Sosiale medier i offentlig sektor
•Télécharger en tant que PPT, PDF•
1 j'aime•586 vues
Presentasjon ved seminar om sosiale medier ved Høgskolen Stord / Haugesund, 21. september 2011. Presentasjonen er basert på en tilsvarende presentasjon ved konferansen Del & delta, 25. mai, 2011.
![Innhold ,[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object]]()
Recommandé
Recommandé
Contenu connexe
Tendances
Tendances (19)
Similaire à Sosiale medier i offentlig sektor
Similaire à Sosiale medier i offentlig sektor (20)
Plus de Asbjørn Følstad
Plus de Asbjørn Følstad (14)
Sosiale medier i offentlig sektor
- 1. Sosiale medier i offentlig sektor Høgskolen Stord / Haugesund Haugesund, 21. september Asbjørn Følstad, SINTEF Basert på en presentasjon ved Difis konferanse Del & delta, 25. mai 2011
- 4. Og mens vi er inne på aktuelt lesestoff …
- 5. Sosiale medier ≈ internet tjenester for (halv)åpen deling og dialog
- 15. Nye linjer
- 16. Nye linjer
- 17. Nye linjer – eksempel fra USA http://www.govloop.com
- 18. Nye linjer – … og fra Norge
- 21. Kickstart til hjemmelekse http://ceciliestaude.no/2011/05/folkets-favoritter-i-sosiale-medier-2/
- 22. Konsekvenser for deg Uformelle linjer utenfor linja Utadrettet og uformell deling og dialog vanligere Uformelle muligheter til oppdatering og påvirkning
- 23. Nye muligheter
- 24. Nye muligheter Er ryggmargsrefleks Bør bli ryggmargsrefleks
- 25. Nye muligheter Fagpersoner : Uformelle nettverk for hjelp og erfaringsdeling Brukerkontakt: Nye kanaler mot publikum (FB, Twitter) Utredninger: Åpen involvering av tradisjonelle instanser og nye stemmer. Innholdsproduksjon: Åpen samskaping på Wikis Ansettelser : Bruk av søk og sosiale nettverk for profesjonelle Tjenesteutviklere : Markedsføring av tjenester på internett Kommunale webansvarlige: Finne, kontakte og lære av kommuner med suksess på web
- 26. Nye muligheter – bli oppdatert 90 - 9 - 1
- 27. Nye muligheter – bli oppdatert
- 29. Konsekvenser for deg Mer utadrettet Søkende Kreativ – finne nye løsninger
- 30. Nye føringer
- 31. Nye føringer I dagens situasjon mener jeg bruk av IKT er den enkeltfaktoren som kan bidra mest til positiv fornying i de kommende 20 åra. Fornyingsminister Rigmor Aaserud, NOKIOS-konferansen 2010 Digitalt førstevalg http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/aktuelt/taler_og_artikler/minister/taler-og-artikler-av-fornyings--og-kirke/2010/Fornying-av-offentlig-sektor-ved-bruk-av-IKT.html?id=622357
- 33. Åpenhet Informasjon og analyser stadig enklere tilgjengelig http://skoleporten.bengler.no/
- 34. Åpenhet Informasjon og analyser stadig enklere tilgjengelig http://ialloffentlighet.blogspot.com/2011/05/kommune-norge-velger-facebook.html
- 35. Åpenhet Kommunikasjon stadig enklere
- 36. Bruker- retting Være der folk er
- 37. Bruker- retting Involvere og be om hjelp
- 38. Konsekvenser for deg Leve og vokse med åpenhet Ta inn over deg brukerperspektivet Oppsøke og involvere brukerne
- 39. Nye utfordringer
- 43. Privat eller byråkrat? Gjør sosiale medier det vanskelig å skille mellom privatliv og jobb? Er vi tilbake til Norge på Hamsuns tid - da lensmann, sorenskriver og prest var fulltids roller? Vær tydelig på om du har på den private eller profesjonelle hatten - om rolleforvirring kan være et problem. Skjønn er nødvendig. God idé å ha dialog med andre om du er i tvil.
- 44. Formålet med sosiale medier? Hensiktsmessig bruk fordrer kunnskap om formålet. Prøve og feile er greit, men når >30% av Norges kommuner er på Facebook er det på tide å kreve litt mer. Beta Komm: - 17 % av kommunene med strategi for sosiale medier - Men: 39 % med planer for slik strategi 2011-2012 Start veien mot videre utprøving av sosiale medier med å diskutere formålet. http://issuu.com/hk_reklame/docs/beta_komm
Notes de l'éditeur
- Internett allerede lang utviklingshistorie. Først: Lenker. Så: portaler Da de fleste av oss begynte å bruke Internett: Søk. Fascinasjonen over at man kan finne alt . Tilsynelatende all mulig informasjon tilgjengelig på nett. Informasjon lagt ut av noen andre. Noen som eier noe, kan noe, eller har noe å si. Nå: Sosiale medier. Fascinasjonen over at man kan finne alle . Og erkjennelsen av at Internett handler om mer enn å finne informasjon, det handler om å dele og delta.
- Kanskje offentlig sektors bruk av sosiale medier ikke bare bør handle om hvordan man som byråkrat skal forholde seg til facebook og twitter. Dette er viktig, men det er også viktig å erkjenne den store endringen som er i ferd med å skje: Internett er en arena for bred deltagelse og deling – der alle etter hvert involveres, enten de vil eller ikke.
- Understøtte uformell informasjonsflyt i og utenfor organisasjonen. Sjefen kan få en uformell kanal til sine ansatte. Fagpersoner kan danne uformelle nettverk.
- Se diskusjon Macrowikonomics, ”Facebook for government”, (location 5375)
- Ryggmargsrefleks: Når man får en oppgave eller et problem er løsningen innenfor kontorets fire vegger. Det deltagende internett: Bør alltid spørre om oppgaven er løst annet sted? Om det finnes andre som kan hjelpe? Om det er hensiktsmessig å åpne opp prosessen?
- Mulige eksempler: Plan og bygg kunne tatt i bruk Google maps for kontroll. Skoler som ønsker å bedre sine PISA-skårer kunne tatt direkte kontakt med skoler som gjør det godt – i inn og utland. Kommuner som ønsker bedre nettsider kunne tatt direkte kontakt med kommuner som skårer godt på Difis stjernemerking. Innkjøpere kunne samlet inn tilleggsinformasjon og erfaringer på nett om produkter de skal handle (tester, brukererfaringer, el.l.). Saksbehandlere kunne identifisert nyttige kurs for egen videreutdanning. Fagpersoner kunne dannet uformelle nettverk for erfaringsutveksling og kompetanseheving.
- Innbyggerundersøkelsen 2009: Tilfredshet med offentlige tjenester på det jevne. Sterk offentlig sektor krever at brukerne er mer tilfredse enn som så.
- Utdanningsdirektoratets ”Skoleporten” viser ikke tall på nivå av skole, kun på nivå av kommune og fylke. Fra Skoleporten/Bengler: ”Datagrunnlaget for skoleporten.bengler.no er overlevert fra utdanningsdirektoratet. De mente imidlertid det var for arbeidskrevende å legge ved unike nøkler for skolene og prøvene. Derfor er resultater på tvers av år og adresse- og elevinformasjon spleiset sammen ved å sammenligne skolenavn. Det var en ganske omfattende oppgave (les: som å skjære av seg armen med en slu saks) og det kan forekomme feil.”
- Ståle Lindblad: De fleste utfordringene som trekkes frem av skeptiske kommuner er allerede er løst av andre