SlideShare une entreprise Scribd logo

samspill_01_

•
•
B
Beate Thomassen
1  sur  25
Télécharger pour lire hors ligne
www.bergen-chamber.no Suksess starter i oppvasken - Barn av Bergen - Kjøper kompetanse – skaper suksess BERGEN NÆRINGSRÅD // NR. 1 // 2012 Mangfold // TEma
2 SAMSPILL // 0112 3SAMSPILL // 0112 Mangfold 3 MARIT WARNCKE HAR ORDET www.bergen-chamber.no SukSeSS Starter i oppvaSken - Barn av Bergen - kjøper kompetanSe – Skaper SukSeSS BERGEN NÆRINGSRÅD // NR. 1 // 2012 Mangfold // TEma Tips oss! Vi ønsker svært gjerne tips til Samspill. Ta kontakt på følgende måter: e-post: jannecke@bergen-chamber.no Tlf: Atle Kvamme, 55 55 39 26 Jannecke Slettestøl, 55 55 39 03. Bergen Næringsråd Olav Kyrres gt. 11 Postboks 843, 5807 Bergen Telefon: 55 55 39 00 Faks: 55 55 39 01 Nettside: www.bergen-chamber.no Ansvarlig red.: Marit Warncke Red.: Atle Kvamme Red. avsluttet: 5. desember Utforming og produksjon: Alf Gundersen AS Tlf.: 55 30 11 00 E-post: post@alfgundersen.no Trykkeri: Molvik Grafisk Opplag: 18.950 Ved ettertrykk skal det henvises til kilde. Annonsesalg: Alf Gundersen AS Tlf.: 55 30 11 00 e-post: annonse@alfgundersen.no Forsidefoto: Mira Jakobsen I Bergen Næringsråd flyr vi fortsatt høyt etter et svært vellykket internasjonalt karrieretorg. Mer enn 500 høyt kvalifiserte arbeidssøkere satte stevne med nær 50 virksomheter og 40 toppledere. Hver krik og krok i saler og salonger, over to etasjer i Olav Kyrresgt, var fylt til randen av jobbsøkere fra 65 nasjoner, bedrifter på stands, og ledere i veiledningspanel. Etter en strålende åpningstale fra vår ordfører, braket det løs. Engasjementet og støynivået gikk «et Bergens fisketorg midt i turistsesongen» en høy gang. Over bordene ble det knyttet kontakter, gitt jobbtilbud på direkten, innkalt til intervjuer, inngått arbeidsavtaler, gjort avtaler om jobbintervjuer, gitt veiledning, tips og råd – ja det var sågar tilløp til kamp mellom bedriftene om noen av de svært attraktive kandidatene som møtte opp. Bredden i bakgrunn og kompetansenivået hos kandidatene var svært høy. Over 50 % hadde master, nær 11% Phd. Vår oversikt så langt viser at 7 av 10 av virksomhetene som deltok vil ansette eller ha en videre vurdering av kandidater. Antall og mangfoldet av virksomheter i år var markant enn i fjor. Dette tar vi som en bekreftelse på at et stort antall bransjer har behov for arbeidskraft: Våre største offentlige virksomheter, våre utdanningsinstitusjoner, olje og gass-industrien, finans og marin næring, for å nevne noen. Det er en økende erkjennelse av at vi lever i et multikulturelt samfunn, og at språk og kulturkompetanse må styrkes enten man driver butikken på hjørnet eller skal selge teknologisk utstyr i India. Første gang vi arrangerte Karrieretorget stilte byens toppledere opp for å gi tips og råd til mennesker med flerkulturell bakgrunn. De ville dele sitt nettverk for å hjelpe dem inn i det norske arbeidsmarkedet, og det ble mange sterke møter. Dette tror jeg ble en vekker for mange av byens toppledere, som selv sjelden deltar aktivt i den konkrete rekrutteringsprosessen. Det er stor forskjell på å lese i avisen om sivilingeniøren fra Afrika eller Pakistan som kjører drosje, eller om kvinnen med doktorgrad i økonomi som går arbeidsledig. Å treffe dem, ta dem i hånden, se deres CV’er og høre deres historier ansikt til ansikt, gjør noe med oss. Jeg tror vi alle fikk «bakoversveis» da det i 2009 veltet inn over 200 svært høyt kvalifiserte arbeidssøkere fra alle deler av verden. Året etter inviterte vi bedriftene inn med stand, i tillegg til veilederpanelet. Igjen en overveldende respons. Vi fylte to etasjer i lokalene våre på Grand. Næringsliv og offentlige virksomheter stilte sterkt, og flere kandidater ble kalt inn til intervju allerede mandagen etter. Flere fikk jobb som følge av dette, noen av disse møtte vi igjen nå som stolte representanter for bedriften de møtte på «torget» et år tilbake. I år sprengte vi de fysiske rammene for arrangementet, og vi er nå i full gang med ambisjoner og planer for å gjøre neste års karrieretorg større, bedre, og enda mer mangfoldig! Karrieretorget har tre hovedmål: 1. Få til treff der arbeidssøkere og arbeidsgivere finner hverandre, med ansettelse som resultat. 2. Gi råd og tips til flerkulturelle, og tilby et nettverk. 3. Endre holdninger i næringslivet. Når så mange virksomhetene og topplederne stiller opp, sender de et sterkt signal ut i samfunnet, og inn i sin egen virksomhet om at dette er kompetanse vi har bruk for! Vi vet at en årlig «happening», uansett hvor vellykket den er, i seg selv ikke er nok, og at vi fortsatt har et stykke vei å gå. Derfor jobber Bergen Næringsråd med mangfold gjennom hele året på ulikt vis. Vi har blant annet en sterk og aktiv ressursgruppe som setter i gang aktiviteter og spiller inn forslag og ideer til administrasjon og styre. I dette Samspill viser vi at det har skjedd mye i arbeidet med å rekruttere flerkulturelle i Bergen, og vi trekker frem noen gode eksempler. Etterspørselen etter rett kompetanse øker hver dag, og fagfolk og spesialister blir rekruttert fra utlandet i langt større grad enn før. Medfølgende ektefelle får nå automatisk også arbeidstillatelse i Norge. Her er et stort marked av kompetent arbeidskraft som vi per i dag heller ikke er flinke nok til å fange opp. Vi vet at flerkulturell arbeidskraft skaper større innovasjonskraft, og at flerkulturell- og språkkompetanse er en «add on»-verdi som vårt internasjonale næringsliv og vårt multikulturelle samfunn har sterkt behov for. Alle virksomhetene og lederne som stilte på årets karrieretorg viste i praksis at dette tar vi på alvor. At toppledere fra næringsliv og offentlige virksomheter gang på gang stiller opp på våre karrieretorg gir sterke signaleffekter ut i samfunnet. Et tydelig signal om at bergenske virksomheter sier «Ja til flerkulturell arbeidskraft». Det er jeg svært stolt over. Og vi har håp om at vi i felleskap skal gjøre nedslående forskningsresultater om vansker på jobbmarkedet om du har et fremmedklingende navn til skamme! I vår region skal det ikke være en ulempe å hete Amadou fremfor Andreas. Bergen sier ja til flerkulturell kompetanse! Foto: Audun roe Grimstad Navnet skjemmer ingen? Andreas Hansen og Ida Johansen blir lettere kalt inn til jobbintervju enn Kamran Ahmad og Saera Rashid. Faktisk har de 25 prosent større sjanse for det, men hvor- for er det slik? Høyere arbeidsledighet blant innvandrere Det norske arbeidsmarkedet utgjør bakteppet for undersøkelsen. Arbeidsledigheten i Norge har jevnt over vært svært lav, med en ledighets- prosent på mellom 2.6 og 3.6 prosent i perioden 2007-2011. Innvandrer- befolkningen har i samme periode 3-5 prosent høyere arbeidsledighet enn resten av befolkningen, med store variasjoner for ulike grupper av innvandrere. Høyest er arbeidsledigheten blant innvandrere fra Afrika, med 12-14 prosent arbeidsledighet det siste året. En viktig terskel for å komme inn på arbeidsmarkedet er å bli kalt inn til jobbintervju. Det er en fersk rapport fra Institutt for samfunnsforskning som slår fast at personer med utenlandsk klingende navn har vesentlig mindre sjanse for å komme over denne terskelen enn Ola og Kari Nord- mann, tross at alle kvalifikasjoner er identiske. Spesielt kan dette ramme nordmenn med innvandrerforeldre som har sin utdanning og oppvekst i Norge. Mister potensiell arbeidskraft Det er på oppdrag fra Barne- likestillings- og integreringsdepartementet at forskerne Arnfinn Midtbøen og Jon Rogstad har sendt ut 1800 jobbsøknad- er innenfor en rekke bransjer. I tillegg har de gjennomført dybdeintervju med 42 av arbeidsgiverne som søkte etter ansatte. Dybdeintervjuene avdekker blant annet at arbeidsgivere ikke er oppmerksomme på gruppen av norskfødte med innvandrerforeldre som potensiell arbeidskraft. Kunnskapsbehov Et funn i rapporten er at stillinger som har formaliserte søknadskrav, Økt mangfold – økte inntekter En empirisk undersøkelse fra 2007, utført av sosiolog Cedric Herring ved Universitet i Illi- nois, viser at kulturelt mang- fold blant arbeidstakerne har en positiv effekt på bedriftens salgsinntekter. De bedriftene med størst kulturelt mangfold i Herrings undersøkelse hadde i gjennomsnitt 15 ganger mer salgsinntekter, sammenlignet med de bedriftene uten særlig mangfold. Kulturelt mangfold innad i en bedrift viste seg å være en mer avgjørende faktor for bedriftens totale inntekt enn bedriftens størrelse, antall ansatte og bedriftens lokalisering. I tillegg viste undersøkelsen at bedriftene med størst kulturelt mang- fold blant sine ansatte hadde flere kunder enn de med lite mangfold. Kilde: «Does diversity pay?: Racial composition of Firms and the Business Case for Diversity”, Cedric Herring, University of Illinois at Chicago TEKST // Martin Larsen Hirth & Belinda Helle – foto // Mira Jakobsen FAKTA // 25 prosent mindre sjanse for intervju Større effekt for menn (37,4 %) enn kvinner (16 %) Vanskeligere med intervju i privat enn offentlig sektor Store bransjeforskjeller, varierer fra 7.5 % mindre sjanse for intervju innen utdanning til 50 % mindre sjanse innen lager/transport Les hele rapporten hos www.samfunnsforskning.no gjerne knyttet til bestemte former for utdanning, er med på å redusere diskrimineringen. Diskri- mineringsgraden økte også i takt med antall søkere til stillingen. Forskerne setter dette i sam- menheng med handlingsrom- met for å utøve vurderinger av personlig egnethet og muligheten til å satse på det «trygge». Flere av arbeidsgiverne viser til at de er økonomisk avhengige av at nyansettelser fungerer godt. Forskerne fortolker den doku- menterte diskrimineringen til å være en konsekvens av lav minoritetskompetanse blant arbeidsgivere, i kombinasjon med dårlige erfaringer, etniske stereo- typer og en usikkerhet knyttet til hvorvidt jobbsøkere med utenlandsk navn vil utføre en like god jobb som en med majoritets- bakgrunn.
4 SAMSPILL // 0112 5SAMSPILL // 0112 Mangfold Mangfold Suksess starter i oppvasken Lær deg flytende norsk er suksessoppskriften for å gjøre karriere i Norge. Men du må være forberedt på at karrieren starter i vaskebøtte og oppvaskkost. Det er det entydige budskapet fra tre flerkulturelle innvandrere som alle har gjort suksess i næringslivet i Norge. De representerer en rekke fasetter av begrepet Mangfold: én fra Afrika, en fra Asia og en fra Sør- Amerika. En kom som ungdom og flyktning sammen med sin familie, en kom som voksen alene, en kom som voksen sammen med sin norske ektemann. En har vært her i tredve år, en i nesten tyve og en i seks år. Til tross for ulikheter i alder, kjønn, kulturbakgrunn og religion har de en del helt sammenfallende syn når det gjelder integreringen i Norge, hvor det viktigste er: Språket er helt avgjørende. Lær språket godt! Noelia begynte med et kurs på 300 timer i norsk. – Men ikke engang læreren på kurset fortalte oss hvor viktig språket var for å bli integrert, for jobbmuligheter og for sosiale relasjoner, sier hun. Vasan, opprinnelig fra Sri Lanka, er helt enig. Han lærte norsk godt på folkehøyskole, og var aktiv i idrett. – Det å kunne språket, sammen med det å drive idrett sammen med andre ungdommer på samme alder, var en veldig god måte å bli integrert på. Jeg kunne gå direkte inn på videregående med den norsken jeg lærte det året på folkehøyskolen, sier Vasan. Joe fra Senegal gikk løs på det norske språket på universitetsnivå da han kom hit i 1979. Til tross for at alle tre lærte seg godt norsk på relativt kort tid, deler de en viktig erfaring til: veien til yrkeslivet går via vaskebøtten. Renhold og servicenæring Alle tre startet med det mange nordmenn ville kalt «drittjobber», et begrep ingen av disse bruker. I stedet snakker de med varme og humor om sine første jobber. En av de første jobbene Vasan fikk i Hærøy kommune var å brette esker som var til å ha fisk oppi. – Du trengte ikke mye norsk for å brette esker. Jeg fikk nitti øre esken, og kunne brette 350-400 esker for dagen, ler Vasan, og forteller hvordan han deretter havnet i vaskebransjen. – Under studiene hjalp jeg en medstudent med kjemien, og hun spurte om hun kunne gjøre noe til gjengjeld. – Ja, om du kunne hjelpe meg å få en jobb, hadde det vært fint, svarte jeg. Det viste seg at moren hennes var leder i et vaskebyrå, og dermed fikk jeg vaskejobb. Etter det har jeg vært oppvaskegutt på hotell, servitør, ryddegutt, jeg har vasket i barnehage, vasket ICA-butikken på Hærøy, vært trucksjåfør på Bama. Ta den jobben du får! Også Joe vasket de første årene. – Jeg vasket på Universitetet i Oslo, sier han, med noe som bare kan oppfattes som stolthet. Både Joe og Noelia opplevde å få avslag på jobber fordi de var «overkvalifisert». Løsningen ble å tone ned kvalifikasjonene og søke langt under deres kompetansenivå. Noelia som var utdannet psykolog og jobbet innen HR i Argentina, hadde sine første jobber i souvenirbutikk og som servitør. Senere søkte hun jobb som resepsjonist i Orange Group. – Jeg fikk beskjed om at jeg ikke kunne få jobben på grunn av språket. Men under intervjuet ble de interessert i bakgrunnen min, og mente at jeg kunne være aktuell for en annen stilling i selskapet. Tre måneder senere fikk jeg tilbud om jobb som HR-sjef, forteller Noelia. Joe opplevde noe av det samme. Han søkte jobb som night-manager på hotell, og tonet ned sin høye utdanning. Da han fikk jobben, og arbeidsgiveren ble kjent med ham, viste han sin «ekte» CV til personalsjefen. – Da ble jeg forfremmet til datasjef, sier Joe. Rådene fra de tre er klare: Ta den jobben du får – legg vekk egoet! Få foten inn i yrkeslivet, så er du i gang. Joe legger til: – Om du ikke får rømmejobben, så ikke tenk at det er rasisme! Brun bæsj ikke rasisme Alle de tre har valgt bort å tolke motgang som rasisme. For Joe var dette så bevisst at han brakte det videre til egne barn: – Da min lille sønn kom hjem og sa at nabogutten hadde kalt ham en brun bæsj, snakket vi om det som enkelthendelse, for jeg tillot aldri rasisme å være et tema i hjemmet vårt (sønnen ble senere stjernespiller på Ulriken og er tre ganger kåret som Norges beste basketspiller). – Du kan velge selv hvordan du tolker situasjoner, og et godt råd er å avvente en negativ tolkning, sier Joe. Vasan stemmer i, med en kommentar til «moccamann»- uttalelsen som skapte umiddelbar storm under Spellemansprisen – Kanskje det ikke var ment slik i det hele tatt? Jentene på jobben har kalt meg cappuchinogutt og kaffelattegutt, og det har jeg oppfattet som godartet erting, for det uttrykker noe de synes er godt. Om de hadde kalt meg kaffe- moccagutt ville det vært fordi de liker meg, sier han. - Jentene på jobben har kalt meg cappuchinogutt og kaffelattegutt, fordi de liker meg, sier bioingeniøren Vasan Singaravel til Joe Ndiaye og Noelia Fourcade.TEKST // Marianne Bergvall & Atle Kvamme - Foto // Martin Halvorsen
6 SAMSPILL // 0112 Mangfold ALT ANNET ER KOPIER Nå introduseres tre nye Jeep® modeller. Jeep er legenden blant bilmerker og har produsert en rekke 4x4 ikoner. Jeep er ekte firehjulstrekkere med sjel, kraft og kapasitet. Jeep er et eventyr på fire hjul. Historien er makeløs, imaget uovertruffent. Nye Jeep Compass 4x4 er en familiebil, Wrangler er selve ikonet og arbeidshesten som også kommer som 2-seters varebil på grønne skilter. Grand Cherokee er flaggskipet som bare må sees og prøves. På modellene kan du velge mellom diesel eller bensin, manuell eller automatgir. Det du nesten ikke trenger å velge er ekstra utstyr. Alle Jeep i Norge har ekstremt høyt utstyrsnivå og 5 års garanti. Jeep er originalen, alt annet er kopier. jeep.no Compass 2,2 LTD 428.800,- Grand Cherokee Overland 3,0 Crd 878.800,- Wrangler Sahara 2,8 Unlimited 448.800,- ink. mva (359.040,- + mva) Hverdager: 0900-1630 Torsdag: 0900-1900 Lørdag: 1000-1400 Storetveitveien 58, 5072 Bergen Tlf. 55 36 10 00 - Fax. 55 36 10 01 - post@autosalg.no - www.autosalg.no Flerkulturelle – et gode for arbeidsgivere Ansatte med flerkulturell bakgrunn er et gode for arbeidslivet. Næringslivet trenger folk som tenker ulikt og med nye impulser. Og det har skjedd store endringer de siste årene. – Arbeidslivet blir mer internasjonalisert og utadrettet, og stadig flere nasjonaliteter kommer til Norge og deltar i yrkeslivet. For bedrifter er det en fordel å få inn folk med andre måter å tenke på, som kan bringe nye innfallsvinkler og impulser. Og stadig flere bedrifter er åpen for den verdien folk fra ulike kulturer kan tilføre bedriften. I Aker Solutions hvor jeg jobber er det minst tyve nasjonaliteter bare på Ågotnes. Jeg setter kjempestor pris på at arbeidsgiver ville gi meg denne sjansen, sier Noelia. Utvikling mot multikulturell arbeidsstokk Både Joe og Vasan mener at utviklingen går i retning av et multikulturelt arbeidsliv, og at om noen år er en multikulturell arbeidsstokk det vanlige. Skepsisen mot å ta inn arbeidskraft fra utlandet er et overgangsfenomen Noelia Fourcade, fra Argentina. Var utdannet psykolog og jobbet innen HR. Forelsket seg i en bergenser som var i Argentina på språkkurs. Pendlet og flyttet deretter til Norge for seks år siden. Begynte å lære norsk, jobbet i souvenirbutikk. Første HR-jobb i Norge som HR-sjef i Orange Group, i dag HR Advisor i Aker Solutions. Joe Ndiaye, fra Senegal, kom til Norge i 1979. Tok norsk på Universitetet i Oslo, traff sin tilkommende som var fra Færøyene. Tok business- utdanning, cand.mag i 1985, deretter økonomisk college. Havnet i Bergen da fruen fikk jobb her. Joe var økonomisjef i Simrad i 14 år til han startet eget firma for fem år siden. Fire barn som er født i Norge. Medlem av Bergen Næringsråds ressursgruppe Mangfold og Inkludering. Sentoorvasan (Vasan) Singaravel, kom som flyktning 16 år gammel fra Sri Lanka, med mor og to yngre søsken, pga familiegjenforening med far. Familien kom til Hærøy kommune på Sunnmøre. Studerte til bioingeniør etter videregående. På studiet traff han sin tilkommende, som også var fra Sri Lanka. De har en datter på 3 år som er kav bergenser. Fikk jobb som bioingeniør på Helse Vest i 2002, har nå tatt master i biokjemi. Vasan er politisk engasjert, og medlem av bystyret i Bergen. som vil forsvinne, like naturlig som skepsisen mot pc og email måtte gi tapt, og «alle» vente seg til det nye livet på internett. Bruk mulighetene Alle tre har forståelse for at arbeidsgivere kan være tilbakeholdne, særlig i mindre bedrifter hvor rett ansettelse kan være avgjørende. De vil derfor anbefale å bli kjent med arbeidssøkeren først: – Bruk de mulighetene som ligger i praksisplasser – det er en vinn- vinn-situasjon, sier Noelia. – Det er en glimrende mulighet for arbeidsgiver til å bli kjent med både personen og andre kulturer. Vasan supplerer: – Ta inn folk i vikariater, engasjementer, i traineestillinger. Joe følger opp: Ikke se på navnet – se på CV-en, gå etter kvalifikasjonene. Gi folk en sjanse, og bli kjent med dem. Alle tre mener at den motstanden som ennå finnes i yrkeslivet mot multikulturell arbeidskraft er et overgangsfenomen. – Er det en forskjell i hvordan eldre og yngre sjefer ser på utenlandske arbeidstakere? – Ja! Ja! Ja! De unge ser på det som helt naturlig, svarer de tre unisont, med klar overbevisning om at et multikulturelt arbeidsliv er fremtiden. SteenStrup Stordrange da - landSdekkende advokatfirma OSLO TØNSBERG STAVANGER BERGEN ÅLESUND TRONDHEIM TROMSØ WWW.STEENSTRUP.NO våre 25 advokater lokalisert i hjertet av Bergen tilbyr deg spesialkompetanse innenfor alle juridiske fagområder. ta kontakt: 55 30 10 00 mer om oss på: www.SteenStrup.no Bergen_Naeringsrad_91x126_feb2012.indd 1 15.02.2012 12:44:46 TEKST // Marianne Bergvall & Atle Kvamme - Foto // Martin Halvorsen
8 SAMSPILL // 0112 9SAMSPILL // 0112 Mangfold Mangfold 9 Norsk er nøkkelen Over 500 høyt kvalifiserte arbeidssøkere med flerkulturell bakgrunn møtte opp på Internasjonalt Karrieretorg i regi av Næringsrådet 2. februar. Noen snakker meget godt norsk, noen er tydelig i startfasen, andre snakker engelsk. Samspill har prøvd å nøste litt på de ulike formene for innvandring – hvordan kommer alle disse høyt kvalifiserte folkene til Norge? Og hvilke rettigheter har noen til språkopplæring, og hvilke tilbud er det til andre? Og ikke minst: hva bør arbeidsgivere gjøre for lettere å kunne benytte seg av dette enorme spekteret av kompetanse? Når det gjelder språkopplæring, er den knyttet opp mot rettigheter, som igjen avgjøres av grunnlaget for opphold i Norge. Noen grunnlag gir rett til gratis opplæring og foregår stort sett på dagtid, mens det også finnes tilbud til alle de andre på ettermiddags- og kveldstid. Flyktninger med rettigheter De som har fått oppholdstillatelse som flyktninger eller opphold på humanitært grunnlag, har rett til å gå på gratis heltids norskopplæring i to til fem år. Den vedtaket gjelder har rett til å bli gjenforent med ektefelle og barn (familiegjenforening). Disse får oppholdstillatelse med samme rettigheter som den vedtaket gjelder. Asylsøkere får også tilbud om gratis norskopplæring før vedtak er fattet, i et gitt antall timer. Familieinnvandrere med rettigheter Nordmenn som gifter seg med en utlending kan søke om familieinnvan- dring (som ikke må forveksles med familiegjenforening). Det blir innvilget såfremt den norske ektefellen er i jobb i minst lønnstrinn 8. Er ektefellen fra land utenfor EU/EØS, får de rett til gratis språkopplæring. EU-borgere kan bo og arbeide fritt i Norge, og er dermed ikke familieinnvandrere. De kan imidlertid søke om status som det, og får da alle rettigheter til språkopplæring. Arbeidsinnvandrere Det er ingen generell innvandring til Norge, men det er åpning for ar- beidsinnvandring på to grunnlag: Fagfolk og spesialister. Mange bedrifter henter kvalifisert arbeidskraft i utlandet under denne regelen. De kommer som regel med et jobbtilbud i hånden, og kan da få arbeidstillatelse med Nygård skole er kjent som bære- bjelken i kommunens norskopp- læring for innvandrere. Det som er mindre kjent er at skolen også driver språkopplæring på «fritt» grunnlag – til individuelle stu- denter og til bedrifter. Rektor Grete Karin Solvi ved Nygård skole forteller at «rettig- hetsundervisningen» foregår på dagtid, men at skolen har en rekke ulike kurs på ettermiddagen. – Vi har muligheten til å lage kurs for eksempel for næringslivet som er tilpasset en bestemt yrkesgrup- pe eller et fag. De som underviser i norsk er jo norsklærere, ikke ingeniører eller helsearbeidere. Men likevel har vi hatt kurs som har vært rettet mot mekanikere, truckførere, sykepleiere og andre ting. Dette er ikke noe vi har De som ikke har noen rettigheter og heller ingen penger til å lære seg norsk, de står vel helt tomhendte? Nei, ikke så lenge Bergen Røde Kors har noe de skulle ha sagt. De har lenge hatt språkundervisning for de rettighetsløse. Kommunikasjons- og markedssjef i Bergen Røde Kors, Lene Franco- Steimler, forteller at det har vært en stor økning i antall arbeidsinn- vandrere bare de siste par årene. – Den største økningen er fra Polen, Spania, Romania, Hviterussland – det er rett og slett en stor økning fra mange forskjellige land. Når de ikke har noen rettigheter, kommer de her til oss. Vi skulle så gjerne gitt tilbud til alle som søker, men vi har som vanlig rundt hundre på venteliste. Undervi sningen er det pensjonerte norsklærere som står for, mens an- dre frivillige stiller opp som lekse- hjelpere. Til tross for stor frivillig innsats, har ikke Bergen Røde Kors per i dag ressursene til å øke opp tilbudet i takt med etterspørselen. – Vi håper at næringslivet i Bergen har lyst til å støtte norskopp- læringen vår økonomisk. Vi gir jo opplæring i norsk til mennesker som blir attraktiv arbeidskraft etter hvert som de lærer seg språket. Så vi gjør jo egentlig næringslivet en kjempetjeneste, sier Lene Franco- Steimler. Den beskjedne anmodningen fra den humanitære organisasjonen går herved til det bergenske næringslivet! Skreddersydde språkopplegg Røde Kors: Gjør næringslivet en kjempetjeneste! Alle sier det, og de sier det om og om igjen: Det å kunne beherske det norske språket er nøkkelen til både karrieremessig suksess og en god integrering i det norske samfunnet. Stadig flere virksomheter tilbyr nå norskkurs til personer som har den fag- kompetanse de etterspør. TEKST // Marianne Bergvall liggende – det er noe vi må lage i nært samarbeid med en oppdragsgiver, som for eksempel en bedrift. Da kan læreren få et utvalgt ordtilfang av fagord og -uttrykk fra bedriften som kan innarbeides i norskopplæringen, forteller rektor Solvi. Kostpris – I kveldsgruppene hvor det er ca. 15 personer i hver gruppe kan det være representanter fra en rekke ulike bedrifter. Hvor folk kommer fra spiller mindre rolle, men det er gunstigere å sette sammen grupper av folk som har noenlunde like mange års skolegang bak seg. Vi kan sette opp kurs som er tilpasset ulike bransjer, og vi kan lage helt individuelle kurs for hver enkelt bedrift. – Hvor mye koster det? – Kveldskursene går fire kvelder i uken, to timer hver gang. Det koster 60 kroner timen, så det blir 480 kroner i uken. Og så kan en holde på så lenge det er nødvendig. Rektor Solvi nærmest unnskylder at undervisningen koster penger: – Dette er jo ikke noe vi tjener på, dette er kostnivået – det det koster i lokaler, strøm, lønnskostnader osv. Vi mener jo at det å lære seg norsk er utrolig viktig, så derfor gjør vi det vi kan for å holde prisene lavest mulig, sier Nygård-rektoren. – Å lære seg norsk er så utrolig viktig, sier rektor ved Nygård skole, Grete Karin Solvi. Foto: Nygaard skole - Vi gir opplæring i norsk til attraktiv arbeidskraft, sier Lene Franco-Steimler. Foto: Enara Barnes Røde Kors visse kriterier: Fagarbeiderne må ha fagutdanning, eller kompenserende arbeidspraksis. Spesialistene trenger ingen formell utdanning, men må tjene over 500.000 i året. Ingen av disse har noen rettigheter fra det norske samfunnet. Dette er f.eks. fotballspillere, fiolinister, høyt etterspurte sivilingeniører m.fl. Språkopplæring tar de på eget initiativ, eller arbeidsgiver tilbyr det. I henhold til loven får også ektefellene til denne gruppen arbeidstillatelse. For bedrifter som ønsker å tilby språkopplæring til utenlandske ansatte og evt. ektefeller er det en rekke muligheter. I Bergensområdet har både Nygård skole og Folkeuniver- sitetet kveldsundervisning og kurs som er tilpasset spesielt for næringslivet. Andre som er godkjent finnes på Vox.no.
10 SAMSPILL // 0112 Mangfold Mangfoldig ressursgruppe Siden 2009 har Bergen Næringsråd hatt en egen ressursgruppe for mangfold som bidrar som rådgiver i mangfoldspørsmål. De to siste årene har Eva Løkeland Lerøy vært gruppens leder. Sammen med representanter fra en rekke ulike bransjer er ressursgruppen en viktig pådriver og bidragsyter for å øke mangfoldet blant medlemsbedriftene i Bergen Næringsråd. – Dette er en samfunnsutvikling som jeg ønsker å bidra til, sier Løkeland Lerøy. Gir mer konkurransedyktige bedrifter «Styrk konkurransekraften ved å øke mangfoldet» er utsagnet ressursgruppen styrer sin aktivitet etter. Løkeland Lerøy mener det er flere opplagte årsaker til at utsagnet stemmer. – Først og fremst er det viktig for hele arbeidslivet å ta i bruk den tilgjengelige kompetansen. I dag vet vi at høyt utdannede mennesker fra andre land sliter med å få relevante jobber. Et annet moment er behovet for komplementerende egenskaper. Det har lenge vært en vanlig tankegang at en gruppe arbeidstakere bør utfylle hverandre ferdighetsmessig. Dette er et prinsipp som kan videreføres innenfor en mangfoldstankegang, spesielt i et stadig mer globalisert næringsliv, sier Lerøy. Med syv nasjonaliteter samlet på ett lag er Ressursgruppe Mangfold og inkludering en viktig brikke for å øke mangfoldet i det bergenske næringslivet. TEKST // Martin Larsen Hirth - foto // Martin Halvorsen Bygger bro mellom kulturer Sammen med Yasmin Amir, som også er medlem i ressursgruppen, har Løkeland Lerøy startet konsulentselskapet Global Bridges. – Som navnet tilsier ønsker vi å bygge bro mellom ulike kulturer og gjøre forretnings- og arbeidsmessig kontakt mellom kulturer lettere gjennom å tilby kurs i kultur og kommunikasjon. Med Yasmin sin bakgrunn fra Pakistan og India er det i første omgang innen disse kulturene vi tilbyr dagskurs. Samtidig snur vi rollene og gir opplæring i norsk kultur, samfunn og kommunikasjon til personer med bakgrunn fra Asia, forteller Løkeland Lerøy som for øvrig nå har sitt daglige virke i Access Coaching. Tredelt innsatsområde For å nå sitt hovedmål arbeider ressursgruppen parallelt innenfor tre ulike områder. – Som for mye annet er det viktig med gode rollemodeller. Vi prøver derfor å synliggjøre både flerkulturelle ledere i næringslivet og bedrifter som har lykkes med sitt mangfoldsarbeid. Det tredje satsingsområdet er å skape arenaer som fremmer kontakt mellom flerkulturelle arbeidssøkere og næringslivet. Her er Internasjonalt Karrieretorg det klart største bidraget. Det er et samlende og tydelig signal for mangfoldsarbeidet i Bergen Næringsråd, som ressursgruppen er glad for å kunne bidra til. Ressursgruppen fra venstre: Susanne Andersen, Adama Jobarteh, Eva Løkeland Lerøy (leder), Yasmin A. Amir, Joe Ndiaye, Kathleen Mathiesen, Reidun Brekke, Trung Nguyen, Gunn Fossen og Olta Anoumou. Tor Sletten var ikke til stede da bildet ble tatt. Orangeriet.no|foto:FredJonny™ Fly bort fra hverdagen I 2012 satser SAS på Bergen lufthavn, Flesland! Det blir flere avganger til Oslo, helårsrute til Manchester fra 6. januar, samt nye sommerflyvninger til Barcelona, Malaga, Palma de Mallorca og Split. Fra Bergen lufthavn, Flesland er du raskt ute i verden. Med direkteruter til sentrale flyplasser, kan du forlate hverdagen og besøke akkurat det reisemålet du drømmer om. Slik blir du rik på opplevelser og får ny energi. Verden er rett rundt hjørnet | avinor.no/BergenDirekte
12 SAMSPILL // 0112 Mangfold Integrering og mangfold vil øke – Vi må bli langt mer inkluderende overfor innvandrere om vi ønsker å utvikle verdensledende miljøer. Norden er for tynt befolket til at du finner de beste ekspertene her. I verden er det de inkluderende kulturer som vinner terreng, de proteksjonistiske taper. Dette sier en av verdens ledende tenkere til Samspill, den finske økonomidoktoren ved Stockholm Handelshøyskole, Kjell Nordström. Han er rangert som en av verdens beste framtidseksperter i følge organisasjonen «Thinkers50», og blant verdens ti beste tenkere innenfor feltet Management. Samspill har utfordret ham på inkludering i ulike land, og hva som skal til for å lykkes. – Gjennom de siste 40 år har verden blitt mer og mer internasjonal. Alle land eksporterer og importerer mer, vi utdanner oss hos hverandre, vi reiser mer, og vi har et felles internett for verden. Vi har fått en globalisering på hele kloden der ting henger sammen langt sterkere enn før, sier Nordstrøm. Canada – bygget for innvandring – De nordiske landene er ikke bygget for innvandring og inkludering, vi er vant til å være oss selv gjennom generasjoner. Ser vi på Canada, New Zealand og USA, har omtrent alle kommet dit fra et annet land. De har bygget samfunnene sine på innvandring, og har ritualer for å innlemme immigranter i landet. Canada er trolig det mest inkluderende landet i verden i dag, landet med høyest inkluderingstakt. – USA hadde denne rollen, men fikk mange pigger ut etter 11. september. Der har det gått tilbake. Men proteksjonisme, slik vi også har sett tendenser til i flere land i Norden, medfører isolasjon. Slike samfunn vil aldri bli verdensledende, sier Nordström. La kompetansen styre – Skal vi utvikle verdensledende næringer, må vi være åpne for alle kulturer. Da må kompetansen styre, og det er ingen annen vei dit enn gjennom stor innvandring. Se på Silicon Valley, der er 90 prosent innvandrere. De er kommet dit for å jobbe som eksperter, og har skapt verdens mest innovative samfunn. – Vi må akseptere følgende: Norden har for liten befolkning til at de beste i verden vil bli født her. Land med store befolkningsmasser har langt mer å ta av. Dersom vi skal utvikle oss til de mest kompetente i verden, f. eks innen subsea, må vi gjøre det enkelt for verdens fremste eksperter på feltet å flytte hit. Da må vi ønske oss kinesere, indere, afrikanere og hva det måtte være. Og det betyr at vi må løse koden om hvilken «pakke» som trengs for å lykkes og hvilke «ritualer» vi bør iverksette for å være attraktive. Det betyr plan for boliger, skole, karriere, trafikkavvikling og sosial integrering mm. Vi må lage et enkelt system der innvandrere ser at vi ønsker dem og setter pris på dem. Redselen har ikke slått til – Vi ser at flere land har en slags redsel for fremmede kulturer. Her i Sverige har det vært stor frykt for at landet skulle slukes av EU, at vi skulle innlemmes i Tyskland. Det har ikke skjedd, og vi har opprettholdt våre særtrekk. Svensker snuser mer enn før, vi feirer midtsommer, og vårt språk, vår kunst og våre matretter opprettholdes. Og se på nordmenn i USA. De er blitt amerikanske, men er samtidig mer norske enn nordmenn flest. Enkelt budskap Økonomidoktoren oppsummerer sitt budskap i et par enkle punkter: – Integreringen og globaliseringen vil fortsette, og øke. Vi vil se det på kunnskapsutveksling, på kostnadsfordelingen i verden, og vi vil se det innen underholdning. Og samtidig: Kulturer og ulikheter vil ikke forsvinne. Kurdere vil være kurdere, og russere vil være russere. Våre særpreg og vår kultur påvirkes ikke i like stor grad som ny teknikk gjør det, avslutter Nordström. TEKST // Atle Kvamme - foto // Martin Halvorsen Kjell A. Nordström er en av verdens fremste inspiratorer. Opplevfestspillstemning iHåkOnsHallen!foto:MagneSandneS–www.knudSen.no griegHallen:55216150 www.billettservice.nO billettservice:81533133 festspilleneibergengir medlemmeravbergen næringsråd20%rabatt påtOkOnserteribyens vakresterammer: fredag1.juni: kinesiskemusikkskatter et unikt innblikk i kinaS kulturhiStorie lørdag2.juni: lOuisscHwizgebel klaSSiSke pianoperler fra det SveitSiSke StjerneSkuddet viS freM denne annonSen i grieghallenS billettluke innen 1. Mai og få 20% rabatt Se hele prograMMet på www.fib.nO
14 SAMSPILL // 0112 15SAMSPILL // 0112 Mangfold Mangfold Barn av Bergen Kunstprosjektet Fargespill har på under ti år klart å bli et forbilde for det bergenske næringsliv. Bak Fargespill står musiker og komponist Ole Hamre, sanger og pedagog Sissel Saue og koreograf og pedagog Hilde Sol Erdal. Kjersti Berge, kjent fra blant annet «Kvinner på randen», ble i 2008 ansatt som daglig leder. Sammen med barn og unge fra blant annet Nygård skole skaper de musikalske møter som setter spor, både hos dem som deltar og hos publikum. Næringslivet må tørre – Næringslivet må tørre å «slippe folk inn». Og være åpne for forskjellene. Er man ikke det, er sjansen stor for at man kan gå glipp av uante ressurser og muligheter, mener Kjersti Berge. – Når forskjeller møtes skapes det noe nytt. Det oppstår friksjon. Når det oppstår friksjon oppstår det energi. Forskjeller har alltid vært menneskets viktigste kilde til vekst og utvikling, og det er en grunnleggende forutsetning for fremskritt, påpeker Berge. Fargespillfilosofien – Å arbeide med Fargespill har gitt oss viktig innsikt i hvordan det oppleves for barn og unge å komme som innvandrere eller flyktninger til Norge. Utfordringene er mange og sårbarheten er stor, forteller Kjersti Berge. Men Fargespillfilosofien er ressursorientert: Selv om mange av barna som kommer hit har mistet mye og blitt frarøvet grunnleggende trygghet i tilværelsen, så kommer de ikke tomhendte. Alle har med seg noen strofer fra en sang eller en liten melodi. Og det er nettopp dette som utgjør det verdifulle grunnstoffet i Fargespill: Summen av stemmer og toner og bevegelser som ikke var her før disse barna kom. – Barna bringer med seg skjulte skatter de selv kanskje ikke helt vet om, men som gjennom kunstnerisk bearbeidelse blir til en forestilling som smidig bryter ned uuttalte forestillinger om forskjellighet, sier Berge. Sosial anerkjennelse Sosial anerkjennelse er kanskje den viktigste ressursen for at barn og unge med innvandrerbakgrunn skal kunne vokse seg sterke og trygge i et nytt land. – Sosial anerkjennelse er ikke noe de bare kan skaffe seg selv, det er noe vi som bor her allerede også må være villige til å gi dem, sier Kjersti Berge. På scenen står en stor samling barn og unge som har jobbet hardt og lenge for en forestilling som har et høyt kunstnerisk ambisjonsnivå. I salen sitter en stor samling mennesker som gleder seg over musikken, sangen og dansen. Til stående applaus opplever deltakerne en formidabel anerkjennelse fra publikum. – Håpet vårt er at Fargespill kan være et bilde på det nye Norge, i næringslivet og i samfunnet ellers. En modell for hvordan det mangfoldige møtet kan skape syntese i stedet for konflikt, avslutter daglig leder i Fargespill, Kjersti Berge. TEKST // Jannecke Plugge Slettestøl - foto // Karl Nymo/Martin Halvorsen
16 SAMSPILL // 0112 17SAMSPILL // 0112 Mangfold Mangfold SUKSESS! Avhengig av internasjonal kompetanse Med nesten hver tredje ansatte fra land utenfor Norge er Uni Research det man trygt kan kalle en mangfoldig arbeidsplass. – En nødvendighet for suksess, sier personalansvarlig i Uni Computing, Monika Voit. Uni Research har innslag fra 50 forskjellige nasjoner i den samlede staben på 500 hoder. I forskningselskapet som omsetter for om lag 500 millioner kroner årlig, besitter 75 prosent av alle ansatte en doktorgrad. – Vi ønsker å være suksessfulle og å bli bedre. Et godt omdømme er viktig – ikke minst i forhold til finansiering. Da er vi avhengige av å tiltrekke oss den nødvendige kompetansen gjennom best mulige forskere, sier Voit. Fra hele verden Uni Computing er en av syv fagavdelinger tilknyttet Uni Research. I avdelingen som har sitt hovedfokus på beregningsorientert forskning, er importert kompetanse uunnværlig. Dette gjenspeiles gjennom at hele to tredjedeler av staben har utenlandsk bakgrunn. – Mange av forskningsområdene under Uni Research er veldig spesifikke, og det er ikke alltid like lett å finne rett person. For at vi skal få inn best mulig kvalifisert personell må vi ha hele verden som nedslagsfelt når vi lyser ut stillinger, utdyper Voit. Andelen ansatte med internasjonal bakgrunn varierer i avdelingene avhengig av hvilken kompetanse som er nødvendig innenfor de aktuelle forskningsfeltene. – Avdelingene er helt uavhengig av hverandre når det kommer til nyansettelser. Strategien når det gjelder rekruttering er å ansette den som er best kvalifisert, uavhengig av nasjonalitet, forteller Voit, som selv flyttet til Norge fra Ungarn i 1999. Velfungerende integrering Til tross for et mylder av ulike morsmål og kulturelle opphav samlet under et tak, forteller Voit om et godt arbeidsmiljø uten store konflikter. – På en arbeidsplass med så mange nasjonaliteter og språk kan det selvfølgelig oppstå misforståelser og kommunikasjonsvansker. Derfor er det viktig at alle har et åpent sinn, er utstyrt med gode sosiale antenner og har empati overfor sine kolleger, forteller Voit. – De fleste her er høyt utdannet, gjerne med internasjonal erfaring fra studiene, og har gode engelskkunnskaper. Så det går veldig greit. Dessuten er jo forskere en litt egen rase som er veldig oppslukt av arbeidet sitt, fortsetter hun smilende. – Tøft for mange Saerda Halifu dro fra Kina til Oslo i 2006 for å studere. I 2008 flyttet han til Bergen for å begynne i jobben som avdelingsingeniør i Uni Computing. – Jeg fikk god hjelp av selskapet til å ordne alt det praktiske. I starten bodde jeg i studentbyen på Fantoft. Her er det et internasjonalt miljø hvor jeg møtte folk i samme situasjon som meg, og fikk derfor fort et nettverk, forteller Halifu. Personlig har han funnet seg godt til rette i Norge, og synes arbeidsmiljøet ved Uni Research er veldig godt. Likevel innser han at å komme til Norge uten et sosialt nettverk for mange kan være et problem. – Jeg var heldig og var en del av universitetsmiljøet i begynnelsen. For de som går rett ut i jobb tror jeg det er vanskeligere. Spesielt med tanke på språkbarrieren. Min erfaring er at nordmenn i begynnelsen er litt skeptiske til utlendinger, men hvis man selv er åpen og aktiv kommer man til slutt igjennom. – Så hva tror du trekker utenlandske arbeidere til Norge? – Det er i hvert fall ikke været, smiler Halifu. – Det store trekkplasteret med Norge er det gode velferdssystemet. I tillegg er samfunnet veldig organisert og oversiktlig. Det er lett å søke opp og finne informasjonen man trenger. I tillegg liker jeg de naturlige omgivelsene, konkluderer IT-ingeniøren. TEKST - foto // Eivind Jerve Monika Voit fra Ungarn og Saerda Hilifu fra Kina representerer to av til sammen femti nasjonaliteter ved Uni Research. TEKST // Martin Halvorsen - foto // Mira Jakobsen Bergen Næringsråd er svært takknemlig for det gode samarbeidet vi har med våre samarbeidspartnere på Karrieretorget: Tryg, NCE Subsea, Bergen kommune, Karrieresenteret, Adecco, FMC Technologies og Nav. De gjør det mulig for oss å løfte dette arrangementet. – For det første skal karrieretorget være en arena for å koble næringslivet og offentlige arbeidsgivere med kompetanse de trenger, sier Marit Warncke i Bergen Næringsråd. Karrieremessen retter seg mot flerkulturelle kandidater med utdanning på minimum bachelornivå eller fagutdanning. – Vi håper selvsagt torget resulterer i flest mulig ansettelser. Karrieretorget skal også synliggjøre all den flerkulturelle kompetansen som finnes i regionen i dag, og som ikke blir godt nok tatt i bruk. Alle lederne og virksomhetene som deltar på karrieretorget gir et tydelig signal både ut i samfunnet og innad i egen virksomhet om at de er åpne for å ta mangfoldet i bruk. Stands og veilederpanel Hele Grand Selskapslokaler og etasjen over var fylt til randen av stands hvor virksomhetene møtte kandidater for å prate om karrieremuligheter og framtidsutsikter. Flere av selskapene som var med på fjorårets arrangement hadde forberedt seg godt og utnyttet de få timene karrieretorget varte effektivt: – Vi gjennomførte nærmere 100 speedintervjuer på vår stand, bekreftet Beate Thomassen i rekrutterings- og bemanningsselskapet Kelly Services. Over tjue toppledere og rollemodeller hadde også satt av hver sin time til et veilederpanel hvor kandidatene kunne få generelle karrieretips og et bedre innblikk i det bergenske arbeidslivet. Christine Meyer, direktør i Konkurransetilsynet, konserndirektør Oppdrett i Marine Harvest, Marit Solberg og lokasjonssjef i Aibel, Jan-Konrad Olseth var blant bidragsyterne i panelet. – Hensikten med panelet er at det både er holdningsdannende for de virksomhetene og lederne som er med, og åpner døren inn i nyttige nettverk for kandidatene som benytter seg av tilbudet, ifølge Warncke i Næringsrådet. Målrettet møterekke om mangfold Karrieretorget er del av en tre- trinns møterekke etter initiativ fra ressursgruppe Mangfold og inkludering. I forkant av arrangementet ble det avholdt en CV-Workshop hvor nærmere 30 interesserte kandidater fikk tips til å forbedre sin CV for å stille best mulig rustet til karrieretorget. – Workshopen ble gjennomført på bakgrunn av tilbakemeldinger fra fjorårets erfaringer og responsen kan tilsi at dette er noe vi bør fortsette med. Vi vil også kjøre en egen HR-Workshop våren 2012 for å følge opp virksomhetene i etterkant av karrieretorget der vi ønsker å ta tak i utfordringer ved flerkulturell rekruttering, sier ansvarlig for møterekken Martin Halvorsen i Næringsrådet. Karrieretorget ble avholdt for tredje gang og ble en knallsuksess med rekordoppmøte fra både arbeids- givere og arbeidssøkere.
18 SAMSPILL // 0112 19SAMSPILL // 0112 Mangfold Mangfold Internasjonalt karrieretorg 2. februar: • Over 500 kvalifiserte kandidater med flerkulturell bakgrunn • Kandidater fra over 60 ulike land • Over 50% av kandidatene med utdanning på minimum mastergradsnivå • 47 virksomheter fra offentlig og privat sektor representert med stand • 150 næringslivsledere og HR-rådgivere
20 SAMSPILL // 0112 Mangfold Tryg har fått mye ros for å integrere kvinner med innvandrerbakgrunn i selskapet. – Som stor arbeidsgiver ønsker vi å bidra til samfunnet som vi er en del av. Samtidig er det en vinn-vinn- situasjon – vi får verdifull kompetanse, nye impulser, og vi blir bedre ledere, sier konserndirektør Kjerstin Fyllingen. – Det startet med at Trygs konsernsjef i Danmark hadde et ønske om å bidra til en bedre integrering av unge med innvandrerbakgrunn, som er et stort samfunnsproblem i Danmark, forklarer Fyllingen. – Da vi her i Norge skulle følge opp, stilte vi oss spørsmålet: Hva er utfordringene her? Og ganske snart oppdaget vi at det er store utfordringer for kvinner med innvandrerbakgrunn med å få innpass i det norske yrkeslivet. Vi valgte det som «vår» utfordring. Ønsket om å gjøre noe var der, men hva skulle vi gjøre? Vi var ikke interessert i bare å dele ut noen penger – vi ville ha aktiv handling. Løsningen ble å ansette kvinner med innvandrerbakgrunn i selskapet, i kompetansejobber, sier Fyllingen. Utfordrende Tryg ansatte en gruppe kvinner med høy utdanning, fra helt ulike kulturer – en fra Palestina, en kurder, og en fra Serbia. Alle hadde vært gjennom store påkjenninger før de endelig fikk oppholdstillatelse i Norge. – Vår bransje, forsikringsbransjen, har lite å skryte av når det gjelder integrering. Bare 1.9 % av de ansatte har innvandrerbakgrunn. Det var ganske nytt for oss også. Og da vi ville gjøre noe med det, måtte vi tenke nytt og lage et helhetlig opplegg for å ta imot dem. Kjerstin Fyllingen tok kvinnene med på tur på Hardangervidden, sammen med en gruppe mellomledere fra Tryg. – Vi er en trygghetsleverandør, men trygghet får et helt annet meningsinnhold når vi snakker med kvinner som har kommet hit som asylsøkere, og hører opplevelsene de kan berette om. Jeg er full av respekt for styrken deres, sier Fyllingen. Vinn-vinn Tryg har gjort et grundig forarbeid. Det er lederutvikling innad i bedriften, det er opprettet «buddy»-ordning med en buddy til hver, og de har hatt organisasjonspsykolog som har utfordret ledere på holdninger til innvandrere. – Dette har vært en vinn-vinn- situasjon – vi får tilgang til verdifull kompetanse, vi får del i deres måte å se verden på, og ledere blir bedre når de leder multikulturelle team. Hvis du bare går på autopilot og aldri blir utfordret, kan du stagnere. Å måtte bryne seg på andre kulturer lærer lederne våre å bli mer åpne og ærlige, de kommer i kontakt med egne følelser og blir mer skjerpet. – Samtidig har vi erfart at vi nok har undervurdert hvor viktig språk er. Innvandrerne snakker gjerne godt, og dermed tror vi at TEKST // Marianne Bergvall - foto // Geir Otto Mathiesen I PwC Bergen er vi 75 revisorer, 75 rådgivere og 20 advokater. Gjennom effektivisering av prosesser samt forbedring av styring og kontroll hos våre kunder bidrar vi til å sikre og øke verdiskapningen. Henriette R. Stiegler (32) Manager PwC Consulting Henriette har mastergrad i finansiell og industriell ledelse fra Handelshøyskolen i Gøteborg. Hun kommer fra stilling i DNB og vil i PwC primært jobbe med prosjekter innen bank og finans. Ole Willy Fundingsrud (43) Senior Manager PwC Consulting Ole Willy er cand. polit med hovedfag i administrasjon og organisasjonsvitenskap fra UiB. Han kommer fra KPMG hvor han har hatt ansvar for analyser av effektivitet, produktivitet og systematikk for styring og organisering av virksomheter. Ole Willy har bred erfaring fra prosjekter som innebærer utredning, analyse og evaluering av virksomhet, tjenestetilbud, kontrollsystemer og organisering. Tore Botnen (27) Senior Associate PwC Consulting Tore er sivilingeniør i Fysikk og Matematikk (Fysmat) ved NTNU med fordypning i industriell matematikk. Han har erfaring som risikoanalytiker/konsulent i oljeindustrien etter å ha jobbet i over 2 år i Det Norske Veritas (DNV). Andre Gill (27) Senior Associate PwC Consulting Andre har mastergrad i Finansiell Økonomi ved NHH, med strategi og ledelse som støtteprofil. Han har erfaring fra aksjemarkedet gjennom stilling som aksjemegler hos Norne Securities, hvor han også gjorde analysearbeid og hadde ansvar for markedsrapporter. Andre er også autorisert fondsmegler. Vi styrker kompetansen Les også mer om vårt nye tjenesteområde Accounting, på www.pwc.no www.pwc.no de forstår det meste også. Og så viser det seg at det ikke alltid er slik, ler Fyllingen og forklarer: – Det har sikkert med kulturforskjeller å gjøre, men de sier ikke «Nei, det forsto jeg ikke, kan du forklare det der en gang til?» – Som bedrift må vi bli flinkere i forhold til språkopplæringen. Det er en investering i tid som vi bare må ta. På bloggen sin viser Kjerstin Fyllingen til en amerikansk studie hvor det fremgår at bedrifter som er gode på mangfold, også er de som har størst fremgang økonomisk. – Så dette er ikke bare for å vise samfunnsansvar – det er også godt for bunnlinjen. Vi ser på det som en langsiktig investering. Håpet er at det også kan gi ringvirkninger til andre deler av bransjen vår, sier konserndirektøren. Bedre lederskap med multikulturelle ansatte - Ledere blir bedre ledere når de blir utfordret og må bryne seg på andre kulturer, sier konserndirektør Kjerstin Fyllingen.
22 SAMSPILL // 0112 23SAMSPILL // 0112 Mangfold Mangfold Smeltedigel på Ågotnes Med 49 utenlandske arbeidstakere fra 22 ulike nasjonaliteter, er FMC Technologies på Ågotnes en av regionens mest mangfoldige bedrifter Vekst avhengig av arbeidskraft Oljeindustrien er navet i norsk økonomi og bidrar i stor grad til at hjulene går rundt. Men hva får oljeindustrien til å gå rundt? For FMC Technologies på Ågotnes er behovet for kompetent arbeidskraft svært viktig for en bedrift i stadig ekspansjon. Da nytter det ikke lenger kun å se seg rundt i nabolaget etter nye ansatte. – I dag er det mellom 12-1300 som rapporterer til Ågotnes og neste år ønsker vi å rekruttere mellom 100 og 200 nye ansatte, sier Andreas Helgesen, Communications Manager ved avdelingen på Ågotnes. For tredje gang deltok FMC under Bergen Næringsråds Internasjonale Karrieretorg. Helgesen ser på deltakelsen som en god måte å få oversikt over arbeidskraft som allerede er i regionen. – Industrien vokser fort og har et økende behov for godt kvalifisert arbeidskraft. Samtidig vet vi at det finnes mange med bakgrunn fra andre land som kan gjøre en god jobb for oss. Bergensregionen er internasjonal En av dem som bidrar til mangfoldet på Ågotnes er russiske Ekaterina Varnavykaya. – Bergen som by er av en slik internasjonal karakter at det er mulig for meg å beholde mine russiske tradisjoner selv om jeg er langt borte. Selv om jeg visste litt om landet fra før, må man bo her for å sette seg inn i kulturen og væremåten. Jeg verdsetter norsk integritet og moral, og har adoptert dem selv, sier Varnavykaya. Engelsk fjerner språkbarrieren Som en internasjonal bedrift med et stort spenn av nasjonaliteter er engelsk det offisielle arbeidsspråket hos FMC. – All interninformasjon og formelle dokumenter er på engelsk. Straks det deltar en utenlandsk arbeidstaker på møter, holdes møtet på engelsk. Engelsk er akseptert og innarbeidet for alle som jobber her. Det å fjerne språkbarrieren i jobbsammenheng tror jeg gjør det lettere for internasjonale arbeidstakere å finne seg raskt til rette hos FMC, sier Helgesen. Mangfold – en god vitamininnsprøyting – Når FMC sier det er positivt med mangfold er det ikke bare en festtale, vi ser også konkrete eksempler på hvordan det bidrar, både faglig og sosialt på arbeidsplassen. De vi rekrutterer fra utlandet har gjerne ikke mye kjennskap til oljeindustrien, men verdifull ingeniørkunnskap fra andre sektorer. Det gjør at vi stadig utvikler oss. Sosialt er det liten tvil om at litt innesluttede nordmenn har godt av en humørspreder fra Australia, sier Helgesen. Stiller opp frivillig FMC har et mottaksapparat som ordner det formelle ved å flytte til et nytt land, men den sosiale inkluderingen er det de andre ansatte som tar seg av. – Vi har et ungt og inkluderende miljø. Ofte går ansatte sammen om å ta imot en ny medarbeider. Som et internasjonalt selskap med gode muligheter for utenlandsopphold ved andre avdelinger, har mange også egne erfaringer fra hvordan det er å komme til en arbeidsplass i et nytt land, avslutter Helgesen. TEKST // Martin Larsen Hirth - foto // FMC Oljen får Norge til å gå rundt, men hva får oljen til å gå rundt? Ingeniører fra hele verden, er kongstanken hos FMC Technologies på Ågotnes. Bergen kommune: Lykkes med å få tak i ingeniørene Bergen kommune er en av de «flinkeste i klassen» når det gjelder ansettelse av innvandrere. På enkelte sykehjem er opptil 30 prosent av arbeidsstokken flerkulturelle. Og kommunen ønsker enda flere, ikke bare i helsesektoren. Med å gi folk en sjanse, får kommunen den kompetansen de trenger. Som arbeidsgiver har også kommunen vedvarende behov for ingeniører, i hard konkurranse med olje- og gassnæringen i regionen. – Som stor kommune har vi en rekke viktige oppgaver, sier klimasjef Eva Britt Isager. – Vi har alltid behov for folk med teknisk bakgrunn innenfor byplanlegging, hydrologi, trafikk, bare for å nevne noen. Og vei-ingeniører, selvsagt. Hun forteller at i omtrent alle avdelinger har kommunen ingeniører med flerkulturell bakgrunn. – Vi har ingeniører fra alle verdenshjørner i samferdsel, vann- og avløp, byggesak, plan- og geodata, byggvedlikehold – ja, i alle avdelinger. Og fortsatt trenger vi mange flere, sier Isager. Gir folk en sjanse – Hvordan har dere klart å få tak alle disse ingeniørene? – Det er vel flere grunner til det, men det kan jo være at vi har tatt inn en del som ikke snakker så godt norsk ennå. Flere har vært gjennom en periode som asylsøker før de har fått arbeids- og oppholdstillatelse. De har gjerne ikke vært i jobb på en stund, og ønsker en jobb i kommunen til å begynne med. De får en sjanse, og vi får verdifull arbeidskraft, sier Isager. Språket – igjen – Får de nyansatte ingeniørene tilbud om språkopplæring i kommunen? Klimasjefen smiler ved tanken. – Nei, det er nok ikke så enkelt, men vi ser jo at språk er veldig viktig. Vi oppdager etter hvert at det er en forskjell på å snakke og det å forstå norsk. Og i alle deler av virksomheten er det viktig at de har en god språkforståelse. Så vi skulle veldig gjerne ønske at det var slik at vi bare kunne tilby ingeniørene våre et språkkurs for «viderekomne», sier klimasjef Isager. Språk koster penger Spørsmålet går direkte videre til rådgiver Tale N. Berntsen ved HR- seksjonen i byrådsavdeling Finans, eiendom og eierskap, avdelingen som forvalter arbeidsgiverpolitikken i kommunen. – Skulle ikke kommunen ha kunnet «lokke» ingeniører med språkkurs, når dere «eier» den største språkskolen i regionen? – Det kunne vært en god løsning, men språkopplæring er jo også en tjeneste vi må kjøpe. Vi har utviklet et kurs nå for ansatte som snakker meget godt norsk, som skal kvalifisere seg til å skrive et godt norsk også. Og så har vi tilbud om mer grunnleggende norskopplæring til ufaglærte, TEKST // Marianne Bergvall - foto // Bergen kommune særlig innen helsesektoren. Men disse på midten har vi i øyeblikket ikke et tilbud til. Det ville jo vært kjempefint om vi i en ansettelsesprosess ser at personen har de kvalifikasjonene vi ønsker, men ikke språket helt inne ennå, at vi bare kunne sagt: vi tar og melder ham eller henne på kurset! Som arbeidsgiver er vi imidlertid ganske gode på å løse problemer når vi får dem i fanget. Og det er ingen tvil om at utviklingen i retning av et mer multikulturelt arbeidsliv skaper behov for nye løsninger. Så dette er noe vi bør se på, sier HR- rådgiver Berntsen. – Vi har gitt en sjanse til folk som ikke snakker så godt norsk ennå. Dermed har vi fått tak i kompetente ingeniører som konkurrentene våre kanskje overser, sier klimasjef Eva Britt Isager.
24 SAMSPILL // 0112 Mangfold I PwC Bergen er vi 75 revisorer, 75 rådgivere og 20 advokater. Revisjon/assurance bistår kunder med transaksjonsstøtte, økonomisk styring og intern- og ekstern revisjon. Advokatfirmaet PwC er ett av landets største advokatfirmaer og tilbyr spisskompetanse innen transaksjonsstøtte, selskapsrett, nasjonal og internasjonal bedriftsbeskatning, merverdiavgift, fast eiendom og HRS. Sverre T. Knutsen (28) Associate PwC Assurance Han har mastergrad i regnskap og revisjon fra Norges Handelshøyskole (2011), og mastergrad i økonomi- og administrasjon (siviløkonom) fra samme sted (2008). Mari Helene Morland (26) Associate PwC Assurance Hun har en mastergrad i økonomisk styring fra Norges Handelshøyskole (2010) samt en mastergrad i regnskap og revisjon fra Norges Handelshøyskole (2011). Vi styrker kompetansen Les også mer om vårt nye tjenesteområde Accounting, på www.pwc.no www.pwc.no Mari Vikhals Strøm (25) Advokatfullmektig Advokatfirmaet PwC Hun har en mastergrad i rettsvitenskap fra Universitetet i Bergen (2011), og vil hos oss arbeide som advokatfullmektig innen ulike områder, bl.a. arbeidsrett, selskapsrett og skatt. Rebekka Valde Bjørndal (27) Advokatfullmektig Advokatfirmaet PwC Hun har en mastergrad i rettsvitenskap fra Universitetet i Bergen (2009), og vil hos oss arbeide som advokatfullmektig innen ulike områder, bl.a. med fokus på merverdiavgift. Rekruttering «ut av boksen» I et ekspanderende marked hvor behovet etter kvalifisert arbeidskraft er skrikende, ser stadig flere av NCE Subsea sine medlemsbedrifter behovet for å tenke alternativt når de skal rekruttere. NCE Subsea jobber for å styrke og internasjonalisere undervannsindustrien i Bergensregionen. For et år siden begynte de å jobbe aktivt med å stimulere til mangfold i sine medlemsbedrifter. Mer konkret gjennom å øke bedriftenes fokus på internasjonal kompetanse, alternativ type utdanning og kjønn i sin rekruttering. – All forskning viser at mangfold på arbeidsplassen er bra. Vi jobber med å bevisstgjøre bedriftene i forhold til hvilke muligheter som finnes på arbeidsmarkedet, og få dem til tenke litt «ut av boksen» når det kommer til rekruttering, sier Tone Røkenes, Seniorfasilitator for kompetanse og rekruttering i NCE Subsea. – Gode tider Mens det snakkes om en europeisk økonomi i dyp krise, fortsetter det norske olje- og gasseventyret uanfektet videre. Markedsutsiktene for bergensbasert undervannsindustri er med andre ord gode. I følge NCE Subsea vil investeringsmulighetene både på nasjonal og internasjonal sokkel de neste årene være store. – I Mexico-gulfen, Brasil, Vest-Afrika og Australia som er områdene vi følger tettest, er det planlagt store investeringer de kommende årene, forteller Petter Hovland, Senior- fasilitator for globalisering. Selv om det ikke mangler investeringsmuligheter nasjonalt, bekrefter Hovland at de gode tidene gjør at flere bedrifter ekspanderer internasjonalt. – Ser man på antall bedrifter som etablerer seg internasjonalt, er trenden helt klart økende. Mer og mer av omsetningen kommer gjennom internasjonale kontrakter, søsterselskap, utenlandske agenter også videre, fortsetter han. Internasjonalisering NCE Subsea har i dag til sammen nærmere 130 bedrifter og organisasjoner knyttet til sin nettverksklynge. De fleste av dem er relativt små. Kombinert med et hardt presset arbeidsmarked, gjør internasjonaliseringstrenden at stadig flere av disse ser behovet for å rekruttere «ut av boksen». – De store lokomotivene som allerede er vel etablert på det internasjonale marked har selvfølgelig et bevisst og godt forhold til dette. Men vi opplever at også mange av våre mindre bedrifter med lokalt forankrede tradisjoner begynner å se nytteverdien av alternativ kompetanse, forteller Røkenes. Spesielt med tanke på å rekruttere internasjonalt. TEKST // Eivind Jerve - foto // Statoil v/Geir Otto Johansen – For eksempel kan en bedrift se fordeler med å ansette en person med et annet språk og kulturforståelse i forhold til nye markeder den skal inn i, fortsetter hun. Internasjonalt Karrieretorg 2. Februar deltok NCE Subsea sammen med åtte av deres medlemsbedrifter på Internasjonalt Karrieretorg som hvert år blir arrangert av Bergen Næringsråd. – På Internasjonalt Karrieretorg kommer det gode folk innom med kompetanse helt opp til PhD-nivå, og som er bevisste på egen kompetanse, sier Tone Røkenes. Hun kan fortelle om en økende interesse rundt arrangementet fra deres medlemsbedrifter. – Dette var andre året vi deltok. Antallet bedrifter som ville være med på stand var langt større i år. Bedriftene er med her fordi de i et privat marked med stor konkurranse ser behovet og nytteverdien av å ansette en person med en internasjonal bakgrunn i tillegg til den formelle kompetansen , avslutter Røkenes. Tone Røkenes og Petter Hovland, NCE Subsea.
26 SAMSPILL // 0112 27SAMSPILL // 0112 Mangfold Mangfold Vil bidra til et mangfoldig arbeidsliv Fylkesdirektør Anne Bogsnes ønsker at Nav skal være en møteplass for arbeids- givere og arbeidstakere. Alle arbeidssøkende innvandrere med arbeidstillatelse er å finne hos Nav. Hun oppfordrer arbeidsgivere til å finne kompetanse gjennom Nav også. Bergenske bedrifter stadig mer multikulturelle Lav ledighet og stor etterspørsel etter arbeidskraft gjør at bedrifter i stadig økende grad må rette blikket utover Norges grenser for å rekruttere nød- vendig kompetanse. Samtidig er tallene for arbeidsledighet her til lands over tre ganger så høy blant innvandrere som i befolkningen for øvrig. – Om kort tid vil vi ha stor mangel på arbeidskraft i Norge. Derfor er rekrut- tering og sysselsetting av innvandrere kjempeviktig, sier Bogsnes. Skal stimulere behovet Bogsnes forteller at mangelen på kvalifisert arbeidskraft i enkelte bransjer er kritisk. Dette behovet ønsker hun at NAV skal bidra til å dekke. – Vi vet det er kompetent arbeidskraft tilgjengelig hvis vi bare legger til rette for å benytte oss av den. Utfordringen for mange arbeidssøkere er å få fram kompetansen sin i møte med arbeidsgiver, sier hun. Fylkesdirektøren mener NAV har en unik kompetanse til å bidra her: – Nav har den beste kunnskapen om arbeidsmarkedet som helhet. Vi vet hva arbeidsgiverne trenger. Vi er til stede i alle landets kommuner og leverer et bredt spekter av tjenester. Vi burde derfor være det første stedet gode arbeidstakere og arbeidsgivere går til, sier Bogsnes. Jobbmesser – viktige arenaer NAV ønsker å bidra til å øke mangfoldet i arbeidsmarkedet, og gi men- nesker en mulighet. – NAV har medarbeidere med flerkulturell kompetanse. En av våre primæroppgaver er å skape møtearenaer mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, for eksempel gjennom å arrangere jobbmesser, forteller Bogsnes. Hun berømmer Bergen Næringsråd for å arrangere Internasjonalt Karrieretorg, og er glad for at NAV kan være med som samarbeidspartner. – Her har deltakerne mulighet til å få vist frem sin kompetanse, og bedrift- ene får synliggjort sitt kompetansebehov. Vår jobb er først og fremst å hjelpe de som prøvd en stund å komme seg inn på arbeidsmarkedet, uten å lykkes. De er mange som har kompetansen, men sliter med å få synlig- gjort den, sier fylkesdirektøren. Medievridd skepsis Nyhetsbildet har de senere årene vært preget av mange negative over- skrifter om skepsis og fremmedfrykt blant norske arbeidsgivere. Bogsnes mener mye av denne myten er medieskapt. Regiondirektør Hilde Lekven forklarer veksten med at det bergenske næringslivet blir stadig mer åpent for andre kulturer. – Arbeidsmarkedet har utviklet seg veldig i disse årene. Tradisjonelt har det vært olje gass og servicenæringen som har vært flinke til å rekrut- tere utenfra, men dette er i ferd med å endre seg, sier Lekven. – Tidligere kunne vi registrere en tilbakeholdenhet mot å ta inn kandidater med fremmed navn – arbeidsgiverne ønsket fortrinnsvis norske vikarer. I dag er de mer opptatt av at de får rett person til jobben. Rett person Lekven forteller at Adecco gjør et grundig forarbeid med å finne de rette kandidatene. Et første krav er at de har arbeids- og oppholdstillatelse. Det neste er at de behersker brukbart norsk. Deretter blir det tatt en grundig sjekk på kvalifikasjonene. – Når vi sender kandidater til intervju hos oppdragsgiver, har vi gjort jobben med å finne den som vi mener er rett person i forhold til det oppdragsgiver har behov for. Og vi opplever i dag at skepsisen er i ferd med å forsvinne, og de aller fleste stoler på den utvelgelsen vi har gjort, sier Lekven. – Dette kan ikke bare tilskrives at de stoler på vår utvelgelse – det er et klart uttrykk for at bergenske bedrifter har åpnet seg mye mer for uten- landsk arbeidskraft bare de senere årene. Og erfaringene er positive; vår erfaring er at innvandrere som får sjansen, om det er på høyt eller lavere nivå, gjør en meget god jobb. Og svært mange av dem blir da også fast ansatte, sier Lekven. Flerkulturelle faste Parallelt med at Adecco har hatt en enorm økning i flerkulturelle vikarer, har de også selv satset på å rekruttere folk med flerkulturell bakgrunn som fast ansatte i selskapet. – Vi mener at det er helt avgjørende for å lykkes med å formidle fler- kulturelle til andre bedrifter. Det nytter ikke å operere med forskjeller i liv og lære – å oppfordre andre til å ansette innvandrere, om vi ikke gjør det selv. Adecco har i dag 15 prosent egne ansatte med flerkulturell bakgrunn. Lekven mener at det i seg selv har vært medvirkende til den veksten selskapet har hatt. – De positive virkningene en multikulturell arbeidsstokk gir bedriften, gjelder selvsagt for oss også. Med folk fra hele verden som kolleger utvikles det andre typer ideer, vi blir mer kreative, det er en innovasjons- kultur. – Vi opplever ikke arbeidsgiverne som skeptiske til utenlandske arbeidstakere. Noen er bedre enn andre selvfølgelig. Vår erfaring er at arbeidsgivere, spesielt de store aktørene, generelt er bevisste på integrering som samfunnsansvar, konstaterer Bogsnes. Men hun understreker at det selvfølgelig også finnes utfordringer. – De største problemene for mange er språkbarrieren, eller at man sliter Vikariater en inngang At mange tusen arbeidstakere med fremmedkulturell bakgrunn har fått jobb gjennom vikarbyråer skyldes naturlig nok det faktum at de aller først fikk et vikariat. Fagbevegelser både i Norge og andre europeiske land frykter en uthuling av jobbsikkerhet når det åpnes for utstrakt bruk av midlertidige stillinger, vikariater og engasjementer. Lekven har forståelse for det, men påpe- ker samtidig at etniske norske med å få formelt godkjent utdan- ningen fra hjemlandet sitt. De som ikke er oppvokst i Norge har selvfølgelig heller ikke det samme nettverket som nordmenn når de skal søke jobb. Men det er disse utfordringene Nav skal bidra til å kompensere for, utdyper Bogsnes. arbeidstakere og innvandrere har ulike behov. – Vikariater og midlertidige stillinger kan være gull verd for innvandrere. Det er en døråpner for dem, og gir dem en sjanse de kanskje ellers ikke ville fått. Oppfordringen vår går nå til hele det bergenske næringslivet, om å være åpen for nye muligheter, og gripe den muligheten som ligger her til å oppnå konkurransefor- trinn gjennom mangfold, avslut- ter Lekven. TEKST // Eivind Jerve - foto // NAV TEKST // Marianne Bergvall - foto // Adecco Adecco er den største leverandøren av flerkulturell arbeidskraft i bergensregionen. Veksten har vært eventyrlig de siste ti årene, og selskapet har i dag 40 prosent flerkulturelle medarbeidere i «stallen». Fylkesdirektør Anne Kverneland Bogsnes, Nav – Det bergenske næringslivet har blitt langt mer åpent for mangfold bare de siste årene, sier regiondirektør Hilde Lekven i Adecco.
28 SAMSPILL // 0112 29SAMSPILL // 0112 Mangfold Mangfold Kjøper kompetanse – skaper suksess Sportsklubben Brann er en typisk flerkulturell bedrift. Lagets beste spillere de siste årene har vært utlendinger fra Afrika og Sør-Amerika, kombinert med islendinger, polakker og svensker. Det var to særpreg med Brann i fjor. Rudolph Austin markerte seg som den beste midtbanespilleren i eliteserien. Kim Ojo scoret mål som på bestilling. Brann fikk de flerkulturelle til å prestere, dominere og briljere. Samspill oppsøkte Brann for å få suksessformelen. Hvordan integrere nye medarbeidere fra mange ulike kulturer? Må bygge nettverk – Det er helt avgjørende for alle mennesker at de finner noe eller noen å støtte seg på når man skifter arbeidsplass og kommer i et nytt miljø. Vi har god erfaring med å få to fra samme land eller kultur. Dersom dette ikke er mulig, oppnevner vi en «fadder» i gruppa som gjør samme effekten, sier Branntrener Rune Skarsfjord. – Som leder er jeg rask med å sette meg inn i familiesituasjonen til den enkelte for å forstå de utfordringer spilleren har. I tillegg til å være leder må jeg også være en daglig støttespiller, poengterer Skarsfjord. Branns daglige leder Roald Bruun-Hanssen forteller om et utmerket støtteapparat: – Vi har et ambassadørnettverk med frivillige, mest pensjonister. De fungerer svært bra, ikke minst siden våre utlendinger er unge mennesker som har reist fra familien sin, og trenger en «voksenperson» i Bergen. De tar seg av våre importerte spillere og hjelper med møbler, bolig og å bli kjent i byen. Vi må løse områder som språkopplæring, barnehageplass og sosialisering av kone eller samboer. Hele bryl- lupsfesten til Rudy ble organisert her i byen av gode venner, sier Bruun-Hanssen. Søker kompetanse – fra eksportland – Kompetanse er avgjørende i vår bransje, der du hele tiden skal prestere under høye forvent- ninger. Vi henter alltid de beste, og de må lykkes raskt. Mens det øvrige næringsliv gjerne vil ha kompetanse som skal bli i bedrift- en over lang tid og bli bofaste, vil våre spillere normalt være her 3-4 år, sier Bruun-Hanssen. – Og husk at for nesten alle våre utenlandske spillere er det fotballferdighet som er deres kompetanse. Mens vi i Norge er klare på at alle må skaffe seg god teoretisk utdanning i tillegg til fotballen, tenker ikke flertallet av de utenlandske slik. Fotballspill- ere er eksportnæring i Nigeria og på Island, og det gjelder å bli så god at noen i andre land fanger interesse for deg. Derfor er disse aktørene tøffere, har kjempet mer for å lykkes og tåler konkurranse på en annen måte. De må være best for å ha noe å leve av, og det gir dem en kompetanse vi TEKST // Atle Kvamme - foto // Brann etterspør, sier Bruun-Hanssen. – I tillegg til kompetanse er vi veldig nøye med å få tak i de rette typene, sier Skarsfjord. – Hvilke typer vi har behov for i gruppen er også viktig. Vil ha sterk kulturblanding i årene som kommer Bruun-Hanssen forteller at kulturblanding er kommet for å bli. – I Brann jobber vi ut fra at vi til enhver tid må ha en blanding av 1/3 nasjonale spillere, 1/3 utlendinger og 1/3 lokale aktører for å bli et topplag. Men vi henter ikke utenlandske spillere uten at de har bedre kvalitet enn vi kan få i Norge for samme pris. Vi ser at de utlendingene vi har i dag i sterk grad har bidratt til å heve laget. Både Piotr Leciejewski, Zsolt Korcsmar, Birkir Sævarsson, Rudolph Austin og Kim Ojo har vært blant våre nøkkel- spillere siste året, sier Bruun-Hanssen. Jobbe på tvers av kulturer – ingen stjernenykker – Jeg tror at vår suksess er at vi behandler alle kulturer likt, sier Rune Skarsfjord. – Alle arbeidsgivere må få forståelse inn i sine medarbeidere om at de jobber for samme mål og i samme retning. Det bidrar til å nulle ut kultur- forskjeller, uten at man fjerner særpreget. Når man får aksept for at det er forskjeller, kan vi også aktivt benytte de forskjel- lene som ulik kultur gir. Samtidig forlanger vi klar aksept for at alle skal behandles likt. Ingen enkeltpersoner er viktigere enn gruppen, så det er ingen plass til personer med stjernenykker. Språkbarrieren Mens næringslivet er svært klar på at nye medarbeidere må kunne norsk, gjelder ikke dette i fotballverdenen – her går det meste på engelsk. Men Bruun- Hanssen forteller at språket kan gi problemer når spillerne kommer uten engelskkunnskap. – Vi er kanskje litt atypisk annet næringsliv på det området – her respekterer alle at mye må skje på engelsk. Vi gir språkopplæring når spillerne ikke kan norsk eller engelsk, og det gjelder særlig spansktalende. Det gjelder også for kone og eventuelle barn, som lett kan bli isolert i sitt nærmiljø, sier daglig leder. – På treningene gjennomfører vi det meste på engelsk, og det går fint, sier Skarsfjord. – Og når vi har flere spansk- eller fransktalende, benytter vi oss av språkressursene i gruppen. Har vi ikke kompetansen, benytter vi tolk, avslutter Branntreneren. Branntrener Rune Skarsfjord mener det krever en bevisst innsats for å integrere utenlandske spillere som Kim Ojo, Zsolt Korscmar og Rudolph Austin.
31SAMSPILL // 0112 Aktuelt 30 SAMSPILL // 0112 Mangfold Uvurderlig å snakke norsk Hun har ikke hatt en eneste time med norskundervisning. Men etter fem år som student i Narvik ble russiske Maria Maksheeva (29) ansatt hos Clampon på Laksevåg etter en times langt telefonintervju – på norsk. Etter å ha jobbet noen år på det norske konsulatet i Murmansk gjorde Maria Maksheeva sitt karrierevalg – å utdanne seg som ingeniørdesigner for deretter å jobbe i Norge. Siden har hun ikke sett seg tilbake, og ble kun to uker etter endt utdannelse i 2010 ansatt av Clampon som prosjektingeniør. Hun mener at det å beherske norsk er hovedgrunnen til at hun i dag stortrives i Bergen. – Da jeg tok valget om å flytte til Norge for å studere og jobbe var jeg veldig bevisst på at jeg måtte lære meg å snakke norsk. Selv om alle her snakker engelsk, tror jeg man er avhengig av å snakke språket for å integreres skikkelig både på og utenfor jobb, sier Maksheeva. Selvlært Under sin tid på konsulatet i Murmansk fikk Maksheeva inn de første dryppene av det norske språket og interessen for landet. Men at hun valgte Norge og Narvik som studiested forteller hun var av helt andre årsaker. – Hovedgrunnen var at søsteren min bodde i Narvik. Hun var en veldig god støtte å ha den første tiden. I tillegg er arbeidsmarkedet i Russland tøffere, spesielt for jenter. Der trenger man gjerne mer erfaring og ha noe å vise til for å få seg jobb, forteller prosjektingeniøren. Med blanke ark, men med en godt forberedt slagplan dro hun til Narvik. Noe formell norsk språkundervisning har hun aldri hatt. – Jeg tror det beste er å praktisere, og man lærer utrolig mye av å studere i et norsk miljø. Man må bare hoppe uti det og ikke være redd for å gjøre feil, sier Maaksheva på flytende norsk med et hint av nordnorsk. Berømmer innstillingen I Clampon er 85-90 prosent av driften eksportrettet, noe som gjør at all jobbkorrespondanse foregår på engelsk. Markedskoordinator, Tonje Dahl, er likevel klar på at norsk er en av flere viktig egenskaper bedriften ser på ved nyansettelser. – Vi er ute etter gode folk uavhengig av nasjonalitet og kultur. Men for at de ansatte skal bidra til at bedriften gjør det godt, føle seg inkludert i arbeidsmiljøet og ha det gøy, er det en stor fordel å kunne delta også i den uformelle praten, forteller hun. Hun berømmer samtidig innstillingen til Maria og måten hun har bidratt på for å passe inn i arbeidsmiljøet. – Her er det et veldig godt miljø der de ansatte tar vare på hverandre. Med sin naturlige positivitet og gode humør gled Maria rett inn i fra dag én, skryter Dahl. Tok sjansen Maaksheva vedgår at å flytte til Bergen langt unna familie og uten et sosialt nettverk i starten var utfordrende. – Da begynner man fort å tenke, hva om det ikke går bra? Hva om jeg ikke er god nok? Men i dag har jeg det veldig bra, forsikrer hun. – Hvilke tips vil du gi til andre i samme situasjon som deg? – At man bare må ta sjansen, stå på og vise hvem man er – og ikke minst lære språket, svarer hun smilende. TEKST - foto // Eivind Jerve Internasjonal skole på agendaen Et akkreditert internasjonalt skoletilbud er et av de viktigste tiltakene for at Bergen skal være attraktive for internasjonale arbeidstakere. Skolen må flytte fra sine nåværende lokaler på Slettebakken innen 2013. Arbeidet med å skaffe nye og forbedrede lokaler til den internasjonale skolen i Bergen er derfor høyt på agendaen i Bergen Næringsråd og for vår res- sursgruppe Internasjonalt. Etter initiativ fra Bergen Næringsråd ble det avholdt møte med Bergen kommune hvor problemstillinger knyttet til status og videre utvikling av det internasjonale skoletilbudet ble fremlagt fra næringsliv, FoU-miljø og International School of Bergen. For en av de mest internasjonalt rettede regionene i Norge er skolen svært viktig både for å tiltrekke og beholde internasjonal arbeidskraft. I tillegg benyttes den også av nordmenn som kommer tilbake etter utenlandsopphold. Lyntog langs Vestlandskysten Jernbaneverkets høyhastighetsutvalg presenterte nylig sin rapport om lyntog i Norge. Rapporten konkluderer med at lyntog vil være lønnsomt oppå skinnene for alle strekninger unntatt Bergen-Stavanger. Vi er ikke enig i denne konklusjonen. Når man velger å legge et tog der det bor lite folk, får man slike konklusjoner. Når man også velger å se bort fra reisestrekninger under 10 mil får man også slike konklusjoner. Bergen Næringsråd og Business Region Bergen fikk i fjor utredet en rapport om lyntog langs Vestlandskysten. Vi er fortsatt overbevist om at strekningene Bergen-Stord-Haugesund-Stavanger vil være en av de viktigste lyntogstrekninger i Norge. Med korteste reisestrekning kan man med 1 times reisetid knytte sammen over 1 million mennesker, 4 byer og Norges viktigste verdiskapingsområder. Det må være god samfunnsplan- legging. Ressursgruppe Byutvikling har et kontinuerlig fokus på å øke tempo og kvalitet i plan- og byggesaks- behandlingen i Bergen kommune. Nå skal kommunen og nærings- aktørene forsøke en hospiterings- ordning for å øke hverandres rolleforståelse. Frem til påske skal Bergen kom- mune og representanter for syv utbyggere utveksle ansatte over en periode på 3-5 dager. Deltak- erne skal så langt som mulig delta i driften hvor de er utplassert og belyse spørsmål fra «andre siden av bordet». Hablitetsspørsmålet har stått sentralt i utformingen av prosjektet og ingen av nærings- aktørene vil komme i befatning med saker de er direkte eller indirekte involvert i. På bakgrunn av erfaringene fra prosjektet vil det utformes et erfaringsnotat til felles bruk for næringslivet og Bergen kommune. Trenger reskere saksbehandling
32 SAMSPILL // 0112 33SAMSPILL // 0112 Aktuelt Aktuelt Norges viktigste fornybarkonferanse Aktører fra næringsrådet og Fornybar ressursgruppe har arbeidet sam- men med Norsk Industri, Klimastiftelsen og BKK om programmet til årets 7-fjellskonferanse, som avholdes i Grieghallen 14.-15.mai 2012. Her vil du treffe alle som mener noe om fornybar energi i Norge og Europa, og det er nærmere 50 personer på scenen i løpet av 2 dager. Nesten alle norske parti- ledere kommer, alle ungdomspartilederne stiller, her kommer ministre fra Norge og andre land, og en rekke fremtredende norske næringslivsledere. Arrangementet vil delvis gå i plenum og delvis skje gjennom 4 parallelle seminarer. Her blir faglig påfyll på topp nivå, og en rekke politiske debatter. Bedriftsiaden I Bergensregionen er det mer en 15000 registrerte bedrifter. Litt over 20 av dem er på børs, og disse hører vi mye om i media og i den offentlige debatten. På Bedrifts- iaden den 27. mars ønsker vi å vise den store bredden av næringslivet i Bergen. Dette blir et heldags- arrangement der bedrifter får 15 min til å presentere seg og sin virksomhet for oss andre i nær- ingslivet, for media og for meglere. Vi går bredt ut og inviterer bedrifter, men våre samarbeidspartnere og de bedrifter som deltar i våre ressusgrupper vil ha førsterett til å komme på scenen denne dagen. Bergensregionen er en av Norges mest internasjonalt rettede region- er med stor og mangfoldig inter- nasjonal virksomhet. Tilbakemeld- inger fra våre medlemmer viser imidlertid at manglende kunnskap om språk og kultur er en utfordring for videreutvikling av internasjonal samhandling for vårt regionale næringsliv. Bergen Næringsråd arrangerer derfor flere kurs denne våren hvor vi setter fokus på språk og kultur i Brasil, Kina og India. Kursene er en introduksjon til næringsaktører med interesse for de ulike landene – enten de allerede har etablert relasjoner eller ønsker å gå mot et nytt marked. Vi er allerede i gang med kurs i kinesisk språk og kultur. Følg med på våre nettsider for mer informa- sjon om kurs i brasiliansk kultur og portugisisk språk og indisk kultur og kommunikasjon. Næringslivet ønsker kunnskap om språk og kultur MediaCity Bergen Ressursgruppe Media og kommu- nikasjon har nylig fått utarbeidet en rapport om samling av me- diebedrifter på Nøstet. Rapporten vil bli offentliggjort ut på våren, men de foreløpige konklusjonene er at Bergen har alle muligheter til å utvikle et av de mest spennende og innovative medie- og kommunika- sjonsmiljøene i Norden. I samarbeid med aktørene og MediArena vil det bli arbeidet videre med de konkrete planene for et mediehus på Nøstet, som kan få navnet MediaCity Bergen. Regjeringen har dessverre besluttet å plassere arvtageren til Eksportfinans i Oslo. Dermed misbruker de en gylden mulighet til å legge offentlige arbeidsplasser utenfor hovedstaden og samtidig vise at å bebude næringsløftet i vest er mer enn bare ord. Når eksporten skjer i vest, store leverandører og verft ligger i vest, hadde det vært til det beste for Norge som helhet at det statlige organet kunne betjent dem fra umiddelbar nærhet. Bergen Næringsråd, Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune har job- bet tett sammen ovenfor sentrale politikere i denne saken. Vi må erkjenne at vi ikke strakk til i denne omgang, men vi skal fortsette å jobbe for å trekke offentlige kom- petansearbeidsplasser ut fra Oslo. Gjennom ressursgruppe Olje og gass er det i løpet av vinteren utviklet en rapport om samling av oljemesser og –konferanser i Bergen, i tett samar- beid med eierne av de 4 største arrangementene. Rapporten konkluderer med at det er fullt mulig å få dette til, og at en samling kan gjøre messene større, bedre og mer internasjonale. Det er også mulig å finne egnede lokaler i regionen, selv om det ikke er til å komme forbi at Bergen per i dag savner et stort messe- og konferansesenter. Eierne er positive til at man går videre med prosessen med tanke på å samkjøre messene fra 2013, evt 2014. Samling av oljemesser og- konferanser Fortsetter arbeidet for statlige organ til Bergen
34 SAMSPILL // 0112 35SAMSPILL // 0112 Alexander Kiellands roman «Gift» inneholder en replikk om Bergen som fra et bergensk synspunkt er opprørende, men siden forfatteren var fra Stavanger, må vi anse det som velplassert invitasjon til vestlandsk rivalisering: «Jeg kan trives omtrent hvor det skal være, – kun ikke i Bergen, - nei! Jeg forsikrer Dem: ikke i Bergen!» Replikken er fra professor Løvdahl. Vi tør antyde at Kielland neppe kan ha oppholdt seg lenge i Bergen. Vi som kjenner litt til denne byens historie, vil vite at Bergen er et resultat av systematisk innvandring fra Tyskland, Holland, Skottland, strilelandet, Østlandet (Oslo medregnet) pluss mer eksotiske geografiske områder som Sogn og Fjordane og Rogaland. Til Bergen har de kommet med sine dialekter og språk og det hele er blitt eltet sammen til det vi i dag kaller bergensere, de skarrer på r’en, de snakker høyt og tydelig i motvind og kuling og regnbyger året rundt. Det ble sagt at politiet i Bergen i sin tid var så tett befolket av staute og sterke sunnfjordinger, at de fikk ansiennitet regnet ut etter den rekkefølgen de kom i land fra båten fra Sunnfjord. Det blir et sterkt folk av slik innvandring. Bergen er sikkert landets eneste by hvor kjøpmannskapet blir satt mest pris på: 13 gater i Bergen er oppkalt etter kjøpmenn, de yrkesgruppene som havner på andre plass på listen, har bare lusne 3 representert på listen over folk som er beæret med gatenavn. Bergenserne har sitt særpreg, for det meste i form av et kjeftament som leverer replikker for evigheten. For eksempel var det en liten bergenstøs som spurte sin mor om strilene kom til himmelen? «Joda, vennen min; men ikkje så langt inn og så høyt opp som oss!» var bergensmadammens svar. Hver vår skriver en student fra Østlandet et irritert leserbrev om buekorpsenes nedbrytende virkning på eksamenslesingen. Trommingen går på nervene løs og man blir smårar av den rytmiske terror som kjuaguttene utøver. Dette er innvandrernes hevn – og bergenserne går fem på og skriver hundrevis av leserbrev for korpsene og mot de spirende akademikeres uvitenhet. Forresten er det flere buekorps som er «nerloggen» enn de som eksisterer i dag: 63 buekorps er nedlagt i tidens løp. Det kunne altså vært mye verre. Bergen skal ha seg frabedt veldig mye, spesielt kritikk mot tradisjoner i egen by! Mens man i Oslo lar skolene gå i flokk og følge opp til Slottet på 17. mai, setter bergenserne byen på ende og lar hele byen og vel så det, være med i prosesjonen på nasjonaldagen. Det er særpreget som er Bergens kjennetegn, derfor trenger byens fotballag 47 år på å ta gull i serien (og da er det knapt en bergenser på laget.) De ve’ te’ Bergen alle sammen.. Likevel synger folk på Staddaen: «Gullet ska’ hem». Beskjedenhet har aldri preget bergensere. Marit Warncke (kor kommer det navnet fra?) skriver på Næringsrådets hjemmeside at: «For næringsliv og offentlig virksomhet i Bergensregionen skal det ikke være en ulempe å hete Amadou i stedet for Andreas. Tvert imot, vi er åpne for mangfold og flerkulturell arbeidskraft.» Derfor var Næringsrådet med på å skape en møteplass mellom utenlandske arbeidssøkende og næringslivet i Bergen. Det er først når man snakker med arbeidssøkende, leser CV’en og får kontakt, at det blir mulig å rekruttere godt utdannet utenlandsk arbeidskraft. Vi applauderer tiltaket. Så minnes vi hvor åpent mange ungarere ble tatt i mot etter at mange flyktet fra Ungarn da opprøret i Ungarn i 1956 ble slått ned. Et par ungarere kom helt til Årdal i Sogn og fikk jobb på aluminiumsverket. Da en kontorist på Lønningskontoret skulle registrere en av flyktningene og ba om navnet, gikk det ordentlig i surr. Ungareren hadde et navn med konsonantrekker han aldri hadde sett før. Her var bokstaver som «ckswzy» – og det som verre var. I rein fortvilelse skjøv nordmannen arket over til ungareren og ba ham skrive navnet sitt. Det gjorde han – med blokkbokstaver – for sikkerhets skyld. Nordmannen så vantro på bokstavene og utbrøt: «Detta heite’ du f....n ikkje!». Det var neppe politisk korrekt. Men ungareren bodde resten av sitt liv i sognebygda og ble aldri hetende noe annet enn Sandor. Skråtass Internasjonalt salg og innkjøp I forbindelse med at en av våre dyktige medarbeidere skal pensjoneres, søker vi etter deg med teknisk utdanning, relevant erfaring og som ønsker jobb i et spennende faglig miljø. Salgsingeniører i Norwegian Piping har både kunde- og innkjøpsansvar og har gode relasjoner innen olje gass industrien, samt til internasjonale leverandører og produsenter av rør og rørmateriell. Vi legger vekt på at ansatte hos oss trives, blir involvert og får påvirkningsmuligheter. Norwegian Piping skal vokse videre ved å ta en sterkere posisjon i markedet basert på fremragende service, teknisk kompetanse og unik evne til å løse utfordringer. Høres dette spennende ut? For ytterligere informasjon, samt for å søke stillingen, se www.mppx.no. Du kan også kontakte bedriftsrå̊dgiverne Kirsten Østgård, tlf. 41 41 43 25, eller Torill Elise Dahl Høgheim, tlf. 90 69 39 83. Alle henvendelser behandles konfidensielt, om ønskelig også overfor vår oppdragsgiver. Norwegian Piping AS er en lagerholder og leverandør av rør og rørmateriell til olje gass industrien nasjonalt og internasjonalt. Norwegian Piping har 17 ansatte med lang erfaring fra bransjen og har opparbeidet solide relasjoner til kunder og leverandører. Omsetningen de siste årene har vært mellom 120 og 200 millioner kroner. Markedspotensialet er økende og det budsjetteres med vekst. Norwegian Piping har etablert en god posisjon i markedet og er langsiktige i sin strategi. Ledelsen og ansatte mener det er viktig å trives på jobb for å yte maksimalt og legger stor vekt på faglige utfordringer og trivsel. www.norwegianpiping.com Executive Olje gass industri – Rør og rørmateriell
NR. 1. 2012 // 2. ÅRGANG s. 38: Viktige medspillere s. 40: Realfagsrollemodeller S. 42-44: Den internasjonale næringen INNHOLD: Oljegass – Vi skal bidra til å forme Aibels bedriftskultur, sier initiativtakerne til Young in Aibel i Bergen, Øyvind Kyvik og Marius Selsø Håkonsen Ung forening Etter at Stavangerkontoret var først ute med Young in Aibel, var ber- genslokasjonen neste ut med kick-off for rundt 50 deltakere like før jul. – Målet er at vi som er unge i Aibel skal kunne bygge nettverk på tvers av avdelinger, roller og stilling i selskapet, både faglig og sosialt, forteller Kyvik og Håkonsen. De er to av en arbeidsgruppe på syv personer som alle kom- mer fra ulike avdelinger hos Aibel i Bergen. – På åpningen hadde vi invitert organisasjonspsykolog Andreas Våge til å snakke om adferd og sosiale relasjoner mellom kollegaer, i tillegg til at lokasjonsleder Jan Konrad Olseth delte sine erfaringer. Vil ikke stivne i faste mønstre – Vår bransje kan ofte være litt tradisjonsbundet. Ting blir gjort på en måte fordi det alltid har blitt gjort slik. Unge ansatte blir lært av opp av sine eldre kollegaer og har sitt tilholdssted på avdelingen. I tillegg var det ingen naturlig sosial møteplass for unge i Aibel, forteller Håkonsen. – Young in Aibel skal være et positivt element for å motvirke dette. Det gir unge et nettverk på tvers av ulike fagområder, og samtidig kan vi som samlet gruppe være en bidragsyter i å forme bedriftskulturen med våre synspunkt. Vi har derfor vært veldig bevisst på at alle avdelinger skal være representert i arbeidsgrupper, poengterer Kyvik. Fri rolle Noe av det som er spesielt med Young in Aibel er den frie rollen de har fått i Aibel-systemet. – Vi skal drive med ungdommelig entusiasme på siden av den øvrige organisasjonsstrukturen. Da sikrer vi oss mot å bli «slukt» av dem vi gjerne skal sparke litt i leggen. Vi står også fritt til å bestemme hvilke arrangement vi skal gjennomføre, sier Håkonsen. Øker attraktiviteten Selv om den unge organisasjonen ikke har spikret alle planene for fremtiden, ser både Håkonsen og Kyvik for seg at Young in Aibel vil være en viktig merkevare både for å trekke nye ansatte til bedriften, men også holde på dem man allerede har. – Behovet for arbeidskraft i vår bransje er enormt, og vi er sikker på at dette tilbudet styrker Aibels attraktivitet. Hadde jeg vært ung og jobbsøkende ville jeg helt klart vektlagt det, sier Kyvik. – Vi har også all informasjon på engelsk, slik at vi også integrerer kollegaer som kommer utenlands fra, skyter Håkonsen inn. Aktivt 2012 Inn i det nye året mangler det ikke på arrangementsplaner. – Vi vil fortsette med å kombinere faglige og sosiale events, samtidig som vi vil fortsette med «Young in Aibel»-lunsjer. Det er så enkelt som at vi spiser lunsj med hveran- dre på jobben. Videre skal vi ha en felles skitur med Young in Aibel i Stavanger. Det er viktig for oss å bidra til å øke samspillet med våre andre lokasjoner, avslutter de to. Vil bidra med nye og friske impulser Foto: Fredrik Knoph Kelly Services • Strandgaten 18 • telefon 55 55 71 33 • e-post bergen@kellyservices.no Vinn kampen om de beste kandidatene sammen med Kelly Services! Virekruttererogbemannerinnenøkonomi,bankogfinans,HR,kontorogadministrasjon,callsenterogsalg. I Bergen har Kelly Services hatt en egen avdeling siden 1987. Kontoret ligger sentralt til i Strandgaten 18 og har 8 dyktige og engasjerte medarbeidere. Vi tilbyr også tjenester innenfor headhunting til faste stillinger og karriereveiledning, i tillegg til bemann- ingstjenester til midlertidige stillinger. Kelly Services gir deg den friheten du trenger for å fokusere, og den støtten du trenger for å lykkes! Ring oss på telefon 55 55 71 33 og les mer om oss og våre tjenester på www.kellyservices.no. facebook.com/kellyservicesnorge twitter.com/kellynorge Kelly Services er en av verdens ledende aktører innen fleksible bemanningsløsninger, og hvert år betjener vi 200 000 kunder via 700 egeneide kontorer i 33 land. Kelly er spesialisert innen rekruttering, personalutleie, oursourcing og rådgivning i omstillingsprosesser. I Norge har vi kontorer i Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim, Lillestrøm, Sarpsborg, Kristiansand og Arendal. Anna Lygre Recruiter Jon-Frode Bosåen Regional Key Account Manager Merethe Huseklepp Senior Recruiter Tom Georg Indrevik Regional Director Vest- og Midt-Norge Beate Thomassen Senior Consultant Morten Hovland Sande Consultant Astrid Nødtvedt Recruiter Yngvild Hjetland Consultant
38 Olje Gass // 0112 39Olje Gass // 0112 Redaksjonell utgiver: Bergen Næringsråd ved ressursgruppe Olje Gass, Postboks 843 Sentrum, 5807 Bergen E-post: firmapost@bergen-chamber.no Ansvarlig redaktør: Marit Warncke Tekst: Martin Larsen Hirth Foto: Martin Larsen Hirth og Martin Halvorsen ET NYHETSBREV FRA RESSURSGRUPPE Olje Gass I BERGEN NÆRINGSRÅD Arbeidsplassen venter To av studentene ved Institutt for fysikk og teknologi ved UiB som allerede har jobben klar er Kristian Frafjord Haarr og Malin Haugen. De to studerer henholdsvis målevitenskap og instrumentering og petroleumsteknologi og starter i jobb hos ConocoPhillips når de avslutter masterstudiene i juni. – Jeg fikk jobbtilbud i november, forteller Malin, mens Kristian har vært ansatt i ConocoPhillips gjennom hele studiene. – Jeg er utdannet innenfor automasjon og jobbet offshore før jeg tok videreutdanning. At studentene er attraktive bekreftes av instituttleder Geir Anton Johan- sen. – Noen studieretninger er mer populære enn andre, men det hører til sjeldenhetene at studenter går arbeidsledige. Faktisk er de så attraktive for næringen at vi tidvis mister dyktige forskerspirer til industrien, supplerer Johansen. Ulike løp Til tross for at begge begynner i samme bedrift, har de hatt ulike veier frem mot jobben. Første avgangskull Både Frank Robert og Charlotte var studenter fra det første kullet sub- seaingeniører som ble utdannet ved Høgskolen i Bergen. Allerede under utdannelsen knyttet de tette bånd til industrien. – Det at linjen er utformet i samarbeid gir et tydelig signal om at bedriftene ønsker oss. Vi var også ute på praksis i løpet av studietiden, og subsea- skolen til FMC er for eksempel pensum i studiet, forteller de to. Nå arbeider Charlotte med vedlikehold av FMC sitt utstyr som blir brukt til offshore- operasjoner fra rigg, mens Frank Robert er tilknyttet prosjektering av operasjoner fra fartøy og installasjoner i drift. Grundig innføring Begge fikk jobb i FMC før de siste eksamensresultatene var klare, men hadde ikke laget seg store forventninger før de startet i jobben. – Jeg var egentlig mest spent på å komme ut i arbeidslivet, sier Charlotte. Det skulle imidlertid vise seg at begge ble tatt godt i mot. – Den første måneden hadde vi et intensivt opplæringsprogram. Jeg husker det første møtet jeg var med på, det var så mange forkortelser at jeg nesten falt av lasset, sier Frank Robert. – Vi hadde også muntlig eksamen hvor vi skulle vise teknisk personell at vi kunne det vi trengte. Jeg hadde mer nerver da enn på Høgskolen, ler – Jeg var skolelei og valgte å utdanne meg til fagarbeider innen automasjon og jobbet offshore i læretiden. Etter en stund ble høyere utdanning en naturlig fortsettelse for meg, forteller Kristian. – For min del hadde jeg en realfags- lærer på videregående med erfaring fra næringen som var viktig for at jeg valgte denne retningen. Jeg synes også det er viktig at nærin- gen besøker steder også utenfor Bergen og Stavanger, kunnskapen om oljenæringen er ganske lav når man beveger seg litt utenfor byene, sier Malin med egenerfaring fra Sunnfjord. Begge to er enige i at en tettere kobling mellom industri og skolen kan bidra til å øke interessen for realfag. – Kanskje man skal ta med ung- domsskoleelever på laben for å vise hva som skjer? Utvider sin egen tidshorisont Til tross for mye oppmerksomhet rundt oljens levealder, har det ikke vært noe tema for studentene ved UiB, og i hvert fall ikke nå etter den siste tids store funn i Nordsjøen. – Det er olje så lenge vi lever og samtidig er vi med på å utvide levetiden gjennom stadig teknolo- giutvikling. Økt utvinningsgrad kommer til å få mye oppmerksom- het fremover. Det er stadig nye utfordringer, i tillegg blir jentene veldig godt tatt i mot, sier Malin. På forskningstur til USA En av fordelene med en karriere innenfor olje-og gassnæringen er det sterke internasjonale aspektet. – Det er et klart pluss å kunne reise ut for å jobbe internasjonalt, man blir aldri sittende fast, forklarer Kristian. Av og til kan dette også gjøre seg gjeldende i løpet av studi- ene også. – Jeg er på farten til USA for å gjennomføre eksperimenter som et ledd i et forskningsprosjekt vi gjør for ConocoPhillips, forteller Malin. Det å skriver masteroppgaven en- ten direkte for en bedrift eller som en del av et større forskningspro- gram er slett ikke uvanlig. Charlotte. Begge to er samstemt på at de ble godt ivaretatt i starten på yrkeskarrieren. Ekstra trygghet med mentorordning Etter den innledende opplæringen fikk Charlotte og Frank Robert tildelt hver sin mentor som de kan spørre til råds. – Generelt er det en veldig kunns- kapsdelende arbeidsplass. Det er lett å få hjelp, enten det er fra den vi får tildelt som mentor eller andre kolleger, sier Frank Robert. – I tillegg er det lærlinger som har ansvaret for deler av opplæringen vi har første måneden, dermed blir vi kjent med folk på tvers av avdelinger, føyer Charlotte til. Lett å se resultater Hos FMC jobbes det primært pros- jektbasert, noe begge fremhever som en fordel. – Vi ser lett resultatene av det vi holder på med og det er tydelige leveranser med korte tidsfrister. Dersom vi er litt på etterskudd får vi høre det fra oppdragsgiver, sier Charlotte. Til tross for kort fartstid har begge to allerede fått mye ansvar og bidrar på prosjekt hvor forsinkelser gir store økonomiske konsekvenser. – Dersom du ønsker å ta på deg mye ansvar, er dette definitivt en god arbeidsplass, konstaterer Frank Robert. Nærhet til teknologien – Noe av det mest spennende ved å jobbe hos FMC er at vi kan følge teknologiutviklingen på nært hold. Det er ikke akkurat gammelt skrot vi jobber med, spøker Frank Robert. – Det at jeg kan gå fra pulten og bort til verkstedet for å se på utstyret er en unik fordel og gir en nærhet til hva vi jobber med som jeg liker godt, tilføyer Charlotte. – Fremtidsutsiktene for både FMC og næringen som helhet er lyse, avslutter de to. Sikret jobb Viktige medspillere Utdanner du deg til en karriere innenfor olje- og gassnæringen er det en stor sjanse for at du har jobb før du forlater lesesalen. Etter halvannet år hos FMC fyller subseaingeniørene Frank Robert Bakke og Charlotte Molland ansvarsfulle roller. Carlotte Molland og Frank Robert Bakke har funnet seg godt til rette hos FMC. Ingen jobbbekymringer for Kristian Frafjord Haarr og Malin Haugen.
samspill_01_
samspill_01_
samspill_01_
samspill_01_
samspill_01_

Recommandé

Lunch interview Lars Bjorge in Kampanje Magazine May 2013
Lunch interview Lars Bjorge in Kampanje Magazine May 2013Lunch interview Lars Bjorge in Kampanje Magazine May 2013
Lunch interview Lars Bjorge in Kampanje Magazine May 2013Lars Bjørge
 
Referat från seminarium om kompetanse fra et arbeidslivsperspektiv
Referat från seminarium om kompetanse fra et arbeidslivsperspektivReferat från seminarium om kompetanse fra et arbeidslivsperspektiv
Referat från seminarium om kompetanse fra et arbeidslivsperspektivNordiskt Nätverk för Vuxnas Lärande
 
Referat fra Kompetanse i et arbejdslivsperspektiv
Referat fra Kompetanse i et arbejdslivsperspektivReferat fra Kompetanse i et arbejdslivsperspektiv
Referat fra Kompetanse i et arbejdslivsperspektivNordiskt Nätverk för Vuxnas Lärande
 
Oppsummering ws 4 nettverkssamling
Oppsummering ws 4 nettverkssamlingOppsummering ws 4 nettverkssamling
Oppsummering ws 4 nettverkssamlingIProger
 
Omdømmelistene og sammendrag av funn - Karrierebarometeret 2014
Omdømmelistene og sammendrag av funn - Karrierebarometeret 2014Omdømmelistene og sammendrag av funn - Karrierebarometeret 2014
Omdømmelistene og sammendrag av funn - Karrierebarometeret 2014Arve Kvalsvik
 
Karrieremuligheter i reiselivsnæringen. hvor er de ledige jobbene?
Karrieremuligheter i reiselivsnæringen. hvor er de ledige jobbene?Karrieremuligheter i reiselivsnæringen. hvor er de ledige jobbene?
Karrieremuligheter i reiselivsnæringen. hvor er de ledige jobbene?Hilde Veum
 
Referat fra seminar om kompetanse set fra arbeidslivet
Referat fra seminar om kompetanse set fra arbeidslivetReferat fra seminar om kompetanse set fra arbeidslivet
Referat fra seminar om kompetanse set fra arbeidslivetNordiskt Nätverk för Vuxnas Lärande
 
Prospera 2019
Prospera 2019Prospera 2019
Prospera 2019Prospera
 

Recommandé

Lunch interview Lars Bjorge in Kampanje Magazine May 2013
Lunch interview Lars Bjorge in Kampanje Magazine May 2013Lunch interview Lars Bjorge in Kampanje Magazine May 2013
Lunch interview Lars Bjorge in Kampanje Magazine May 2013Lars Bjørge
 
Referat från seminarium om kompetanse fra et arbeidslivsperspektiv
Referat från seminarium om kompetanse fra et arbeidslivsperspektivReferat från seminarium om kompetanse fra et arbeidslivsperspektiv
Referat från seminarium om kompetanse fra et arbeidslivsperspektivNordiskt Nätverk för Vuxnas Lärande
 
Referat fra Kompetanse i et arbejdslivsperspektiv
Referat fra Kompetanse i et arbejdslivsperspektivReferat fra Kompetanse i et arbejdslivsperspektiv
Referat fra Kompetanse i et arbejdslivsperspektivNordiskt Nätverk för Vuxnas Lärande
 
Oppsummering ws 4 nettverkssamling
Oppsummering ws 4 nettverkssamlingOppsummering ws 4 nettverkssamling
Oppsummering ws 4 nettverkssamlingIProger
 
Omdømmelistene og sammendrag av funn - Karrierebarometeret 2014
Omdømmelistene og sammendrag av funn - Karrierebarometeret 2014Omdømmelistene og sammendrag av funn - Karrierebarometeret 2014
Omdømmelistene og sammendrag av funn - Karrierebarometeret 2014Arve Kvalsvik
 
Karrieremuligheter i reiselivsnæringen. hvor er de ledige jobbene?
Karrieremuligheter i reiselivsnæringen. hvor er de ledige jobbene?Karrieremuligheter i reiselivsnæringen. hvor er de ledige jobbene?
Karrieremuligheter i reiselivsnæringen. hvor er de ledige jobbene?Hilde Veum
 
Referat fra seminar om kompetanse set fra arbeidslivet
Referat fra seminar om kompetanse set fra arbeidslivetReferat fra seminar om kompetanse set fra arbeidslivet
Referat fra seminar om kompetanse set fra arbeidslivetNordiskt Nätverk för Vuxnas Lärande
 
Prospera 2019
Prospera 2019Prospera 2019
Prospera 2019Prospera
 
Etheco
EthecoEtheco
EthecoEDB
 
Entreprenørskap i skolen
Entreprenørskap i skolenEntreprenørskap i skolen
Entreprenørskap i skolenJan Erik Jacobsen
 
Karriere Mest For Menn Kristiansand 9. November 2007
Karriere Mest For Menn Kristiansand 9. November 2007Karriere Mest For Menn Kristiansand 9. November 2007
Karriere Mest For Menn Kristiansand 9. November 2007Birgitte Kleivset
 
Ærlig talt verdiseminar Grand
Ærlig talt verdiseminar GrandÆrlig talt verdiseminar Grand
Ærlig talt verdiseminar GrandAnne Sheriffdeen
 
Ungdom, delingskultur og offentlig informasjon
Ungdom, delingskultur og offentlig informasjonUngdom, delingskultur og offentlig informasjon
Ungdom, delingskultur og offentlig informasjonPetter Bae Brandtzæg
 
Når digitaliseringen kommer og tar oss
Når digitaliseringen kommer og tar ossNår digitaliseringen kommer og tar oss
Når digitaliseringen kommer og tar ossTrigger
 
Viogbarnanr3,1artikkel
Viogbarnanr3,1artikkelViogbarnanr3,1artikkel
Viogbarnanr3,1artikkelKine Solberg
 
De 3 stuer og samarbeid med beredt kompetanse
De 3 stuer og samarbeid med beredt kompetanseDe 3 stuer og samarbeid med beredt kompetanse
De 3 stuer og samarbeid med beredt kompetanseNordiskt Nätverk för Vuxnas Lärande
 
Nordens beste innlandsregion 25.aug
Nordens beste innlandsregion 25.augNordens beste innlandsregion 25.aug
Nordens beste innlandsregion 25.augHamarregionen utvikling
 
Kvinner og entreprenørskap
Kvinner og entreprenørskapKvinner og entreprenørskap
Kvinner og entreprenørskapSiren Vegusdal
 
Early Stage-rapporten 2016
Early Stage-rapporten 2016Early Stage-rapporten 2016
Early Stage-rapporten 2016Jacob Mørch
 
Hvorfor og Hvordan Sosiale Medier for B2B selskaper
Hvorfor og Hvordan Sosiale Medier for B2B selskaperHvorfor og Hvordan Sosiale Medier for B2B selskaper
Hvorfor og Hvordan Sosiale Medier for B2B selskaperErik Eskedal
 
«Er det plass til Landsbyen i krystallkula?» Lars Kobro
«Er det plass til Landsbyen i krystallkula?» Lars Kobro«Er det plass til Landsbyen i krystallkula?» Lars Kobro
«Er det plass til Landsbyen i krystallkula?» Lars KobroNordre Land kommune
 
Presentasjon CF prosjekt1
Presentasjon CF prosjekt1Presentasjon CF prosjekt1
Presentasjon CF prosjekt1Anne Venemyr
 
Arbeidsliv og utdanning
Arbeidsliv og utdanningArbeidsliv og utdanning
Arbeidsliv og utdanningEva Bratvold
 
Markedsføring Målgruppe og segmentering mks del 1 av 2
Markedsføring Målgruppe og segmentering mks del 1 av 2Markedsføring Målgruppe og segmentering mks del 1 av 2
Markedsføring Målgruppe og segmentering mks del 1 av 2mkristsk
 
10 år 10 høgdepunkt
10 år 10 høgdepunkt 10 år 10 høgdepunkt
10 år 10 høgdepunkt Gro Caroline Flølo
 
Gambit h+k employer branding
Gambit h+k employer brandingGambit h+k employer branding
Gambit h+k employer brandingGambit Hill & Knowlton
 
Raymond Johansen - Møteplass for innovative anskaffelser
Raymond Johansen - Møteplass for innovative anskaffelserRaymond Johansen - Møteplass for innovative anskaffelser
Raymond Johansen - Møteplass for innovative anskaffelserOslo Business Region
 
Rekruttering: Vi treng folk – vi får folk! Enoro
Rekruttering: Vi treng folk – vi får folk! EnoroRekruttering: Vi treng folk – vi får folk! Enoro
Rekruttering: Vi treng folk – vi får folk! EnoroWestern Norway Research Institute
 

Contenu connexe

Similaire à samspill_01_

Etheco
EthecoEtheco
EthecoEDB
 
Karriere Mest For Menn Kristiansand 9. November 2007
Karriere Mest For Menn Kristiansand 9. November 2007Karriere Mest For Menn Kristiansand 9. November 2007
Karriere Mest For Menn Kristiansand 9. November 2007Birgitte Kleivset
 
Ærlig talt verdiseminar Grand
Ærlig talt verdiseminar GrandÆrlig talt verdiseminar Grand
Ærlig talt verdiseminar GrandAnne Sheriffdeen
 
Ungdom, delingskultur og offentlig informasjon
Ungdom, delingskultur og offentlig informasjonUngdom, delingskultur og offentlig informasjon
Ungdom, delingskultur og offentlig informasjonPetter Bae Brandtzæg
 
Når digitaliseringen kommer og tar oss
Når digitaliseringen kommer og tar ossNår digitaliseringen kommer og tar oss
Når digitaliseringen kommer og tar ossTrigger
 
Viogbarnanr3,1artikkel
Viogbarnanr3,1artikkelViogbarnanr3,1artikkel
Viogbarnanr3,1artikkelKine Solberg
 
Kvinner og entreprenørskap
Kvinner og entreprenørskapKvinner og entreprenørskap
Kvinner og entreprenørskapSiren Vegusdal
 
Early Stage-rapporten 2016
Early Stage-rapporten 2016Early Stage-rapporten 2016
Early Stage-rapporten 2016Jacob Mørch
 
Hvorfor og Hvordan Sosiale Medier for B2B selskaper
Hvorfor og Hvordan Sosiale Medier for B2B selskaperHvorfor og Hvordan Sosiale Medier for B2B selskaper
Hvorfor og Hvordan Sosiale Medier for B2B selskaperErik Eskedal
 
«Er det plass til Landsbyen i krystallkula?» Lars Kobro
«Er det plass til Landsbyen i krystallkula?» Lars Kobro«Er det plass til Landsbyen i krystallkula?» Lars Kobro
«Er det plass til Landsbyen i krystallkula?» Lars KobroNordre Land kommune
 
Presentasjon CF prosjekt1
Presentasjon CF prosjekt1Presentasjon CF prosjekt1
Presentasjon CF prosjekt1Anne Venemyr
 
Arbeidsliv og utdanning
Arbeidsliv og utdanningArbeidsliv og utdanning
Arbeidsliv og utdanningEva Bratvold
 
Markedsføring Målgruppe og segmentering mks del 1 av 2
Markedsføring Målgruppe og segmentering mks del 1 av 2Markedsføring Målgruppe og segmentering mks del 1 av 2
Markedsføring Målgruppe og segmentering mks del 1 av 2mkristsk
 
Raymond Johansen - Møteplass for innovative anskaffelser
Raymond Johansen - Møteplass for innovative anskaffelserRaymond Johansen - Møteplass for innovative anskaffelser
Raymond Johansen - Møteplass for innovative anskaffelserOslo Business Region
 

Similaire à samspill_01_ (20)

Etheco
EthecoEtheco
Etheco
 
Entreprenørskap i skolen
Entreprenørskap i skolenEntreprenørskap i skolen
Entreprenørskap i skolen
 
Karriere Mest For Menn Kristiansand 9. November 2007
Karriere Mest For Menn Kristiansand 9. November 2007Karriere Mest For Menn Kristiansand 9. November 2007
Karriere Mest For Menn Kristiansand 9. November 2007
 
Ærlig talt verdiseminar Grand
Ærlig talt verdiseminar GrandÆrlig talt verdiseminar Grand
Ærlig talt verdiseminar Grand
 
Ungdom, delingskultur og offentlig informasjon
Ungdom, delingskultur og offentlig informasjonUngdom, delingskultur og offentlig informasjon
Ungdom, delingskultur og offentlig informasjon
 
Når digitaliseringen kommer og tar oss
Når digitaliseringen kommer og tar ossNår digitaliseringen kommer og tar oss
Når digitaliseringen kommer og tar oss
 
Viogbarnanr3,1artikkel
Viogbarnanr3,1artikkelViogbarnanr3,1artikkel
Viogbarnanr3,1artikkel
 
De 3 stuer og samarbeid med beredt kompetanse
De 3 stuer og samarbeid med beredt kompetanseDe 3 stuer og samarbeid med beredt kompetanse
De 3 stuer og samarbeid med beredt kompetanse
 
Nordens beste innlandsregion 25.aug
Nordens beste innlandsregion 25.augNordens beste innlandsregion 25.aug
Nordens beste innlandsregion 25.aug
 
Kvinner og entreprenørskap
Kvinner og entreprenørskapKvinner og entreprenørskap
Kvinner og entreprenørskap
 
Early Stage-rapporten 2016
Early Stage-rapporten 2016Early Stage-rapporten 2016
Early Stage-rapporten 2016
 
Hvorfor og Hvordan Sosiale Medier for B2B selskaper
Hvorfor og Hvordan Sosiale Medier for B2B selskaperHvorfor og Hvordan Sosiale Medier for B2B selskaper
Hvorfor og Hvordan Sosiale Medier for B2B selskaper
 
«Er det plass til Landsbyen i krystallkula?» Lars Kobro
«Er det plass til Landsbyen i krystallkula?» Lars Kobro«Er det plass til Landsbyen i krystallkula?» Lars Kobro
«Er det plass til Landsbyen i krystallkula?» Lars Kobro
 
Presentasjon CF prosjekt1
Presentasjon CF prosjekt1Presentasjon CF prosjekt1
Presentasjon CF prosjekt1
 
Arbeidsliv og utdanning
Arbeidsliv og utdanningArbeidsliv og utdanning
Arbeidsliv og utdanning
 
Markedsføring Målgruppe og segmentering mks del 1 av 2
Markedsføring Målgruppe og segmentering mks del 1 av 2Markedsføring Målgruppe og segmentering mks del 1 av 2
Markedsføring Målgruppe og segmentering mks del 1 av 2
 
10 år 10 høgdepunkt
10 år 10 høgdepunkt 10 år 10 høgdepunkt
10 år 10 høgdepunkt
 
Gambit h+k employer branding
Gambit h+k employer brandingGambit h+k employer branding
Gambit h+k employer branding
 
Raymond Johansen - Møteplass for innovative anskaffelser
Raymond Johansen - Møteplass for innovative anskaffelserRaymond Johansen - Møteplass for innovative anskaffelser
Raymond Johansen - Møteplass for innovative anskaffelser
 
Rekruttering: Vi treng folk – vi får folk! Enoro
Rekruttering: Vi treng folk – vi får folk! EnoroRekruttering: Vi treng folk – vi får folk! Enoro
Rekruttering: Vi treng folk – vi får folk! Enoro
 

samspill_01_

  • 1. www.bergen-chamber.no Suksess starter i oppvasken - Barn av Bergen - Kjøper kompetanse – skaper suksess BERGEN NÆRINGSRÅD // NR. 1 // 2012 Mangfold // TEma
  • 2. 2 SAMSPILL // 0112 3SAMSPILL // 0112 Mangfold 3 MARIT WARNCKE HAR ORDET www.bergen-chamber.no SukSeSS Starter i oppvaSken - Barn av Bergen - kjøper kompetanSe – Skaper SukSeSS BERGEN NÆRINGSRÅD // NR. 1 // 2012 Mangfold // TEma Tips oss! Vi ønsker svært gjerne tips til Samspill. Ta kontakt på følgende måter: e-post: jannecke@bergen-chamber.no Tlf: Atle Kvamme, 55 55 39 26 Jannecke Slettestøl, 55 55 39 03. Bergen Næringsråd Olav Kyrres gt. 11 Postboks 843, 5807 Bergen Telefon: 55 55 39 00 Faks: 55 55 39 01 Nettside: www.bergen-chamber.no Ansvarlig red.: Marit Warncke Red.: Atle Kvamme Red. avsluttet: 5. desember Utforming og produksjon: Alf Gundersen AS Tlf.: 55 30 11 00 E-post: post@alfgundersen.no Trykkeri: Molvik Grafisk Opplag: 18.950 Ved ettertrykk skal det henvises til kilde. Annonsesalg: Alf Gundersen AS Tlf.: 55 30 11 00 e-post: annonse@alfgundersen.no Forsidefoto: Mira Jakobsen I Bergen Næringsråd flyr vi fortsatt høyt etter et svært vellykket internasjonalt karrieretorg. Mer enn 500 høyt kvalifiserte arbeidssøkere satte stevne med nær 50 virksomheter og 40 toppledere. Hver krik og krok i saler og salonger, over to etasjer i Olav Kyrresgt, var fylt til randen av jobbsøkere fra 65 nasjoner, bedrifter på stands, og ledere i veiledningspanel. Etter en strålende åpningstale fra vår ordfører, braket det løs. Engasjementet og støynivået gikk «et Bergens fisketorg midt i turistsesongen» en høy gang. Over bordene ble det knyttet kontakter, gitt jobbtilbud på direkten, innkalt til intervjuer, inngått arbeidsavtaler, gjort avtaler om jobbintervjuer, gitt veiledning, tips og råd – ja det var sågar tilløp til kamp mellom bedriftene om noen av de svært attraktive kandidatene som møtte opp. Bredden i bakgrunn og kompetansenivået hos kandidatene var svært høy. Over 50 % hadde master, nær 11% Phd. Vår oversikt så langt viser at 7 av 10 av virksomhetene som deltok vil ansette eller ha en videre vurdering av kandidater. Antall og mangfoldet av virksomheter i år var markant enn i fjor. Dette tar vi som en bekreftelse på at et stort antall bransjer har behov for arbeidskraft: Våre største offentlige virksomheter, våre utdanningsinstitusjoner, olje og gass-industrien, finans og marin næring, for å nevne noen. Det er en økende erkjennelse av at vi lever i et multikulturelt samfunn, og at språk og kulturkompetanse må styrkes enten man driver butikken på hjørnet eller skal selge teknologisk utstyr i India. Første gang vi arrangerte Karrieretorget stilte byens toppledere opp for å gi tips og råd til mennesker med flerkulturell bakgrunn. De ville dele sitt nettverk for å hjelpe dem inn i det norske arbeidsmarkedet, og det ble mange sterke møter. Dette tror jeg ble en vekker for mange av byens toppledere, som selv sjelden deltar aktivt i den konkrete rekrutteringsprosessen. Det er stor forskjell på å lese i avisen om sivilingeniøren fra Afrika eller Pakistan som kjører drosje, eller om kvinnen med doktorgrad i økonomi som går arbeidsledig. Å treffe dem, ta dem i hånden, se deres CV’er og høre deres historier ansikt til ansikt, gjør noe med oss. Jeg tror vi alle fikk «bakoversveis» da det i 2009 veltet inn over 200 svært høyt kvalifiserte arbeidssøkere fra alle deler av verden. Året etter inviterte vi bedriftene inn med stand, i tillegg til veilederpanelet. Igjen en overveldende respons. Vi fylte to etasjer i lokalene våre på Grand. Næringsliv og offentlige virksomheter stilte sterkt, og flere kandidater ble kalt inn til intervju allerede mandagen etter. Flere fikk jobb som følge av dette, noen av disse møtte vi igjen nå som stolte representanter for bedriften de møtte på «torget» et år tilbake. I år sprengte vi de fysiske rammene for arrangementet, og vi er nå i full gang med ambisjoner og planer for å gjøre neste års karrieretorg større, bedre, og enda mer mangfoldig! Karrieretorget har tre hovedmål: 1. Få til treff der arbeidssøkere og arbeidsgivere finner hverandre, med ansettelse som resultat. 2. Gi råd og tips til flerkulturelle, og tilby et nettverk. 3. Endre holdninger i næringslivet. Når så mange virksomhetene og topplederne stiller opp, sender de et sterkt signal ut i samfunnet, og inn i sin egen virksomhet om at dette er kompetanse vi har bruk for! Vi vet at en årlig «happening», uansett hvor vellykket den er, i seg selv ikke er nok, og at vi fortsatt har et stykke vei å gå. Derfor jobber Bergen Næringsråd med mangfold gjennom hele året på ulikt vis. Vi har blant annet en sterk og aktiv ressursgruppe som setter i gang aktiviteter og spiller inn forslag og ideer til administrasjon og styre. I dette Samspill viser vi at det har skjedd mye i arbeidet med å rekruttere flerkulturelle i Bergen, og vi trekker frem noen gode eksempler. Etterspørselen etter rett kompetanse øker hver dag, og fagfolk og spesialister blir rekruttert fra utlandet i langt større grad enn før. Medfølgende ektefelle får nå automatisk også arbeidstillatelse i Norge. Her er et stort marked av kompetent arbeidskraft som vi per i dag heller ikke er flinke nok til å fange opp. Vi vet at flerkulturell arbeidskraft skaper større innovasjonskraft, og at flerkulturell- og språkkompetanse er en «add on»-verdi som vårt internasjonale næringsliv og vårt multikulturelle samfunn har sterkt behov for. Alle virksomhetene og lederne som stilte på årets karrieretorg viste i praksis at dette tar vi på alvor. At toppledere fra næringsliv og offentlige virksomheter gang på gang stiller opp på våre karrieretorg gir sterke signaleffekter ut i samfunnet. Et tydelig signal om at bergenske virksomheter sier «Ja til flerkulturell arbeidskraft». Det er jeg svært stolt over. Og vi har håp om at vi i felleskap skal gjøre nedslående forskningsresultater om vansker på jobbmarkedet om du har et fremmedklingende navn til skamme! I vår region skal det ikke være en ulempe å hete Amadou fremfor Andreas. Bergen sier ja til flerkulturell kompetanse! Foto: Audun roe Grimstad Navnet skjemmer ingen? Andreas Hansen og Ida Johansen blir lettere kalt inn til jobbintervju enn Kamran Ahmad og Saera Rashid. Faktisk har de 25 prosent større sjanse for det, men hvor- for er det slik? Høyere arbeidsledighet blant innvandrere Det norske arbeidsmarkedet utgjør bakteppet for undersøkelsen. Arbeidsledigheten i Norge har jevnt over vært svært lav, med en ledighets- prosent på mellom 2.6 og 3.6 prosent i perioden 2007-2011. Innvandrer- befolkningen har i samme periode 3-5 prosent høyere arbeidsledighet enn resten av befolkningen, med store variasjoner for ulike grupper av innvandrere. Høyest er arbeidsledigheten blant innvandrere fra Afrika, med 12-14 prosent arbeidsledighet det siste året. En viktig terskel for å komme inn på arbeidsmarkedet er å bli kalt inn til jobbintervju. Det er en fersk rapport fra Institutt for samfunnsforskning som slår fast at personer med utenlandsk klingende navn har vesentlig mindre sjanse for å komme over denne terskelen enn Ola og Kari Nord- mann, tross at alle kvalifikasjoner er identiske. Spesielt kan dette ramme nordmenn med innvandrerforeldre som har sin utdanning og oppvekst i Norge. Mister potensiell arbeidskraft Det er på oppdrag fra Barne- likestillings- og integreringsdepartementet at forskerne Arnfinn Midtbøen og Jon Rogstad har sendt ut 1800 jobbsøknad- er innenfor en rekke bransjer. I tillegg har de gjennomført dybdeintervju med 42 av arbeidsgiverne som søkte etter ansatte. Dybdeintervjuene avdekker blant annet at arbeidsgivere ikke er oppmerksomme på gruppen av norskfødte med innvandrerforeldre som potensiell arbeidskraft. Kunnskapsbehov Et funn i rapporten er at stillinger som har formaliserte søknadskrav, Økt mangfold – økte inntekter En empirisk undersøkelse fra 2007, utført av sosiolog Cedric Herring ved Universitet i Illi- nois, viser at kulturelt mang- fold blant arbeidstakerne har en positiv effekt på bedriftens salgsinntekter. De bedriftene med størst kulturelt mangfold i Herrings undersøkelse hadde i gjennomsnitt 15 ganger mer salgsinntekter, sammenlignet med de bedriftene uten særlig mangfold. Kulturelt mangfold innad i en bedrift viste seg å være en mer avgjørende faktor for bedriftens totale inntekt enn bedriftens størrelse, antall ansatte og bedriftens lokalisering. I tillegg viste undersøkelsen at bedriftene med størst kulturelt mang- fold blant sine ansatte hadde flere kunder enn de med lite mangfold. Kilde: «Does diversity pay?: Racial composition of Firms and the Business Case for Diversity”, Cedric Herring, University of Illinois at Chicago TEKST // Martin Larsen Hirth & Belinda Helle – foto // Mira Jakobsen FAKTA // 25 prosent mindre sjanse for intervju Større effekt for menn (37,4 %) enn kvinner (16 %) Vanskeligere med intervju i privat enn offentlig sektor Store bransjeforskjeller, varierer fra 7.5 % mindre sjanse for intervju innen utdanning til 50 % mindre sjanse innen lager/transport Les hele rapporten hos www.samfunnsforskning.no gjerne knyttet til bestemte former for utdanning, er med på å redusere diskrimineringen. Diskri- mineringsgraden økte også i takt med antall søkere til stillingen. Forskerne setter dette i sam- menheng med handlingsrom- met for å utøve vurderinger av personlig egnethet og muligheten til å satse på det «trygge». Flere av arbeidsgiverne viser til at de er økonomisk avhengige av at nyansettelser fungerer godt. Forskerne fortolker den doku- menterte diskrimineringen til å være en konsekvens av lav minoritetskompetanse blant arbeidsgivere, i kombinasjon med dårlige erfaringer, etniske stereo- typer og en usikkerhet knyttet til hvorvidt jobbsøkere med utenlandsk navn vil utføre en like god jobb som en med majoritets- bakgrunn.
  • 3. 4 SAMSPILL // 0112 5SAMSPILL // 0112 Mangfold Mangfold Suksess starter i oppvasken Lær deg flytende norsk er suksessoppskriften for å gjøre karriere i Norge. Men du må være forberedt på at karrieren starter i vaskebøtte og oppvaskkost. Det er det entydige budskapet fra tre flerkulturelle innvandrere som alle har gjort suksess i næringslivet i Norge. De representerer en rekke fasetter av begrepet Mangfold: én fra Afrika, en fra Asia og en fra Sør- Amerika. En kom som ungdom og flyktning sammen med sin familie, en kom som voksen alene, en kom som voksen sammen med sin norske ektemann. En har vært her i tredve år, en i nesten tyve og en i seks år. Til tross for ulikheter i alder, kjønn, kulturbakgrunn og religion har de en del helt sammenfallende syn når det gjelder integreringen i Norge, hvor det viktigste er: Språket er helt avgjørende. Lær språket godt! Noelia begynte med et kurs på 300 timer i norsk. – Men ikke engang læreren på kurset fortalte oss hvor viktig språket var for å bli integrert, for jobbmuligheter og for sosiale relasjoner, sier hun. Vasan, opprinnelig fra Sri Lanka, er helt enig. Han lærte norsk godt på folkehøyskole, og var aktiv i idrett. – Det å kunne språket, sammen med det å drive idrett sammen med andre ungdommer på samme alder, var en veldig god måte å bli integrert på. Jeg kunne gå direkte inn på videregående med den norsken jeg lærte det året på folkehøyskolen, sier Vasan. Joe fra Senegal gikk løs på det norske språket på universitetsnivå da han kom hit i 1979. Til tross for at alle tre lærte seg godt norsk på relativt kort tid, deler de en viktig erfaring til: veien til yrkeslivet går via vaskebøtten. Renhold og servicenæring Alle tre startet med det mange nordmenn ville kalt «drittjobber», et begrep ingen av disse bruker. I stedet snakker de med varme og humor om sine første jobber. En av de første jobbene Vasan fikk i Hærøy kommune var å brette esker som var til å ha fisk oppi. – Du trengte ikke mye norsk for å brette esker. Jeg fikk nitti øre esken, og kunne brette 350-400 esker for dagen, ler Vasan, og forteller hvordan han deretter havnet i vaskebransjen. – Under studiene hjalp jeg en medstudent med kjemien, og hun spurte om hun kunne gjøre noe til gjengjeld. – Ja, om du kunne hjelpe meg å få en jobb, hadde det vært fint, svarte jeg. Det viste seg at moren hennes var leder i et vaskebyrå, og dermed fikk jeg vaskejobb. Etter det har jeg vært oppvaskegutt på hotell, servitør, ryddegutt, jeg har vasket i barnehage, vasket ICA-butikken på Hærøy, vært trucksjåfør på Bama. Ta den jobben du får! Også Joe vasket de første årene. – Jeg vasket på Universitetet i Oslo, sier han, med noe som bare kan oppfattes som stolthet. Både Joe og Noelia opplevde å få avslag på jobber fordi de var «overkvalifisert». Løsningen ble å tone ned kvalifikasjonene og søke langt under deres kompetansenivå. Noelia som var utdannet psykolog og jobbet innen HR i Argentina, hadde sine første jobber i souvenirbutikk og som servitør. Senere søkte hun jobb som resepsjonist i Orange Group. – Jeg fikk beskjed om at jeg ikke kunne få jobben på grunn av språket. Men under intervjuet ble de interessert i bakgrunnen min, og mente at jeg kunne være aktuell for en annen stilling i selskapet. Tre måneder senere fikk jeg tilbud om jobb som HR-sjef, forteller Noelia. Joe opplevde noe av det samme. Han søkte jobb som night-manager på hotell, og tonet ned sin høye utdanning. Da han fikk jobben, og arbeidsgiveren ble kjent med ham, viste han sin «ekte» CV til personalsjefen. – Da ble jeg forfremmet til datasjef, sier Joe. Rådene fra de tre er klare: Ta den jobben du får – legg vekk egoet! Få foten inn i yrkeslivet, så er du i gang. Joe legger til: – Om du ikke får rømmejobben, så ikke tenk at det er rasisme! Brun bæsj ikke rasisme Alle de tre har valgt bort å tolke motgang som rasisme. For Joe var dette så bevisst at han brakte det videre til egne barn: – Da min lille sønn kom hjem og sa at nabogutten hadde kalt ham en brun bæsj, snakket vi om det som enkelthendelse, for jeg tillot aldri rasisme å være et tema i hjemmet vårt (sønnen ble senere stjernespiller på Ulriken og er tre ganger kåret som Norges beste basketspiller). – Du kan velge selv hvordan du tolker situasjoner, og et godt råd er å avvente en negativ tolkning, sier Joe. Vasan stemmer i, med en kommentar til «moccamann»- uttalelsen som skapte umiddelbar storm under Spellemansprisen – Kanskje det ikke var ment slik i det hele tatt? Jentene på jobben har kalt meg cappuchinogutt og kaffelattegutt, og det har jeg oppfattet som godartet erting, for det uttrykker noe de synes er godt. Om de hadde kalt meg kaffe- moccagutt ville det vært fordi de liker meg, sier han. - Jentene på jobben har kalt meg cappuchinogutt og kaffelattegutt, fordi de liker meg, sier bioingeniøren Vasan Singaravel til Joe Ndiaye og Noelia Fourcade.TEKST // Marianne Bergvall & Atle Kvamme - Foto // Martin Halvorsen
  • 4. 6 SAMSPILL // 0112 Mangfold ALT ANNET ER KOPIER Nå introduseres tre nye Jeep® modeller. Jeep er legenden blant bilmerker og har produsert en rekke 4x4 ikoner. Jeep er ekte firehjulstrekkere med sjel, kraft og kapasitet. Jeep er et eventyr på fire hjul. Historien er makeløs, imaget uovertruffent. Nye Jeep Compass 4x4 er en familiebil, Wrangler er selve ikonet og arbeidshesten som også kommer som 2-seters varebil på grønne skilter. Grand Cherokee er flaggskipet som bare må sees og prøves. På modellene kan du velge mellom diesel eller bensin, manuell eller automatgir. Det du nesten ikke trenger å velge er ekstra utstyr. Alle Jeep i Norge har ekstremt høyt utstyrsnivå og 5 års garanti. Jeep er originalen, alt annet er kopier. jeep.no Compass 2,2 LTD 428.800,- Grand Cherokee Overland 3,0 Crd 878.800,- Wrangler Sahara 2,8 Unlimited 448.800,- ink. mva (359.040,- + mva) Hverdager: 0900-1630 Torsdag: 0900-1900 Lørdag: 1000-1400 Storetveitveien 58, 5072 Bergen Tlf. 55 36 10 00 - Fax. 55 36 10 01 - post@autosalg.no - www.autosalg.no Flerkulturelle – et gode for arbeidsgivere Ansatte med flerkulturell bakgrunn er et gode for arbeidslivet. Næringslivet trenger folk som tenker ulikt og med nye impulser. Og det har skjedd store endringer de siste årene. – Arbeidslivet blir mer internasjonalisert og utadrettet, og stadig flere nasjonaliteter kommer til Norge og deltar i yrkeslivet. For bedrifter er det en fordel å få inn folk med andre måter å tenke på, som kan bringe nye innfallsvinkler og impulser. Og stadig flere bedrifter er åpen for den verdien folk fra ulike kulturer kan tilføre bedriften. I Aker Solutions hvor jeg jobber er det minst tyve nasjonaliteter bare på Ågotnes. Jeg setter kjempestor pris på at arbeidsgiver ville gi meg denne sjansen, sier Noelia. Utvikling mot multikulturell arbeidsstokk Både Joe og Vasan mener at utviklingen går i retning av et multikulturelt arbeidsliv, og at om noen år er en multikulturell arbeidsstokk det vanlige. Skepsisen mot å ta inn arbeidskraft fra utlandet er et overgangsfenomen Noelia Fourcade, fra Argentina. Var utdannet psykolog og jobbet innen HR. Forelsket seg i en bergenser som var i Argentina på språkkurs. Pendlet og flyttet deretter til Norge for seks år siden. Begynte å lære norsk, jobbet i souvenirbutikk. Første HR-jobb i Norge som HR-sjef i Orange Group, i dag HR Advisor i Aker Solutions. Joe Ndiaye, fra Senegal, kom til Norge i 1979. Tok norsk på Universitetet i Oslo, traff sin tilkommende som var fra Færøyene. Tok business- utdanning, cand.mag i 1985, deretter økonomisk college. Havnet i Bergen da fruen fikk jobb her. Joe var økonomisjef i Simrad i 14 år til han startet eget firma for fem år siden. Fire barn som er født i Norge. Medlem av Bergen Næringsråds ressursgruppe Mangfold og Inkludering. Sentoorvasan (Vasan) Singaravel, kom som flyktning 16 år gammel fra Sri Lanka, med mor og to yngre søsken, pga familiegjenforening med far. Familien kom til Hærøy kommune på Sunnmøre. Studerte til bioingeniør etter videregående. På studiet traff han sin tilkommende, som også var fra Sri Lanka. De har en datter på 3 år som er kav bergenser. Fikk jobb som bioingeniør på Helse Vest i 2002, har nå tatt master i biokjemi. Vasan er politisk engasjert, og medlem av bystyret i Bergen. som vil forsvinne, like naturlig som skepsisen mot pc og email måtte gi tapt, og «alle» vente seg til det nye livet på internett. Bruk mulighetene Alle tre har forståelse for at arbeidsgivere kan være tilbakeholdne, særlig i mindre bedrifter hvor rett ansettelse kan være avgjørende. De vil derfor anbefale å bli kjent med arbeidssøkeren først: – Bruk de mulighetene som ligger i praksisplasser – det er en vinn- vinn-situasjon, sier Noelia. – Det er en glimrende mulighet for arbeidsgiver til å bli kjent med både personen og andre kulturer. Vasan supplerer: – Ta inn folk i vikariater, engasjementer, i traineestillinger. Joe følger opp: Ikke se på navnet – se på CV-en, gå etter kvalifikasjonene. Gi folk en sjanse, og bli kjent med dem. Alle tre mener at den motstanden som ennå finnes i yrkeslivet mot multikulturell arbeidskraft er et overgangsfenomen. – Er det en forskjell i hvordan eldre og yngre sjefer ser på utenlandske arbeidstakere? – Ja! Ja! Ja! De unge ser på det som helt naturlig, svarer de tre unisont, med klar overbevisning om at et multikulturelt arbeidsliv er fremtiden. SteenStrup Stordrange da - landSdekkende advokatfirma OSLO TØNSBERG STAVANGER BERGEN ÅLESUND TRONDHEIM TROMSØ WWW.STEENSTRUP.NO våre 25 advokater lokalisert i hjertet av Bergen tilbyr deg spesialkompetanse innenfor alle juridiske fagområder. ta kontakt: 55 30 10 00 mer om oss på: www.SteenStrup.no Bergen_Naeringsrad_91x126_feb2012.indd 1 15.02.2012 12:44:46 TEKST // Marianne Bergvall & Atle Kvamme - Foto // Martin Halvorsen
  • 5. 8 SAMSPILL // 0112 9SAMSPILL // 0112 Mangfold Mangfold 9 Norsk er nøkkelen Over 500 høyt kvalifiserte arbeidssøkere med flerkulturell bakgrunn møtte opp på Internasjonalt Karrieretorg i regi av Næringsrådet 2. februar. Noen snakker meget godt norsk, noen er tydelig i startfasen, andre snakker engelsk. Samspill har prøvd å nøste litt på de ulike formene for innvandring – hvordan kommer alle disse høyt kvalifiserte folkene til Norge? Og hvilke rettigheter har noen til språkopplæring, og hvilke tilbud er det til andre? Og ikke minst: hva bør arbeidsgivere gjøre for lettere å kunne benytte seg av dette enorme spekteret av kompetanse? Når det gjelder språkopplæring, er den knyttet opp mot rettigheter, som igjen avgjøres av grunnlaget for opphold i Norge. Noen grunnlag gir rett til gratis opplæring og foregår stort sett på dagtid, mens det også finnes tilbud til alle de andre på ettermiddags- og kveldstid. Flyktninger med rettigheter De som har fått oppholdstillatelse som flyktninger eller opphold på humanitært grunnlag, har rett til å gå på gratis heltids norskopplæring i to til fem år. Den vedtaket gjelder har rett til å bli gjenforent med ektefelle og barn (familiegjenforening). Disse får oppholdstillatelse med samme rettigheter som den vedtaket gjelder. Asylsøkere får også tilbud om gratis norskopplæring før vedtak er fattet, i et gitt antall timer. Familieinnvandrere med rettigheter Nordmenn som gifter seg med en utlending kan søke om familieinnvan- dring (som ikke må forveksles med familiegjenforening). Det blir innvilget såfremt den norske ektefellen er i jobb i minst lønnstrinn 8. Er ektefellen fra land utenfor EU/EØS, får de rett til gratis språkopplæring. EU-borgere kan bo og arbeide fritt i Norge, og er dermed ikke familieinnvandrere. De kan imidlertid søke om status som det, og får da alle rettigheter til språkopplæring. Arbeidsinnvandrere Det er ingen generell innvandring til Norge, men det er åpning for ar- beidsinnvandring på to grunnlag: Fagfolk og spesialister. Mange bedrifter henter kvalifisert arbeidskraft i utlandet under denne regelen. De kommer som regel med et jobbtilbud i hånden, og kan da få arbeidstillatelse med Nygård skole er kjent som bære- bjelken i kommunens norskopp- læring for innvandrere. Det som er mindre kjent er at skolen også driver språkopplæring på «fritt» grunnlag – til individuelle stu- denter og til bedrifter. Rektor Grete Karin Solvi ved Nygård skole forteller at «rettig- hetsundervisningen» foregår på dagtid, men at skolen har en rekke ulike kurs på ettermiddagen. – Vi har muligheten til å lage kurs for eksempel for næringslivet som er tilpasset en bestemt yrkesgrup- pe eller et fag. De som underviser i norsk er jo norsklærere, ikke ingeniører eller helsearbeidere. Men likevel har vi hatt kurs som har vært rettet mot mekanikere, truckførere, sykepleiere og andre ting. Dette er ikke noe vi har De som ikke har noen rettigheter og heller ingen penger til å lære seg norsk, de står vel helt tomhendte? Nei, ikke så lenge Bergen Røde Kors har noe de skulle ha sagt. De har lenge hatt språkundervisning for de rettighetsløse. Kommunikasjons- og markedssjef i Bergen Røde Kors, Lene Franco- Steimler, forteller at det har vært en stor økning i antall arbeidsinn- vandrere bare de siste par årene. – Den største økningen er fra Polen, Spania, Romania, Hviterussland – det er rett og slett en stor økning fra mange forskjellige land. Når de ikke har noen rettigheter, kommer de her til oss. Vi skulle så gjerne gitt tilbud til alle som søker, men vi har som vanlig rundt hundre på venteliste. Undervi sningen er det pensjonerte norsklærere som står for, mens an- dre frivillige stiller opp som lekse- hjelpere. Til tross for stor frivillig innsats, har ikke Bergen Røde Kors per i dag ressursene til å øke opp tilbudet i takt med etterspørselen. – Vi håper at næringslivet i Bergen har lyst til å støtte norskopp- læringen vår økonomisk. Vi gir jo opplæring i norsk til mennesker som blir attraktiv arbeidskraft etter hvert som de lærer seg språket. Så vi gjør jo egentlig næringslivet en kjempetjeneste, sier Lene Franco- Steimler. Den beskjedne anmodningen fra den humanitære organisasjonen går herved til det bergenske næringslivet! Skreddersydde språkopplegg Røde Kors: Gjør næringslivet en kjempetjeneste! Alle sier det, og de sier det om og om igjen: Det å kunne beherske det norske språket er nøkkelen til både karrieremessig suksess og en god integrering i det norske samfunnet. Stadig flere virksomheter tilbyr nå norskkurs til personer som har den fag- kompetanse de etterspør. TEKST // Marianne Bergvall liggende – det er noe vi må lage i nært samarbeid med en oppdragsgiver, som for eksempel en bedrift. Da kan læreren få et utvalgt ordtilfang av fagord og -uttrykk fra bedriften som kan innarbeides i norskopplæringen, forteller rektor Solvi. Kostpris – I kveldsgruppene hvor det er ca. 15 personer i hver gruppe kan det være representanter fra en rekke ulike bedrifter. Hvor folk kommer fra spiller mindre rolle, men det er gunstigere å sette sammen grupper av folk som har noenlunde like mange års skolegang bak seg. Vi kan sette opp kurs som er tilpasset ulike bransjer, og vi kan lage helt individuelle kurs for hver enkelt bedrift. – Hvor mye koster det? – Kveldskursene går fire kvelder i uken, to timer hver gang. Det koster 60 kroner timen, så det blir 480 kroner i uken. Og så kan en holde på så lenge det er nødvendig. Rektor Solvi nærmest unnskylder at undervisningen koster penger: – Dette er jo ikke noe vi tjener på, dette er kostnivået – det det koster i lokaler, strøm, lønnskostnader osv. Vi mener jo at det å lære seg norsk er utrolig viktig, så derfor gjør vi det vi kan for å holde prisene lavest mulig, sier Nygård-rektoren. – Å lære seg norsk er så utrolig viktig, sier rektor ved Nygård skole, Grete Karin Solvi. Foto: Nygaard skole - Vi gir opplæring i norsk til attraktiv arbeidskraft, sier Lene Franco-Steimler. Foto: Enara Barnes Røde Kors visse kriterier: Fagarbeiderne må ha fagutdanning, eller kompenserende arbeidspraksis. Spesialistene trenger ingen formell utdanning, men må tjene over 500.000 i året. Ingen av disse har noen rettigheter fra det norske samfunnet. Dette er f.eks. fotballspillere, fiolinister, høyt etterspurte sivilingeniører m.fl. Språkopplæring tar de på eget initiativ, eller arbeidsgiver tilbyr det. I henhold til loven får også ektefellene til denne gruppen arbeidstillatelse. For bedrifter som ønsker å tilby språkopplæring til utenlandske ansatte og evt. ektefeller er det en rekke muligheter. I Bergensområdet har både Nygård skole og Folkeuniver- sitetet kveldsundervisning og kurs som er tilpasset spesielt for næringslivet. Andre som er godkjent finnes på Vox.no.
  • 6. 10 SAMSPILL // 0112 Mangfold Mangfoldig ressursgruppe Siden 2009 har Bergen Næringsråd hatt en egen ressursgruppe for mangfold som bidrar som rådgiver i mangfoldspørsmål. De to siste årene har Eva Løkeland Lerøy vært gruppens leder. Sammen med representanter fra en rekke ulike bransjer er ressursgruppen en viktig pådriver og bidragsyter for å øke mangfoldet blant medlemsbedriftene i Bergen Næringsråd. – Dette er en samfunnsutvikling som jeg ønsker å bidra til, sier Løkeland Lerøy. Gir mer konkurransedyktige bedrifter «Styrk konkurransekraften ved å øke mangfoldet» er utsagnet ressursgruppen styrer sin aktivitet etter. Løkeland Lerøy mener det er flere opplagte årsaker til at utsagnet stemmer. – Først og fremst er det viktig for hele arbeidslivet å ta i bruk den tilgjengelige kompetansen. I dag vet vi at høyt utdannede mennesker fra andre land sliter med å få relevante jobber. Et annet moment er behovet for komplementerende egenskaper. Det har lenge vært en vanlig tankegang at en gruppe arbeidstakere bør utfylle hverandre ferdighetsmessig. Dette er et prinsipp som kan videreføres innenfor en mangfoldstankegang, spesielt i et stadig mer globalisert næringsliv, sier Lerøy. Med syv nasjonaliteter samlet på ett lag er Ressursgruppe Mangfold og inkludering en viktig brikke for å øke mangfoldet i det bergenske næringslivet. TEKST // Martin Larsen Hirth - foto // Martin Halvorsen Bygger bro mellom kulturer Sammen med Yasmin Amir, som også er medlem i ressursgruppen, har Løkeland Lerøy startet konsulentselskapet Global Bridges. – Som navnet tilsier ønsker vi å bygge bro mellom ulike kulturer og gjøre forretnings- og arbeidsmessig kontakt mellom kulturer lettere gjennom å tilby kurs i kultur og kommunikasjon. Med Yasmin sin bakgrunn fra Pakistan og India er det i første omgang innen disse kulturene vi tilbyr dagskurs. Samtidig snur vi rollene og gir opplæring i norsk kultur, samfunn og kommunikasjon til personer med bakgrunn fra Asia, forteller Løkeland Lerøy som for øvrig nå har sitt daglige virke i Access Coaching. Tredelt innsatsområde For å nå sitt hovedmål arbeider ressursgruppen parallelt innenfor tre ulike områder. – Som for mye annet er det viktig med gode rollemodeller. Vi prøver derfor å synliggjøre både flerkulturelle ledere i næringslivet og bedrifter som har lykkes med sitt mangfoldsarbeid. Det tredje satsingsområdet er å skape arenaer som fremmer kontakt mellom flerkulturelle arbeidssøkere og næringslivet. Her er Internasjonalt Karrieretorg det klart største bidraget. Det er et samlende og tydelig signal for mangfoldsarbeidet i Bergen Næringsråd, som ressursgruppen er glad for å kunne bidra til. Ressursgruppen fra venstre: Susanne Andersen, Adama Jobarteh, Eva Løkeland Lerøy (leder), Yasmin A. Amir, Joe Ndiaye, Kathleen Mathiesen, Reidun Brekke, Trung Nguyen, Gunn Fossen og Olta Anoumou. Tor Sletten var ikke til stede da bildet ble tatt. Orangeriet.no|foto:FredJonny™ Fly bort fra hverdagen I 2012 satser SAS på Bergen lufthavn, Flesland! Det blir flere avganger til Oslo, helårsrute til Manchester fra 6. januar, samt nye sommerflyvninger til Barcelona, Malaga, Palma de Mallorca og Split. Fra Bergen lufthavn, Flesland er du raskt ute i verden. Med direkteruter til sentrale flyplasser, kan du forlate hverdagen og besøke akkurat det reisemålet du drømmer om. Slik blir du rik på opplevelser og får ny energi. Verden er rett rundt hjørnet | avinor.no/BergenDirekte
  • 7. 12 SAMSPILL // 0112 Mangfold Integrering og mangfold vil øke – Vi må bli langt mer inkluderende overfor innvandrere om vi ønsker å utvikle verdensledende miljøer. Norden er for tynt befolket til at du finner de beste ekspertene her. I verden er det de inkluderende kulturer som vinner terreng, de proteksjonistiske taper. Dette sier en av verdens ledende tenkere til Samspill, den finske økonomidoktoren ved Stockholm Handelshøyskole, Kjell Nordström. Han er rangert som en av verdens beste framtidseksperter i følge organisasjonen «Thinkers50», og blant verdens ti beste tenkere innenfor feltet Management. Samspill har utfordret ham på inkludering i ulike land, og hva som skal til for å lykkes. – Gjennom de siste 40 år har verden blitt mer og mer internasjonal. Alle land eksporterer og importerer mer, vi utdanner oss hos hverandre, vi reiser mer, og vi har et felles internett for verden. Vi har fått en globalisering på hele kloden der ting henger sammen langt sterkere enn før, sier Nordstrøm. Canada – bygget for innvandring – De nordiske landene er ikke bygget for innvandring og inkludering, vi er vant til å være oss selv gjennom generasjoner. Ser vi på Canada, New Zealand og USA, har omtrent alle kommet dit fra et annet land. De har bygget samfunnene sine på innvandring, og har ritualer for å innlemme immigranter i landet. Canada er trolig det mest inkluderende landet i verden i dag, landet med høyest inkluderingstakt. – USA hadde denne rollen, men fikk mange pigger ut etter 11. september. Der har det gått tilbake. Men proteksjonisme, slik vi også har sett tendenser til i flere land i Norden, medfører isolasjon. Slike samfunn vil aldri bli verdensledende, sier Nordström. La kompetansen styre – Skal vi utvikle verdensledende næringer, må vi være åpne for alle kulturer. Da må kompetansen styre, og det er ingen annen vei dit enn gjennom stor innvandring. Se på Silicon Valley, der er 90 prosent innvandrere. De er kommet dit for å jobbe som eksperter, og har skapt verdens mest innovative samfunn. – Vi må akseptere følgende: Norden har for liten befolkning til at de beste i verden vil bli født her. Land med store befolkningsmasser har langt mer å ta av. Dersom vi skal utvikle oss til de mest kompetente i verden, f. eks innen subsea, må vi gjøre det enkelt for verdens fremste eksperter på feltet å flytte hit. Da må vi ønske oss kinesere, indere, afrikanere og hva det måtte være. Og det betyr at vi må løse koden om hvilken «pakke» som trengs for å lykkes og hvilke «ritualer» vi bør iverksette for å være attraktive. Det betyr plan for boliger, skole, karriere, trafikkavvikling og sosial integrering mm. Vi må lage et enkelt system der innvandrere ser at vi ønsker dem og setter pris på dem. Redselen har ikke slått til – Vi ser at flere land har en slags redsel for fremmede kulturer. Her i Sverige har det vært stor frykt for at landet skulle slukes av EU, at vi skulle innlemmes i Tyskland. Det har ikke skjedd, og vi har opprettholdt våre særtrekk. Svensker snuser mer enn før, vi feirer midtsommer, og vårt språk, vår kunst og våre matretter opprettholdes. Og se på nordmenn i USA. De er blitt amerikanske, men er samtidig mer norske enn nordmenn flest. Enkelt budskap Økonomidoktoren oppsummerer sitt budskap i et par enkle punkter: – Integreringen og globaliseringen vil fortsette, og øke. Vi vil se det på kunnskapsutveksling, på kostnadsfordelingen i verden, og vi vil se det innen underholdning. Og samtidig: Kulturer og ulikheter vil ikke forsvinne. Kurdere vil være kurdere, og russere vil være russere. Våre særpreg og vår kultur påvirkes ikke i like stor grad som ny teknikk gjør det, avslutter Nordström. TEKST // Atle Kvamme - foto // Martin Halvorsen Kjell A. Nordström er en av verdens fremste inspiratorer. Opplevfestspillstemning iHåkOnsHallen!foto:MagneSandneS–www.knudSen.no griegHallen:55216150 www.billettservice.nO billettservice:81533133 festspilleneibergengir medlemmeravbergen næringsråd20%rabatt påtOkOnserteribyens vakresterammer: fredag1.juni: kinesiskemusikkskatter et unikt innblikk i kinaS kulturhiStorie lørdag2.juni: lOuisscHwizgebel klaSSiSke pianoperler fra det SveitSiSke StjerneSkuddet viS freM denne annonSen i grieghallenS billettluke innen 1. Mai og få 20% rabatt Se hele prograMMet på www.fib.nO
  • 8. 14 SAMSPILL // 0112 15SAMSPILL // 0112 Mangfold Mangfold Barn av Bergen Kunstprosjektet Fargespill har på under ti år klart å bli et forbilde for det bergenske næringsliv. Bak Fargespill står musiker og komponist Ole Hamre, sanger og pedagog Sissel Saue og koreograf og pedagog Hilde Sol Erdal. Kjersti Berge, kjent fra blant annet «Kvinner på randen», ble i 2008 ansatt som daglig leder. Sammen med barn og unge fra blant annet Nygård skole skaper de musikalske møter som setter spor, både hos dem som deltar og hos publikum. Næringslivet må tørre – Næringslivet må tørre å «slippe folk inn». Og være åpne for forskjellene. Er man ikke det, er sjansen stor for at man kan gå glipp av uante ressurser og muligheter, mener Kjersti Berge. – Når forskjeller møtes skapes det noe nytt. Det oppstår friksjon. Når det oppstår friksjon oppstår det energi. Forskjeller har alltid vært menneskets viktigste kilde til vekst og utvikling, og det er en grunnleggende forutsetning for fremskritt, påpeker Berge. Fargespillfilosofien – Å arbeide med Fargespill har gitt oss viktig innsikt i hvordan det oppleves for barn og unge å komme som innvandrere eller flyktninger til Norge. Utfordringene er mange og sårbarheten er stor, forteller Kjersti Berge. Men Fargespillfilosofien er ressursorientert: Selv om mange av barna som kommer hit har mistet mye og blitt frarøvet grunnleggende trygghet i tilværelsen, så kommer de ikke tomhendte. Alle har med seg noen strofer fra en sang eller en liten melodi. Og det er nettopp dette som utgjør det verdifulle grunnstoffet i Fargespill: Summen av stemmer og toner og bevegelser som ikke var her før disse barna kom. – Barna bringer med seg skjulte skatter de selv kanskje ikke helt vet om, men som gjennom kunstnerisk bearbeidelse blir til en forestilling som smidig bryter ned uuttalte forestillinger om forskjellighet, sier Berge. Sosial anerkjennelse Sosial anerkjennelse er kanskje den viktigste ressursen for at barn og unge med innvandrerbakgrunn skal kunne vokse seg sterke og trygge i et nytt land. – Sosial anerkjennelse er ikke noe de bare kan skaffe seg selv, det er noe vi som bor her allerede også må være villige til å gi dem, sier Kjersti Berge. På scenen står en stor samling barn og unge som har jobbet hardt og lenge for en forestilling som har et høyt kunstnerisk ambisjonsnivå. I salen sitter en stor samling mennesker som gleder seg over musikken, sangen og dansen. Til stående applaus opplever deltakerne en formidabel anerkjennelse fra publikum. – Håpet vårt er at Fargespill kan være et bilde på det nye Norge, i næringslivet og i samfunnet ellers. En modell for hvordan det mangfoldige møtet kan skape syntese i stedet for konflikt, avslutter daglig leder i Fargespill, Kjersti Berge. TEKST // Jannecke Plugge Slettestøl - foto // Karl Nymo/Martin Halvorsen
  • 9. 16 SAMSPILL // 0112 17SAMSPILL // 0112 Mangfold Mangfold SUKSESS! Avhengig av internasjonal kompetanse Med nesten hver tredje ansatte fra land utenfor Norge er Uni Research det man trygt kan kalle en mangfoldig arbeidsplass. – En nødvendighet for suksess, sier personalansvarlig i Uni Computing, Monika Voit. Uni Research har innslag fra 50 forskjellige nasjoner i den samlede staben på 500 hoder. I forskningselskapet som omsetter for om lag 500 millioner kroner årlig, besitter 75 prosent av alle ansatte en doktorgrad. – Vi ønsker å være suksessfulle og å bli bedre. Et godt omdømme er viktig – ikke minst i forhold til finansiering. Da er vi avhengige av å tiltrekke oss den nødvendige kompetansen gjennom best mulige forskere, sier Voit. Fra hele verden Uni Computing er en av syv fagavdelinger tilknyttet Uni Research. I avdelingen som har sitt hovedfokus på beregningsorientert forskning, er importert kompetanse uunnværlig. Dette gjenspeiles gjennom at hele to tredjedeler av staben har utenlandsk bakgrunn. – Mange av forskningsområdene under Uni Research er veldig spesifikke, og det er ikke alltid like lett å finne rett person. For at vi skal få inn best mulig kvalifisert personell må vi ha hele verden som nedslagsfelt når vi lyser ut stillinger, utdyper Voit. Andelen ansatte med internasjonal bakgrunn varierer i avdelingene avhengig av hvilken kompetanse som er nødvendig innenfor de aktuelle forskningsfeltene. – Avdelingene er helt uavhengig av hverandre når det kommer til nyansettelser. Strategien når det gjelder rekruttering er å ansette den som er best kvalifisert, uavhengig av nasjonalitet, forteller Voit, som selv flyttet til Norge fra Ungarn i 1999. Velfungerende integrering Til tross for et mylder av ulike morsmål og kulturelle opphav samlet under et tak, forteller Voit om et godt arbeidsmiljø uten store konflikter. – På en arbeidsplass med så mange nasjonaliteter og språk kan det selvfølgelig oppstå misforståelser og kommunikasjonsvansker. Derfor er det viktig at alle har et åpent sinn, er utstyrt med gode sosiale antenner og har empati overfor sine kolleger, forteller Voit. – De fleste her er høyt utdannet, gjerne med internasjonal erfaring fra studiene, og har gode engelskkunnskaper. Så det går veldig greit. Dessuten er jo forskere en litt egen rase som er veldig oppslukt av arbeidet sitt, fortsetter hun smilende. – Tøft for mange Saerda Halifu dro fra Kina til Oslo i 2006 for å studere. I 2008 flyttet han til Bergen for å begynne i jobben som avdelingsingeniør i Uni Computing. – Jeg fikk god hjelp av selskapet til å ordne alt det praktiske. I starten bodde jeg i studentbyen på Fantoft. Her er det et internasjonalt miljø hvor jeg møtte folk i samme situasjon som meg, og fikk derfor fort et nettverk, forteller Halifu. Personlig har han funnet seg godt til rette i Norge, og synes arbeidsmiljøet ved Uni Research er veldig godt. Likevel innser han at å komme til Norge uten et sosialt nettverk for mange kan være et problem. – Jeg var heldig og var en del av universitetsmiljøet i begynnelsen. For de som går rett ut i jobb tror jeg det er vanskeligere. Spesielt med tanke på språkbarrieren. Min erfaring er at nordmenn i begynnelsen er litt skeptiske til utlendinger, men hvis man selv er åpen og aktiv kommer man til slutt igjennom. – Så hva tror du trekker utenlandske arbeidere til Norge? – Det er i hvert fall ikke været, smiler Halifu. – Det store trekkplasteret med Norge er det gode velferdssystemet. I tillegg er samfunnet veldig organisert og oversiktlig. Det er lett å søke opp og finne informasjonen man trenger. I tillegg liker jeg de naturlige omgivelsene, konkluderer IT-ingeniøren. TEKST - foto // Eivind Jerve Monika Voit fra Ungarn og Saerda Hilifu fra Kina representerer to av til sammen femti nasjonaliteter ved Uni Research. TEKST // Martin Halvorsen - foto // Mira Jakobsen Bergen Næringsråd er svært takknemlig for det gode samarbeidet vi har med våre samarbeidspartnere på Karrieretorget: Tryg, NCE Subsea, Bergen kommune, Karrieresenteret, Adecco, FMC Technologies og Nav. De gjør det mulig for oss å løfte dette arrangementet. – For det første skal karrieretorget være en arena for å koble næringslivet og offentlige arbeidsgivere med kompetanse de trenger, sier Marit Warncke i Bergen Næringsråd. Karrieremessen retter seg mot flerkulturelle kandidater med utdanning på minimum bachelornivå eller fagutdanning. – Vi håper selvsagt torget resulterer i flest mulig ansettelser. Karrieretorget skal også synliggjøre all den flerkulturelle kompetansen som finnes i regionen i dag, og som ikke blir godt nok tatt i bruk. Alle lederne og virksomhetene som deltar på karrieretorget gir et tydelig signal både ut i samfunnet og innad i egen virksomhet om at de er åpne for å ta mangfoldet i bruk. Stands og veilederpanel Hele Grand Selskapslokaler og etasjen over var fylt til randen av stands hvor virksomhetene møtte kandidater for å prate om karrieremuligheter og framtidsutsikter. Flere av selskapene som var med på fjorårets arrangement hadde forberedt seg godt og utnyttet de få timene karrieretorget varte effektivt: – Vi gjennomførte nærmere 100 speedintervjuer på vår stand, bekreftet Beate Thomassen i rekrutterings- og bemanningsselskapet Kelly Services. Over tjue toppledere og rollemodeller hadde også satt av hver sin time til et veilederpanel hvor kandidatene kunne få generelle karrieretips og et bedre innblikk i det bergenske arbeidslivet. Christine Meyer, direktør i Konkurransetilsynet, konserndirektør Oppdrett i Marine Harvest, Marit Solberg og lokasjonssjef i Aibel, Jan-Konrad Olseth var blant bidragsyterne i panelet. – Hensikten med panelet er at det både er holdningsdannende for de virksomhetene og lederne som er med, og åpner døren inn i nyttige nettverk for kandidatene som benytter seg av tilbudet, ifølge Warncke i Næringsrådet. Målrettet møterekke om mangfold Karrieretorget er del av en tre- trinns møterekke etter initiativ fra ressursgruppe Mangfold og inkludering. I forkant av arrangementet ble det avholdt en CV-Workshop hvor nærmere 30 interesserte kandidater fikk tips til å forbedre sin CV for å stille best mulig rustet til karrieretorget. – Workshopen ble gjennomført på bakgrunn av tilbakemeldinger fra fjorårets erfaringer og responsen kan tilsi at dette er noe vi bør fortsette med. Vi vil også kjøre en egen HR-Workshop våren 2012 for å følge opp virksomhetene i etterkant av karrieretorget der vi ønsker å ta tak i utfordringer ved flerkulturell rekruttering, sier ansvarlig for møterekken Martin Halvorsen i Næringsrådet. Karrieretorget ble avholdt for tredje gang og ble en knallsuksess med rekordoppmøte fra både arbeids- givere og arbeidssøkere.
  • 10. 18 SAMSPILL // 0112 19SAMSPILL // 0112 Mangfold Mangfold Internasjonalt karrieretorg 2. februar: • Over 500 kvalifiserte kandidater med flerkulturell bakgrunn • Kandidater fra over 60 ulike land • Over 50% av kandidatene med utdanning på minimum mastergradsnivå • 47 virksomheter fra offentlig og privat sektor representert med stand • 150 næringslivsledere og HR-rådgivere
  • 11. 20 SAMSPILL // 0112 Mangfold Tryg har fått mye ros for å integrere kvinner med innvandrerbakgrunn i selskapet. – Som stor arbeidsgiver ønsker vi å bidra til samfunnet som vi er en del av. Samtidig er det en vinn-vinn- situasjon – vi får verdifull kompetanse, nye impulser, og vi blir bedre ledere, sier konserndirektør Kjerstin Fyllingen. – Det startet med at Trygs konsernsjef i Danmark hadde et ønske om å bidra til en bedre integrering av unge med innvandrerbakgrunn, som er et stort samfunnsproblem i Danmark, forklarer Fyllingen. – Da vi her i Norge skulle følge opp, stilte vi oss spørsmålet: Hva er utfordringene her? Og ganske snart oppdaget vi at det er store utfordringer for kvinner med innvandrerbakgrunn med å få innpass i det norske yrkeslivet. Vi valgte det som «vår» utfordring. Ønsket om å gjøre noe var der, men hva skulle vi gjøre? Vi var ikke interessert i bare å dele ut noen penger – vi ville ha aktiv handling. Løsningen ble å ansette kvinner med innvandrerbakgrunn i selskapet, i kompetansejobber, sier Fyllingen. Utfordrende Tryg ansatte en gruppe kvinner med høy utdanning, fra helt ulike kulturer – en fra Palestina, en kurder, og en fra Serbia. Alle hadde vært gjennom store påkjenninger før de endelig fikk oppholdstillatelse i Norge. – Vår bransje, forsikringsbransjen, har lite å skryte av når det gjelder integrering. Bare 1.9 % av de ansatte har innvandrerbakgrunn. Det var ganske nytt for oss også. Og da vi ville gjøre noe med det, måtte vi tenke nytt og lage et helhetlig opplegg for å ta imot dem. Kjerstin Fyllingen tok kvinnene med på tur på Hardangervidden, sammen med en gruppe mellomledere fra Tryg. – Vi er en trygghetsleverandør, men trygghet får et helt annet meningsinnhold når vi snakker med kvinner som har kommet hit som asylsøkere, og hører opplevelsene de kan berette om. Jeg er full av respekt for styrken deres, sier Fyllingen. Vinn-vinn Tryg har gjort et grundig forarbeid. Det er lederutvikling innad i bedriften, det er opprettet «buddy»-ordning med en buddy til hver, og de har hatt organisasjonspsykolog som har utfordret ledere på holdninger til innvandrere. – Dette har vært en vinn-vinn- situasjon – vi får tilgang til verdifull kompetanse, vi får del i deres måte å se verden på, og ledere blir bedre når de leder multikulturelle team. Hvis du bare går på autopilot og aldri blir utfordret, kan du stagnere. Å måtte bryne seg på andre kulturer lærer lederne våre å bli mer åpne og ærlige, de kommer i kontakt med egne følelser og blir mer skjerpet. – Samtidig har vi erfart at vi nok har undervurdert hvor viktig språk er. Innvandrerne snakker gjerne godt, og dermed tror vi at TEKST // Marianne Bergvall - foto // Geir Otto Mathiesen I PwC Bergen er vi 75 revisorer, 75 rådgivere og 20 advokater. Gjennom effektivisering av prosesser samt forbedring av styring og kontroll hos våre kunder bidrar vi til å sikre og øke verdiskapningen. Henriette R. Stiegler (32) Manager PwC Consulting Henriette har mastergrad i finansiell og industriell ledelse fra Handelshøyskolen i Gøteborg. Hun kommer fra stilling i DNB og vil i PwC primært jobbe med prosjekter innen bank og finans. Ole Willy Fundingsrud (43) Senior Manager PwC Consulting Ole Willy er cand. polit med hovedfag i administrasjon og organisasjonsvitenskap fra UiB. Han kommer fra KPMG hvor han har hatt ansvar for analyser av effektivitet, produktivitet og systematikk for styring og organisering av virksomheter. Ole Willy har bred erfaring fra prosjekter som innebærer utredning, analyse og evaluering av virksomhet, tjenestetilbud, kontrollsystemer og organisering. Tore Botnen (27) Senior Associate PwC Consulting Tore er sivilingeniør i Fysikk og Matematikk (Fysmat) ved NTNU med fordypning i industriell matematikk. Han har erfaring som risikoanalytiker/konsulent i oljeindustrien etter å ha jobbet i over 2 år i Det Norske Veritas (DNV). Andre Gill (27) Senior Associate PwC Consulting Andre har mastergrad i Finansiell Økonomi ved NHH, med strategi og ledelse som støtteprofil. Han har erfaring fra aksjemarkedet gjennom stilling som aksjemegler hos Norne Securities, hvor han også gjorde analysearbeid og hadde ansvar for markedsrapporter. Andre er også autorisert fondsmegler. Vi styrker kompetansen Les også mer om vårt nye tjenesteområde Accounting, på www.pwc.no www.pwc.no de forstår det meste også. Og så viser det seg at det ikke alltid er slik, ler Fyllingen og forklarer: – Det har sikkert med kulturforskjeller å gjøre, men de sier ikke «Nei, det forsto jeg ikke, kan du forklare det der en gang til?» – Som bedrift må vi bli flinkere i forhold til språkopplæringen. Det er en investering i tid som vi bare må ta. På bloggen sin viser Kjerstin Fyllingen til en amerikansk studie hvor det fremgår at bedrifter som er gode på mangfold, også er de som har størst fremgang økonomisk. – Så dette er ikke bare for å vise samfunnsansvar – det er også godt for bunnlinjen. Vi ser på det som en langsiktig investering. Håpet er at det også kan gi ringvirkninger til andre deler av bransjen vår, sier konserndirektøren. Bedre lederskap med multikulturelle ansatte - Ledere blir bedre ledere når de blir utfordret og må bryne seg på andre kulturer, sier konserndirektør Kjerstin Fyllingen.
  • 12. 22 SAMSPILL // 0112 23SAMSPILL // 0112 Mangfold Mangfold Smeltedigel på Ågotnes Med 49 utenlandske arbeidstakere fra 22 ulike nasjonaliteter, er FMC Technologies på Ågotnes en av regionens mest mangfoldige bedrifter Vekst avhengig av arbeidskraft Oljeindustrien er navet i norsk økonomi og bidrar i stor grad til at hjulene går rundt. Men hva får oljeindustrien til å gå rundt? For FMC Technologies på Ågotnes er behovet for kompetent arbeidskraft svært viktig for en bedrift i stadig ekspansjon. Da nytter det ikke lenger kun å se seg rundt i nabolaget etter nye ansatte. – I dag er det mellom 12-1300 som rapporterer til Ågotnes og neste år ønsker vi å rekruttere mellom 100 og 200 nye ansatte, sier Andreas Helgesen, Communications Manager ved avdelingen på Ågotnes. For tredje gang deltok FMC under Bergen Næringsråds Internasjonale Karrieretorg. Helgesen ser på deltakelsen som en god måte å få oversikt over arbeidskraft som allerede er i regionen. – Industrien vokser fort og har et økende behov for godt kvalifisert arbeidskraft. Samtidig vet vi at det finnes mange med bakgrunn fra andre land som kan gjøre en god jobb for oss. Bergensregionen er internasjonal En av dem som bidrar til mangfoldet på Ågotnes er russiske Ekaterina Varnavykaya. – Bergen som by er av en slik internasjonal karakter at det er mulig for meg å beholde mine russiske tradisjoner selv om jeg er langt borte. Selv om jeg visste litt om landet fra før, må man bo her for å sette seg inn i kulturen og væremåten. Jeg verdsetter norsk integritet og moral, og har adoptert dem selv, sier Varnavykaya. Engelsk fjerner språkbarrieren Som en internasjonal bedrift med et stort spenn av nasjonaliteter er engelsk det offisielle arbeidsspråket hos FMC. – All interninformasjon og formelle dokumenter er på engelsk. Straks det deltar en utenlandsk arbeidstaker på møter, holdes møtet på engelsk. Engelsk er akseptert og innarbeidet for alle som jobber her. Det å fjerne språkbarrieren i jobbsammenheng tror jeg gjør det lettere for internasjonale arbeidstakere å finne seg raskt til rette hos FMC, sier Helgesen. Mangfold – en god vitamininnsprøyting – Når FMC sier det er positivt med mangfold er det ikke bare en festtale, vi ser også konkrete eksempler på hvordan det bidrar, både faglig og sosialt på arbeidsplassen. De vi rekrutterer fra utlandet har gjerne ikke mye kjennskap til oljeindustrien, men verdifull ingeniørkunnskap fra andre sektorer. Det gjør at vi stadig utvikler oss. Sosialt er det liten tvil om at litt innesluttede nordmenn har godt av en humørspreder fra Australia, sier Helgesen. Stiller opp frivillig FMC har et mottaksapparat som ordner det formelle ved å flytte til et nytt land, men den sosiale inkluderingen er det de andre ansatte som tar seg av. – Vi har et ungt og inkluderende miljø. Ofte går ansatte sammen om å ta imot en ny medarbeider. Som et internasjonalt selskap med gode muligheter for utenlandsopphold ved andre avdelinger, har mange også egne erfaringer fra hvordan det er å komme til en arbeidsplass i et nytt land, avslutter Helgesen. TEKST // Martin Larsen Hirth - foto // FMC Oljen får Norge til å gå rundt, men hva får oljen til å gå rundt? Ingeniører fra hele verden, er kongstanken hos FMC Technologies på Ågotnes. Bergen kommune: Lykkes med å få tak i ingeniørene Bergen kommune er en av de «flinkeste i klassen» når det gjelder ansettelse av innvandrere. På enkelte sykehjem er opptil 30 prosent av arbeidsstokken flerkulturelle. Og kommunen ønsker enda flere, ikke bare i helsesektoren. Med å gi folk en sjanse, får kommunen den kompetansen de trenger. Som arbeidsgiver har også kommunen vedvarende behov for ingeniører, i hard konkurranse med olje- og gassnæringen i regionen. – Som stor kommune har vi en rekke viktige oppgaver, sier klimasjef Eva Britt Isager. – Vi har alltid behov for folk med teknisk bakgrunn innenfor byplanlegging, hydrologi, trafikk, bare for å nevne noen. Og vei-ingeniører, selvsagt. Hun forteller at i omtrent alle avdelinger har kommunen ingeniører med flerkulturell bakgrunn. – Vi har ingeniører fra alle verdenshjørner i samferdsel, vann- og avløp, byggesak, plan- og geodata, byggvedlikehold – ja, i alle avdelinger. Og fortsatt trenger vi mange flere, sier Isager. Gir folk en sjanse – Hvordan har dere klart å få tak alle disse ingeniørene? – Det er vel flere grunner til det, men det kan jo være at vi har tatt inn en del som ikke snakker så godt norsk ennå. Flere har vært gjennom en periode som asylsøker før de har fått arbeids- og oppholdstillatelse. De har gjerne ikke vært i jobb på en stund, og ønsker en jobb i kommunen til å begynne med. De får en sjanse, og vi får verdifull arbeidskraft, sier Isager. Språket – igjen – Får de nyansatte ingeniørene tilbud om språkopplæring i kommunen? Klimasjefen smiler ved tanken. – Nei, det er nok ikke så enkelt, men vi ser jo at språk er veldig viktig. Vi oppdager etter hvert at det er en forskjell på å snakke og det å forstå norsk. Og i alle deler av virksomheten er det viktig at de har en god språkforståelse. Så vi skulle veldig gjerne ønske at det var slik at vi bare kunne tilby ingeniørene våre et språkkurs for «viderekomne», sier klimasjef Isager. Språk koster penger Spørsmålet går direkte videre til rådgiver Tale N. Berntsen ved HR- seksjonen i byrådsavdeling Finans, eiendom og eierskap, avdelingen som forvalter arbeidsgiverpolitikken i kommunen. – Skulle ikke kommunen ha kunnet «lokke» ingeniører med språkkurs, når dere «eier» den største språkskolen i regionen? – Det kunne vært en god løsning, men språkopplæring er jo også en tjeneste vi må kjøpe. Vi har utviklet et kurs nå for ansatte som snakker meget godt norsk, som skal kvalifisere seg til å skrive et godt norsk også. Og så har vi tilbud om mer grunnleggende norskopplæring til ufaglærte, TEKST // Marianne Bergvall - foto // Bergen kommune særlig innen helsesektoren. Men disse på midten har vi i øyeblikket ikke et tilbud til. Det ville jo vært kjempefint om vi i en ansettelsesprosess ser at personen har de kvalifikasjonene vi ønsker, men ikke språket helt inne ennå, at vi bare kunne sagt: vi tar og melder ham eller henne på kurset! Som arbeidsgiver er vi imidlertid ganske gode på å løse problemer når vi får dem i fanget. Og det er ingen tvil om at utviklingen i retning av et mer multikulturelt arbeidsliv skaper behov for nye løsninger. Så dette er noe vi bør se på, sier HR- rådgiver Berntsen. – Vi har gitt en sjanse til folk som ikke snakker så godt norsk ennå. Dermed har vi fått tak i kompetente ingeniører som konkurrentene våre kanskje overser, sier klimasjef Eva Britt Isager.
  • 13. 24 SAMSPILL // 0112 Mangfold I PwC Bergen er vi 75 revisorer, 75 rådgivere og 20 advokater. Revisjon/assurance bistår kunder med transaksjonsstøtte, økonomisk styring og intern- og ekstern revisjon. Advokatfirmaet PwC er ett av landets største advokatfirmaer og tilbyr spisskompetanse innen transaksjonsstøtte, selskapsrett, nasjonal og internasjonal bedriftsbeskatning, merverdiavgift, fast eiendom og HRS. Sverre T. Knutsen (28) Associate PwC Assurance Han har mastergrad i regnskap og revisjon fra Norges Handelshøyskole (2011), og mastergrad i økonomi- og administrasjon (siviløkonom) fra samme sted (2008). Mari Helene Morland (26) Associate PwC Assurance Hun har en mastergrad i økonomisk styring fra Norges Handelshøyskole (2010) samt en mastergrad i regnskap og revisjon fra Norges Handelshøyskole (2011). Vi styrker kompetansen Les også mer om vårt nye tjenesteområde Accounting, på www.pwc.no www.pwc.no Mari Vikhals Strøm (25) Advokatfullmektig Advokatfirmaet PwC Hun har en mastergrad i rettsvitenskap fra Universitetet i Bergen (2011), og vil hos oss arbeide som advokatfullmektig innen ulike områder, bl.a. arbeidsrett, selskapsrett og skatt. Rebekka Valde Bjørndal (27) Advokatfullmektig Advokatfirmaet PwC Hun har en mastergrad i rettsvitenskap fra Universitetet i Bergen (2009), og vil hos oss arbeide som advokatfullmektig innen ulike områder, bl.a. med fokus på merverdiavgift. Rekruttering «ut av boksen» I et ekspanderende marked hvor behovet etter kvalifisert arbeidskraft er skrikende, ser stadig flere av NCE Subsea sine medlemsbedrifter behovet for å tenke alternativt når de skal rekruttere. NCE Subsea jobber for å styrke og internasjonalisere undervannsindustrien i Bergensregionen. For et år siden begynte de å jobbe aktivt med å stimulere til mangfold i sine medlemsbedrifter. Mer konkret gjennom å øke bedriftenes fokus på internasjonal kompetanse, alternativ type utdanning og kjønn i sin rekruttering. – All forskning viser at mangfold på arbeidsplassen er bra. Vi jobber med å bevisstgjøre bedriftene i forhold til hvilke muligheter som finnes på arbeidsmarkedet, og få dem til tenke litt «ut av boksen» når det kommer til rekruttering, sier Tone Røkenes, Seniorfasilitator for kompetanse og rekruttering i NCE Subsea. – Gode tider Mens det snakkes om en europeisk økonomi i dyp krise, fortsetter det norske olje- og gasseventyret uanfektet videre. Markedsutsiktene for bergensbasert undervannsindustri er med andre ord gode. I følge NCE Subsea vil investeringsmulighetene både på nasjonal og internasjonal sokkel de neste årene være store. – I Mexico-gulfen, Brasil, Vest-Afrika og Australia som er områdene vi følger tettest, er det planlagt store investeringer de kommende årene, forteller Petter Hovland, Senior- fasilitator for globalisering. Selv om det ikke mangler investeringsmuligheter nasjonalt, bekrefter Hovland at de gode tidene gjør at flere bedrifter ekspanderer internasjonalt. – Ser man på antall bedrifter som etablerer seg internasjonalt, er trenden helt klart økende. Mer og mer av omsetningen kommer gjennom internasjonale kontrakter, søsterselskap, utenlandske agenter også videre, fortsetter han. Internasjonalisering NCE Subsea har i dag til sammen nærmere 130 bedrifter og organisasjoner knyttet til sin nettverksklynge. De fleste av dem er relativt små. Kombinert med et hardt presset arbeidsmarked, gjør internasjonaliseringstrenden at stadig flere av disse ser behovet for å rekruttere «ut av boksen». – De store lokomotivene som allerede er vel etablert på det internasjonale marked har selvfølgelig et bevisst og godt forhold til dette. Men vi opplever at også mange av våre mindre bedrifter med lokalt forankrede tradisjoner begynner å se nytteverdien av alternativ kompetanse, forteller Røkenes. Spesielt med tanke på å rekruttere internasjonalt. TEKST // Eivind Jerve - foto // Statoil v/Geir Otto Johansen – For eksempel kan en bedrift se fordeler med å ansette en person med et annet språk og kulturforståelse i forhold til nye markeder den skal inn i, fortsetter hun. Internasjonalt Karrieretorg 2. Februar deltok NCE Subsea sammen med åtte av deres medlemsbedrifter på Internasjonalt Karrieretorg som hvert år blir arrangert av Bergen Næringsråd. – På Internasjonalt Karrieretorg kommer det gode folk innom med kompetanse helt opp til PhD-nivå, og som er bevisste på egen kompetanse, sier Tone Røkenes. Hun kan fortelle om en økende interesse rundt arrangementet fra deres medlemsbedrifter. – Dette var andre året vi deltok. Antallet bedrifter som ville være med på stand var langt større i år. Bedriftene er med her fordi de i et privat marked med stor konkurranse ser behovet og nytteverdien av å ansette en person med en internasjonal bakgrunn i tillegg til den formelle kompetansen , avslutter Røkenes. Tone Røkenes og Petter Hovland, NCE Subsea.
  • 14. 26 SAMSPILL // 0112 27SAMSPILL // 0112 Mangfold Mangfold Vil bidra til et mangfoldig arbeidsliv Fylkesdirektør Anne Bogsnes ønsker at Nav skal være en møteplass for arbeids- givere og arbeidstakere. Alle arbeidssøkende innvandrere med arbeidstillatelse er å finne hos Nav. Hun oppfordrer arbeidsgivere til å finne kompetanse gjennom Nav også. Bergenske bedrifter stadig mer multikulturelle Lav ledighet og stor etterspørsel etter arbeidskraft gjør at bedrifter i stadig økende grad må rette blikket utover Norges grenser for å rekruttere nød- vendig kompetanse. Samtidig er tallene for arbeidsledighet her til lands over tre ganger så høy blant innvandrere som i befolkningen for øvrig. – Om kort tid vil vi ha stor mangel på arbeidskraft i Norge. Derfor er rekrut- tering og sysselsetting av innvandrere kjempeviktig, sier Bogsnes. Skal stimulere behovet Bogsnes forteller at mangelen på kvalifisert arbeidskraft i enkelte bransjer er kritisk. Dette behovet ønsker hun at NAV skal bidra til å dekke. – Vi vet det er kompetent arbeidskraft tilgjengelig hvis vi bare legger til rette for å benytte oss av den. Utfordringen for mange arbeidssøkere er å få fram kompetansen sin i møte med arbeidsgiver, sier hun. Fylkesdirektøren mener NAV har en unik kompetanse til å bidra her: – Nav har den beste kunnskapen om arbeidsmarkedet som helhet. Vi vet hva arbeidsgiverne trenger. Vi er til stede i alle landets kommuner og leverer et bredt spekter av tjenester. Vi burde derfor være det første stedet gode arbeidstakere og arbeidsgivere går til, sier Bogsnes. Jobbmesser – viktige arenaer NAV ønsker å bidra til å øke mangfoldet i arbeidsmarkedet, og gi men- nesker en mulighet. – NAV har medarbeidere med flerkulturell kompetanse. En av våre primæroppgaver er å skape møtearenaer mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, for eksempel gjennom å arrangere jobbmesser, forteller Bogsnes. Hun berømmer Bergen Næringsråd for å arrangere Internasjonalt Karrieretorg, og er glad for at NAV kan være med som samarbeidspartner. – Her har deltakerne mulighet til å få vist frem sin kompetanse, og bedrift- ene får synliggjort sitt kompetansebehov. Vår jobb er først og fremst å hjelpe de som prøvd en stund å komme seg inn på arbeidsmarkedet, uten å lykkes. De er mange som har kompetansen, men sliter med å få synlig- gjort den, sier fylkesdirektøren. Medievridd skepsis Nyhetsbildet har de senere årene vært preget av mange negative over- skrifter om skepsis og fremmedfrykt blant norske arbeidsgivere. Bogsnes mener mye av denne myten er medieskapt. Regiondirektør Hilde Lekven forklarer veksten med at det bergenske næringslivet blir stadig mer åpent for andre kulturer. – Arbeidsmarkedet har utviklet seg veldig i disse årene. Tradisjonelt har det vært olje gass og servicenæringen som har vært flinke til å rekrut- tere utenfra, men dette er i ferd med å endre seg, sier Lekven. – Tidligere kunne vi registrere en tilbakeholdenhet mot å ta inn kandidater med fremmed navn – arbeidsgiverne ønsket fortrinnsvis norske vikarer. I dag er de mer opptatt av at de får rett person til jobben. Rett person Lekven forteller at Adecco gjør et grundig forarbeid med å finne de rette kandidatene. Et første krav er at de har arbeids- og oppholdstillatelse. Det neste er at de behersker brukbart norsk. Deretter blir det tatt en grundig sjekk på kvalifikasjonene. – Når vi sender kandidater til intervju hos oppdragsgiver, har vi gjort jobben med å finne den som vi mener er rett person i forhold til det oppdragsgiver har behov for. Og vi opplever i dag at skepsisen er i ferd med å forsvinne, og de aller fleste stoler på den utvelgelsen vi har gjort, sier Lekven. – Dette kan ikke bare tilskrives at de stoler på vår utvelgelse – det er et klart uttrykk for at bergenske bedrifter har åpnet seg mye mer for uten- landsk arbeidskraft bare de senere årene. Og erfaringene er positive; vår erfaring er at innvandrere som får sjansen, om det er på høyt eller lavere nivå, gjør en meget god jobb. Og svært mange av dem blir da også fast ansatte, sier Lekven. Flerkulturelle faste Parallelt med at Adecco har hatt en enorm økning i flerkulturelle vikarer, har de også selv satset på å rekruttere folk med flerkulturell bakgrunn som fast ansatte i selskapet. – Vi mener at det er helt avgjørende for å lykkes med å formidle fler- kulturelle til andre bedrifter. Det nytter ikke å operere med forskjeller i liv og lære – å oppfordre andre til å ansette innvandrere, om vi ikke gjør det selv. Adecco har i dag 15 prosent egne ansatte med flerkulturell bakgrunn. Lekven mener at det i seg selv har vært medvirkende til den veksten selskapet har hatt. – De positive virkningene en multikulturell arbeidsstokk gir bedriften, gjelder selvsagt for oss også. Med folk fra hele verden som kolleger utvikles det andre typer ideer, vi blir mer kreative, det er en innovasjons- kultur. – Vi opplever ikke arbeidsgiverne som skeptiske til utenlandske arbeidstakere. Noen er bedre enn andre selvfølgelig. Vår erfaring er at arbeidsgivere, spesielt de store aktørene, generelt er bevisste på integrering som samfunnsansvar, konstaterer Bogsnes. Men hun understreker at det selvfølgelig også finnes utfordringer. – De største problemene for mange er språkbarrieren, eller at man sliter Vikariater en inngang At mange tusen arbeidstakere med fremmedkulturell bakgrunn har fått jobb gjennom vikarbyråer skyldes naturlig nok det faktum at de aller først fikk et vikariat. Fagbevegelser både i Norge og andre europeiske land frykter en uthuling av jobbsikkerhet når det åpnes for utstrakt bruk av midlertidige stillinger, vikariater og engasjementer. Lekven har forståelse for det, men påpe- ker samtidig at etniske norske med å få formelt godkjent utdan- ningen fra hjemlandet sitt. De som ikke er oppvokst i Norge har selvfølgelig heller ikke det samme nettverket som nordmenn når de skal søke jobb. Men det er disse utfordringene Nav skal bidra til å kompensere for, utdyper Bogsnes. arbeidstakere og innvandrere har ulike behov. – Vikariater og midlertidige stillinger kan være gull verd for innvandrere. Det er en døråpner for dem, og gir dem en sjanse de kanskje ellers ikke ville fått. Oppfordringen vår går nå til hele det bergenske næringslivet, om å være åpen for nye muligheter, og gripe den muligheten som ligger her til å oppnå konkurransefor- trinn gjennom mangfold, avslut- ter Lekven. TEKST // Eivind Jerve - foto // NAV TEKST // Marianne Bergvall - foto // Adecco Adecco er den største leverandøren av flerkulturell arbeidskraft i bergensregionen. Veksten har vært eventyrlig de siste ti årene, og selskapet har i dag 40 prosent flerkulturelle medarbeidere i «stallen». Fylkesdirektør Anne Kverneland Bogsnes, Nav – Det bergenske næringslivet har blitt langt mer åpent for mangfold bare de siste årene, sier regiondirektør Hilde Lekven i Adecco.
  • 15. 28 SAMSPILL // 0112 29SAMSPILL // 0112 Mangfold Mangfold Kjøper kompetanse – skaper suksess Sportsklubben Brann er en typisk flerkulturell bedrift. Lagets beste spillere de siste årene har vært utlendinger fra Afrika og Sør-Amerika, kombinert med islendinger, polakker og svensker. Det var to særpreg med Brann i fjor. Rudolph Austin markerte seg som den beste midtbanespilleren i eliteserien. Kim Ojo scoret mål som på bestilling. Brann fikk de flerkulturelle til å prestere, dominere og briljere. Samspill oppsøkte Brann for å få suksessformelen. Hvordan integrere nye medarbeidere fra mange ulike kulturer? Må bygge nettverk – Det er helt avgjørende for alle mennesker at de finner noe eller noen å støtte seg på når man skifter arbeidsplass og kommer i et nytt miljø. Vi har god erfaring med å få to fra samme land eller kultur. Dersom dette ikke er mulig, oppnevner vi en «fadder» i gruppa som gjør samme effekten, sier Branntrener Rune Skarsfjord. – Som leder er jeg rask med å sette meg inn i familiesituasjonen til den enkelte for å forstå de utfordringer spilleren har. I tillegg til å være leder må jeg også være en daglig støttespiller, poengterer Skarsfjord. Branns daglige leder Roald Bruun-Hanssen forteller om et utmerket støtteapparat: – Vi har et ambassadørnettverk med frivillige, mest pensjonister. De fungerer svært bra, ikke minst siden våre utlendinger er unge mennesker som har reist fra familien sin, og trenger en «voksenperson» i Bergen. De tar seg av våre importerte spillere og hjelper med møbler, bolig og å bli kjent i byen. Vi må løse områder som språkopplæring, barnehageplass og sosialisering av kone eller samboer. Hele bryl- lupsfesten til Rudy ble organisert her i byen av gode venner, sier Bruun-Hanssen. Søker kompetanse – fra eksportland – Kompetanse er avgjørende i vår bransje, der du hele tiden skal prestere under høye forvent- ninger. Vi henter alltid de beste, og de må lykkes raskt. Mens det øvrige næringsliv gjerne vil ha kompetanse som skal bli i bedrift- en over lang tid og bli bofaste, vil våre spillere normalt være her 3-4 år, sier Bruun-Hanssen. – Og husk at for nesten alle våre utenlandske spillere er det fotballferdighet som er deres kompetanse. Mens vi i Norge er klare på at alle må skaffe seg god teoretisk utdanning i tillegg til fotballen, tenker ikke flertallet av de utenlandske slik. Fotballspill- ere er eksportnæring i Nigeria og på Island, og det gjelder å bli så god at noen i andre land fanger interesse for deg. Derfor er disse aktørene tøffere, har kjempet mer for å lykkes og tåler konkurranse på en annen måte. De må være best for å ha noe å leve av, og det gir dem en kompetanse vi TEKST // Atle Kvamme - foto // Brann etterspør, sier Bruun-Hanssen. – I tillegg til kompetanse er vi veldig nøye med å få tak i de rette typene, sier Skarsfjord. – Hvilke typer vi har behov for i gruppen er også viktig. Vil ha sterk kulturblanding i årene som kommer Bruun-Hanssen forteller at kulturblanding er kommet for å bli. – I Brann jobber vi ut fra at vi til enhver tid må ha en blanding av 1/3 nasjonale spillere, 1/3 utlendinger og 1/3 lokale aktører for å bli et topplag. Men vi henter ikke utenlandske spillere uten at de har bedre kvalitet enn vi kan få i Norge for samme pris. Vi ser at de utlendingene vi har i dag i sterk grad har bidratt til å heve laget. Både Piotr Leciejewski, Zsolt Korcsmar, Birkir Sævarsson, Rudolph Austin og Kim Ojo har vært blant våre nøkkel- spillere siste året, sier Bruun-Hanssen. Jobbe på tvers av kulturer – ingen stjernenykker – Jeg tror at vår suksess er at vi behandler alle kulturer likt, sier Rune Skarsfjord. – Alle arbeidsgivere må få forståelse inn i sine medarbeidere om at de jobber for samme mål og i samme retning. Det bidrar til å nulle ut kultur- forskjeller, uten at man fjerner særpreget. Når man får aksept for at det er forskjeller, kan vi også aktivt benytte de forskjel- lene som ulik kultur gir. Samtidig forlanger vi klar aksept for at alle skal behandles likt. Ingen enkeltpersoner er viktigere enn gruppen, så det er ingen plass til personer med stjernenykker. Språkbarrieren Mens næringslivet er svært klar på at nye medarbeidere må kunne norsk, gjelder ikke dette i fotballverdenen – her går det meste på engelsk. Men Bruun- Hanssen forteller at språket kan gi problemer når spillerne kommer uten engelskkunnskap. – Vi er kanskje litt atypisk annet næringsliv på det området – her respekterer alle at mye må skje på engelsk. Vi gir språkopplæring når spillerne ikke kan norsk eller engelsk, og det gjelder særlig spansktalende. Det gjelder også for kone og eventuelle barn, som lett kan bli isolert i sitt nærmiljø, sier daglig leder. – På treningene gjennomfører vi det meste på engelsk, og det går fint, sier Skarsfjord. – Og når vi har flere spansk- eller fransktalende, benytter vi oss av språkressursene i gruppen. Har vi ikke kompetansen, benytter vi tolk, avslutter Branntreneren. Branntrener Rune Skarsfjord mener det krever en bevisst innsats for å integrere utenlandske spillere som Kim Ojo, Zsolt Korscmar og Rudolph Austin.
  • 16. 31SAMSPILL // 0112 Aktuelt 30 SAMSPILL // 0112 Mangfold Uvurderlig å snakke norsk Hun har ikke hatt en eneste time med norskundervisning. Men etter fem år som student i Narvik ble russiske Maria Maksheeva (29) ansatt hos Clampon på Laksevåg etter en times langt telefonintervju – på norsk. Etter å ha jobbet noen år på det norske konsulatet i Murmansk gjorde Maria Maksheeva sitt karrierevalg – å utdanne seg som ingeniørdesigner for deretter å jobbe i Norge. Siden har hun ikke sett seg tilbake, og ble kun to uker etter endt utdannelse i 2010 ansatt av Clampon som prosjektingeniør. Hun mener at det å beherske norsk er hovedgrunnen til at hun i dag stortrives i Bergen. – Da jeg tok valget om å flytte til Norge for å studere og jobbe var jeg veldig bevisst på at jeg måtte lære meg å snakke norsk. Selv om alle her snakker engelsk, tror jeg man er avhengig av å snakke språket for å integreres skikkelig både på og utenfor jobb, sier Maksheeva. Selvlært Under sin tid på konsulatet i Murmansk fikk Maksheeva inn de første dryppene av det norske språket og interessen for landet. Men at hun valgte Norge og Narvik som studiested forteller hun var av helt andre årsaker. – Hovedgrunnen var at søsteren min bodde i Narvik. Hun var en veldig god støtte å ha den første tiden. I tillegg er arbeidsmarkedet i Russland tøffere, spesielt for jenter. Der trenger man gjerne mer erfaring og ha noe å vise til for å få seg jobb, forteller prosjektingeniøren. Med blanke ark, men med en godt forberedt slagplan dro hun til Narvik. Noe formell norsk språkundervisning har hun aldri hatt. – Jeg tror det beste er å praktisere, og man lærer utrolig mye av å studere i et norsk miljø. Man må bare hoppe uti det og ikke være redd for å gjøre feil, sier Maaksheva på flytende norsk med et hint av nordnorsk. Berømmer innstillingen I Clampon er 85-90 prosent av driften eksportrettet, noe som gjør at all jobbkorrespondanse foregår på engelsk. Markedskoordinator, Tonje Dahl, er likevel klar på at norsk er en av flere viktig egenskaper bedriften ser på ved nyansettelser. – Vi er ute etter gode folk uavhengig av nasjonalitet og kultur. Men for at de ansatte skal bidra til at bedriften gjør det godt, føle seg inkludert i arbeidsmiljøet og ha det gøy, er det en stor fordel å kunne delta også i den uformelle praten, forteller hun. Hun berømmer samtidig innstillingen til Maria og måten hun har bidratt på for å passe inn i arbeidsmiljøet. – Her er det et veldig godt miljø der de ansatte tar vare på hverandre. Med sin naturlige positivitet og gode humør gled Maria rett inn i fra dag én, skryter Dahl. Tok sjansen Maaksheva vedgår at å flytte til Bergen langt unna familie og uten et sosialt nettverk i starten var utfordrende. – Da begynner man fort å tenke, hva om det ikke går bra? Hva om jeg ikke er god nok? Men i dag har jeg det veldig bra, forsikrer hun. – Hvilke tips vil du gi til andre i samme situasjon som deg? – At man bare må ta sjansen, stå på og vise hvem man er – og ikke minst lære språket, svarer hun smilende. TEKST - foto // Eivind Jerve Internasjonal skole på agendaen Et akkreditert internasjonalt skoletilbud er et av de viktigste tiltakene for at Bergen skal være attraktive for internasjonale arbeidstakere. Skolen må flytte fra sine nåværende lokaler på Slettebakken innen 2013. Arbeidet med å skaffe nye og forbedrede lokaler til den internasjonale skolen i Bergen er derfor høyt på agendaen i Bergen Næringsråd og for vår res- sursgruppe Internasjonalt. Etter initiativ fra Bergen Næringsråd ble det avholdt møte med Bergen kommune hvor problemstillinger knyttet til status og videre utvikling av det internasjonale skoletilbudet ble fremlagt fra næringsliv, FoU-miljø og International School of Bergen. For en av de mest internasjonalt rettede regionene i Norge er skolen svært viktig både for å tiltrekke og beholde internasjonal arbeidskraft. I tillegg benyttes den også av nordmenn som kommer tilbake etter utenlandsopphold. Lyntog langs Vestlandskysten Jernbaneverkets høyhastighetsutvalg presenterte nylig sin rapport om lyntog i Norge. Rapporten konkluderer med at lyntog vil være lønnsomt oppå skinnene for alle strekninger unntatt Bergen-Stavanger. Vi er ikke enig i denne konklusjonen. Når man velger å legge et tog der det bor lite folk, får man slike konklusjoner. Når man også velger å se bort fra reisestrekninger under 10 mil får man også slike konklusjoner. Bergen Næringsråd og Business Region Bergen fikk i fjor utredet en rapport om lyntog langs Vestlandskysten. Vi er fortsatt overbevist om at strekningene Bergen-Stord-Haugesund-Stavanger vil være en av de viktigste lyntogstrekninger i Norge. Med korteste reisestrekning kan man med 1 times reisetid knytte sammen over 1 million mennesker, 4 byer og Norges viktigste verdiskapingsområder. Det må være god samfunnsplan- legging. Ressursgruppe Byutvikling har et kontinuerlig fokus på å øke tempo og kvalitet i plan- og byggesaks- behandlingen i Bergen kommune. Nå skal kommunen og nærings- aktørene forsøke en hospiterings- ordning for å øke hverandres rolleforståelse. Frem til påske skal Bergen kom- mune og representanter for syv utbyggere utveksle ansatte over en periode på 3-5 dager. Deltak- erne skal så langt som mulig delta i driften hvor de er utplassert og belyse spørsmål fra «andre siden av bordet». Hablitetsspørsmålet har stått sentralt i utformingen av prosjektet og ingen av nærings- aktørene vil komme i befatning med saker de er direkte eller indirekte involvert i. På bakgrunn av erfaringene fra prosjektet vil det utformes et erfaringsnotat til felles bruk for næringslivet og Bergen kommune. Trenger reskere saksbehandling
  • 17. 32 SAMSPILL // 0112 33SAMSPILL // 0112 Aktuelt Aktuelt Norges viktigste fornybarkonferanse Aktører fra næringsrådet og Fornybar ressursgruppe har arbeidet sam- men med Norsk Industri, Klimastiftelsen og BKK om programmet til årets 7-fjellskonferanse, som avholdes i Grieghallen 14.-15.mai 2012. Her vil du treffe alle som mener noe om fornybar energi i Norge og Europa, og det er nærmere 50 personer på scenen i løpet av 2 dager. Nesten alle norske parti- ledere kommer, alle ungdomspartilederne stiller, her kommer ministre fra Norge og andre land, og en rekke fremtredende norske næringslivsledere. Arrangementet vil delvis gå i plenum og delvis skje gjennom 4 parallelle seminarer. Her blir faglig påfyll på topp nivå, og en rekke politiske debatter. Bedriftsiaden I Bergensregionen er det mer en 15000 registrerte bedrifter. Litt over 20 av dem er på børs, og disse hører vi mye om i media og i den offentlige debatten. På Bedrifts- iaden den 27. mars ønsker vi å vise den store bredden av næringslivet i Bergen. Dette blir et heldags- arrangement der bedrifter får 15 min til å presentere seg og sin virksomhet for oss andre i nær- ingslivet, for media og for meglere. Vi går bredt ut og inviterer bedrifter, men våre samarbeidspartnere og de bedrifter som deltar i våre ressusgrupper vil ha førsterett til å komme på scenen denne dagen. Bergensregionen er en av Norges mest internasjonalt rettede region- er med stor og mangfoldig inter- nasjonal virksomhet. Tilbakemeld- inger fra våre medlemmer viser imidlertid at manglende kunnskap om språk og kultur er en utfordring for videreutvikling av internasjonal samhandling for vårt regionale næringsliv. Bergen Næringsråd arrangerer derfor flere kurs denne våren hvor vi setter fokus på språk og kultur i Brasil, Kina og India. Kursene er en introduksjon til næringsaktører med interesse for de ulike landene – enten de allerede har etablert relasjoner eller ønsker å gå mot et nytt marked. Vi er allerede i gang med kurs i kinesisk språk og kultur. Følg med på våre nettsider for mer informa- sjon om kurs i brasiliansk kultur og portugisisk språk og indisk kultur og kommunikasjon. Næringslivet ønsker kunnskap om språk og kultur MediaCity Bergen Ressursgruppe Media og kommu- nikasjon har nylig fått utarbeidet en rapport om samling av me- diebedrifter på Nøstet. Rapporten vil bli offentliggjort ut på våren, men de foreløpige konklusjonene er at Bergen har alle muligheter til å utvikle et av de mest spennende og innovative medie- og kommunika- sjonsmiljøene i Norden. I samarbeid med aktørene og MediArena vil det bli arbeidet videre med de konkrete planene for et mediehus på Nøstet, som kan få navnet MediaCity Bergen. Regjeringen har dessverre besluttet å plassere arvtageren til Eksportfinans i Oslo. Dermed misbruker de en gylden mulighet til å legge offentlige arbeidsplasser utenfor hovedstaden og samtidig vise at å bebude næringsløftet i vest er mer enn bare ord. Når eksporten skjer i vest, store leverandører og verft ligger i vest, hadde det vært til det beste for Norge som helhet at det statlige organet kunne betjent dem fra umiddelbar nærhet. Bergen Næringsråd, Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune har job- bet tett sammen ovenfor sentrale politikere i denne saken. Vi må erkjenne at vi ikke strakk til i denne omgang, men vi skal fortsette å jobbe for å trekke offentlige kom- petansearbeidsplasser ut fra Oslo. Gjennom ressursgruppe Olje og gass er det i løpet av vinteren utviklet en rapport om samling av oljemesser og –konferanser i Bergen, i tett samar- beid med eierne av de 4 største arrangementene. Rapporten konkluderer med at det er fullt mulig å få dette til, og at en samling kan gjøre messene større, bedre og mer internasjonale. Det er også mulig å finne egnede lokaler i regionen, selv om det ikke er til å komme forbi at Bergen per i dag savner et stort messe- og konferansesenter. Eierne er positive til at man går videre med prosessen med tanke på å samkjøre messene fra 2013, evt 2014. Samling av oljemesser og- konferanser Fortsetter arbeidet for statlige organ til Bergen
  • 18. 34 SAMSPILL // 0112 35SAMSPILL // 0112 Alexander Kiellands roman «Gift» inneholder en replikk om Bergen som fra et bergensk synspunkt er opprørende, men siden forfatteren var fra Stavanger, må vi anse det som velplassert invitasjon til vestlandsk rivalisering: «Jeg kan trives omtrent hvor det skal være, – kun ikke i Bergen, - nei! Jeg forsikrer Dem: ikke i Bergen!» Replikken er fra professor Løvdahl. Vi tør antyde at Kielland neppe kan ha oppholdt seg lenge i Bergen. Vi som kjenner litt til denne byens historie, vil vite at Bergen er et resultat av systematisk innvandring fra Tyskland, Holland, Skottland, strilelandet, Østlandet (Oslo medregnet) pluss mer eksotiske geografiske områder som Sogn og Fjordane og Rogaland. Til Bergen har de kommet med sine dialekter og språk og det hele er blitt eltet sammen til det vi i dag kaller bergensere, de skarrer på r’en, de snakker høyt og tydelig i motvind og kuling og regnbyger året rundt. Det ble sagt at politiet i Bergen i sin tid var så tett befolket av staute og sterke sunnfjordinger, at de fikk ansiennitet regnet ut etter den rekkefølgen de kom i land fra båten fra Sunnfjord. Det blir et sterkt folk av slik innvandring. Bergen er sikkert landets eneste by hvor kjøpmannskapet blir satt mest pris på: 13 gater i Bergen er oppkalt etter kjøpmenn, de yrkesgruppene som havner på andre plass på listen, har bare lusne 3 representert på listen over folk som er beæret med gatenavn. Bergenserne har sitt særpreg, for det meste i form av et kjeftament som leverer replikker for evigheten. For eksempel var det en liten bergenstøs som spurte sin mor om strilene kom til himmelen? «Joda, vennen min; men ikkje så langt inn og så høyt opp som oss!» var bergensmadammens svar. Hver vår skriver en student fra Østlandet et irritert leserbrev om buekorpsenes nedbrytende virkning på eksamenslesingen. Trommingen går på nervene løs og man blir smårar av den rytmiske terror som kjuaguttene utøver. Dette er innvandrernes hevn – og bergenserne går fem på og skriver hundrevis av leserbrev for korpsene og mot de spirende akademikeres uvitenhet. Forresten er det flere buekorps som er «nerloggen» enn de som eksisterer i dag: 63 buekorps er nedlagt i tidens løp. Det kunne altså vært mye verre. Bergen skal ha seg frabedt veldig mye, spesielt kritikk mot tradisjoner i egen by! Mens man i Oslo lar skolene gå i flokk og følge opp til Slottet på 17. mai, setter bergenserne byen på ende og lar hele byen og vel så det, være med i prosesjonen på nasjonaldagen. Det er særpreget som er Bergens kjennetegn, derfor trenger byens fotballag 47 år på å ta gull i serien (og da er det knapt en bergenser på laget.) De ve’ te’ Bergen alle sammen.. Likevel synger folk på Staddaen: «Gullet ska’ hem». Beskjedenhet har aldri preget bergensere. Marit Warncke (kor kommer det navnet fra?) skriver på Næringsrådets hjemmeside at: «For næringsliv og offentlig virksomhet i Bergensregionen skal det ikke være en ulempe å hete Amadou i stedet for Andreas. Tvert imot, vi er åpne for mangfold og flerkulturell arbeidskraft.» Derfor var Næringsrådet med på å skape en møteplass mellom utenlandske arbeidssøkende og næringslivet i Bergen. Det er først når man snakker med arbeidssøkende, leser CV’en og får kontakt, at det blir mulig å rekruttere godt utdannet utenlandsk arbeidskraft. Vi applauderer tiltaket. Så minnes vi hvor åpent mange ungarere ble tatt i mot etter at mange flyktet fra Ungarn da opprøret i Ungarn i 1956 ble slått ned. Et par ungarere kom helt til Årdal i Sogn og fikk jobb på aluminiumsverket. Da en kontorist på Lønningskontoret skulle registrere en av flyktningene og ba om navnet, gikk det ordentlig i surr. Ungareren hadde et navn med konsonantrekker han aldri hadde sett før. Her var bokstaver som «ckswzy» – og det som verre var. I rein fortvilelse skjøv nordmannen arket over til ungareren og ba ham skrive navnet sitt. Det gjorde han – med blokkbokstaver – for sikkerhets skyld. Nordmannen så vantro på bokstavene og utbrøt: «Detta heite’ du f....n ikkje!». Det var neppe politisk korrekt. Men ungareren bodde resten av sitt liv i sognebygda og ble aldri hetende noe annet enn Sandor. Skråtass Internasjonalt salg og innkjøp I forbindelse med at en av våre dyktige medarbeidere skal pensjoneres, søker vi etter deg med teknisk utdanning, relevant erfaring og som ønsker jobb i et spennende faglig miljø. Salgsingeniører i Norwegian Piping har både kunde- og innkjøpsansvar og har gode relasjoner innen olje gass industrien, samt til internasjonale leverandører og produsenter av rør og rørmateriell. Vi legger vekt på at ansatte hos oss trives, blir involvert og får påvirkningsmuligheter. Norwegian Piping skal vokse videre ved å ta en sterkere posisjon i markedet basert på fremragende service, teknisk kompetanse og unik evne til å løse utfordringer. Høres dette spennende ut? For ytterligere informasjon, samt for å søke stillingen, se www.mppx.no. Du kan også kontakte bedriftsrå̊dgiverne Kirsten Østgård, tlf. 41 41 43 25, eller Torill Elise Dahl Høgheim, tlf. 90 69 39 83. Alle henvendelser behandles konfidensielt, om ønskelig også overfor vår oppdragsgiver. Norwegian Piping AS er en lagerholder og leverandør av rør og rørmateriell til olje gass industrien nasjonalt og internasjonalt. Norwegian Piping har 17 ansatte med lang erfaring fra bransjen og har opparbeidet solide relasjoner til kunder og leverandører. Omsetningen de siste årene har vært mellom 120 og 200 millioner kroner. Markedspotensialet er økende og det budsjetteres med vekst. Norwegian Piping har etablert en god posisjon i markedet og er langsiktige i sin strategi. Ledelsen og ansatte mener det er viktig å trives på jobb for å yte maksimalt og legger stor vekt på faglige utfordringer og trivsel. www.norwegianpiping.com Executive Olje gass industri – Rør og rørmateriell
  • 19. NR. 1. 2012 // 2. ÅRGANG s. 38: Viktige medspillere s. 40: Realfagsrollemodeller S. 42-44: Den internasjonale næringen INNHOLD: Oljegass – Vi skal bidra til å forme Aibels bedriftskultur, sier initiativtakerne til Young in Aibel i Bergen, Øyvind Kyvik og Marius Selsø Håkonsen Ung forening Etter at Stavangerkontoret var først ute med Young in Aibel, var ber- genslokasjonen neste ut med kick-off for rundt 50 deltakere like før jul. – Målet er at vi som er unge i Aibel skal kunne bygge nettverk på tvers av avdelinger, roller og stilling i selskapet, både faglig og sosialt, forteller Kyvik og Håkonsen. De er to av en arbeidsgruppe på syv personer som alle kom- mer fra ulike avdelinger hos Aibel i Bergen. – På åpningen hadde vi invitert organisasjonspsykolog Andreas Våge til å snakke om adferd og sosiale relasjoner mellom kollegaer, i tillegg til at lokasjonsleder Jan Konrad Olseth delte sine erfaringer. Vil ikke stivne i faste mønstre – Vår bransje kan ofte være litt tradisjonsbundet. Ting blir gjort på en måte fordi det alltid har blitt gjort slik. Unge ansatte blir lært av opp av sine eldre kollegaer og har sitt tilholdssted på avdelingen. I tillegg var det ingen naturlig sosial møteplass for unge i Aibel, forteller Håkonsen. – Young in Aibel skal være et positivt element for å motvirke dette. Det gir unge et nettverk på tvers av ulike fagområder, og samtidig kan vi som samlet gruppe være en bidragsyter i å forme bedriftskulturen med våre synspunkt. Vi har derfor vært veldig bevisst på at alle avdelinger skal være representert i arbeidsgrupper, poengterer Kyvik. Fri rolle Noe av det som er spesielt med Young in Aibel er den frie rollen de har fått i Aibel-systemet. – Vi skal drive med ungdommelig entusiasme på siden av den øvrige organisasjonsstrukturen. Da sikrer vi oss mot å bli «slukt» av dem vi gjerne skal sparke litt i leggen. Vi står også fritt til å bestemme hvilke arrangement vi skal gjennomføre, sier Håkonsen. Øker attraktiviteten Selv om den unge organisasjonen ikke har spikret alle planene for fremtiden, ser både Håkonsen og Kyvik for seg at Young in Aibel vil være en viktig merkevare både for å trekke nye ansatte til bedriften, men også holde på dem man allerede har. – Behovet for arbeidskraft i vår bransje er enormt, og vi er sikker på at dette tilbudet styrker Aibels attraktivitet. Hadde jeg vært ung og jobbsøkende ville jeg helt klart vektlagt det, sier Kyvik. – Vi har også all informasjon på engelsk, slik at vi også integrerer kollegaer som kommer utenlands fra, skyter Håkonsen inn. Aktivt 2012 Inn i det nye året mangler det ikke på arrangementsplaner. – Vi vil fortsette med å kombinere faglige og sosiale events, samtidig som vi vil fortsette med «Young in Aibel»-lunsjer. Det er så enkelt som at vi spiser lunsj med hveran- dre på jobben. Videre skal vi ha en felles skitur med Young in Aibel i Stavanger. Det er viktig for oss å bidra til å øke samspillet med våre andre lokasjoner, avslutter de to. Vil bidra med nye og friske impulser Foto: Fredrik Knoph Kelly Services • Strandgaten 18 • telefon 55 55 71 33 • e-post bergen@kellyservices.no Vinn kampen om de beste kandidatene sammen med Kelly Services! Virekruttererogbemannerinnenøkonomi,bankogfinans,HR,kontorogadministrasjon,callsenterogsalg. I Bergen har Kelly Services hatt en egen avdeling siden 1987. Kontoret ligger sentralt til i Strandgaten 18 og har 8 dyktige og engasjerte medarbeidere. Vi tilbyr også tjenester innenfor headhunting til faste stillinger og karriereveiledning, i tillegg til bemann- ingstjenester til midlertidige stillinger. Kelly Services gir deg den friheten du trenger for å fokusere, og den støtten du trenger for å lykkes! Ring oss på telefon 55 55 71 33 og les mer om oss og våre tjenester på www.kellyservices.no. facebook.com/kellyservicesnorge twitter.com/kellynorge Kelly Services er en av verdens ledende aktører innen fleksible bemanningsløsninger, og hvert år betjener vi 200 000 kunder via 700 egeneide kontorer i 33 land. Kelly er spesialisert innen rekruttering, personalutleie, oursourcing og rådgivning i omstillingsprosesser. I Norge har vi kontorer i Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim, Lillestrøm, Sarpsborg, Kristiansand og Arendal. Anna Lygre Recruiter Jon-Frode Bosåen Regional Key Account Manager Merethe Huseklepp Senior Recruiter Tom Georg Indrevik Regional Director Vest- og Midt-Norge Beate Thomassen Senior Consultant Morten Hovland Sande Consultant Astrid Nødtvedt Recruiter Yngvild Hjetland Consultant
  • 20. 38 Olje Gass // 0112 39Olje Gass // 0112 Redaksjonell utgiver: Bergen Næringsråd ved ressursgruppe Olje Gass, Postboks 843 Sentrum, 5807 Bergen E-post: firmapost@bergen-chamber.no Ansvarlig redaktør: Marit Warncke Tekst: Martin Larsen Hirth Foto: Martin Larsen Hirth og Martin Halvorsen ET NYHETSBREV FRA RESSURSGRUPPE Olje Gass I BERGEN NÆRINGSRÅD Arbeidsplassen venter To av studentene ved Institutt for fysikk og teknologi ved UiB som allerede har jobben klar er Kristian Frafjord Haarr og Malin Haugen. De to studerer henholdsvis målevitenskap og instrumentering og petroleumsteknologi og starter i jobb hos ConocoPhillips når de avslutter masterstudiene i juni. – Jeg fikk jobbtilbud i november, forteller Malin, mens Kristian har vært ansatt i ConocoPhillips gjennom hele studiene. – Jeg er utdannet innenfor automasjon og jobbet offshore før jeg tok videreutdanning. At studentene er attraktive bekreftes av instituttleder Geir Anton Johan- sen. – Noen studieretninger er mer populære enn andre, men det hører til sjeldenhetene at studenter går arbeidsledige. Faktisk er de så attraktive for næringen at vi tidvis mister dyktige forskerspirer til industrien, supplerer Johansen. Ulike løp Til tross for at begge begynner i samme bedrift, har de hatt ulike veier frem mot jobben. Første avgangskull Både Frank Robert og Charlotte var studenter fra det første kullet sub- seaingeniører som ble utdannet ved Høgskolen i Bergen. Allerede under utdannelsen knyttet de tette bånd til industrien. – Det at linjen er utformet i samarbeid gir et tydelig signal om at bedriftene ønsker oss. Vi var også ute på praksis i løpet av studietiden, og subsea- skolen til FMC er for eksempel pensum i studiet, forteller de to. Nå arbeider Charlotte med vedlikehold av FMC sitt utstyr som blir brukt til offshore- operasjoner fra rigg, mens Frank Robert er tilknyttet prosjektering av operasjoner fra fartøy og installasjoner i drift. Grundig innføring Begge fikk jobb i FMC før de siste eksamensresultatene var klare, men hadde ikke laget seg store forventninger før de startet i jobben. – Jeg var egentlig mest spent på å komme ut i arbeidslivet, sier Charlotte. Det skulle imidlertid vise seg at begge ble tatt godt i mot. – Den første måneden hadde vi et intensivt opplæringsprogram. Jeg husker det første møtet jeg var med på, det var så mange forkortelser at jeg nesten falt av lasset, sier Frank Robert. – Vi hadde også muntlig eksamen hvor vi skulle vise teknisk personell at vi kunne det vi trengte. Jeg hadde mer nerver da enn på Høgskolen, ler – Jeg var skolelei og valgte å utdanne meg til fagarbeider innen automasjon og jobbet offshore i læretiden. Etter en stund ble høyere utdanning en naturlig fortsettelse for meg, forteller Kristian. – For min del hadde jeg en realfags- lærer på videregående med erfaring fra næringen som var viktig for at jeg valgte denne retningen. Jeg synes også det er viktig at nærin- gen besøker steder også utenfor Bergen og Stavanger, kunnskapen om oljenæringen er ganske lav når man beveger seg litt utenfor byene, sier Malin med egenerfaring fra Sunnfjord. Begge to er enige i at en tettere kobling mellom industri og skolen kan bidra til å øke interessen for realfag. – Kanskje man skal ta med ung- domsskoleelever på laben for å vise hva som skjer? Utvider sin egen tidshorisont Til tross for mye oppmerksomhet rundt oljens levealder, har det ikke vært noe tema for studentene ved UiB, og i hvert fall ikke nå etter den siste tids store funn i Nordsjøen. – Det er olje så lenge vi lever og samtidig er vi med på å utvide levetiden gjennom stadig teknolo- giutvikling. Økt utvinningsgrad kommer til å få mye oppmerksom- het fremover. Det er stadig nye utfordringer, i tillegg blir jentene veldig godt tatt i mot, sier Malin. På forskningstur til USA En av fordelene med en karriere innenfor olje-og gassnæringen er det sterke internasjonale aspektet. – Det er et klart pluss å kunne reise ut for å jobbe internasjonalt, man blir aldri sittende fast, forklarer Kristian. Av og til kan dette også gjøre seg gjeldende i løpet av studi- ene også. – Jeg er på farten til USA for å gjennomføre eksperimenter som et ledd i et forskningsprosjekt vi gjør for ConocoPhillips, forteller Malin. Det å skriver masteroppgaven en- ten direkte for en bedrift eller som en del av et større forskningspro- gram er slett ikke uvanlig. Charlotte. Begge to er samstemt på at de ble godt ivaretatt i starten på yrkeskarrieren. Ekstra trygghet med mentorordning Etter den innledende opplæringen fikk Charlotte og Frank Robert tildelt hver sin mentor som de kan spørre til råds. – Generelt er det en veldig kunns- kapsdelende arbeidsplass. Det er lett å få hjelp, enten det er fra den vi får tildelt som mentor eller andre kolleger, sier Frank Robert. – I tillegg er det lærlinger som har ansvaret for deler av opplæringen vi har første måneden, dermed blir vi kjent med folk på tvers av avdelinger, føyer Charlotte til. Lett å se resultater Hos FMC jobbes det primært pros- jektbasert, noe begge fremhever som en fordel. – Vi ser lett resultatene av det vi holder på med og det er tydelige leveranser med korte tidsfrister. Dersom vi er litt på etterskudd får vi høre det fra oppdragsgiver, sier Charlotte. Til tross for kort fartstid har begge to allerede fått mye ansvar og bidrar på prosjekt hvor forsinkelser gir store økonomiske konsekvenser. – Dersom du ønsker å ta på deg mye ansvar, er dette definitivt en god arbeidsplass, konstaterer Frank Robert. Nærhet til teknologien – Noe av det mest spennende ved å jobbe hos FMC er at vi kan følge teknologiutviklingen på nært hold. Det er ikke akkurat gammelt skrot vi jobber med, spøker Frank Robert. – Det at jeg kan gå fra pulten og bort til verkstedet for å se på utstyret er en unik fordel og gir en nærhet til hva vi jobber med som jeg liker godt, tilføyer Charlotte. – Fremtidsutsiktene for både FMC og næringen som helhet er lyse, avslutter de to. Sikret jobb Viktige medspillere Utdanner du deg til en karriere innenfor olje- og gassnæringen er det en stor sjanse for at du har jobb før du forlater lesesalen. Etter halvannet år hos FMC fyller subseaingeniørene Frank Robert Bakke og Charlotte Molland ansvarsfulle roller. Carlotte Molland og Frank Robert Bakke har funnet seg godt til rette hos FMC. Ingen jobbbekymringer for Kristian Frafjord Haarr og Malin Haugen.