SlideShare une entreprise Scribd logo
1  sur  43
Helsedirektoratets ledermøte:

  Implementering av retningslinjer
        Kunnskapsesenterets
           og prosedyrer
            nye PPT-mal
   –hva er forskningsgrunnlaget?
Øystein Eiring. Spesialist i psykiatri. Konst. redaktør Helsebiblioteket, Nasjonalt
kunnskapssenter for Helsetjenesten. Helsefaglig rådgiver Sykehuset Innlandet
Meny for 20 minutter


                        Bakgrunn

                        Hva virker på
                         helsearbeidere?

                        Hva virker på fagfolk
                         generelt?

                        Hva fremmer bruk av
                         retningslinjer?
Paradoks 1



 Ny viten som kan hjelpe pasienter publiseres
  hele tiden

 …men vil ikke gi bedre helse uten at fagfolk tar
  funnene i bruk i praksis.


               Grimshaw, Ward, Eccles. Oxford Handbook of Public Health.
Paradoks 2



   Godt dokumentert at kunnskap ofte ikke når
    praksis
    –   30-40 prosent av pasientene får ikke dokumentert
        effektiv behandling

    –   20-25 prosent av pasientene får behandling som
              ikke er nødvendig, eller kan være skadelig


                                               Grol R (2007)
Paradoks 3


 At retningslinjer blir utarbeidet betyr ikke
  at de blir implementert




BMC Medical Informatics and Decision Making 2008,
  8:38
Implementeringsvitenskap

                        ”The scientific study of methods to
                         promote the systematic uptake of
                         research findings and other
                         evidence-based practices into
                         routine practice, and, hence, to
                         improve the quality and
                         effectiveness of health services
                         and care”



                         Welcome to implementation
                         science. Implement Sci. 2006; 1: 1
…i sum:



          Atferds-
           endring
Implementering: Hvem summerer opp
kunnskapen?


§ EPOC, -Cochrane Library

§ National Implementation Research Network

§ Improving patient care. Grol et al.

§ Ny meta-oversikt 2008
Kilde 1: EPOC -Endring av helsearbeideres
atferd

                        EPOC = Effective
                         practice and
                         organization of care
                         group

                        Del av Cochrane-
                         samarbeidet

                        Satelitt ved Nasjonalt
                         kunnskapssenter
EPOC: Om 7 vanlige tiltak

                       1. Læringsmateriell

                       3. Praksisbesøk

                       5. Opinionsledere

                       7. Revisjon/tilbakemelding

                       9. Tiltak med pasienter som
                          mellomledd

                       11. Påminnelser

                       13. Konferanser og workshops
1. Sende ut skriftlig materiell


                          Distribusjon av
                           læringsmateriell
                            – retningslinjer
                            – audiovisuelt materiell
                            – elektroniske versjoner

                          ”Send and they will read”

                          Ingen effekt på pasientutfall
                          4,3 prosent absolutt
                           endring
2. Praksisbesøk


                   En kompetent person møter
                    fagfolk på arbeidsplassen
                     – gir informasjon
                     – kan inkludere info om
                        fagpersonens
                        prestasjoner

                   Teknikk anvendt med hell av
                    legemiddelindustrien

                   Gir i snitt 4,8 % endring
                    for forskrivningspraksis
                   Varierende forøvrig
3. Bruk av lokale opinionsledere


                        Tiltak via fagfolk utnevnt av
                         sine kolleger som
                         innflytelsesrike

                        …kan være vanskeligere enn
                         en skulle tro å finne de

                        Gir i snitt 10 prosent
                         praksisendring
4. Revisjon/tilbakemelding


                        Revisjon/tilbakemelding:
                          – informasjon om egne
                            faglige prestasjoner over
                            et gitt tidsrom
                          – kan inkludere råd
                          – info fra
                              –   pasientjournal
                              –   databaser
                              –   pasienter
                              –   fagpersonen selv

                        Små til moderate
                         effekter
5. Tiltak med pasienten som mellomledd


                     NB: Målet for tiltaket er å
                      endre atferden til
                      helsepersonell

                     Som ledd i tiltaket gir eller får
                      pasienten informasjon

                     Eksempler:
                       – brev i posten til pasienten
                       – info på venterommet
                       – bruk av massemedia

                     Gir i snitt 21 % endring (?)
6. Påminnere


                Påminnere:
                  – elektronisk
                    beslutningsstøtte
                  – påminner i pasientmøtet
                  – påminner mellom møter
                  – utvidet labsvar




                Gir i snitt 14,1 prosent
                 endring (?)
Konferanser og workshops


                      Passivt å motta informasjon

                      ”Train and hope”

                      Usannsynlig at har effekt

                      MEN:
                      Interaktive workshops

                      Fra 0 til moderat effekt
Kilde 2: Praksisendring hos fagfolk generelt


                        Implementation research: a
                         synthesis of the literature

                        Inkluderer empiriske
                         studier, meta-analyser, og
                         littteraturoversikter

                        743 artikler inkludert etter
                         kritisk gjennomgang

                        NIRN
7 suksessfaktorer

                    §   Valg av medarbeidere

                    §   Opplæring av medarbeidere

                    §   Coaching av medarbeidere

                    §   Evaluering av medarbeidere

                    §   Evaluering av programmet

                    §   En understøttende administrasjon

                    §   Støtte på systemnivå
1. Valg av stab

                   Gjelder valg av hvem
                    som
                    – lærere
                    – veiledere
                    – evaluerere
                    – …Alle passer ikke til
                      alle roller

                   Effektive
                    intervjuteknikker fins
2. Opplæring av fagfolk

                           Å forberede folk på
                            det de skal gjøre

                           ”Lær opp og håp det
                            beste” virker ikke
                            alene
                            – Men er den
                              tradisjonelle måten
                            – Er i seg selv ineffektiv
Men øvelse er effektivt!

                            Presenter kunnskapen

                            Gi realistiske
                             demonstrasjoner

                            Sørg for muligheter til å
                             praktisere og øve på
                             nøkkel-ferdigheter

                            Gi feedback på
                             prestasjonene
3. Veiledning av staben

                       Krever realistiske
                        rammer
                       Riktig tidspunkt:
                        Undervisning mens de
                        driver praksis
                       Evaluering og
                        tilbakemelding
                       Emosjonell støtte
4. Evaluering av staben

                           Evaluering av stabens
                            – etterlevelse
                            – kompetanse


                           Rask tilbakemelding
                            til den det gjelder

                           Både muntlig og
                            skriftlig
5. Evaluering av programmet

                      Bemanning
                      Organisering
                      Tjenester som ytes

                      Hvordan
                       gjennomføres
                       – valg av, opplæring av,
                         veiledning og
                         evaluering av
                         medarbeidere
6. En understøttende administrasjon


                         Arbeider for å bygge ned
                          barrierer for
                          implementering

                         Støtter klinikerne ved å
                           – skape et velvillig miljø
                             innad i organisasjonen i
                             forhold til
                              – ressurser, inklusive
                                finansiering
                              – fleksibilitet
                              – policy
7. Intervensjoner på systemnivå

                         tiltak for å sikre at
                          ressurser og støtte
                          vedvarer
                           – policy på divisjons-,
                               foretaks- og regionalt
                               nivå
                           – infrastruktur og
                               teknisk støtte
                           – lovverk
                           ... med utgangspunkt i
                               klinikeres perspektiv.
Konklusjon NIRN



                   Det er mulig å få
                    helsearbeidere til å
                    endre praksis

                   Krever en
                    implementerings-
                    organisasjon
                     – og tiltak på ulike
                       nivåer
3. kilde: Improving patient care

                          Detaljert
                           gjennomgang av
                           forskningsgrunnlaget

                          Fokus på
                           implementering av
                           retningslinjer
Implementering i 9 faser

                           §   Skap oppmerksomhet
                               rundt innovasjonen
                               –   eks. massemedia,
                                   personlig kontakt,
                                   personlig utformet brev,
                                   opinionsledere

                           §   Stimulér interesse for å
                               vite mer, og sørge for
                               involvering
                               –   eks. en attraktiv brosjyre,
                                   diskusjon på
                                   arbeidsstedet, entusiasme
                                   fra tidlige utprøvere
3. Skap forståelse
   – hva den nye praksisen
     innebærer
      – hvorfor den trengs
      – hva som er forventet av hver
        enkelt


4. Sørg for at de som skal
   endre praksis utvikler
   innsikt i egne rutiner
   – hvor trenger hver enkelt
     forbedring?
   – Tilbakemelding på egne
     prestasjoner
5. Sørg for at målgruppa
   utvikler en positiv
   holdning til endring
   – basert på at det er flere
     fordeler enn ulemper
   – motstand bør diskuteres
     seriøst og åpent


   – Tips: tidlige utprøvere
     demonstrerer fordeler og
     viser at praksisen kan
     tilpasses
Implementering i 9 faser

                            6. Sørg for at
                             målgruppa fast
                             bestemmer å
                             gjennomføre
                             endringene.

                            Inkluder en diskusjon
                             av hvilke problemer
                             som kan forventes
                             underveis
                             – og hvilke løsninger en da
                               vil ty til
 7. Prøv praksisen ut i liten skala.
   – Evaluer etter testperioden og justér
   – ..før omfattende implementering gjennomføres.

 8. Integrer den nye praksisen i rutinene
   – prosedyrer og arbeidsrutiner.
Hovedkonklusjoner -organiasjoner:

                       9. Inkorporér den nye
                          praksisen i
                          organisasjonen
                          – sørg for at den
                            understøttes av
                            organisasjonen
                             – finansiering
                             – budsjett
                             – policy
Kilde 4: Hva fremmer bruk av retningslinjer?

                          Basert på 12
                           systematiske
                           oversikter

                          ”Kunnskapsgrunn-
                           laget er spinkelt”

                          Heterogenitet



July 14, 2009                                   36
1. Karakteristika ved retningslinjen

                           Enkel å forstå
                           Enkel å prøve ut
                           Ikke nødvendig med
                            ekstra ressurser
                           Klar vitenskapelig
                            basis
                           Utarbeidet av
                            målgruppa


July 14, 2009                                    37
2. Karakteristika ved implementeringsstrategiene


                             Ulike konklusjoner
                              om flere tiltak er
                              bedre enn ett
                               – sannsynligvis er flere
                                 bedre.
                             Strategier nær
                              brukeren og integrert i
                              klinisk
                              beslutningstaking
                              mest vellykkede

July 14, 2009                                             38
3. Karakteristika ved fagfolk

  Manglende oppmerksomhet på, kjennskap til, og
   enighet med retningslinjen er hovedbarrierer

  Yngre kan lettere bruke enn eldre og erfarne

  Gjør fagfolk klar over at retningslinjen finnes
  Disseminering alene er ikke nok
  Bruk målrettede implementeringstiltak som
   involverer fagfolk


July 14, 2009                                      39
4. Karakteristika ved pasienter

                           Motstand mot
                            anbefalingene fra
                            pasienter affiserer
                            opptaket av
                            retningslinjen negativt
                           Det samme gjør
                            komorbiditet
                           Gi spesifikke råd for
                            tiltak hos pasienter
                            med flere tilstander


July 14, 2009                                     40
5. Faktorer i miljøet

                          Tidspress, manglende
                           personellressurser og
                           arbeidspress affiserer
                           negativt

                          Tilstrekkelige
                           rammebetingelser
                           er viktig for
                           implementering


July 14, 2009                                   41
For å oppsummere…


                     Å lage retningslinjer..

                     uten å følge opp med
                      implementering..

                     gavner neppe
                      pasientene




                                                42
Lær mer

Contenu connexe

Similaire à Kunnskapsgrunnlaget for implementering

Forskning som grunnlag for klinisk praksis. Mai 2007. Øystein Eiring
Forskning som grunnlag for klinisk praksis. Mai 2007. Øystein EiringForskning som grunnlag for klinisk praksis. Mai 2007. Øystein Eiring
Forskning som grunnlag for klinisk praksis. Mai 2007. Øystein EiringØystein Eiring
 
53 Truls Korsgaard - Hva gjør Helse Sør-Øst
53 Truls Korsgaard - Hva gjør Helse Sør-Øst53 Truls Korsgaard - Hva gjør Helse Sør-Øst
53 Truls Korsgaard - Hva gjør Helse Sør-ØstHelsebiblioteket.no
 
Brukererfaringskunnskap basert på nasjonale brukererfaringsundersøkelser, Øyv...
Brukererfaringskunnskap basert på nasjonale brukererfaringsundersøkelser, Øyv...Brukererfaringskunnskap basert på nasjonale brukererfaringsundersøkelser, Øyv...
Brukererfaringskunnskap basert på nasjonale brukererfaringsundersøkelser, Øyv...Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
 
2012 – Strøm A - Knut Hellwege - En praktisk tilnærming til gevinstrealisering
2012 – Strøm A - Knut Hellwege - En praktisk tilnærming til gevinstrealisering2012 – Strøm A - Knut Hellwege - En praktisk tilnærming til gevinstrealisering
2012 – Strøm A - Knut Hellwege - En praktisk tilnærming til gevinstrealiseringProsjekt 2013
 
Kvalvik helse vest ikt 21 09 11
Kvalvik helse vest  ikt 21 09 11Kvalvik helse vest  ikt 21 09 11
Kvalvik helse vest ikt 21 09 11Kamikaze Media AS
 
6C Heen Beslutningsverktøy som en del av kliniske retningslinjer SHARE-IT EHi...
6C Heen Beslutningsverktøy som en del av kliniske retningslinjer SHARE-IT EHi...6C Heen Beslutningsverktøy som en del av kliniske retningslinjer SHARE-IT EHi...
6C Heen Beslutningsverktøy som en del av kliniske retningslinjer SHARE-IT EHi...IKT-Norge
 
Pico og litteratursok tromsø juni 2015
Pico og litteratursok tromsø juni 2015Pico og litteratursok tromsø juni 2015
Pico og litteratursok tromsø juni 2015Hilde Strømme
 
P3 hovdal og terjesen- pakkeforløp for psykisk helse og rus
P3   hovdal og terjesen- pakkeforløp for psykisk helse og rusP3   hovdal og terjesen- pakkeforløp for psykisk helse og rus
P3 hovdal og terjesen- pakkeforløp for psykisk helse og ruskaribrattegaard
 
Avdeling for kunnskapsstøtte i Sykehuset Innlandet HF
Avdeling for kunnskapsstøtte i Sykehuset Innlandet HFAvdeling for kunnskapsstøtte i Sykehuset Innlandet HF
Avdeling for kunnskapsstøtte i Sykehuset Innlandet HFØystein Eiring
 
Ledelse av forbedring - Helse er vIKTig Sep2011
Ledelse av forbedring - Helse er vIKTig Sep2011Ledelse av forbedring - Helse er vIKTig Sep2011
Ledelse av forbedring - Helse er vIKTig Sep2011Kamikaze Media AS
 
Alf henrikk ledelse av forbedring_helse er v_ik_tig_sep2011
Alf henrikk ledelse av forbedring_helse er v_ik_tig_sep2011Alf henrikk ledelse av forbedring_helse er v_ik_tig_sep2011
Alf henrikk ledelse av forbedring_helse er v_ik_tig_sep2011Kamikaze Media AS
 

Similaire à Kunnskapsgrunnlaget for implementering (20)

Retningslinjer i Norge
Retningslinjer i NorgeRetningslinjer i Norge
Retningslinjer i Norge
 
Hvordan møte fremtiden med gårsdagens kunnskap? Brynjar Fure
Hvordan møte fremtiden med gårsdagens kunnskap? Brynjar FureHvordan møte fremtiden med gårsdagens kunnskap? Brynjar Fure
Hvordan møte fremtiden med gårsdagens kunnskap? Brynjar Fure
 
Om de nasjonale brukerundersøkelsene, Øyvind Bjertnæs, 06112014
Om de nasjonale brukerundersøkelsene, Øyvind Bjertnæs, 06112014Om de nasjonale brukerundersøkelsene, Øyvind Bjertnæs, 06112014
Om de nasjonale brukerundersøkelsene, Øyvind Bjertnæs, 06112014
 
Forskning som grunnlag for klinisk praksis. Mai 2007. Øystein Eiring
Forskning som grunnlag for klinisk praksis. Mai 2007. Øystein EiringForskning som grunnlag for klinisk praksis. Mai 2007. Øystein Eiring
Forskning som grunnlag for klinisk praksis. Mai 2007. Øystein Eiring
 
Læringsnettverk en vellykket modell for forbedringsarbeid i kommunene, Kari S...
Læringsnettverk en vellykket modell for forbedringsarbeid i kommunene, Kari S...Læringsnettverk en vellykket modell for forbedringsarbeid i kommunene, Kari S...
Læringsnettverk en vellykket modell for forbedringsarbeid i kommunene, Kari S...
 
53 Truls Korsgaard - Hva gjør Helse Sør-Øst
53 Truls Korsgaard - Hva gjør Helse Sør-Øst53 Truls Korsgaard - Hva gjør Helse Sør-Øst
53 Truls Korsgaard - Hva gjør Helse Sør-Øst
 
Brukererfaringskunnskap basert på nasjonale brukererfaringsundersøkelser, Øyv...
Brukererfaringskunnskap basert på nasjonale brukererfaringsundersøkelser, Øyv...Brukererfaringskunnskap basert på nasjonale brukererfaringsundersøkelser, Øyv...
Brukererfaringskunnskap basert på nasjonale brukererfaringsundersøkelser, Øyv...
 
2012 – Strøm A - Knut Hellwege - En praktisk tilnærming til gevinstrealisering
2012 – Strøm A - Knut Hellwege - En praktisk tilnærming til gevinstrealisering2012 – Strøm A - Knut Hellwege - En praktisk tilnærming til gevinstrealisering
2012 – Strøm A - Knut Hellwege - En praktisk tilnærming til gevinstrealisering
 
Brukermedvirkning i helseforskningssamarbeid i norge. forslag til retningslin...
Brukermedvirkning i helseforskningssamarbeid i norge. forslag til retningslin...Brukermedvirkning i helseforskningssamarbeid i norge. forslag til retningslin...
Brukermedvirkning i helseforskningssamarbeid i norge. forslag til retningslin...
 
Kvalvik helse vest ikt 21 09 11
Kvalvik helse vest  ikt 21 09 11Kvalvik helse vest  ikt 21 09 11
Kvalvik helse vest ikt 21 09 11
 
Kvalvik
KvalvikKvalvik
Kvalvik
 
Volda2013
Volda2013Volda2013
Volda2013
 
6C Heen Beslutningsverktøy som en del av kliniske retningslinjer SHARE-IT EHi...
6C Heen Beslutningsverktøy som en del av kliniske retningslinjer SHARE-IT EHi...6C Heen Beslutningsverktøy som en del av kliniske retningslinjer SHARE-IT EHi...
6C Heen Beslutningsverktøy som en del av kliniske retningslinjer SHARE-IT EHi...
 
Pico og litteratursok tromsø juni 2015
Pico og litteratursok tromsø juni 2015Pico og litteratursok tromsø juni 2015
Pico og litteratursok tromsø juni 2015
 
P3 hovdal og terjesen- pakkeforløp for psykisk helse og rus
P3   hovdal og terjesen- pakkeforløp for psykisk helse og rusP3   hovdal og terjesen- pakkeforløp for psykisk helse og rus
P3 hovdal og terjesen- pakkeforløp for psykisk helse og rus
 
Avdeling for kunnskapsstøtte i Sykehuset Innlandet HF
Avdeling for kunnskapsstøtte i Sykehuset Innlandet HFAvdeling for kunnskapsstøtte i Sykehuset Innlandet HF
Avdeling for kunnskapsstøtte i Sykehuset Innlandet HF
 
Ledelse av forbedring - Helse er vIKTig Sep2011
Ledelse av forbedring - Helse er vIKTig Sep2011Ledelse av forbedring - Helse er vIKTig Sep2011
Ledelse av forbedring - Helse er vIKTig Sep2011
 
Alf henrikk ledelse av forbedring_helse er v_ik_tig_sep2011
Alf henrikk ledelse av forbedring_helse er v_ik_tig_sep2011Alf henrikk ledelse av forbedring_helse er v_ik_tig_sep2011
Alf henrikk ledelse av forbedring_helse er v_ik_tig_sep2011
 
Morgendagens helsearbeidere i nord, Per Hjortdal
Morgendagens helsearbeidere i nord, Per HjortdalMorgendagens helsearbeidere i nord, Per Hjortdal
Morgendagens helsearbeidere i nord, Per Hjortdal
 
Flerstemt forskningssamarbeid innen psykisk helse anne vedlog 04112014
Flerstemt forskningssamarbeid innen psykisk helse anne vedlog 04112014Flerstemt forskningssamarbeid innen psykisk helse anne vedlog 04112014
Flerstemt forskningssamarbeid innen psykisk helse anne vedlog 04112014
 

Plus de Øystein Eiring

Decide treatment - a new approach to better health
Decide treatment - a new approach to better healthDecide treatment - a new approach to better health
Decide treatment - a new approach to better healthØystein Eiring
 
Samvalg og optimal helse
Samvalg og optimal helseSamvalg og optimal helse
Samvalg og optimal helseØystein Eiring
 
Slutt på sjansespillet!
Slutt på sjansespillet!Slutt på sjansespillet!
Slutt på sjansespillet!Øystein Eiring
 
Avdeling for kunnskapsstøtte
Avdeling for kunnskapsstøtteAvdeling for kunnskapsstøtte
Avdeling for kunnskapsstøtteØystein Eiring
 
An MCDA-based patient decision aid for patients with bipolar disorder
An MCDA-based patient decision aid for patients with bipolar disorderAn MCDA-based patient decision aid for patients with bipolar disorder
An MCDA-based patient decision aid for patients with bipolar disorderØystein Eiring
 
Implementering – har vi noe valg?
Implementering – har vi noe valg?Implementering – har vi noe valg?
Implementering – har vi noe valg?Øystein Eiring
 
Kan vi google oss til bedre helse
Kan vi google oss til bedre helseKan vi google oss til bedre helse
Kan vi google oss til bedre helseØystein Eiring
 
Ebm in Innlandet health trust
Ebm in Innlandet health trustEbm in Innlandet health trust
Ebm in Innlandet health trustØystein Eiring
 
The Knowledge Egg Stanford
The Knowledge Egg StanfordThe Knowledge Egg Stanford
The Knowledge Egg StanfordØystein Eiring
 
Helsebiblioteket og kunnskapsbasert praksis
Helsebiblioteket og kunnskapsbasert praksisHelsebiblioteket og kunnskapsbasert praksis
Helsebiblioteket og kunnskapsbasert praksisØystein Eiring
 
Introduksjon Til Helsebiblioteket
Introduksjon Til HelsebiblioteketIntroduksjon Til Helsebiblioteket
Introduksjon Til HelsebiblioteketØystein Eiring
 
Pasienter, Kunnskap Og Internett
Pasienter, Kunnskap Og InternettPasienter, Kunnskap Og Internett
Pasienter, Kunnskap Og InternettØystein Eiring
 
Du og jeg er digitale immigranter
Du og jeg er digitale immigranterDu og jeg er digitale immigranter
Du og jeg er digitale immigranterØystein Eiring
 
Introduksjon Til Helsebiblioteket
Introduksjon Til  HelsebiblioteketIntroduksjon Til  Helsebiblioteket
Introduksjon Til HelsebiblioteketØystein Eiring
 
Strategy For Evidence Based Health Services
Strategy For Evidence Based Health ServicesStrategy For Evidence Based Health Services
Strategy For Evidence Based Health ServicesØystein Eiring
 
Implementation Of Web 2.0 Services in the Norwegian Health Library
Implementation Of Web 2.0 Services in the Norwegian Health LibraryImplementation Of Web 2.0 Services in the Norwegian Health Library
Implementation Of Web 2.0 Services in the Norwegian Health LibraryØystein Eiring
 

Plus de Øystein Eiring (18)

Decide treatment - a new approach to better health
Decide treatment - a new approach to better healthDecide treatment - a new approach to better health
Decide treatment - a new approach to better health
 
Samvalg og optimal helse
Samvalg og optimal helseSamvalg og optimal helse
Samvalg og optimal helse
 
Slutt på sjansespillet!
Slutt på sjansespillet!Slutt på sjansespillet!
Slutt på sjansespillet!
 
Om samvalg
Om samvalgOm samvalg
Om samvalg
 
Avdeling for kunnskapsstøtte
Avdeling for kunnskapsstøtteAvdeling for kunnskapsstøtte
Avdeling for kunnskapsstøtte
 
An MCDA-based patient decision aid for patients with bipolar disorder
An MCDA-based patient decision aid for patients with bipolar disorderAn MCDA-based patient decision aid for patients with bipolar disorder
An MCDA-based patient decision aid for patients with bipolar disorder
 
Implementering – har vi noe valg?
Implementering – har vi noe valg?Implementering – har vi noe valg?
Implementering – har vi noe valg?
 
Kan vi google oss til bedre helse
Kan vi google oss til bedre helseKan vi google oss til bedre helse
Kan vi google oss til bedre helse
 
Dele kunnskap
Dele kunnskapDele kunnskap
Dele kunnskap
 
Ebm in Innlandet health trust
Ebm in Innlandet health trustEbm in Innlandet health trust
Ebm in Innlandet health trust
 
The Knowledge Egg Stanford
The Knowledge Egg StanfordThe Knowledge Egg Stanford
The Knowledge Egg Stanford
 
Helsebiblioteket og kunnskapsbasert praksis
Helsebiblioteket og kunnskapsbasert praksisHelsebiblioteket og kunnskapsbasert praksis
Helsebiblioteket og kunnskapsbasert praksis
 
Introduksjon Til Helsebiblioteket
Introduksjon Til HelsebiblioteketIntroduksjon Til Helsebiblioteket
Introduksjon Til Helsebiblioteket
 
Pasienter, Kunnskap Og Internett
Pasienter, Kunnskap Og InternettPasienter, Kunnskap Og Internett
Pasienter, Kunnskap Og Internett
 
Du og jeg er digitale immigranter
Du og jeg er digitale immigranterDu og jeg er digitale immigranter
Du og jeg er digitale immigranter
 
Introduksjon Til Helsebiblioteket
Introduksjon Til  HelsebiblioteketIntroduksjon Til  Helsebiblioteket
Introduksjon Til Helsebiblioteket
 
Strategy For Evidence Based Health Services
Strategy For Evidence Based Health ServicesStrategy For Evidence Based Health Services
Strategy For Evidence Based Health Services
 
Implementation Of Web 2.0 Services in the Norwegian Health Library
Implementation Of Web 2.0 Services in the Norwegian Health LibraryImplementation Of Web 2.0 Services in the Norwegian Health Library
Implementation Of Web 2.0 Services in the Norwegian Health Library
 

Kunnskapsgrunnlaget for implementering

  • 1. Helsedirektoratets ledermøte: Implementering av retningslinjer Kunnskapsesenterets og prosedyrer nye PPT-mal –hva er forskningsgrunnlaget? Øystein Eiring. Spesialist i psykiatri. Konst. redaktør Helsebiblioteket, Nasjonalt kunnskapssenter for Helsetjenesten. Helsefaglig rådgiver Sykehuset Innlandet
  • 2. Meny for 20 minutter  Bakgrunn  Hva virker på helsearbeidere?  Hva virker på fagfolk generelt?  Hva fremmer bruk av retningslinjer?
  • 3. Paradoks 1  Ny viten som kan hjelpe pasienter publiseres hele tiden  …men vil ikke gi bedre helse uten at fagfolk tar funnene i bruk i praksis. Grimshaw, Ward, Eccles. Oxford Handbook of Public Health.
  • 4. Paradoks 2  Godt dokumentert at kunnskap ofte ikke når praksis – 30-40 prosent av pasientene får ikke dokumentert effektiv behandling – 20-25 prosent av pasientene får behandling som ikke er nødvendig, eller kan være skadelig Grol R (2007)
  • 5. Paradoks 3  At retningslinjer blir utarbeidet betyr ikke at de blir implementert BMC Medical Informatics and Decision Making 2008, 8:38
  • 6. Implementeringsvitenskap  ”The scientific study of methods to promote the systematic uptake of research findings and other evidence-based practices into routine practice, and, hence, to improve the quality and effectiveness of health services and care” Welcome to implementation science. Implement Sci. 2006; 1: 1
  • 7. …i sum: Atferds- endring
  • 8. Implementering: Hvem summerer opp kunnskapen? § EPOC, -Cochrane Library § National Implementation Research Network § Improving patient care. Grol et al. § Ny meta-oversikt 2008
  • 9. Kilde 1: EPOC -Endring av helsearbeideres atferd  EPOC = Effective practice and organization of care group  Del av Cochrane- samarbeidet  Satelitt ved Nasjonalt kunnskapssenter
  • 10. EPOC: Om 7 vanlige tiltak 1. Læringsmateriell 3. Praksisbesøk 5. Opinionsledere 7. Revisjon/tilbakemelding 9. Tiltak med pasienter som mellomledd 11. Påminnelser 13. Konferanser og workshops
  • 11. 1. Sende ut skriftlig materiell  Distribusjon av læringsmateriell – retningslinjer – audiovisuelt materiell – elektroniske versjoner  ”Send and they will read”  Ingen effekt på pasientutfall  4,3 prosent absolutt endring
  • 12. 2. Praksisbesøk  En kompetent person møter fagfolk på arbeidsplassen – gir informasjon – kan inkludere info om fagpersonens prestasjoner  Teknikk anvendt med hell av legemiddelindustrien  Gir i snitt 4,8 % endring for forskrivningspraksis  Varierende forøvrig
  • 13. 3. Bruk av lokale opinionsledere  Tiltak via fagfolk utnevnt av sine kolleger som innflytelsesrike  …kan være vanskeligere enn en skulle tro å finne de  Gir i snitt 10 prosent praksisendring
  • 14. 4. Revisjon/tilbakemelding  Revisjon/tilbakemelding: – informasjon om egne faglige prestasjoner over et gitt tidsrom – kan inkludere råd – info fra – pasientjournal – databaser – pasienter – fagpersonen selv  Små til moderate effekter
  • 15. 5. Tiltak med pasienten som mellomledd  NB: Målet for tiltaket er å endre atferden til helsepersonell  Som ledd i tiltaket gir eller får pasienten informasjon  Eksempler: – brev i posten til pasienten – info på venterommet – bruk av massemedia  Gir i snitt 21 % endring (?)
  • 16. 6. Påminnere  Påminnere: – elektronisk beslutningsstøtte – påminner i pasientmøtet – påminner mellom møter – utvidet labsvar  Gir i snitt 14,1 prosent endring (?)
  • 17. Konferanser og workshops  Passivt å motta informasjon  ”Train and hope”  Usannsynlig at har effekt  MEN:  Interaktive workshops  Fra 0 til moderat effekt
  • 18. Kilde 2: Praksisendring hos fagfolk generelt  Implementation research: a synthesis of the literature  Inkluderer empiriske studier, meta-analyser, og littteraturoversikter  743 artikler inkludert etter kritisk gjennomgang  NIRN
  • 19. 7 suksessfaktorer § Valg av medarbeidere § Opplæring av medarbeidere § Coaching av medarbeidere § Evaluering av medarbeidere § Evaluering av programmet § En understøttende administrasjon § Støtte på systemnivå
  • 20. 1. Valg av stab  Gjelder valg av hvem som – lærere – veiledere – evaluerere – …Alle passer ikke til alle roller  Effektive intervjuteknikker fins
  • 21. 2. Opplæring av fagfolk  Å forberede folk på det de skal gjøre  ”Lær opp og håp det beste” virker ikke alene – Men er den tradisjonelle måten – Er i seg selv ineffektiv
  • 22. Men øvelse er effektivt!  Presenter kunnskapen  Gi realistiske demonstrasjoner  Sørg for muligheter til å praktisere og øve på nøkkel-ferdigheter  Gi feedback på prestasjonene
  • 23. 3. Veiledning av staben  Krever realistiske rammer  Riktig tidspunkt: Undervisning mens de driver praksis  Evaluering og tilbakemelding  Emosjonell støtte
  • 24. 4. Evaluering av staben  Evaluering av stabens – etterlevelse – kompetanse  Rask tilbakemelding til den det gjelder  Både muntlig og skriftlig
  • 25. 5. Evaluering av programmet  Bemanning  Organisering  Tjenester som ytes  Hvordan gjennomføres – valg av, opplæring av, veiledning og evaluering av medarbeidere
  • 26. 6. En understøttende administrasjon  Arbeider for å bygge ned barrierer for implementering  Støtter klinikerne ved å – skape et velvillig miljø innad i organisasjonen i forhold til – ressurser, inklusive finansiering – fleksibilitet – policy
  • 27. 7. Intervensjoner på systemnivå  tiltak for å sikre at ressurser og støtte vedvarer – policy på divisjons-, foretaks- og regionalt nivå – infrastruktur og teknisk støtte – lovverk ... med utgangspunkt i klinikeres perspektiv.
  • 28. Konklusjon NIRN  Det er mulig å få helsearbeidere til å endre praksis  Krever en implementerings- organisasjon – og tiltak på ulike nivåer
  • 29. 3. kilde: Improving patient care  Detaljert gjennomgang av forskningsgrunnlaget  Fokus på implementering av retningslinjer
  • 30. Implementering i 9 faser § Skap oppmerksomhet rundt innovasjonen – eks. massemedia, personlig kontakt, personlig utformet brev, opinionsledere § Stimulér interesse for å vite mer, og sørge for involvering – eks. en attraktiv brosjyre, diskusjon på arbeidsstedet, entusiasme fra tidlige utprøvere
  • 31. 3. Skap forståelse – hva den nye praksisen innebærer – hvorfor den trengs – hva som er forventet av hver enkelt 4. Sørg for at de som skal endre praksis utvikler innsikt i egne rutiner – hvor trenger hver enkelt forbedring? – Tilbakemelding på egne prestasjoner
  • 32. 5. Sørg for at målgruppa utvikler en positiv holdning til endring – basert på at det er flere fordeler enn ulemper – motstand bør diskuteres seriøst og åpent – Tips: tidlige utprøvere demonstrerer fordeler og viser at praksisen kan tilpasses
  • 33. Implementering i 9 faser  6. Sørg for at målgruppa fast bestemmer å gjennomføre endringene.  Inkluder en diskusjon av hvilke problemer som kan forventes underveis – og hvilke løsninger en da vil ty til
  • 34.  7. Prøv praksisen ut i liten skala. – Evaluer etter testperioden og justér – ..før omfattende implementering gjennomføres.  8. Integrer den nye praksisen i rutinene – prosedyrer og arbeidsrutiner.
  • 35. Hovedkonklusjoner -organiasjoner: 9. Inkorporér den nye praksisen i organisasjonen – sørg for at den understøttes av organisasjonen – finansiering – budsjett – policy
  • 36. Kilde 4: Hva fremmer bruk av retningslinjer?  Basert på 12 systematiske oversikter  ”Kunnskapsgrunn- laget er spinkelt”  Heterogenitet July 14, 2009 36
  • 37. 1. Karakteristika ved retningslinjen  Enkel å forstå  Enkel å prøve ut  Ikke nødvendig med ekstra ressurser  Klar vitenskapelig basis  Utarbeidet av målgruppa July 14, 2009 37
  • 38. 2. Karakteristika ved implementeringsstrategiene  Ulike konklusjoner om flere tiltak er bedre enn ett – sannsynligvis er flere bedre.  Strategier nær brukeren og integrert i klinisk beslutningstaking mest vellykkede July 14, 2009 38
  • 39. 3. Karakteristika ved fagfolk  Manglende oppmerksomhet på, kjennskap til, og enighet med retningslinjen er hovedbarrierer  Yngre kan lettere bruke enn eldre og erfarne  Gjør fagfolk klar over at retningslinjen finnes  Disseminering alene er ikke nok  Bruk målrettede implementeringstiltak som involverer fagfolk July 14, 2009 39
  • 40. 4. Karakteristika ved pasienter  Motstand mot anbefalingene fra pasienter affiserer opptaket av retningslinjen negativt  Det samme gjør komorbiditet  Gi spesifikke råd for tiltak hos pasienter med flere tilstander July 14, 2009 40
  • 41. 5. Faktorer i miljøet  Tidspress, manglende personellressurser og arbeidspress affiserer negativt  Tilstrekkelige rammebetingelser er viktig for implementering July 14, 2009 41
  • 42. For å oppsummere…  Å lage retningslinjer..  uten å følge opp med implementering..  gavner neppe pasientene 42