2. 1940 - Skillet i norsk mediehistorie 9. April 1940 Vidkun Quisling over radio Regjeringen (Nygaardsvold) flyktet Ny regjering -> Den nasjonale samlingsbevegelse Quisling -> stats- og utenriksminister
3. Mediene under okkupasjonen Dramatiske konsekvenser for mediene Innført sensur Aviser, radio, film brukt til propaganda Fikk illegale aviser -> støttet opp under motstandskampen mot okkupasjonsmakten
4. Mediene under okkupasjonen 1941 -> Tyskerne beslagla radioene, kom illegale aviser med avskrift av de norske radiosendingene fra London Sommeren 1941 -> Filmavisen startet av okkupasjonsmyndighetene Egne høytaleranlegg utendørs, i restauranter, kafeer og venterom i byer
5. Mediene under okkupasjonen 114 av 260 aviser forsvant i løpet av krigen Erstatning til avisene rammet av okkupasjonen etter krigen Flere kom aldri tilbake, men det kom nye aviser
6. Mediene i etterkrigstida - Radio Norge framstør samlet politisk sett Ikke lenger så skarpe skillelinjer i den hjemlige politikken ”Den kalde krigen” preger internasjonal politikk 1950-årene = radioens og filmens store tiår Radioen samlet landet
7. Mediene i etterkrigstida - TV 1960 – antall kringkastingslisenser passerte en million NRK-sendingene nådde så godt ut til hele befolkningen Kringkastingshus - Marienlyst i Oslo Sendingene: musikk, nyheter, foredrag og underholdning Også barneprogrammer og radioteater
8. Mediene i etterkrigstida - Film Filmen viktig for underholdning, kulturformidling og opplysning ”Positiv kulturbærer” Støtteordninger -> film i skolen, lage dokumentar-, undervisnings- og kulturfilm
9. Mediene i etterkrigstida - Film Kulturpolitikk Stor bredde i filmproduksjonen Utgangspunkt i bolignød eller byliv preget av tekniske hjelpemidler (kjøleskap, støvsuger…) Problematiserte kjønnsrollemønsteret
10. Mediene i etterkrigstida - Kino Over halvparten av kinofilmene vist i Norge -> fra USA Introduserte den nye ungdomskulturen ”Rotløs ungdom” (1955) Filmmediet var med på å introdusere rocken
11. Mediene i etterkrigstida - Kino ”Rock aroundtheclock” (1956) - Bråk og arrestasjoner på premieren Kinoene førte trendene fra USA inn i norsk sammenheng Ungdommen ble synlig gjennom mediene
12. Mediene i etterkrigstida - Avis Avisebransjen og ukepressen vokste også i omfang I hovedsak partiaviser som tidligere Åpenlyst med et politisk parti Gradvis færre aviser, men opplaget steg totalt sett 1953 – ukeblads opplag tre ganger så mye som i 1939
13. Mediene i etterkrigstida - Avis Familiebladene: Hjemmet, Allers og Norsk Ukeblad dominerte markedet Tegnestriper i aviser Egne tegneseriehefter mer vanlig 1948 - Donald Duck & Co kom til Norge 1953 - Salg av tegneserieblader: ca. en kvart million ukentlig
