FIVAS (Foreningen for Internasjonale Vannstudier) 2009. Over hele jorda er klimaet i ferd med å endre seg. Et av områdene som allerede merker konsekvensene av klimaendringene er Himalaya, og isbreene som tilfører vann til millioner av mennesker.

1. ISEN SMELTER
I HIMALAYA

2. Denne brosjyren er utgitt av FIVAS
(Foreningen for Internasjonale
Vannstudier), med støtte fra Norad.
Desember 2009
Redaktør: Silje Lundberg
FIVAS
FIVAS
Osterhausgate 27
0183 Oslo Foreningen for Internasjonale Vannstudier (FIVAS) er en fri-
E-post: fivas@fivas.org villig organisasjon som arbeider for å kartlegge konsekvenser av
Hjemmeside: www.fivas.org vannrelaterte prosjekter og utbygginger i Sør.
Takk til styret og medarbeidere i FIVAS. Vi følger med på prosjekter der norske aktører deltar, og
forsøker å hindre norsk deltagelse i prosjekter med store negative
konsekvenser for mennesker og natur. Samtidig ser man at kon-
sekvensene av klimaendringene vil føre til enda større usikkerhet
rundt vannforsyningen i verden i fremtiden.
Tilgang til rent vann og energi er grunnleggende behov for
menneskers velvære og utvikling, men spørsmålet er hvordan
disse behovene best skal møtes.
01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 15 16

3. KLIMAET ENDRER SEG Det er på tide at verdens
ledere går sammen for å løse
CO² - utslipp per person
klimaproblemet, og det er de
I HIMALAYA rike landene som må vise vei.
Isbreer over hele verden smelt-
20
18
er i et enormt tempo, også i 16
Himalaya. Konsekvensene for 14
befolkningen som er avhengig 12
Over hele jorda er klimaet i Klimaendringer har blitt Klimaendringer er usolidarisk.
av breene vil kunne bli katastro- 10
ferd med å endre seg. Disse kli- et stort problem i Himalaya. Fordi klimaet endrer seg i Hi-
fal om det ikke tas grep før det
maendringene forandrer leve- Oppvarming i fjellområder er malaya vil flere mennesker stå 08
er for sent.
vilkårene til millioner av men- høyere enn den gjennomsnitte- uten tilgangen til rent vann, og 06
nesker verden over. lige temperaturøkningen verden sykdommer knyttet til vannman- 04
Allerede nå merker vi at været over. Dette fordi oppvarmingen gel og dårlig sanitære forhold
02
endrer seg, og fremtiden vil by øker i store høyder. Himalaya er vil øke. Dette vil igjen føre til
på mer flom, sprengkulde, het- intet unntak, og om oppvarmin- flere dødsfall. Det er kvinner 00
ebølger og forørkning. I tillegg gen fortsetter i samme tempo vil og barn, fattige og margina- na ar n ge
Ki a sh al n ta
n
sta or A
til dette må vi forvente oss sterk- både naturen og livsgrunnlaget liserte grupper som rammes di e ep ista u nm i US
In ad N ak Bh ya an N
ere stormer, orkaner og syklon- for menneskene i dette fjellom- hardest. Paradokset er at disse gl P M gh
Ba
n Af
er. Allerede 1998 meldte Røde rådet bli påvirket. ikke har skapt klimaendrin-
Kors at det var flere mennesker gene i utgangspunktet. Det er
på flukt fra naturkatastrofer enn En av de mest synlige kon- den rike delen av verden som
CO2-UTSLIPP FRA HIMALAYAREGIONEN
fra krig, samtidig vet vi at en sekvensene ved klimaendringer står for hoveddelen av klima-
halv meter høyere havnivå vil i Himalaya er tilbaketreknin- gassutslippene og som må ta Åtte land i Himalayaregionen slipper til sammen ut 27,4 prosent
true livsgrunnlaget til 200 mil- gen av isbreene. Fordi breene hovedansvaret for å kutte disse av de totale CO2-utslippene, noe som er lite tatt i betraktning
lioner mennesker langs kysten smelter i et mye raskere tempo utslippene Bangladesh står for deres størrelse og befolkning. Om man ser utslippene i sammen-
av Asia og Afrika (FN 2001). påvirkes vanntilførselen til men- kun 0,2 prosent av verdens heng med antall mennesker, slipper Kari og Ola Nordmann ut 9
Et av områdene som allerede neskene rundt Himalaya. Selv samlede klimagassutslipp, men ganger mer CO2 enn en gjennomsnittlig inder.
merker konsekvensene av kli- om elvene i begynnelsen vil in- på grunn av klimaendringene
maendringene er Himalaya, neholde mer vann fra isbreene og økende havnivå, vil opptil Internt i denne regionen er det store variasjoner mellom klima-
og isbreene som tilfører vann til vil de så synke dramatisk. Ef- 17 millioner mennesker i landet gassutslippene blant de åtte landene. Kina forårsaker rundt
millioner av mennesker. fektene av dette vil ramme de trues på livet. 21,5 prosent av de globale klimagassutslippene, mens Bangla-
menneskene som allerede har desh står for kun 0,2 prosent. Hvis man hadde sett bort fra
manglende tilgang til vann, de kinesiske utslippene ville regionen, med nesten 25 prosent
hardest. av verdens befolkning, kun stått for 6,4 prosent av de totale
CO2-utslippene.
01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 15 16 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 15 16

4. ET UGJENKJENNELIG Dagens menneskelige ak-
tivitet forsterker den naturlige
underernæring. Menneskeskapte
klimaendringer kan gjøre dette
drivhuseffekten, slik at det blir tallet mye høyere. Mer enn
KLIMA varmere på jorda. Gjennom
menneskelig aktivitet har vi et-
halvparten av jordens befolkn-
ing bor i områder som kan få
ter pre-industriell tid sluppet ut store avlingstap når klimaet
enorme mengder av drivhus- endres. Over 1,1 milliard men-
gasser. Konsentrasjonen av nesker mangler rent drikkevann.
Klimaendringene er far- Klimaet på jorda har til alle
klimagassen karbondioksid har Når temperaturen stiger smelter
lige, urettferdige og allerede i tider vært i endring. Slike kli-
økt med rundt 31prosent, mens isbreene og dermed forsvinner
gang. Milliarder av mennesker maendringer har hatt naturlige
metankonsentrasjonen har økt naturens vannlagre. To grader
trues verden over. Vi har bare årsaker som for eksempel en-
med rundt 151prosent. høyere temperatur kan gjøre det
noen få år på oss hvis vi skal dringer i jordas bane rundt
Klimaendringene i Arktis vanskeligere for nærmere tre
unngå å gjøre uopprettelig solen, endringer i solens styrke
skjer 2-3 ganger raskere enn milliarder mennesker å skaffe
skade på jorda. Endringene vi og vulkanutbrudd. For første
på resten av kloden. Livsgrunn- seg nok rent vann.
ser krever handling fra verdens gang er det bred enighet om
laget til inuittene står i fare for
ledere, hvis ikke kan resultatet at mennesker endrer klima på
å bli ødelagt og arter som isb- Vi har et klima som er i ferd
bli et ugjenkjennelig klima. jorden. FNs klimapanel mener
jørnen vil bli truet. Endringene med å løpe løpsk! Forurensnin-
at klimagassutslippene i verden
i Arktis vil føre til at resten av gen fra de rike landene har
må ha nådd utslippstoppen
verden får økende global opp- skapt problemet. Vi i Norge
innen 2015 for å hindre de
varming og stigende havnivå. bidrar til klimaforurensning ved
farligste konsekvensene ved kli-
Økt temperatur gjør at havet at vi tjener oss søkkrike på å
maendringer og at vi må kutte
stiger. Mange øystater og selge olje og gass. Folk i fattige
de globale utslippene med opp
kystområder står i fare for land rammes hardest. Vi ønsker
mot 85 prosent innen 2050.
å forsvinne under havet. På oss et Norge som er verdensle-
øygruppa Tuvalu i Stillehavet dende på miljøvennlig energi
har de allerede begynt å plan- og som satser på framtidsret-
legge evakueringen. En halv tede næringer som løser flere
meter høyere havnivå vil true klimaproblemer enn de skaper.
200 millioner mennesker langs Norge har alle muligheter til å
kysten av Asia og Afrika. Det bli et av verdens mest miljøvenn-
er nesten like mange som bor lige samfunn. Det handler om
i USA. politisk vilje til å handle! Vi har
Til tross for at det er nok et internasjonalt ansvar for å
mat i verden, lider over 800 løse klimaproblemet.
millioner mennesker av sult og
01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 15 16 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 15 16

5. KLIMAENDRINGENES
breene krympe og den vil finne steret i Himalaya. Et sannsynlig og forandringene de for tiden forbedre overvåkningen av snø,
en ny likevekt. Over tid vil dette resultat er at tørre sesonger blir gjennomgår er bekymringsver- is og vann og deres endringer,
minke vanntilgjengeligheten og enda tørrere og våte sesonger dig. Dessuten blir eksisterende for å kunne redusere den viten-
INNVIRKNING PÅ begrense vanndistribusjonen
til samfunn nedstrøms, særlig
blir våtere. Dette kan bety en
økning i omfang og frekvens av
data og informasjon i regionen
sjelden delt, noe som igjen er
skapelige usikkerheten når det
gjelder klimaendringers påvirkn-
VANNBESTANDENE I i tørkepperioder. Dette skjer
allerede i Hindu Kush. I østlige
intenst regn, som igjen kan føre
til flere flommer, skred og avfall-
med på å bremse utviklingen av
kunnskap.
ing på Himalayaregionen. Dette
er sårt ettertrengt for å forbedre
HIMALAYA
Himalaya øker fremdels vann- strøm. Alle disse konsekvensene Landene i Himalayaregionen kunnskapen politikere trenger
standen i elvene. Usikkerheten vil ha enorm påvirkning på den står ovenfor en rekke felles for å kunne handle.
hersker når vendepunktet kom- store og sårbare fjellkjeden. utfordringer. De må samar-
mer og vannstanden synker beide for å kunne tilpasse seg Dr. Mats Eriksson (ICIMOD) og
– noen beskriver smeltingen av Bekjempe felles de pågående endringene i Prof. Xu Jianchu, World Agro-
Tibet og klimaendringer har Slik fungerer de som direkte isbreer som tikkende bomber. utfordringer elveløpene og tilgjengeligheten forestry Centre, China Program
vært mye i media i det siste, vanntårn for mer enn 150 mil- Mangel på data om vannres- av vann. Både forskere og poli- Oversatt til norsk av
men er sjelden forbundet med lioner mennesker som bor i Faretruende innsjøer surser i Himalaya regionen tikere understreker behovet for å Silje Lundberg
hverandre. Det Tibetanske Himalaya, mens hele elveløpet Tilbaketrekkingen av isbreer
platået og hele Himalaya re- opprettholder livsgrunnlaget for har også store innvirkninger
gionen der platået ligger, er 1,3 milliarder mennesker. på isbreinnsjøer. Innsjøene
muligens verdens mest sårbare er formet bak løse morene
områder for klimaendringer. I løpet av de tørre årstidene høyderygger, noe som gjør
Dette fordi oppvarmingen øker utgjør smeltevannet fra Hima- dem utsatt for såkalt Glacier
ved store høyder og Himalaya laya ofte hovedandelen av Lake Outburst Flood (GLOF)
fjellkjeden er en av de høyeste elvefloden. Både elevene Tarim dersom høyderyggene knek-
i verden. Dette er et skummelt og Indus har et årlig tilskudd ker. GLOF kan føre til enorme
scenario, både for verdens av smeltevann på ca 40 – 45 ødeleggelser for mennesker og
mest folkerike nasjoner som lig- prosent, men i løpet av tørre infrastruktur. En kartleggingsun-
ger i og under Himalaya, og årstider er tallet betraktelig høy- dersøkelse utført av Internation-
for over 1 milliard mennesker ere. I Ganges har det blitt estim- al Center for Integrated Moun-
som er avhengig av vannet ert at 70 prosent av elvefloden i tain Development (ICIMOD)
som strømmer ned fra fjellet. tørrsesonger kommer fra smeltet har listet opp at 200 av 6500
Himalayaregionen innehar snø og is. innsjøer under overvåkning er i
den største ismassen i verden, Når klimaet blir varmere vil risiko for å utløse GLOF.
etter nord- og sydpolen. Snø snø og is smelte raskere og føre
og is sørger for betydelig med til stor innvirkning på elveløp. Økt energi i vannkretsløpet
smeltevann til elver, blant an- Først vil økt smelting føre til økt som resultat av klimaendringer
net de ti største elvene i Asia. vannstand, men etterhvert vil is- kan også endre nedbørsmøn-
01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 15 16 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 15 16

6. INTERVJU MED CICERO innsyn. Fenomenet fjellfolket
var vitne til skulle seinare få
oversikt over kor mange som
står i fare for å breste.
namnet «GLOF»: Glacier Lake – Marerittet vårt er eit stort
Outburst Flood. jordskjelv i området. Da ville
– Det lukta brent, hugsar mange av demningane breste
Breane i Himalaya smeltar og skaper livsfarlege 200 innsjøar samtidig, seier Kunda Dixit.
han.
flaumar på kort sikt, og livsfarleg vassmangel Vatnet som fossa nedover Ein GLOF, eller jøkulhlaup, det Det er vanskeleg å seie kor
på lang sikt. No skal forskingsmiljø i Nepal og dalføra og gjorde elva Bhote islandske ordet som blir brukt mange som ville bli ramma.
Kosi rekordstor denne dagen, i Noreg, inntrer som følge av – Men om lag 300 millionar
Noreg gjennomføre ei større kartlegging av smelt- vaska med seg det meste: 25 at isen i ein bre smeltar. Smelt- menneske bur langs elvane Kunda Dixit
ande brear i Himalaya-regionen. meter av motorvegen mellom evatnet skaper ein innsjø ved som går frå Nepal og Bhutan nedbør i fjella våre er framleis
Nepal og Kina. Mange hus. breen, som veks seg større og og inn i India og Bangladesh, militære løyndommar, seier
Året er 1981. Det er juli. I eit nedover dalføra. Festivallands- Tolv menneske. Steinar vart større. Kanten som demmar seier Dixit. Dixit.
fjellområde i Nepal har mange byen har ei gunstig plassering gnidde mot kvarandre og opp sjøen er ikkje alltid solid I dag finst det ikkje eit godt I dag er Kunda Dixit redak-
av innbyggarane trekt oppover oppe i ei dalside. Menneska skapte lukta av brent. nok. Når stadig meir vatn pres- varslingssystem dersom det tør for Nepali Times. Sjølv om
til ein landsby for å delta i ein som er der, overlever. Det tok fire år før ein skjønte sar på, kan denne gi etter for skulle oppstå ein plutseleg fenomenet GLOF blir stadig
årleg festival. Festivalen kjem at det som hadde skjedd vassmassane. flaum frå ein bresjø. Konfliktar meir kjent i Himalaya, kjenner
til å redde livet til mange av Fekk svar fire år seinare denne dagen ikkje var ein Ein innsjø i Himalaya fors- i området gjer dette enda meir ikkje folk flest til det, seier han.
dei denne dagen. Denne dagen blir den nepalske flaum forårsaka av monsunen. vann nesten heilt denne julida- vanskeleg å få til: Afghanistan, Eit meir folkeleg omgrep har
Eit voldsamt toreskrall drøn- journalisten Kunda Dixit sendt Årsaka til flaumen var nemleg gen i 1981. I dag finst det over India versus Pakistan, India
nar i fjella når ti millionar ku- på sitt første reportasjeopp- på den kinesiske sida av gren- 200 slike bre¬sjøar i Hima- versus Kina.
bikkmeter vatn kjem fossande drag for avisa Nepali Times. sa, og det var vanskeleg å få laya. Ingen har ei fullstendig – Informasjon om vatn og
01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 15 16 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 15 16

7. likevel oppstått: «Mountain tsu- på engelsk eller nepalesisk med 38 millionar kubbikmeter Indus får 60 prosent av vat- Varsling Outlook for Ice and Snow vil
nami», eller fjell-tsunami. fanst eit uttrykk for fenomenet. vatn, seier Pradeep Mool. net frå breane, og folk er to- og vassforsyning opp mot 1,3 milliardar men-
Ifølgje Mool trekkjer breane Dersom innsjøen brest, vil talt avhengige av vatnet for å – På sikt treng vi to ting neske merke vassmangel der-
74 meter årleg i Himalaya seg attende med vatnet flomme nedover Dudh drive jord¬bruk, seier CICERO- frå forskarane. Vi treng eit som breane i Himalaya smelt-
Pradeep Mool er breforskar mellom 10 og 75 meter årleg. Kosi – eit ukjent namn for dei direktør Pål Prestrud. varslingssystem for flaumar ar. For nokre vil konsekvensane
ved det asiatiske International Nokre av innsjøane i brekan- fleste nordmenn, men denne – Endringar i vassmønsteret når demningar brest, og vi vere ekstra store.
Centre for Integrated Mountain tane veks svært raskt. dalen er hovudfartsåra til vil få store konsekvensar for treng å vite kva som vil skje – I ein region som Tibet kjem
Development (ICIMOD), loka- – Ein stor isbre, Imja, blir verdas høgaste fjell; Mount folk. med vassforsyningadei neste alt vatnet frå isbrear. Folket er
lisert i Nepal. I mange år har 74 meter kortare kvart år. I Everest. Førebels er breland- 60-70 åra. Vi veit at brevatn totalt avhengige av smeltevat-
han studert utviklinga til breane 1962 var der ingen innsjø ved skapet i Himalaya lite kartlagt. CICERO har tidligere inga vil bli ein stadig knappare res- net, seier Kunda Dixit.
i Himalaya. Han etablerte nem- kanten av breen. I dag er der Ein veit ikkje kvar risikoen for erfaring frå arbeid i Hi- surs, seier Kunda Dixit.
ninga GLOF fordi det verken ein 1,5 kilometer lang innsjø, jøkulhlaupar er størst, og ein malaya. Ifølgje UNEP-rapporten Global Av: Silje Pileberg, Cicero
veit heller ikkje kor mange far- – Det er berre ein måte vi
lege innsjøar som finst. kan oppnå slik kompetanse
på, og det er å gå inn i om-
Forsking kan finne svar rådet. Men samarbeidet med
ICIMOD skal, saman med ICIMOD og UNEP/GRID-Ar-
CICERO og UNEP/GRID- endal er veldig viktig for oss.
Arendal, no starte eit stort Begge desse organisasjonane
forskingspro¬sjekt i området; har solid erfaring frå Hima-
Himalayan Climate Impact laya. CICEROs styrke ligg i
and Adaptation Assessment vår erfaring med å samanfatte
(HICIAA). Dette er eit for- eksisterande kunnskap slik
prosjekt som skal undersøke vi gjorde det under arbeidet
moglegheita for å gjennom- med ACIA, seier Prestrud.
føre ei større kartlegging av Arctic Climate Impact As-
smeltande brear i Himalaya-re- sessment (ACIA) er ein av dei
gionen. Utenriksdepartementet få regionale studiane som er
støttar prosjektet med ni millio- blitt gjennomført, og CICERO
nar kroner. var tungt inne i arbeidet.
– Himalaya blir ofte kalla
Asias vasstårn. I tillegg til risi-
koen for GLOFs, er smeltevatn
frå breane viktig for mange
menneske i Asia. Ei elv som
01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 15 16 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 15 16

8. HANDLING NÅ! et problem ved å skape et nytt. Verden trenger energi, men den
trenger den mest bærekraftige og miljøvennlige energien som
finns.
Klimakrisa er en av verdens største utfordringer, og krever Vannsmeltingen i Himalaya viser at det ikke lenger er mulig
handling fra verdens ledere. Det er ikke et vanskelig svar på å overse klimaproblemet. Flere millioner mennesker kan komme
spørsmålet om hvordan vi kan stoppe klimaendringene, men det til å stå uten tilgang til vann. Stadig flere ras og flodbølger setter
krever politisk vilje. Vi vet at klimagassutslippene må ned. For befolkningen i Himalayaregionen i yterligere fare, på grunn av
at det skal skje må man fase ut de fossile energikildene – olje, våre klimagassutslipp. Norge har et historisk ansvar for klimaen-
kull og gass kan ikke lenger være en bærende energiforsyning dringene. Vår enorme eksport av olje og gass har bidratt til at
til verdens befolkning. Det må satse fornybart. verden har blitt varmere. Derfor er det nødvendig å vise at vi tar
dette ansvaret t på alvor, og blir et foregangsland på fornybar
Samtidig kan ikke den fornybare satsingen gå på bekost- energi og nytenking i energisektoren. Klimagassutslippene må
ning av menneskers vanntilgang Derfor er store damutbygging- ned over hele verden, her er Norge intet unntak.
sprosjekter en uaktuell løsning. Ofte blir berørte grupper i liten
grad konsultert eller hørt når en utbygging planlegges, samtidig Den raske smeltingen av de mektige isbreene i Himalaya
som miljøkonsekvensene ofte undervurderes. Man kan aldri løse krever handling nå!
01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 15 16 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 15 16

9. VIL DU JOBBE I FIVAS?
Arbeidet i FIVAS er avhengig av frivillige medarbeidere.
Arbeidsfeltet til FIVAS er enormt og organisasjonen liten, og for
å kunne dekke alle de viktigste sakene er en aktiv gruppe medar-
beidere helt essensielt.
For å være medarbeider trenger man ikke noen spesiell kom-
petanse på forhånd. Det som er viktigst er at man har en viss
interesse for arbeidsfeltet og har lyst å bidra.
Har du tid til å være med? Ta kontakt hvis du har
noen spørsmål eller meld deg i dag! Send navn,
adresse, telefonnummer og e-postadresse til
fivas@fivas.org.