2. LØNNER DET SEG Å INVESTERE I FRI
PROGRAMVARE?
Foredrag GoOpen 19. april
Arild Haraldsen
Adm. dir. NorStella
Faggruppe FriProg
Gruppeleder Geir Isene

3. Disposisjon
Bokprosjekt – gevinstrealisering av IKT
Kommer til høsten
Ett av kapitelene er fokus på valg av fri programvare i
denne konteksten
2 eksempler
Noen tentative konklusjoner
Flere eksempler ønskes for en sammenlignende
studie
Ta kontakt med arild.haraldsen@norstella.no

4. Bokprosjekt
Gevinstrealisering ved bruk av IKT
I regi av Universitetet i Agder
Flere bidragsytere fra offentlig sektor
Blir fagbok på Master-studiet
Bakgrunn:
Stor faglig og politisk interesse for temaet
Varierende forståelse for tematikken
Praktiske erfaringer lite tilgjengelig
Metodikken er mangelfull

5. Problemer rundt metodikk (1)
Den mest sentrale ”metodikk”/veileder er fra SSØ
(Statens Senter for Økonomisk Styring)
Livssyklusorientert
Bedriftsøkonomiske begreper
Brukes for å begrunne en investering, eller å styre en
investering underveis (governance), eller å måle
gevinstoppnåelse i etterkant
Hva er er ”gevinst”?
Avkastning på investering?
Oppnådd målbar endring?
Bedre tjenester/service?
Oppnådd strategi?
Oppnådd endring?

6. Problemer rundt metodikk (2)
Hvem som spør etter ”gevinstrealiseringen”
styrer i vesentlig grad bruk av metodikk
”Metodikkene” er en variasjon mellom
”veiledere” og akademiske metoder
Begge disse elementene gjør det vanskelig å
sammenligne praktiske erfaringer

7. Gevinstrealisering ved hjelp av fri
programvare
Hypotese:
Fri programvare vil tjene både bedriftene og
konkurransen.
Bedriftene vil spare kostnader ved at programvaren er
gratis, samtidig som konkurransen og innovasjonstakten i
bransjen vil øke.
Hva er ”gevinstrealisering” i denne kontekst?
Billigere med fri programvare enn proprietær
programvare? – ROI-tankegang
Vektlegger en andre elementer enn de
bedriftsøkonomiske, og i så fall hvilke? -
Innovasjonsperspektiv
Er det ideologiske argumenter – ønske om å endre
markedsvilkårene – bryte ned monopoler – som er
avgjørende? Konkurranseperspektivet

8. Likhet mellom fri programvare og
tradisjonell IT?
Bruk av systematisk metodikk er nesten alltid
fraværende
Gevinstberegning brukes til å forsvare en investering,
ikke til å etterprøve den, eller å se investeringen i et
livssyklusperspektiv
Gevinstrealiseringen ligger uansett hos brukerne og i
etterkant
Det er derfor i utgangspunktet ingen forskjell i
praksis mellom å vurdere fri programvare vs.
tradisjonell IT når det gjelder gevinstrealisering

9. Hvordan tenker
to kommuner om gevinstrealisering?
Kongsberg-regionen
Valg av kurs- og læringsportal i 2005
Ingen systematisk metodikk, men kun investeringsbegrunnelse
Senere har en laget en mer systematisk metodikk, men dette har ingen sammenheng med
anskaffelsen i 2005
Resultat ble at fri programvare ble bedriftsøkonomisk billigst, dvs.
initielle kostnader lavest/lik
Vekt på ”samfunnsøkonomiske” effekter, dvs. gjenbruksverdi for
andre kommuner
Ingen samarbeid med høyskole-systemet i nærområdet
Møre og Romsdal
Valg av frontsystemer
Ingen metodikk, annet enn initiell begrunnelse for investeringen
Resultat fri programvare sto seg i den bedriftsøkonomiske analysen
Vekt på ”samfunnsøkonomiske” effekter, dvs. som grunnlag for
kompetanseutvikling i det private næringsliv
Ingen samarbeid med høyskole-systemet i nærområdet

10. ”Funn” fra de to utvalgte kommunene
Hovedtenkningen
Strategi – bygge på teknologinøytral plattform
Ingen hyllevare var god nok, fokus på ”utviklingsprosjekt”
Løsningen skulle ha betydelig gjenbruksverdi – delingsfilosofi
Utviklingen skulle skje av leverandøren eller eksterne miljøer,
ikke av kommunen selv
Primære ønske:
Det vi betaler i lisenskostnader hvert år på proprietær IT var de
villig til å betale i utviklings-/konsulentbistand fra leverandøren
over flere år
Utfordring til leverandøren:
Ikke passiv inntekt fra brukslisens
Men aktiv inntekt fra å vise og utvikle hvilke muligheter
som ligger i ”løsningen”
Hypotese:
Dette oppfattes som en trussel – og ikke utfordring - fra
leverandørens side fordi det bryter med leverandørens
forretnings-/inntekstmodell og krav til kompetanse hos
leverandøren.

11. Noen tentative konklusjoner
Fri programvare hevder seg i konkurransen når en kun legger
vekt på bedriftsøkonomiske besparinger
Men dette forutsetter en dreining i driftskostnader fra
lisenskostnader til utviklingskostnader
Utfordringen ligger i at dette kolliderer med leverandørenes
forretningsmodell
Det som kundene vektlegger som ”nettverks- eller
”spredningseffekter” oppfattes som trussel for
leverandørenes totale inntektsstrøm
Dette gir mulighetsrom for andre typer bedrifter som lever
av utvikling/tilpassing av fri programvare (eZ, Freecode, etc)
Programvareutvikling kan ikke lenger sees på som et
produkt, men som en prosess. Programvare er ikke lenger
noe som utvikles i de lukkede (bedrifts)rom, men i samarbeid,
og hvor kundedeltagelsen ikke er det minst viktige elementet.

12. Utfordring for FriProg-miljøet
Unngå politisk ideologisering
Fokuser overfor politiske myndigheter på disse tiltak
Unngå å ”straffe” fri programvare når det gjelder incentiver for
innovasjon og FoU.
Offentlige innkjøp og offentlig FoU-budsjetter må gjennomgås
for å sikre likeverdige vilkår for all programvare.
Støtte fri programvare i såkalt ”pre-competitive” forskning og
standardisering
Bidra til likeverdige og gunstige skattevilkår for utviklere av fri
programvare.
Stimuler til partnerskap mellom kommersielle selskaper og fri
programvare-miljø.
Unngå livslang ”lock-in” i utdanningssystemet ved å lære
studenter generisk kunnskap i stedet for bruk av spesifikk
programvare.
Undersøke hvordan dekopling mellom maskin- og programvare
kan øke konkurransen i markedene.