2. Fridtjof Nansen
Vi har bestemt oss for og
fortelle dere litt om
Fridtjof Nansen. Han og
Nelson Mandela var de
første vi tenkte på når vi
så oppgava. Men vi
bestemte oss for
Nansen, siden han var en
nordmann. Og vi syntes
grunnen for at han fikk
prisen var ganske stas.
Den fikk han etter sin
store internasjonale
innsats for flyktningene
etter første verdenskrig.
3. Litt generell fakta om Fridtjof Nansen
Fridtjof Nansen ble født 10. oktober 1861 i Aker
kommune og døde 13. mai 1930 på Lysaker i Bærum. Han
var en
norsk polfarer, oppdager, diplomat og vitenskapsmann.
Han fikk i 1922 Nobels fredspris etter sin store
internasjonale innsats for flyktningene etter første
verdenskrig.
Nobels Fredspris
1922
4. Privatliv
• Nansen ble født på Store Frøen gard i Vestre Aker rett
utenfor Christiania i Oslo.Faren hans var sakfører Baldur Fridtjof
Nansen. Hans mor Adelaide Johanne Thekla Isidore var datter
av major og baron Christian Frederik Vilhelm Wedel-Jarlsberg. Hun
var først gift med løytnant Bøling.
• Nansen hadde seks halvsøsken og en bror. Han gikk på skole i
Kristiania og interesserte seg allerede her for naturfagene. Etter
skolegangen ønsket han å bli offiser i marinen, men etter råd fra faren
begynte han i stedet å studere zoologi ved Det Kongelige Frederiks
Universitet i Kristiania i perioden 1880–1882. I 1882 fikk han en
stilling som konservator ved Bergens Museum, og der skrev han
avhandlingen om slimålens nervesystem, som resulterte i en
doktorgrad i 1888. Mens han arbeidet i Bergen, fikk han sjansen til å
bli med en selfangstskute til Nordishavet og Grønland, hvor han fikk
sin første arktiske erfaring og ideen til skiferden over Grønlands
innlandsis.
5.
6. Mer privatliv
• Nansen giftet seg 11. august 1889 med konsertsangerinnen Eva
Nansen. Hun døde 9. desember 1907. Sammen hadde de fem barn.
Nansen giftet seg på nytt i 1919 med Sigrun Munthe.
• Nansen døde 68 år gammel 13. mai 1930 og ble bisatt på 17. mai.
Gravferden fra Universitetets aula ble en nasjonal begivenhet med to
minutters stillhet og flagg på halv stang over hele landet. Urnen ble
satt ned i hagen ved hans hjem Polhøgda ved Lysaker i Bærum.
Nansen var ateist og fikk en borgerlig gravferd på statens regning.
• Fra 1958 er Polhøgda en forskningsstiftelse som driver forsking
knyttet til Nansens arbeidsfelt gjennom Fridtjof Nansens Institutt.
7.
8. Vitenskapsmann
Nansen utdannet seg innenfor medisin og biologi i
Bergen, og ble konservator ved Bergen Museum i 1882 der
han sorterte havprøver av planter og dyr fra en
nordatlanterhavsekspedisjon. Under dette arbeidet bestemte
han seg for å spesialisere seg i nevroanatomi, i første rekke
hos laverestående virveldyr
som leddorm, slimål og lansettfisk. Dette førte til
banebrytende arbeid i beskrivelsen av nervecellenes
kontaktpunkter.
9.
10. På ski over Grønnland 1888
Nansen ønsket å utforske det indre av Grønland.
Tidligere ekspedisjoner, blant andre Adolf Erik
Nordenskiöld hadde forsøkt å gå fra den bebodde
vestkysten til den ubebodde østkysten. Nansen
bestemte seg i stedet for å gå fra øst mot vest.
Forskjellige autoriteter angrep ham for dette,men han
trosset advarslene. Til å være med på ferden valgte 26 år
gamle Nansen Otto Sverdrup (33), Samuel
Balto (27), Oluf Dietrichson (32), Ole Nilsen
Ravna (46) ogKristian Kristiansen (23).
14. Her er en liten liste over de mer kjente ikke
spesialiserte bøkene:
• Paa ski over Grønland. En skildring af Den norske Grønlands-ekspedition
1888-89. Aschehoug, Kristiania 1890. 704 sider.
• Eskimoliv. Aschehoug, Kristiania 1891. 293 sider.
• Fram over Polhavet. Den norske polarfærd 1893–1896..
Aschehoug, Kristiania 1897.
• Norge og foreningen med Sverige. Jacob Dybwads Forlag, Kristiania 1905.
88 sider.
• Nord i tåkeheimen. Utforskningen av jordens nordlige strøk i tidlige tider.
Jacob Dybwads Forlag, Kristiania 1911. 603 sider.
• Gjennem Sibirien. Jacob Dybwads forlag, Kristiania, 1914. 386 sider.
• Frilufts-liv. Jacob Dybwads Forlag, Kristiania, 1916. 233 sider.
• En ferd til Spitsbergen. Jacob Dybwads Forlag, Kristiania, 1920. 279 sider.
• Rusland og freden. Jacob Dybwads Forlag, Kristiania, 1923. 151 sider
• Blant sel og bjørn. Min første Ishavs-ferd. Jacob Dybwads
Forlag, Kristiania, 1924. 285 sider.
• Gjennem Armenia. Jacob Dybwads Forlag, Oslo, 1927. 247 sider.
• Gjennem Kaukasus til Volga. Jacob Dybwads Forlag, Oslo, 1929. 162 sider.
15. Takk for oss!
Da har vi fortalt litt om Fridtjof Nansen. Og vi
håper dere likte oppgava våres.
16. Laga av:
Hanne
Therese
Vivien
Ann Siren
Linn Maren
Lilli-Ann
Linn Jeanette
Ida
Lena
Marlene