SlideShare une entreprise Scribd logo
1  sur  16
Velkommen til Oppgåve 2

   - Nobelfreds prisvinner.
Fridtjof Nansen
         Vi har bestemt oss for og
        fortelle dere litt om
        Fridtjof Nansen. Han og
        Nelson Mandela var de
        første vi tenkte på når vi
        så oppgava. Men vi
        bestemte oss for
        Nansen, siden han var en
        nordmann. Og vi syntes
        grunnen for at han fikk
        prisen var ganske stas.
        Den fikk han etter sin
        store internasjonale
        innsats for flyktningene
        etter første verdenskrig.
Litt generell fakta om Fridtjof Nansen
Fridtjof Nansen ble født 10. oktober 1861 i Aker
kommune og døde 13. mai 1930 på Lysaker i Bærum. Han
var en
norsk polfarer, oppdager, diplomat og vitenskapsmann.
Han fikk i 1922 Nobels fredspris etter sin store
internasjonale innsats for flyktningene etter første
verdenskrig.




                    Nobels Fredspris
                        1922
Privatliv
• Nansen ble født på Store Frøen gard i Vestre Aker rett
  utenfor Christiania i Oslo.Faren hans var sakfører Baldur Fridtjof
  Nansen. Hans mor Adelaide Johanne Thekla Isidore var datter
  av major og baron Christian Frederik Vilhelm Wedel-Jarlsberg. Hun
  var først gift med løytnant Bøling.
• Nansen hadde seks halvsøsken og en bror. Han gikk på skole i
  Kristiania og interesserte seg allerede her for naturfagene. Etter
  skolegangen ønsket han å bli offiser i marinen, men etter råd fra faren
  begynte han i stedet å studere zoologi ved Det Kongelige Frederiks
  Universitet i Kristiania i perioden 1880–1882. I 1882 fikk han en
  stilling som konservator ved Bergens Museum, og der skrev han
  avhandlingen om slimålens nervesystem, som resulterte i en
  doktorgrad i 1888. Mens han arbeidet i Bergen, fikk han sjansen til å
  bli med en selfangstskute til Nordishavet og Grønland, hvor han fikk
  sin første arktiske erfaring og ideen til skiferden over Grønlands
  innlandsis.
Mer privatliv
• Nansen giftet seg 11. august 1889 med konsertsangerinnen Eva
  Nansen. Hun døde 9. desember 1907. Sammen hadde de fem barn.
  Nansen giftet seg på nytt i 1919 med Sigrun Munthe.
• Nansen døde 68 år gammel 13. mai 1930 og ble bisatt på 17. mai.
  Gravferden fra Universitetets aula ble en nasjonal begivenhet med to
  minutters stillhet og flagg på halv stang over hele landet. Urnen ble
  satt ned i hagen ved hans hjem Polhøgda ved Lysaker i Bærum.
  Nansen var ateist og fikk en borgerlig gravferd på statens regning.
• Fra 1958 er Polhøgda en forskningsstiftelse som driver forsking
  knyttet til Nansens arbeidsfelt gjennom Fridtjof Nansens Institutt.
Vitenskapsmann
Nansen utdannet seg innenfor medisin og biologi i
Bergen, og ble konservator ved Bergen Museum i 1882 der
han sorterte havprøver av planter og dyr fra en
nordatlanterhavsekspedisjon. Under dette arbeidet bestemte
han seg for å spesialisere seg i nevroanatomi, i første rekke
hos laverestående virveldyr
som leddorm, slimål og lansettfisk. Dette førte til
banebrytende arbeid i beskrivelsen av nervecellenes
kontaktpunkter.
På ski over Grønnland 1888
Nansen ønsket å utforske det indre av Grønland.
Tidligere ekspedisjoner, blant andre Adolf Erik
Nordenskiöld hadde forsøkt å gå fra den bebodde
vestkysten til den ubebodde østkysten. Nansen
bestemte seg i stedet for å gå fra øst mot vest.
Forskjellige autoriteter angrep ham for dette,men han
trosset advarslene. Til å være med på ferden valgte 26 år
gamle Nansen Otto Sverdrup (33), Samuel
Balto (27), Oluf Dietrichson (32), Ole Nilsen
Ravna (46) ogKristian Kristiansen (23).
Bibliografi
Fridtjof Nansen skrev mye, blant annet mange
 vitenskapelige verk.
Her er en liten liste over de mer kjente ikke
   spesialiserte bøkene:

• Paa ski over Grønland. En skildring af Den norske Grønlands-ekspedition
  1888-89. Aschehoug, Kristiania 1890. 704 sider.
• Eskimoliv. Aschehoug, Kristiania 1891. 293 sider.
• Fram over Polhavet. Den norske polarfærd 1893–1896..
  Aschehoug, Kristiania 1897.
• Norge og foreningen med Sverige. Jacob Dybwads Forlag, Kristiania 1905.
  88 sider.
• Nord i tåkeheimen. Utforskningen av jordens nordlige strøk i tidlige tider.
  Jacob Dybwads Forlag, Kristiania 1911. 603 sider.
• Gjennem Sibirien. Jacob Dybwads forlag, Kristiania, 1914. 386 sider.
• Frilufts-liv. Jacob Dybwads Forlag, Kristiania, 1916. 233 sider.
• En ferd til Spitsbergen. Jacob Dybwads Forlag, Kristiania, 1920. 279 sider.
• Rusland og freden. Jacob Dybwads Forlag, Kristiania, 1923. 151 sider
• Blant sel og bjørn. Min første Ishavs-ferd. Jacob Dybwads
  Forlag, Kristiania, 1924. 285 sider.
• Gjennem Armenia. Jacob Dybwads Forlag, Oslo, 1927. 247 sider.
• Gjennem Kaukasus til Volga. Jacob Dybwads Forlag, Oslo, 1929. 162 sider.
Takk for oss!
Da har vi fortalt litt om Fridtjof Nansen. Og vi
håper dere likte oppgava våres.
Laga av:
    Hanne
   Therese
    Vivien
  Ann Siren
 Linn Maren
   Lilli-Ann
Linn Jeanette
       Ida
     Lena
   Marlene

Contenu connexe

Similaire à Velkommen til oppgåve 2

Similaire à Velkommen til oppgåve 2 (8)

Nasjonalromantikken
NasjonalromantikkenNasjonalromantikken
Nasjonalromantikken
 
Pietismen
PietismenPietismen
Pietismen
 
Vikingtid
VikingtidVikingtid
Vikingtid
 
Henrik Wergeland
Henrik WergelandHenrik Wergeland
Henrik Wergeland
 
Side 290 - 296
Side 290 - 296Side 290 - 296
Side 290 - 296
 
Glemte forskningshelter
Glemte forskningshelterGlemte forskningshelter
Glemte forskningshelter
 
Edward Munch
Edward MunchEdward Munch
Edward Munch
 
Kirsten thesis
Kirsten thesisKirsten thesis
Kirsten thesis
 

Velkommen til oppgåve 2

  • 1. Velkommen til Oppgåve 2 - Nobelfreds prisvinner.
  • 2. Fridtjof Nansen Vi har bestemt oss for og fortelle dere litt om Fridtjof Nansen. Han og Nelson Mandela var de første vi tenkte på når vi så oppgava. Men vi bestemte oss for Nansen, siden han var en nordmann. Og vi syntes grunnen for at han fikk prisen var ganske stas. Den fikk han etter sin store internasjonale innsats for flyktningene etter første verdenskrig.
  • 3. Litt generell fakta om Fridtjof Nansen Fridtjof Nansen ble født 10. oktober 1861 i Aker kommune og døde 13. mai 1930 på Lysaker i Bærum. Han var en norsk polfarer, oppdager, diplomat og vitenskapsmann. Han fikk i 1922 Nobels fredspris etter sin store internasjonale innsats for flyktningene etter første verdenskrig. Nobels Fredspris 1922
  • 4. Privatliv • Nansen ble født på Store Frøen gard i Vestre Aker rett utenfor Christiania i Oslo.Faren hans var sakfører Baldur Fridtjof Nansen. Hans mor Adelaide Johanne Thekla Isidore var datter av major og baron Christian Frederik Vilhelm Wedel-Jarlsberg. Hun var først gift med løytnant Bøling. • Nansen hadde seks halvsøsken og en bror. Han gikk på skole i Kristiania og interesserte seg allerede her for naturfagene. Etter skolegangen ønsket han å bli offiser i marinen, men etter råd fra faren begynte han i stedet å studere zoologi ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania i perioden 1880–1882. I 1882 fikk han en stilling som konservator ved Bergens Museum, og der skrev han avhandlingen om slimålens nervesystem, som resulterte i en doktorgrad i 1888. Mens han arbeidet i Bergen, fikk han sjansen til å bli med en selfangstskute til Nordishavet og Grønland, hvor han fikk sin første arktiske erfaring og ideen til skiferden over Grønlands innlandsis.
  • 5.
  • 6. Mer privatliv • Nansen giftet seg 11. august 1889 med konsertsangerinnen Eva Nansen. Hun døde 9. desember 1907. Sammen hadde de fem barn. Nansen giftet seg på nytt i 1919 med Sigrun Munthe. • Nansen døde 68 år gammel 13. mai 1930 og ble bisatt på 17. mai. Gravferden fra Universitetets aula ble en nasjonal begivenhet med to minutters stillhet og flagg på halv stang over hele landet. Urnen ble satt ned i hagen ved hans hjem Polhøgda ved Lysaker i Bærum. Nansen var ateist og fikk en borgerlig gravferd på statens regning. • Fra 1958 er Polhøgda en forskningsstiftelse som driver forsking knyttet til Nansens arbeidsfelt gjennom Fridtjof Nansens Institutt.
  • 7.
  • 8. Vitenskapsmann Nansen utdannet seg innenfor medisin og biologi i Bergen, og ble konservator ved Bergen Museum i 1882 der han sorterte havprøver av planter og dyr fra en nordatlanterhavsekspedisjon. Under dette arbeidet bestemte han seg for å spesialisere seg i nevroanatomi, i første rekke hos laverestående virveldyr som leddorm, slimål og lansettfisk. Dette førte til banebrytende arbeid i beskrivelsen av nervecellenes kontaktpunkter.
  • 9.
  • 10. På ski over Grønnland 1888 Nansen ønsket å utforske det indre av Grønland. Tidligere ekspedisjoner, blant andre Adolf Erik Nordenskiöld hadde forsøkt å gå fra den bebodde vestkysten til den ubebodde østkysten. Nansen bestemte seg i stedet for å gå fra øst mot vest. Forskjellige autoriteter angrep ham for dette,men han trosset advarslene. Til å være med på ferden valgte 26 år gamle Nansen Otto Sverdrup (33), Samuel Balto (27), Oluf Dietrichson (32), Ole Nilsen Ravna (46) ogKristian Kristiansen (23).
  • 11.
  • 12.
  • 13. Bibliografi Fridtjof Nansen skrev mye, blant annet mange vitenskapelige verk.
  • 14. Her er en liten liste over de mer kjente ikke spesialiserte bøkene: • Paa ski over Grønland. En skildring af Den norske Grønlands-ekspedition 1888-89. Aschehoug, Kristiania 1890. 704 sider. • Eskimoliv. Aschehoug, Kristiania 1891. 293 sider. • Fram over Polhavet. Den norske polarfærd 1893–1896.. Aschehoug, Kristiania 1897. • Norge og foreningen med Sverige. Jacob Dybwads Forlag, Kristiania 1905. 88 sider. • Nord i tåkeheimen. Utforskningen av jordens nordlige strøk i tidlige tider. Jacob Dybwads Forlag, Kristiania 1911. 603 sider. • Gjennem Sibirien. Jacob Dybwads forlag, Kristiania, 1914. 386 sider. • Frilufts-liv. Jacob Dybwads Forlag, Kristiania, 1916. 233 sider. • En ferd til Spitsbergen. Jacob Dybwads Forlag, Kristiania, 1920. 279 sider. • Rusland og freden. Jacob Dybwads Forlag, Kristiania, 1923. 151 sider • Blant sel og bjørn. Min første Ishavs-ferd. Jacob Dybwads Forlag, Kristiania, 1924. 285 sider. • Gjennem Armenia. Jacob Dybwads Forlag, Oslo, 1927. 247 sider. • Gjennem Kaukasus til Volga. Jacob Dybwads Forlag, Oslo, 1929. 162 sider.
  • 15. Takk for oss! Da har vi fortalt litt om Fridtjof Nansen. Og vi håper dere likte oppgava våres.
  • 16. Laga av: Hanne Therese Vivien Ann Siren Linn Maren Lilli-Ann Linn Jeanette Ida Lena Marlene