1. Equipping the Next Generation for Active Engagement in Science
Online Course: EngagingScience.eu/en/mooc
Samtaler i klasserommet
2. Definisjon
I dette kurset betyr en samtale en diskusjon i samlet klasse om et RRI tema (dvs et
dilemma om vitenskap i samfunnet), som ledes av læreren.
Den bygger på tre trinn som skal hjelpe elevene å finne svar som bygger på
argumenter og bevis:
1. Avdekk et ‘kunnskapshull ’ som tvinger elevene til å studere noen
bestemte vitenskapelige ideer
2. Elevene vurderer hvordan begrepene kan kombineres til argumenter
3. Elevene bygger opp og formulerer argumenter.
Time 1
Time 2
3. I denne presentasjonen
brukes det «avanserte»
undervisningsopplegget
«E-sigaretter» som et
gjennomgående eksempel
http://www.engagingscience.eu/no/2015/11/25/e-sigaretter/
4. Hvorfor er det viktig med diskusjoner som ledes
av læreren?
1. Hjelpe elevene til å utvikle ferdigheter i argumentasjon og kritisk
tenkning ved å modellere, veilede og støtte.
2. Vise at vitenskapelig kunnskap er foreløpig og at argumenter og bevis
er viktig i komplekse spørsmål om vitenskap i samfunnet, ved å legge
vekt på kontroverser og trekke fram ulike meninger.
3. Hjelpe elevene til å reflektere over egne meninger, og til å være åpne
for å endre mening hvis de møter nye argumenter og bevis.
5. Seks regler for aktiv elev-deltakelse
1. Alle skal bidra i løpet av diskusjonen.
2. Samtalen skal ikke domineres av noen få elever alene.
3. La alle få snakke helt ferdig, ikke avbryt.
4. Når andre snakker skal du lytte, og ikke tenke på hva du skal svare.
5. Det du sier må være relevant for temaet vi diskuterer.
6. Du kan motsi andres meninger med argumenter og bevis, men bli
ikke personlig.
6. Eksempler – e-sigaretter
• Læreren oppfordrer elevene til å stille spørsmål for å få i gang en diskusjon
• For eksempel: “Er det trygt å dampe”? Hvorfor er røyking farlig?
• Læreren kan også stille spørsmål som skal aktivisere elevene og/eller gi bakgrunnskunnskap
9. 1. Avdekk et “kunnskapshull” så elevene må undersøke en vitenskapelig ide.
Hovedspørsmål i Time 1 er: “kan nikotin fra damping påvirke folk i nærheten?”.
Time 1
10. 1. Avdekk et “kunnskapshull” så elevene må undersøke en vitenskapelig ide.
I Time 1 skal eleven gå gjennom begreper og detaljer i partikkelmodellen samtidig
som de finner ut hvordan e-sigarettene virker.
Time 1
11. 2. Elevene skal vurdere hvordan begrepene kan kombineres til argumenter
Elevene skal organisere begreper (partikler og damping) og fakta (effekter av nikotin) til bevis:
• De skal reflektere over hvordan partiklene er ordnet og oppfører seg i e-sigarett løsningen og i dampen som pustes ut
• De skal også tenke over hvordan nikotinpartiklene beveger seg og representere informasjonen som partikkeldiagram.
• To og to vurderer hverandres diagram, og foreslår hvordan de kan forbedres
• De kan diskutere resultatene med læreren (samtale i hel klasse) for å forsterke egen forståelse
Time 1
14. Grunnleggende rammer for vitenskapelig argumentasjon:
• En påstand er en formulering som uttrykker en mening om et emne
• Bevis er vitenskapelige data som støtter påstanden. Det er ofte flere ulike bevis.
Bevis er sjelden absolutte, men er oftest indisier og indikasjoner som kan peke i
ulike retninger og må veies mot hverandre. Bevis må være presise og pålitelige, og
(helst!) tilstrekkelige til at vi kan trekke en konklusjon.
• Resonnering er tenkningen som forklarer hvordan bevisene støtter påstanden.
Et enkelt eksempel:
Påstand: Antall bier avtar på grunn av sprøytemidler. Bevis: Studier har vist at antall bier i et
område gikk ned da man økte bruken av spesielle sprøytemidler, og derfor (resonnering)
mener vi at sprøytemidlene har skylden.
Et annet viktig begrep er å ‘tilbakevise’ (vi kan også si gjendrive, motbevise). Å tilbakevise et
argument eller en mening om et spørsmål er å påvise at det er feilaktig.
15. • Validitet: Har alle bevisene betydning for påstanden?
• Pålitelighet: Kan vi stole på informasjonskildene?
• Balansert syn: Har vi vurdert og tilbakevist motsatte synspunkter?
• Tilstrekkelig bevis: Har vi tilstrekkelig bevis til å trekke en konklusjon?
• Sammenheng: Henger bevis og påstand godt sammen via resonnering?
Argumentasjon - Representasjon
Argumentasjon - Vurdering
16. • Elevene har lært om fordeler og ulemper ved damping, og må veie dem mot hverandre.
• Elevene kan veie ting ulikt, slik at de kommer fram til ulike syn
• Ulike syn – underbygd av bevis og resonnering – er utgangspunktet for diskusjonen.
3. Elevene bruker argumentasjon (påstand, bevis og resonnering)
Time 2
17. Fire strategier for diskusjon i hel klasse:
1. Forberedende aktiviteter: Vis elevene trinnene i hvordan de kan bygge kunnskap,
og bruke dette til å konstruere argumenter.
2. Gullfisk-bolle formatet: En del av klassen diskuterer mens den andre delen lytter
og analyserer. Dette gir en gradvis overgang fra diskusjonene i små grupper (i
Dilemma-timene) til de mer krevende diskusjonene i full klasse.
3. Klassedeltakelse: Prinsipper og strategier for å sikre at eleven deltar i diskusjonen i
klassen: Grunnregler, klare oppgaver for læreren, og trening for elevene i hvordan
de kan bidra på ulike måter.
4. Teknikker for å styre: Tips om hvordan man best kan forberede, åpne og avslutte,
og håndtere vanskeligheter som kan dukke opp.
18. 1. Forberedende aktiviteter: vis elevene trinnene i hvordan de kan bygge
kunnskap, og bruke dette til å konstruere argumenter.
• Elevene spiller et quiz-liknende spill for å lære hvordan de kan tallfeste risiko og veie dem mot hverandre.
Hver elev skriver ned sine svar.
• Elevene viser sine svar og skriver ned poengene, sammen med det viktigste de har lært om å vurdere risiko.
19. 2. Gullfiskbolle-format: en del av klassen
diskuterer, mens resten lytter og analyserer.
Og slik kan du bruke gullfisk-bollen i opplegget om e-sigaretter:
• Gruppene vurderer risiko for å avgjøre om de mener at damping innendørs bør forbys
• De presenterer sin mening i klassediskusjonen via gullfisk-bolle metoden
• Tilslutt skriver de en tekst for å forklare hva de har kommet fram til.
Slik lager du en “gullfisk-bolle”:
• To til fem stoler plasseres i en indre sirkel.
• Resten av stolene plasseres i ringer utenfor gullfisk-bollen.
• Noen få elever (f.eks. gruppelederne) velges ut til å sitte i midten, mens resten av
klassen sitter på stolene rundt.
• Læreren presenterer tema, og elevene i midten begynner diskusjonen.
• Elevene utenfor bollen lytter til diskusjonen
20. 3. Klassedeltakelse: Grunnregler, klare oppgaver
for læreren, og ferdighetstrening for elevene.
For eksempel kan du velge noen elever til å presentere sine svar for klassen, og be dem
forklare hvordan de har resonnert før klassen blir enig om en konklusjon.
21. 4. Teknikker for å styre: Tips om hvordan man best kan
forberede, åpne, avslutte, og håndtere vanskeligheter.
Ting som må styres: Tid, deltakelse (engasjement), kunnskapsforståelse, utforskende
ferdigheter (f.eks. argumentasjon) og læringsutbytte gjennom vurdering.
22. Referanser
"Fishbowl: The art of active listening" (PDF). Office of the Commissioner, United
Nations Human Rights. Retrieved 2012-12-02.
Hamlin, Kaliya (July 12, 2006). "Unconference Methods: Fish Bowl Dialogue". Blog
post from a commercial enterprise.
Atlee, Tom. "Closed Fishbowl". The Co-intelligence Institute. Posting on the website of
a non-profit organization.
"Using Fishbowl for class discussions". Blog post, apparently unsigned.
23. ENGAGE KONSORTIET består av 14
institusjoner fra 12 land med bred erfaring
i utforskende undervisning, RRI, lærer-
utdanning og læremiddelutvikling
24. Online Course Team
Coordination: Alexandra Okada
CPD Framework: Yael Schwartz
EDX platform: Elisabetta Parodi
Learning Analytics: Mihai Bizoi
Collaborators : Maria Evagorou
Gemma Young
Consultant: John Wardle
Management: Andy Bullough
Evaluation: Dury Jacobs
Engaging.Science.eu
Contacts: Tony Sherborne (Project Coordinator)
tonysherborne@gmail.com
