Morgendagens helsearbeidere i nord, Trine Medbye Fossland
•Télécharger en tant que PPT, PDF•
1 j'aime•1,032 vues
![Disposisjon: ,[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object]]()
Recommandé
Contenu connexe
Similaire à Morgendagens helsearbeidere i nord, Trine Medbye Fossland
Similaire à Morgendagens helsearbeidere i nord, Trine Medbye Fossland (20)
Plus de Det helsevitenskapelige fakultet, UiT
Plus de Det helsevitenskapelige fakultet, UiT (20)
Morgendagens helsearbeidere i nord, Trine Medbye Fossland
- 1. Fleksibel tilrettelegging av undervisning i høyere utdanning Dr. polit. Trine Medby Fossland
- 6. Et mål å være avansert? Videokonferanser
- 15. Flashfilm Multimedia Lydfiler Animert lyd Hypertekst CD/DVD Kurspakker på nett Film for web
- 16. Wiki og Blogg
- 17. Et lite utvalg web 2.0 verktøy
- 35. Teknologi velges ut fra faglige og pedagogiske begrunnelser Mishra & Koehler (2006, s.1025)
- 36. For å møte utfordringene er det behov for å være innovativ i bruken av helse og velferdsteknologi
- 39. En didaktisk relasjonsmodell Læreprosessen Rammefaktorer Mål Innhold Vurdering Læreforutsetninger Læreplan Mål : - Formål - Hensikt - Det eleven skal beherske av kunnskap, ferdigheter og holdning etter undervisningen - Lang/kort sikt Sentral-/lokal læreplan Innhold : - Det opplæringen handler om - Utvalg og tilrettelegging - Alternativer Arbeidsmåter : - Hva skal elevene gjøre - Hva skal læreren gjøre - Metodevalg - Klima Rammefaktorer : - Praktiske rammer (utstyr, tid, rom osv) - Lærerens egne ressurser - Faglig progresjon Læreforutsetninger : - Hva kan eleven fra før - Kartlegging av kunnskap, ferdigheter og holdning - Hva er nytt - Interesser, spesielle problem eller ressurser Vurdering : - I hvilken grad har vi nådd målene for opplæringssekvensen - Hva med prosessen - Egenvurdering lærer/elev - Veien videre Lokale forhold Tilpasset opplæring I hvilken grad …. Hvordan Hva
- 40. Sanntidsmedier: Videkonferanser og chat
Notes de l'éditeur
- Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi - 90 studiepoeng Sammarbeid mellom ISS (Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging) og HHT (Handelshøyskolen i Tromsø) Bachelorgrad og minimum to års relevant yrkeserfaring. Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi er et breddestudium som øker studentenes kompetanse i ledelse og økonomi. HEL FEL felleskurset , som etterhvert vil inkludere i alt 10 helsefaglige utdanninger! I dette fellesrommet vil dere bli presentert for en studieforberedende del og en profesjonsforberedende del med en rekke tverrfaglige tema. Temaene er organisert som "læringsstier" som du finner i menyen til høyre NB: Klikk på for eksempel studieforberedende del, og se etter neste knappen for å navigere deg videre i denne læringsstien. Følg samme fremgangsmåte for de spesifikke temaene. En målsetning for dette nettbasert kurset er at førsteårs helsefagstudenter ved på Det helsevitenskapelige fakultet skal få et mer fagspesifikkt felleskurs som retter seg mot helsefagene spesielt. Emnet inngår i bachlorprogrammets første år. Undervisningen vil både foregå i dette digitale klasserommet samt i grupperom på campus hvor en faglærer vil følge dere. Ut over dette legger vi opp til at dere skal bidra aktivt i en tverrfaglig dialog på nettet ved å delta i gruppearbeid og nettbaserte diskusjoner (her får dere mer informasjon etterhvert).
- Vi lever i et kunnskapssamfunn – samfunnet blir mer komplekst og stadig lengre faser av livsløpet i det som ofte er betegnet som kunnskapssamfunnet preges av opplæring. Livslang læring er blitt ett mantra. Nye studentgrupper kommer til. Skillet mellom jobb og fritid viskes ut. Flere studerer ved siden av jobb og i andre sammenhenger enn før. Nye generasjoner og studentgrupper tilegner seg kunnskap på nye måter. De store universitetene tilbyr nå pod.castede forelesninger og kommuniserer med studentene på nye måter. En kan sitte på bussen å repetere. Nye krav Digital kompetanse Informasjonskompetanse Det s Det stilles NYE KRAV til og fra lærende i ulike livsstadier. Studentene skal bli kunnskapsprodusenter og beherske den økte tilgangen til bøker, tidsskrifter, data og undersøkelser. For å kunne navigere i kunnskapssamfunnet stilles det krav til at universitetene følger med på utviklingen: Universitetene har et spesielt ansvar for å gi studentene informasjonkompetanse og digital kompetanse. Her mener jeg universitetspedagogikken som fag har en særskilt spennende oppgave. Disse kravene oppnår vi ikke ved hjelp av tradisjonelle forelesninger alene Ny teknologi Læringsverdien i teknologien ligger i aktivitetene den muliggjør, støtter og forenkler Brukergenerert innhold Delingskultur Sosiale nettverk Ny undervisning Vi sprenger klasserommets grenser Aktiviserer studentene For å planlegge morgendagens bruk av teknologi og for å kunne utnytte potensialet disse verktøyene har for å endre studentenes læringsprosess må en kjenne til utfordringene institusjonene står overfor, en må ha klare mål med undervisningen, og innholdet, arbeidsmåtene, vurderingsformene og rammefaktorene må være hensiktsmessig i forhold til dette Jeg skal gi dere et eksempel: Jeg har nå ansvar for å planlegge den teknologiske tilretteleggingen av HEL FEL, som er et tilbud som etter en pilotfase skal gis til alle nye helsefagsstudenter ved UiT. Her må en kjenne til og planlegge for forskjellene mellom fagene, ulike læringskulturer, profesjonsutfordringer etc. En rekke utfordringer som hva egner seg å ha som felles stoff, hva må gis av felles oppgaver som løses fagsspesifikt og på forskjellig måte, hvilke diskusjoner vil fungere på nett og hvilke ikke osv. Utfordringene er mange, men mitt hovedargument er at dersom en planlegger for nettbasert undervisning av denne typen – gir det også unike muligheter for å skape en felleskapsfølelse (fakultetsfølelse), få diskutert akademiske, fagspesifikke og profesjonsspesifikke utfordringer på tvers, få i gang reelt tverrfaglig samarbeid og forståelse og etablere nettverk – som studentene kan profittere på i sitt virke som helsearbeidere Hva handler dette om? ….Teknologier og teknologibaserte konsepter og fenomener…. Og føringer for oss som planlegger teknologi for læring
- Web 2.0 dreier seg om Brukergenerert innhold Aktive brukere Det er riktig medium når vi vil gjøre studentene til kunnskapsprodusenter Dessuten er det morsomt, og det forenkler arbeidsprosessene dine!
- Informasjonskompetanse er en samling av ferdigheter som gjør en person i stand til å identifisere når informasjon er nødvendig, og som setter vedkommende i stand til å lokalisere, vurdere og effektivt anvende denne informasjonen. Begrepet er nært knyttet til digital kompetanse som er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale verktøy og medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet. Kommer til uttrykk på ulike måter i skolen og i studier Som grunnleggende ferdigheter Som kunnskap om digitale medier Som uttrykk for kunnskapsutviklingen innen bestemte fag og temaområder Som utrykk for studenters læringsstrategier i møtet med ulike informasjonskilder Erstad nevner en rekke betingelser for digitalt kompetente organisasjoner Fleksible rammevilkår og læringsmiljø, Optimal infrastruktur, Helhetlig strategiarbeid, Visjonære styringsinstrumenter, Individuelle digitale læringsressurser, Elever eller studenter som sentrale kunnskapsprodussenter, Lærere med kompetanse i pedagogisk bruk av IKT Evne til å vite når du har behov for informasjon, hva slags informasjon du trenger og hvordan du skal finne, vurdere og bruke informasjonen på en effektiv og etisk måte Universitetet må bidra til at studenter får god digital dømmekraft og etisk og kildekritisk kompetanse for å kunne fortolke, vurdere og skape informasjon på en korrekt måte. Dette er et arbeid som må integreres tettest mulig med undervisningen i det enkelte fag – noe som er en utfordring å få til." (Fra Kildekritikk og kildebruk, blogg ved UBA, http://kildekritikkogbruk.blogspot.com/2010/02/frsteutkast-prosjektsknad.html )
- Eksempel på forside… Poeng å skape tilhørighet til campus ..med bilde, motiv, stemning, lys Kort og grei selvforklarende instruksjoner Oversikt over hele temaperioden / det som nå kalles læringssti… Som dere ser av venstre marg har vi lagt opp til et bibliotek som er sortert etter emnene i kurset – tilrettelagt selvstudium
- Med dette rammeverket forsøker Mishra & Koehler å synliggjøre den spesielle kunnskapen læreren må ha for å kunne integrere teknologien i sin undervisning, samtidig som de viser den komplekse, sammensatte og situerte konteksten for denne kunnskapen. ”Technological Pedagogical Content Knowledge” (TPCK). Kjernen i det komplekse samspillet mellom de tre læringsomgivelsene; fag, pedagogikk og teknologi. Bruke modellen til teoretiske, pedagogiske og didaktiske drøftinger, og peker også på muligheten for å bruke dette rammeverket i forskning. De sentrale temaene når en skal planlegge; teknologien pedagogikken administreringen/organiseringen
- En tilnærmingsmåte til fagstoff og autoriteter – kritisk tenkning Personlig tilegnet innsikt – etisk & eksistensielt Norsk akademisk danning - tradisjonelt preget av forskningskultur forskningsbasert undervisning som kjennetegn for universitetene Sosialisering til selvtenkning – paradoks? Uten akademisk fagkunnskap – ingen akademisk danning Fagkunnskap Analytiske evner Kritisk tenkning – evne til å problematisere Ydmykhet – selvkritisk holdning Selvstendighet Integritet Evne til å sette i sammenheng Evne til å skape Personlig tilegnet kunnskap – modning Den egne stemmen – autonomi