Fakta om IKT-næringen; IT-sektorens foretak

1. IKT-sektoren i Norge
Næringsvolum og bransjesammenligning
Regnskapstall fra 2009
Utarbeidet av Infosector AS // NO-2011-01

2. Innledning
Samfunnet bygger mer og mer på god tilgang til informasjon og
elektronisk infrastruktur. IT og telekommunikasjon har vært en
sterkt bidragene årsak til Norges vekst og produktivitetsutvikling.
Vi lever i ett samfunn der tilgangen til informasjon gir kunnskap,
og kunnskap gir rammebetingelsene for vekst, konkurranseevne
og kompetanse til å løse samfunnsproblem. En fremgangsrik IT-
og telekomsektor i Norge bidrar derfor til utvikling av hele
samfunnet.
Vi våger derfor den påstand at IKT-næringen er Norges viktigste
næring. Ikke bare i kraft av sin størrelse og veksttakt, men vi er en
næring som skiller oss fra andre næringer ved at vi bidrar til å gi
privat sektor økt konkurransekraft og vi bidrar til å gi offentlig
sektor mer effektivitet. Uten IKT stopper Norge. Det er derfor et
betydelig paradoks at IKT-sektoren ikke er utpekt som et
hovedsatsingsområde for Norge.
Norge har mange fremgangsrike foretak innen IT og
telekomsektoren. Vi har en rekke selskaper som er
verdensledende innen sine sektorer. Vi er sterkest i Norden når
det gjelder programvare, og programvaresektoren alene er større
enn fisk og fiskeoppdrett og like stor som landbrukssektoren.Vår
næring utvikler ikke bare fremtiden, men sysselsetter også et
stort antall mennesker. Det er også en av få bransjer i Norge hvor
både omsetningen og antallet foretak faktisk har økt gjennom
kriseårene 2008 og 2009. Innovasjonsevnen er stor og dermed
også nyetableringene og det finnes også et stort antall små foretak
i denne sektoren.
Med dette heftet vil vi gi leseren noen basisfakta om vår næring.
Per Morten Hoff
IKT-Norge
Side 2 av 12

3. Statistisk identitet
IKT-sektoren ble fra 2007 definert under "Informasjons- og
kommunikasjons-sektoren” som er en ny hovedgruppe (J) i den
nye internasjonal statistikkstrukturen, betegnet som SN2007 eller
NACE rev.2. Den største endringen her er at IKT og media er slått
sammen til "Informasjon og kommunikasjon-sektoren” og at IKT-
industri og engroshandel med IKT-produkter er fjernet fra denne
hovedgruppen. Den nye næringsstrukturen er bedre og mer
nyansert og gir muligheter for større synlighet for IKT som
næring, bl.a. i nasjonalregnskapet. Samtidig er det blitt flere, dels
overlappende begreper knyttet til næringsstatistikk for IKT-
relaterte virksomheter.
SSB har i dag 3 varianter av statistikkbegrepene for IKT (SSB-tall
fra 2008):
1. Informasjons- og kommunikasjonssektoren - IKS
(SSB’s hovedgruppe J) 183 mrd. kr
2. Informasjonssektoren- IS
(IKS pluss industri, engroshandel, reparasjon) 241 mrd. kr
3. IKT-sektoren (IS minus en andel av medisektoren) 193 mrd. kr
“Informasjonssektoren” er et eget begrep som også inkluderer
industriproduksjon, engroshandel og reparasjon, sektorer som
Side 3 av 12

4. ikke ble inkludert den nye hovedgruppe J: ”Informasjon og
kommunikasjon”-sektoren. Dette innebærer at
“Informasjonssektoren” - paradoksalt nok - er større enn
"Informasjon og kommunikasjon", noe som skaper en viss
begrepsforvirring. “Forlagsvirksomhet programvare” (som er en
del av “Innholds- og mediesektoren”) er naturlig nok inkludert i
både "Informasjon og kommunikasjon"-sektoren og IKT-sektoren.
Avvik fra SSB-tall
Siden SSB ikke har offisielle tall for 2009 og ikke kan levere de
tallene som vi ønsker å publisere her, har vi hentet alle tall til
tabellene under fra innleverte regnskap til
Brønnøysundregistrene fra aksjeselskaper (A/S) og
almenaksjeselskaper (ASA). Enkeltmannsforetak og NUF’er (norsk
utenlandsk foretak) er ikke inkludert i tallene. Vi har også
registrert at overgangen til nye næringskoder ( i 2007) har
medført avvik i sammenligning mellom tall fra SSB og D&B, som er
vår kilde.
Sammenhengen mellom statistikkbegrepene, basert på
regnskapstall fra Brønnøysundregistrene (via D&B) for 2009.
Informasjons- og kommunikasjonssektoren: 150,3 mrd. kr
+ IKT-industri 8,6 mrd. kr
+ engroshandel med IKT-utstyr 39,8 mrd. kr
+ Utgivelse av programvare 11,8 mrd. kr
+ reparasjon av datamaskiner 1,1 mrd. kr
= Informasjonssektoren: 211,6 mrd. kr
- mediesektoren (unntatt publ. av programvare - 58.2) 47,5 mrd. kr
= IKT-sektoren 164,1 mrd. kr
Datagrunnlag
Driftsinntekter og antall foretak er basert på regnskap levert
Brønnøysund via D&B og Visma Bizweb. Ansatte-tall er basert på
data NAV har innsamlet. De er også levert av Visma Bizweb.
Side 4 av 12

5. IKT-sektorens størrelse
Bransje 2008 2009
Overnattings- og 46 168 50 725
serveringsvirksomhet1
IKT-sektoren 157 886 164 210
Industri2 638 147 663 548
Driftsinntekter i millioner kroner
700000
600000
500000
Overnattings- og
400000 serveringsvirksomhet
IKT-sektoren
300000
Industri
200000
100000
0
2008 2009
Som for resten av Norge opplevde IKT-næringen to vanskelige år i
2008 og 2009, men det er verdt å merke seg at IKT-næringen i
motsetning til mange andre næringer kom seg langt bedre
igjennom krisen.
IKT-næringen mottok heller ingen offentlige støtteordninger ifb
med finanskrisen og var de facto ekskludert fra støtteordninger
som gikk via GIEK.
1. Overnattings- og serveringsvirksomhet er foretak i Gruppe I omfatter
hotell, overnatting, restaurant, catering, servering.
2. Industrien er foretak i Gruppe C og omfatter landbasert industri (trelast,
næringsmidler, tekstil, grafisk, kjemisk, metall, oljeraffinering, verksted, verft
og møbel)
Side 5 av 12

6. Fakta om IKT-sektoren
Utviklingen i sysselsetting
2006 2007 2008 2009
50 740 47 524 51 782 52 428
Antall ansatte
60000
50000
40000
2006
2007
30000
2008
2009
20000
10000
0
ITK-sektoren vokser i et stabilt arbeidsmarked
Side 6 av 12

7. Sektorens økonomiske utvikling
2005 2006 2007 2008 2009
125 639 138 456 156 527 158 104 164 363
Driftsinntekter i millioner kroner
180000
160000
140000
120000 2005
100000 2006
2007
80000 2008
60000 2009
40000
20000
0
Økende omsetning
I perioden 2005 til 2009 har driftsinntektene økt fra 126 mrd kr
til 164 mrd kr. Dette er økning på 34%, dvs en gjennomsnittlig
årlig økning på over 6 %.
Vekst gjennom krisetid.
Denne veksten kom til tross for at finanskrisen i 2008 ga store
utfordringer for mange bransjer.
Side 7 av 12

8. Antall ansatte i IKT-sektorens underbransjer
Nace2 Bransje 2006 2007 2008 2009
26 Produksjon av datamaskiner og 2 325 2 394 2 364 2 293
elektroniske og optiske produkter
61 Telekommunikasjon 11 466 12 305 12 502 12 429
62 Tjenester tilknyttet 18 556 15 957 17 938 19 344
informasjonsteknologi
465 Engroshandel med IKT-utstyr 9 069 7 827 8 836 8 670
582 Utgivelse av programvare 5 905 5 850 6 576 6 303
631 Databehandling, datalagring og 2 571 2 534 2 893 2 710
tilknyttede tjenester, drift av web
portaler
951 Reparasjon av datamaskiner 1 071 968 1 082 970
25000
20000
15000
10000
5000
0
2006 2007 2008 2009
Produksjon av datamaskiner og elektroniske og optiske produkter
Telekommunikasjon
Tjenester tilknyttet informasjonsteknologi
Engroshandel med IKT-utstyr
Utgivelse av programvare
Databehandling, datalagring og tilknyttede tjenester, drift av web portaler
Reparasjon av datamaskiner
 Over halvparten av de ansatte i IKT-sektoren jobber med
tjenesteyting eller programvareutgivelse.
 Tjenesteyting står også for den største veksten i
sysselsettingen. 3 av 5 nye arbeidsplasser fra 2007 til 2009
var innen tjenesteyting
Side 8 av 12

9. Antall foretak i sektorens underbransjer
NACE2 Bransje 2005 2006 2007 2008 2009
263 Produksjon av 67 71 73 65 59
kommunikasjonsutstyr
61 Telekommunikasjon 378 445 482 455 491
62 Tjenester tilknyttet 1 810 2 050 2 299 2 430 2 800
informasjonsteknologi
465 Engroshandel med IKT-utstyr 852 905 937 842 937
582 Utgivelse av programvare 571 624 641 558 602
631 Databehandling, datalagring og 287 322 382 367 437
tilknyttede tjenester, drift av web
portaler
951 Reparasjon av datamaskiner og 38 41 48 49 47
kommunikasjonsutstyr
3000
2500
2000
1500
1000
500
0
2005 2006 2007 2008 2009
Produksjon av kommunikasjonsutstyr
Telekommunikasjon
Tjenester tilknyttet informasjonsteknologi
Engroshandel med IKT-utstyr
Utgivelse av programvare
Databehandling, datalagring og tilknyttede tjenester, drift av web portaler
Reparasjon av datamaskiner og kommunikasjonsutstyr
Side 9 av 12

10. IKT-Sektorens foretak
Driftsinntekter i delbransje
NACE2 Bransje 2005 2006 2007 2008 2009
263 Produksjon av 5 630 6 359 8 051 8 522 8 610
kommunikasjonsutstyr
61 Telekommunikasjon 55 521 61 417 64 893 66 252 67 481
62 Tjenester tilknyttet 20 728 23 391 27 343 30 757 30 980
informasjonsteknologi
465 Engroshandel med IKT-utstyr 33 149 34 049 41 056 37 683 39 819
582 Utgivelse av programvare 7 390 9 304 10 278 9 204 11 770
631 Databehandling, datalagring og 2 558 3 203 4 026 4 652 4 598
tilknyttede tjenester, drift av
web portaler
951 Reparasjon av datamaskiner og 663 733 882 1 035 1 104
kommunikasjonsutstyr
Driftsinntekter i millioner kroner
80000
60000
40000
20000
0
2005 2006 2007 2008 2009
Produksjon av kommunikasjonsutstyr
Telekommunikasjon
Tjenester tilknyttet informasjonsteknologi
Engroshandel med IKT-utstyr
Utgivelse av programvare
Databehandling, datalagring og tilknyttede tjenester, drift av web portaler
Reparasjon av datamaskiner og kommunikasjonsutstyr
Tjenesteyting og telekom dominerer
Telekom er den største underbransjen og representerer mer enn
40% av IKT-sektoren. Tjenesteyting og telekom omsetter for mer
enn de andre underbransjene slått sammen. Engroshandel er den
nest største underbransjen med 24% av IKT-sektoren.
Tjenestebasert omsetning øker mest
Foretak som leverer tjenester i IKT-sektoren hadde i perioden
2005 til 2009 en økt omsetning på knapt 50%.
Side 10 av 12

11. IKT-sektorens foretaksstruktur
Ansattegruppe 2005 2006 2007 2008 2009
0-1 2 610 2 938 3 234 3 132 3 621
2-10 676 767 856 887 987
11-100 634 668 686 665 681
101-250 60 61 62 59 62
250+ 23 24 24 23 22
Størrelsesfordeling
4000
3500
3000
2500
0-1
2-10
2000
11-100
1500 101-250
250+
1000
500
0
2005 2006 2007 2008 2009
Mange små foretak
IKT-sektoren består av et stort antall små foretak. Av 5952 foretak
i sektoren har 3982 kun 0-1 ansatte., og 2-10 ansatte i 1082
foretak.
Side 11 av 12

12. IKT-Norge er ikt-næringens interesseorganisasjon. Vi
representerer den raskt voksende kunnskapsnæringen som vil
være sentral i å sikre fremtidig velferd for Norge. Vår
overordnede strategi er å skape gode forretnings- og
utviklingsmuligheter for våre medlemmer, fremme deres
interesser og tilby effektive, verdiøkende tjenester.
Dette heftet er utarbeidet av Infosector AS på oppdrag fra IKT-
Norge.
Side 12 av 12