1. Digitale verktøy som støtte i læringsprosessen med vekt på kompensatoriske
hjelpemidler.
Deltakerforutsetninger
Jeg tar utgangspunkt i en gruppe deltakere på norskkurs som har veldig forskjellig bakgrunn.
De er ofte delt i tre grupper, med to oppstartgrupper og en for litt viderekomne. Den ene av
oppstartgruppene er for analfabeter eller veldig liten skolebakgrunn, mens den andre er for
de som har skole opp mot vår grunnskole eller mer. De fleste nye elever er innom en av disse
gruppene. Slik får vi kartlagt dem og delt dem inn i grupper som passer best mulig. Totalt er
det 30 elever, men med noe varierende oppmøte ligger antallet oftest på rundt 25. Gruppen
for litt videre komne har sakte progresjon. Deltakerne har liten skolebakgrunn fra
hjemlandet, men har vært hos oss en tid. Jeg er inne i alle gruppene med 3 timer to dager i
uka. Dette kommer til å vare i tre uker fram til vinterferien uke 9. Deltakerne er alle
fremmedspråklige og mange har liten forståelse for skole og det å lære. I tillegg er pc et lite
brukt arbeidsredskap. De bruker internett, men det er bare på sider med morsmålet. Ut fra

2. dette har jeg valgt å legge opp min undervisning uavhengig av lærebøkene, og med fokus på
å lære å bruke pc som et redskap for å lære.
Uten skolebakgrunn er de selvsagt helt uten strategier for hvordan de skal lære, og hva det
egentlig er å lære? Bare det å skrive på linjer i en bok er en stor utfordring for mange. Som
om det ikke er nok må man skrive fra venstre mot høyre! Slik er det kanskje like greit å bruke
pc? Alle skriver like pent, og fort går det ikke for noen. Det er ikke like naturlig for alle å
samarbeide. Ofte føler jeg at konkurranse, og det å være best er veldig viktig. Det er også
store forskjeller for hvem en kan samarbeide med eller ta imot hjelp fra. Blant mine elever er
de største utfordringene motsetningene de har med seg fra hjemlandet. I tillegg er det store
forskjeller for hvordan en takler det annet kjønn i slike situasjoner.
Rammefaktorer
Jeg har allerede hatt flere sporadiske vikariater i gruppen og følt det meget vanskelig å
undervise der. Du kan aldri være sikker på at det du sier er forstått. Elevene smiler og nikker
uten at dette betyr noe som helst. Spør de om noe, er det mest sannsynlig om noe helt
annet enn det du har snakket om. Det er vanskelig å finne en tilfredsstillende lærebok. Jeg
velger i stedet TV2 skole og oppgavene der som grunnlag for opplegget. I tillegg bruker
deltakerne de digitale hjelpemidlene Voxit og SymWriter. På denne måten slipper vi
håndskrift, og bruker et program som oversetter det som skrives til bilder. Det å bruke IKT gir
ekstra utfordringer, men også ganske mye status. Jeg merker det når jeg sier at vi skal på
datarommet, og spesielt om ikke alle kan være med. Deltakerne har skole hver dag, men da
er det andre lærere som underviser. Slik får deltakerne også oppleve den mer tradisjonelle
norske voksenopplæringen.
Målet for voksenopplæringen er å hjelpe den enkelte til et mer meningsfylt
liv.(Voksenopplæringsloven 1976).
Dette målet for voksenopplæringen, virker vel mer som en visjon, og ble satt uten å sette
tingene i perspektiv. Sigvart Tøsse skriver i en artikkel om det å se på voksenopplæringen i et
historisk perspektiv. Han ser på hvordan faget har hatt sine opp- og nedturer de siste hundre
årene. Det har skjedd mye før den pedagogiske filosofen John Dewey skriver i boka
Experience and Education (1939) ”all genuine education comes about trough experience”.
Hans teori er at læring er knyttet til aktivitet og erfaring og er en prosess med flere faser.

3. Han deler opp prosessen i problemorintering, kunnskapsinnsamling, hypoteseformulering,
utprøving og handling.
Arbeidsmetoder
Ut fra mine deltakeres varierende skolebakgrunn blir utfordringene store i å få alle gjennom
en prosess som Dewey beskriver. Jeg deler inn gruppene ut fra skolebakgrunn og det gjør at
jeg tenker meg et utgangspunkt med tre forskjellige prosesser. De helt nye uten
skolebakgrunn må styres på en måte i prosessen, men de mest skolerte har andre
forutsetninger for framdrift på egen hånd. Ved hjelp av IKT håper jeg å få til aktivitet og
erfaringer knyttet opp mot det å lære norsk. Jeg tror også arbeidsmåten og det å være i en
prosess vil være en viktig erfaring for oss. Bare det å få disse elevene til å arbeide i en
prosess vil vær en stor utfordring. Med mange elever med liten eller ingen skolebakgrunn vil
prosessen bli vanskelig. Når så de med skolegang er vant med helt andre arbeidsformer og
læringsstiler ser man at framdriften i prosessen vil det være du som lærer som må ta deg av.
En må bare prøve å få dette til på en så lærerik måte som mulig, slik at neste prosess ikke blir
like tung. Jeg ser for meg en prosess som lett kan handle mye om problemorientering og
handling. Delen av prosessen mellom disse fasene kan lett bli veldig kort hos oss, for elevene
har veldig stor fokus på å løse utfordringene og få rett svar. Det å tenke gjennom flere
løsningsalternativer, vurdere disse opp mot hverandre og ha fokus på å lære er ikke like
framtredende.
Jeg kjenner meg også igjen i noen av Illeris sine påstander (Illeris, 2001). Han nevner blant
annet noe med manglende deltagerperspektiv. Målet for voksenopplæring generelt har et
grunnleggende økonomisk perspektiv. Han mener at på denne måten blir sammenhengen
mellom målene og midlene som brukes for å nå dem, for ensidig. Fokus på områder som
velferdsmål og sosiale og kulturelle perspektiv blir lavt. Selv kompetanseutviklingen både
individuelt og på bedriftsnivå er det vanskelig å få noen sammenheng i. Når den praktiske
politikken sammenholdes med deltakerne på voksenopplæringen blir det tydelig hvor lite
samsvar det er. Prøver jeg å se dette fra et deltakerperspektiv føler jeg manglende
sammenheng med de personlige og mellommenneskelige forhold.

4. De første timene ved datamaskinen starter opp med en spesiell opplevelse. Jeg tar med meg
to elever til hver pc, og fordeler de litt drevne ut på all maskinene. Slik er det ment at de skal
samarbeide og lære seg de nye programmene. Min fordeling var selvsagt ikke god nok, for
en mann i sin beste alder fra Somalia kan ikke ta imot hjelp fra en voksen dame fra Eritrea.
Slik blir det ikke samarbeid av i første omgang. Ellers gikk samarbeidet bra, med en ganske
høy aktivitet. Vi fikk startet opp programmene og prøvde oss frem med ord og noen enkle
setninger.
Praktisk gjennomføring
Gruppen med liten skolebakgrunn valgte jeg å gi et kombinert opplegg. Her viste jeg fram
bilder på pappkort og deltakerne skulle skrive navn på det som var på bildet. Kunne de ikke
navnet på det som var på bildet, hjalp jeg dem med det og de prøvde å skrive ordet i
SymWriter på pc. Jeg la stor vekt på lydene og de forsøkte å finne de rette bokstavene. Ble
dette riktig så kom rett bilde fram i programmet. Opplegget skapte stor entusiasme og det
kom fram mange forskjellige bilder. Når alle hadde funnet riktig skrivemåte på ordet
repeterte vi dette ved at alle prøvde å si ordet.
Neste time med datamaskin ble utført på samme måte, men denne gangen ville jeg se mer
på læringseffekten. Etter å ha arbeidet ved datamaskinen en tid forlot vi den og tok med oss
bildene inn i et tradisjonelt klasserom. Når jeg nå viste fram bildene var det ingen problemer
med å huske hva som var på bildene. Når vi skulle skrive ordet ble det imidlertid mye
vanskeligere. Mange av elevene har store utfordringer med å skrive for hånd de ordene som
de hadde skrevet på pc. Det så ut som om lydene var koblet mot tastaturet og slik som
bokstavene så ut der. Når de nå skulle skrive bokstavene fysisk så de ikke ut på samme måte.
For å kontrollere dette viste jeg fram de samme bildene neste gang vi bruket pc, og da gikk
det mye bedre. Det er vanskelig å kommunisere med disse elevene på et slikt nivå, men jeg
tror noen av elevene forklarte dette med at nå kunne de prøve seg fram. Når de så svarte
riktig kom bildet fram som en slags premie.

5. Gruppen med litt drevne deltakere så først en nyhetssending fra TV2Skole. Vi repeterte
selvsagt den delen av sendingen som vi skulle fokusere på. Så gikk vi i gang med å legge
setninger og ord en ville ha mer opplysninger om inn i SymWriter. Det ga mange av
deltakerne hjelp til å bedre forståelsen av stoffet. Det ble enklere å sette sammen setninger
og selv ganske kompliserte små detaljer og oppgaver ble håndtert på en riktig måte.
Denne gruppen fikk også bruke Voxit Budgie Pro for å lese opp ord og setninger. Det var til
stor hjelp for dem når de skulle lese og uttale stoffet. Slik kunne de arbeide mye mer
selvstendig og øve på det som var vanskelig for dem. Her samarbeidet vi ofte to og to for at
den enkelte skulle få hjelp med en eventuell korreksjon. Vi har også arbeidstimer som det
har vært en utfordring å få elevene til å benytte. En veldig liten del av deltakerne har
arbeidet videre i bøkene sine selv om de har blitt oppfordret til dette. Selv de som har
skolebakgrunn er tydeligvis ikke vant med å arbeide så selvstendig. Når vi nå avsluttet timen
ved pc og med de aktuelle programmene oppe ble situasjonen en annen. Mange fortsatte å
arbeide der vi sluttet og noen fant til og med fram aviser, brev og andre skriftlig ting de
ønsket å få bedre forståelse for. Med en så kort testperiode er det vanskelig å si om dette vil
være en vedvarende effekt
Evaluering - læringsutbytte
Det er liten tvil om at alle elever har hatt utbytte av å bruke digitale verktøy. Selv elevene
med lite erfaring fra skole finner en måte å utnytte digitale verktøy på. For elver med
skolebakgrunn eller kompetanse fra ikt er selvsagt mulighetene flere, men jeg er ikke sikker
på om læringskurven er tilsvarende bratt. Deltakere som har brukt ikt før, føler det ikke som
en premie når bildene dukker opp i SymWriter. De tar pc og programvare mer som en
selvfølge. På samme tid har de flere alternativer når det gjelder læring.
Digitale verktøy er med på å bedre læringsutbyttet fordi deltakerne får utnyttet flere av sine
sterke sider. Det gir stor effekt i en lytteoppgave å bruke bilder i tillegg. Når vi bruker både
SymWriter og Voxit Budgie Pro sørger vi for å stimuler flere sanser på samme tid. Den
enkelte elev vil bruke sine sterke sider selv om de ikke er klar over det. Deltakere med god
skolebakgrunn vil ofte være klar over dette og kan utnytte det på en enda bedre måte. Jeg
har bare hatt elevene deler av skoledagen, slik at de i tillegg har fått undervisning på mer
tradisjonell måte. Dette gjør at variasjonen mellom stimulering av de enkelte sansene har

6. blitt enda bedre. Dette viser også at ikt og digitale verktøy ikke er det eneste saliggjørende.
Jeg får lyst til å bruke ordtaket: ”For mye, for lite forderver alt”.
Erfaringer
Selve innlæringen i bruk av pc og programvare gikk på en tilfredsstillende måte. Tanken med
å la de mer erfarne hjelpe de mindre erfarne var god, men en må være meget forsiktig i
sammensettingen av hvem som skal samarbeide. Kjenner du deltakerne godt vil ikke dette
være noe problem. Jeg ser at å ta med deltakere uten skolebakgrunn i et slikt forsøk ikke er
helt problemfritt. De kan bli forvirret av alle de nye inntrykkene og det er ikke like lett å få
dem med på å den mer trivielle skolehverdagen. Blant annet ser de ikke noen god grunn til å
øve skriveferdigheter etter at de har lært å skrive på pc.
Jeg mener at fordelingen mellom tradisjonell skole og undervisning med digitale verktøy var
bra. Dette så vi best ved at deltakerne i denne perioden utnyttet blant annet arbeidstimene
på en mye bedre måte. Aktiviteten var høyere og det ble arbeidet med skolerelaterte
oppgaver. De første målingene av hva deltakerne husket var noe tvetydig, men etter hvert
ble målingene positive. Det var tydelig at når en ble vant med pc`n og programvaren kunne
energien settes inn på å lærene norsk og resultatene ble udelt positive.
Litteraturliste:
Illeris, Knud (2007) Voksenutdannelse og voksenlæring. Roskilde Universitetsforlag.
Tøsse, Sigvart (2005) ”Transformativ læring”, fra Marit Rismark og Christian Tønseth (2005):
Fasetter i voksnes læring. Voksne i livslang læring, Trondheim, NTNU.