Generell presentasjon av Norges sjømatråd og norsk sjømat 2012
•Télécharger en tant que PPTX, PDF•
0 j'aime•896 vues
Her finner du en generell presentasjon av våre arbeidsområder og status for norsk fiskeri- og havbruksnæring med oppdaterte tall fra 2011.
Recommandé
Recommandé
Contenu connexe
Similaire à Generell presentasjon av Norges sjømatråd og norsk sjømat 2012
Similaire à Generell presentasjon av Norges sjømatråd og norsk sjømat 2012 (20)
Plus de Norwegian Seafood Council
Plus de Norwegian Seafood Council (20)
Generell presentasjon av Norges sjømatråd og norsk sjømat 2012
- 2. NORGES SJØMATRÅD Generell presentasjon av Norges sjømatråd og norsk sjømat 2012
- 3. NORSK SJØMAT
- 5. NORSK SJØMAT 53 MRD NOK eksportverdi i 2011 Sjømat er Norges tredje viktigste eksportvare Norge er nest største eksportør av sjømat i verden Norge eksporterte sjømat til over 130 land i 2011
- 6. NORSK SJØMAT 33 millioner måltider norsk sjømat serveres hver dag!
- 8. Sjømatrådet markedsfører norsk sjømat på vegne av sjømatnæringen
- 9. Etablert i 1991 Omdannet til aksjeselskap i 2005 Eies av Fiskeri- og kystdepartementet Fiskeri- og kystministeren er generalforsamling Styret består av representanter fra sjømatnæringen Budsjett 2012: NOK 414 mill, 56 ansatte Byttet navn fra Eksportutvalget for fisk til Norges sjømatråd i 2012
- 10. FINANSIERING Sjømatrådet er finansiert av sjømatnæringen gjennom en markedsavgift • 0,75 % for alle fiskearter • 0,20 % på bearbeidede produkter av fisk
- 11. I 2011 FEIRET EKSPORTUTVALGET FOR FISK 20 ÅR OG I 2012 BYTTET VI NAVN TIL NORGES SJØMATRÅD
- 12. BRANSJEINVESTERINGER SJØMATRÅDET 2012 Klippfisk, saltfisk, Pelagisk tørrfisk 18% 11% Reker/skalldyr Hvitfisk 2% 11% Laks/ørret 58%
- 13. VIRKSOMHETSOMRÅDER Markedsføring Markedsinformasjon Kommunikasjon
- 14. MARKEDSFØRING Markedsarbeidet skal øke etterspørselen og kjennskapen til norsk sjømat
- 15. KOMMUNIKASJON Sjømatrådet skal bidra til å styrke næringens omdømme med aktivt informasjonsarbeid, og målrettet arbeid mot media
- 16. MARKEDSINFORMASJON Sjømatrådet er næringens sentrale kilde til statistikk, analyse og informasjon om handelshindringer og markedsadgang for norsk sjømat
- 18. MERKEVAREN NORSK SJØMAT Naturgitte Menneskene Bærekraftig forutsetninger og havet forvaltning The old fishing tradition
- 19. VISJON Sjømatrådet skal vinne verden for norsk sjømat
- 20. MÅLSETTING Sjømatrådet skal øke verdien av norsk sjømat
- 22. DIGITALE MEDIER
- 23. NORSK SJØMAT I NORGE
- 24. NORSK SJØMAT I NORGE
- 25. SJØMATRÅDET I VERDEN Tromsø Stockholm Moskva Paris Hamburg Madrid Milano Boston Lisboa Beijing Tokyo Singapore Rio de Janeiro
- 27. NORSK EKSPORT AV SJØMAT 1991-2011 60 50 40 Millioarder NOK 30 20 10 0 Fiskeri i 2011: 58 % 31 mrd Havbruk i 2011: 41,5 % 22 mrd © Norges sjømatråd
- 28. TORSK, SEI OG HYSE VERDI: 9,8 MRD Andel av eksport: 18 %
- 29. KLIPPFISK, SALTFISK OG TØRRFISK VERDI : 5,5 MRD Andel av eksport: 10 %
- 30. SILD, MAKRELL OG LODDE VERDI: 8,1 MRD ANDEL av eksport: 15 %
- 31. REKER OG SKALLDYR VERDI: 0,9 MRD Andel av eksport: 1,7 %
- 32. LAKS OG ØRRET VERDI: 30,6 MRD ANDEL av eksport: 57 %
- 33. MARKEDENE FOR NORSK SJØMAT Norsk sjømat til verden
- 34. NORSK EKSPORT AV SJØMAT 2011 6 5 2010 4 2011 Milliarder NOK 3 2 1 0
- 35. STØRSTE MARKEDER FOR NORSK SJØMAT NORGE 5,25 RUSSLAND MRD 5,18 MRD FRANKRIKE 5,1 MRD
- 36. HVOR EKSPORTERES NORSK SJØMAT Tromsø
- 37. EKSPORTMARKEDER FOR LAKS OG ØRRET 1. Frankrike 2. Russland 3. Polen 4. Danmark 5. Spania 6. Sverige 7. Japan 8. Tyskland 9. USA 10. Storbritannia
- 38. EKSPORTMARKEDER FOR PELAGISKE ARTER 1. Japan 2. Russland 3. Kina 4. Tyskland 5. Ukraina 6. Nederland 7. Polen 8. Litauen 9. Tyrkia 10. Nigeria
- 39. EKSPORTMARKEDER FOR TORSKEFISK 1. Kina 2. Danmark 3. Storbritannia 4. Frankrike 5. Sverige 6. USA 7. Polen 8. Tyskland 9. Nederland 10. Spania
- 40. EKSPORTMARKEDER FOR KLIPPFISK, SALTFISK OG TØRRFISK 1. Portugal 2. Brasil 3. Italia 4. Nigeria 5. Dominikanske Rep. 6. Spania 7. Kongo 8. Kongo, Brazzaville 9. Jamaica 10. Angola
- 41. EKSPORTMARKEDER FOR REKER OG SKALLDYR 1. Sverige 2. Storbritannia 3. Finland 4. Island 5. Frankrike 6. Danmark 7. Japan 8. USA 9. Italia 10. Nederland
- 43. NORSK FISKERINÆRING 2011 6256 fiskebåter 10 230 personer med fiske som hovedyrke 2552 personer med fiske som biyrke Kilde: Fiskeridirektoratet
- 44. STØRSTE NORSKE FISKERIER – FANGST 2011 Pelagisk fisk 1 368 000 tonn Torsk og torskeartet 725 000 tonn Skalldyr 144 000 tonn Flatfisk/bunnfisk 49 000 tonn Dypvannsfisk 1 200 tonn Annet 1 300 tonn 2,6 mill tonn landet i Norge i 2011 Kilde: Fiskeridirektoratet
- 45. STØRSTE NORSKE FISKERIER – KVOTER 2012 Norsk vårgytende sild 833 000 tonn Torsk 751 000 tonn Hyse 318 000 tonn Makrell 586 000 – 639 000 tonn Sei 164 000 tonn Kilde: Havforskningsinstituttet
- 48. STRUKTUR NORSK HAVBRUKSNÆRING 2011 5528 sysselsatte 252 selskap matfiskproduksjon 167 selskap settefisk/ yngelproduksjon Kilde: Fiskeridirektoratet
- 49. STRUKTUR NORSK HAVBRUKSNÆRING 2012 1457 matfisktillatelser i drift 247 settefisk/yngeltillatelser i drift for laks/ørret
- 50. STØRSTE PRODUSENT AV ATLANTISK LAKS Norge Chile Storbritannia Nord-Amerika Andre 6% 8% 10% 1 006 000 tonn, 62 % 14%
- 53. NORSK FISKERIFORVALTNING Tre pilarer for bærekraftig virksomhet
- 54. NORSK FISKERIFORVALTNING Verdens beste fiskeriforvaltning! Lang tradisjon med utnyttelse av marine ressurser Ansvarlighet og langsiktighet gjennom strenge reguleringer Bærekraftig utnyttelse av havets ressurser basert på prinsipper om føre-var
- 55. NORSK FISKERIFORVALTNING - REGULERING Kvote- Kvoteanbefaling forhandlinger fra ICES med andre stater Reguleringsmøter Forskning og fangststatistikk hos fiskeridirektoratet Reguleringsforslag til Fiskeri- og Erfaring med kystdepartementet reguleringene gjennom året Tilpasning av reguleringene i Behandling i Fiskeri- og Fiskeri- og kystdepartementet kystdepartementet
- 56. NORSK FISKERIFORVALTNING - RÅDGIVING Havforskningsinstituttet er ansvarlig for overvåking av norske fiskebestander International Council for the Exploration of the Sea (ICES) er et internasjonalt havforskingssamarbeid hvor bestandsvurdering og kvoteråd utformes
- 57. MILJØSERTIFISERING Norske fiskerier forvaltes bærekraftig, noe som understrekes av at norske fiskerier har størst andel av miljøsertifiseringer i verden. Friend of the Sea KRAV Marine Stewardship Council
- 58. For mer informasjon kontakt Norges sjømatråd mail@seafood.no eller + 47 77 60 33 33 Besøk gjerne våre norske nettsider www.seafood.no og www.godfisk.no
Notes de l'éditeur
- Fotograf: Johan Wildhagen © Norges sjømatråd, 2010Norge er kjent for dype fjorder, snødekte fjell, kaldt hav – og verdens beste sjømat!De store havområdene utenfor norskekysten er ideelle for høsting av sjømat. Havet er kaldt noe som gjør at sjømaten vokser sakte og blir ekstra smakfull og saftig.
- Fotograf: Johan Wildhagen © Norges sjømatråd, 2011
- Den beste sjømaten kommer fra Norge. Globalt spises det 33 millioner måltider norsk sjømat hver dag!Fotografi: Kilian Munch © Norges sjømatråd, 2011
- EFF markedsfører norsk sjømat på vegne av norsk sjømatnæring. Fotografi: Øverst til venstre:Johan Wildhagen © Norges sjømatråd, 2011Øverst til høyre: Kjell Ove Storvik © Norges sjømatråd, 1998Nederst til venstre: Tom Haga © Norges sjømatråd, 2009Nederst i midten: Tom Haga © Norges sjømatråd, 2009Nederst til høyre: Tørrfisk på hjell © Norges sjømatråd
- Fotograf: Tom Haga © Norges sjømatråd, 2010
- Finansieringsmodell for EFF:Fra og med 1.1.2011 er det harmonisert markedsavgift for alle bransjer på 0,75 %.For bearbeidede produkter av fisk er det 0,20 % markedsavgift. Dette gjelder ikke bearbeidede produkter av skalldyr, som har 0,75 %.Eksportørene betaler i tillegg 0,30 % i en avgift som går til forskning og utvikling.Markedsavgift + FoU-avgift = EksportavgiftEksportavgiften går i sin helhet til Eksportutvalget for fisk som gjennom avgiften er 100 % finansiert av norsk sjømatnæring
- Fotografi: Kilian Munch © Norges sjømatråd, 2011
- Eksportavgiften investeres i bransjene etter samme fordeling som det betales inn. Bransjeinndeling Norges sjømatråd:Sjømatrådets markedsinvesteringer fordeler seg på fem bransjer; laks/ørret, reker/skalldyr, konvensjonell, pelagisk og hvitfisk. Midler til investeringer i de ulike bransjene genereres av den nevnte markedsavgiften på eksport, og midlene fordeles etter samme forhold som de blir betalt inn. Eksempelvis sto markedsavgiften fra laks/ørret for 58 % av innbetalt avgift i 2011 dermed investeres 58 % i laks/ørret i 2012.
- Fotograf: Tom Haga © Norges sjømatråd 2010Aktiviteter i markedene gjennomføres sammen med næringsaktørene.Årlig gjennomføres 500 prosjekter i 25 forskjellige markeder. Utøves med utgangspunkt i kompetanse påForbrukeranalyseInternasjonal markedsføringMerkevarebyggingNye medier PR
- Fotografi: Kilian Munch © Norges sjømatråd, 2011Kommunikasjon og beredskapSjømatrådet skal bidra til å styrke næringens omdømme med aktivt informasjonsarbeid, og målrettet arbeid mot media. Samtidig bidrar Sjømatrådet til å øke kjennskapen til betydningen av norsk sjømateksport og kunnskap om sjømat fra Norge.Beredskap er høyt prioritert i Sjømatrådet .Sjømatrådet bidrar med korrekt og oppdatert informasjon om fiskeri- og havbruksnæringen.
- Fotograf: Tom Haga © Norges sjømatråd 2010MarkedsinformasjonSjømatrådet er næringens sentrale kilde til statistikk og handelsinformasjon om norsk sjømat.Overvåker kontinuerlig utviklingen i den norske sjømateksporten. Sjømatrådet innhenter også internasjonal handelsinformasjon og overvåker utviklingen i andre leverandørland av sjømat. Sjømatrådet har oppdatert status på importkvoter, tollsatser og handelsforhold i de ulike markedene.Målet med markedsinformasjonen er å gi næringen, myndighetene og også Sjømatrådet selv et godt og pålitelig grunnlag for beslutninger.
- NORGE-logoen er norsk sjømatsnæring felles merkekapital
- Foto © Norges sjømatrådSjømatrådet sin overordnete visjon:Sjømatrådet skal vinne verden for norsk sjømat – Folk fra hele verden skal kjenne til og velge sjømat fra Norge
- Foto © Norges sjømatrådSjømatrådet sin overordnete målsetning:Sjømatrådet skal gjennom markedsaktiviteter øke verdien av norsk sjømat.
- Bilde 1: Foto: Anne Lise Nordheim © Norges sjømatråd, 2006. Viser opplæringavbutikkpersonellogforbruker i tilberedingavsjømatBilde 2: Kokk Sven Erik Renaa. Foto: Tom Haga © Norges sjømatråd, 2008. Viser HoReCa, PR-events, konferanser og messerBilde 3: Brosjyremateriell © Norges sjømatråd, 2011. Viser oppskrifter, reklamemateriell
- Foto © Norges sjømatråd, 2011.Sjømatrådetdriver markedsføring også gjennom nye sosiale medier som facebookSjømatrådetsatser på web og mobil, med oppskrifter på EFFs forbrukerside Godfisk og med oppskriftsvideoer på YouTube.
- Foto 1: Hilde Wøhni Joakimsen i reklamefilm for laks. Foto: Astrid Hals © Norges sjømatråd, 2010Foto 2: Astrid Haugslett i reklamefilm for torsk. Foto: Esten Borgos © Norges sjømatråd, 2011Foto 3: Marit Bjørgen. Foto: Geir Terje Nergaard © Norges sjømatråd, 2010Gode sjømatambassadører på TV og internettOpplæring av barn og ungdom
- Brosjyremateriell © Norges sjømatråd, 2011
- Sjømatrådethar utekontorer i 12 land:USA, BostonBrasil, Rio de JaneiroFrankrike, ParisSpania, MadridPortugal, LisboaItalia, MilanoTyskland, HamburgRussland, MoskvaKina, BeijingJapan, TokyoSingapore, SingaporeSiste nyåpninger er i Stockholm, Sverige
- Foto: Johan Wildhagen © Norges sjømatråd, 20102011-tall
- Foto: Johan Wildhagen © Norges sjømatråd, 20102011-tall
- 2011-tallFotograf: Johan Wildhagen © Norges sjømatråd, 2010
- 2011-tallFotograf: Johan Wildhagen © Norges sjømatråd, 2011
- 2011-tallFotograf: Johan Wildhagen © Norges sjømatråd, 2011
- Ti største markeder for sjømat i 2011
- Største markeder i 2011 var Frankrike, Russland – og Norge.
- Norsk sjømat ble i 2011 eksportert til over 130 land verden over
- Tabell: Norsk fangst 2011 av norske fartøy2,6 mill tonn landet av norske og utenlandske båter i 2011
- Rekordhøye kvoter for torsk og hyse i 2011
- Fotograf: Johan Wildhagen © Norges sjømatråd, 2011
- Øyeblikksbilde ved inngangen av 2011252 selskap matfiskproduksjonLaks/ørret: 171 selskap Andre marine fiskearter: 81 selskap167 selskap settefisk/ yngelproduksjonLaks/ørret: 140 selskap Andre marine fiskearter: 27 selskap
- Øyeblikksbilde av strukturen i norsk havbruksnæring ved inngangen av 20121457 matfisktillatelser i driftLaks/ørret: 990 Andre marine fiskearter: 467247 settefisk/yngeltillatelser i drift
- Photo: Johan Wildhagen © Norwegian Seafood Council, 2010
- FNs modell for bærekraftig forvaltning definert av Bruntlandkommisjonen i 1987Norsk fiskeriforvaltning er basert på prinsippet om optimal og bærekraftig ressursutnyttelse – dvs å utnytte ressursene til det fulle på en måte som gjør at også framtidens generasjoner kan ha glede av dem.Hensynet om bærekraftig virksomhet innebærer også at virksomheten skal være økonomisk og sosialt bærekraftig. Fiskeri- og havbruksforvaltning skal ivareta hensyn om arbeidsplasser langs norskekysten og sørge for økonomisk levedyktig virksomhet samtidig som at virksomheten foregår på en miljømessig bærekraftig måte.
- Foto: Trym Ivar Bergsmo © Norges sjømatråd, 2007Norsk fiskeriforvaltning er basert på beste tilgjengelige råd fra forskning. Utnyttelse av havets ressurser skal gjøre med hensynet om føre-var-tilnærming og er basert på kontroll og regulering. ForskningForskning på utviklingen bestander, havmiljø og økosystemerSterke havforskningsmiljøerTett samarbeid mellom forvaltning og forskningsmiljøKontroll Posisjonsrapportering for fartøy over 15 meter.Elektronisk rapportering over fangst og aktivitet.Fangstsertifikat til EU.ReguleringFor å sikre bærekraftig utnyttelse av fiskeressursene rettes reguleringene mot å bevare yngel og småfisk og begrense uønsket bifangst. Reguleringene er knyttet til maskevidde, områderegulering, sesongvis stenging av felt, minste tillatte fangststørrelse, forbud mot utkast.
- Kvoteforhandlinger: 90 % av Norges villfiskeri kommer fra bestander som deles med andre land. Etter ICES har gitt sine kvoteanbefalinger finner kvoteanbefalinger mellom Norge og andre land sted. Kvoteforhandlinger med andre forvaltningsenheter finner sted årlig, og Norge har avtaler om forvaltningssamarbeid med blant andre Russland (Norsk-Russisk fiskerikommisjon), EU, Island, Grønland, Færøyene. Gjennom forhandlinger blir de berørte landene enige om totalkvota for bestanden - Total Allowable Catch (TAC).Etter at totalkvoten er satt foreslår fiskeridirektoratet fordeling av kvotene mellom ulike grupper av fartøy. Fiskeridirektoratet kommer også med anbefalinger om fiskeperioder og når disse bør starte og avslutte.Reguleringsmøtene sikrer involvering og deltakelse fra intressenter/stakholdere. Her blir 12 deltakere fra fiskerorganisasjoner, fiskeindustri, salgslag samt Sametinget og Fiskeridirektoratet. Fisketreguleresgjennom å begrensetilgangentilfisketgjennomlisenser. En annenreguleringsmåteerkvotebegrensnignerpåhvormyehvebåtkanfange. En tredjereguleringsmåteertekniskereguleringerpåfiskemetodeogforbud mot utkast.
- Norsk fiskeriforvaltning baserer seg på til en hver tid beste tilgjengelige vitenskapelige rådgivingHavforskningsinstituttet:Havforskning for å kunne gi råd til det offentlige om akvakultur og om økosystemen i Barentshavet, Norskehavet, Nordsjøen og den norske kystsonen.Halvparten av virksomheten er finansiert av Fiskeri- og kystdepartementet. 700 ansatte og det største havforskningsmiljøet i Norge. Norsk fiskeriforvaltning baserer seg på beste tilgjengelige rådgivingHavforskningsinstituttet er ansvarlig for overvåking av norske bestander. HI gir forvaltningsråd basert på vitenskapelige undersøkelserFor omtrent 20 arter gis forvaltningsråd basert på systematisk bestandsovervåkingFor omtrent 20 arter gis forvaltningsråd basert på fangstdataMange av artene har lite kommersiell verdi, men er en viktig del av næringskjeden og økosystemene i norske farvannICES:ICES er et internasjonalt forskningsnettverk med mer enn 1600 forskere og 200 institusjoner som er forent av en mellomstatlig avtale. ICES koordinerer og fremmer marin forskning på oceanografi, havmiljø, marine økosystem, og marine ressurser i Nord-Atlanteren og i det Baltiske hav. ICES samarbeider bl.a. om kvoteråd.System for kvoterådgiving:Forskere fra de ulike berørte landene bidrar med data om fangst, utkast og vitenskapelige undersøkelserInformasjonen brukes av arbeidsgrupper i ICES for å gjøre vurdering av bestandssituasjonenResultatet av vurderingen i arbeidsgruppene brukes av ICES Advisory Committee for Fishery Management (ACOM) for å komme med offisielle kvoterådgivinger
- Som ytterligere dokumentasjon på at norsk sjømat fanges på bærekraftig måte brukes tredjepartssertifisering.Friendofthe Sea: Norske rekerKRAV: Norsk torsk i Norskehavet og BarentshavetNorsk hyse i Norskehavet og BarentshavetNorske reker i BarentshavetNorsk sei i Norskehavet og i Barentshavet (linefiske utenfor 12 nm)Norsk vårgytende sild (ringnotfiske i Norskehavet og Barentshavet)Marine Stewardship Council:Nordøstarktisk torskNordøstarktisk hyseNorsk sei fra nordsjøenNordøstarktisk seiNordsjøsildNorsk vårgytende sildNordøstarktisk makrell