1. Value propositions i nordisk marin sektor
Frokostseminar 16. juni 2011
Audun Iversen, Nofima Marked og Renate Enemark Bergersen, Econ Pöyry
På oppdrag fra:
2. Agenda
Markedet for sjømat
Marine verdikjeder
Nøkler til brukerdreven innovasjon
På oppdrag fra:
1
3. Agenda
Markedet for sjømat
Marine verdikjeder
Nøkler til brukerdreven innovasjon
På oppdrag fra:
2
4. Sjømatens andel av verdens matkonsum øker
Verdens samlede fangst og oppdrett av fisk, samt
verdens befolkning (2008)
Fisk (mill. tonn) Befolkning (mrd.)
180 8
160 7
• Produksjonen av fisk har økt
140
raskere enn
6
befolkningsveksten
120
5
100 • Veksten i tilbud av sjømat de
4
80 siste 20 årene kommer fra
60
3 oppdrett
40
2
• De nordiske landene har et
20 1 stor overskudd av fisk, og er
0 - viktige eksportnasjoner
1950 1955 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005
Verdens fangst (millioner tonn) Verdens havbruk (millioner tonn) Befolkning (mrd.)
Kilde: FAO og The World Bank.
På oppdrag fra:
3
5. Nordisk fisk spiller en stor rolle i verdenshandelen med sjømat
De største eksportørland av fisk
. Kilde: FAO.
• Kina er verdens største eksportnasjon av fisk
• Norge er verdens nest største eksportør
• Samlet er Nordens eksport vesentlig større enn Kinas
• I europeisk sammenheng er de nordiske landene også store produsenter av sjømat
På oppdrag fra:
4
6. Takket være en tilpasningsdyktig og innovativ næring
eksporteres nordisk fisk til hele verden
• Norden, som er blant de rikeste i verden,
eksporterer fisk til hele verden – rike som fattige
– Laks som delikatesse til for eksempel
Frankrike
– Sild som billige proteiner til for eksempel
• Innovasjonen har i hovedsak vært
Nigeria
rettet mot effektivisering, og mindre
mot verdiøkning
• Dette er mulig fordi fiskerinæringen har evnet å
• Potensialet for økt verdiskapning
tilpasse seg konkurransesituasjonen næringen til
virker stort
enhver tid har stått overfor
– Moderne og teknologisk avansert flåte
– Stor utvikling i fartøydesign
– Kraftig utvikling i ustyr for fiskeleting, fangst,
bearbeiding og innfrysing
På oppdrag fra:
5
7. Handelen med sjømat mellom de nordiske landene er betydelig
Import av sjømat fra andre nordiske land (2009) 1000 NOK
5 000 000
4 500 000
4 000 000
3 500 000
3 000 000
2 500 000
2 000 000
1 500 000
1 000 000
500 000
-
Danmark Sverige Finland Norge Island Færøyene
Eksport fra Norge Eksport fra Sverige Eksport fra Danmark
Eksport fra Island Eksport fra Finland Eksport fra Færøyene
Kilder: Statistisk Sentralbyrå (SSB), Statistiska Centralbyrån (SCB), Danmarks Statistik (DST), Finnish Game and
Fisheries Research Institute, Finland Statistics, Hagstofa Islands, Hagstova Føroya
På oppdrag fra:
6
8. Agenda
Markedet for sjømat
Marine verdikjeder
Nøkler til brukerdreven innovasjon
På oppdrag fra:
7
9. Verdikjeden for sjømat har forandret seg
En ”tradisjonell” verdikjede (øverst)
og to eksempler på ”moderne” verdikjeder.
Kilde: NOFIMA og Econ Pöyry
På oppdrag fra:
8
10. Verdiskapningen er størst lengst fremme i verdikjeden
Verdiskaping for ulike ledd i verdikjeden,
(2009) Mill. NOK.
16 000
14 000
12 000
Verdiskapingen er
10 000 her beregnet som
8 000
resultat (hvor
EBITDA som
6 000 resultatmål) +
arbeidskraft-
4 000 kostnader.
2 000
-
Fangst Oppdrett Bearbeiding Engros
Norge Sverige Danmark Island Finland Færøyene
Kilde: Statistisk Sentralbyrå (SSB), Statistiska Centralbyrån (SCB), Danmarks Statistik (DST), Finnish Game and Fisheries Research
Institute, Finland Statistics, Hagstofa Island, Hagstova Føroya, Fiskeridirektorat Norge, Fiskeriverket Sverige, Fødevareministeriet
Danmark, RavnInfo Tall for Sverige, Finland og Færøyene er for 2008, samt bearbeiding og engros i Danmark. Færøyene og Finland
har ikke statistikk for engros.
På oppdrag fra:
9
11. Verdiskapningen per innbygger varierer mellom landene
Verdiskaping for sjømatnæringen i de nordiske land, og næringens
andel av landets BNP (2009) Mill. NOK.
25 000 14,2 % 15 %
20 000 12 %
8,6 %
15 000 9%
10 000 6%
5 000 3%
1,2 %
0,1 % 0,3 % 0,04 %
- 0%
Norge Sverige Danmark Island Finland Færøyene
Fangst Oppdrett Bearbeiding Engros Verdikjedens verdiskaping i % av landets BNP
Kilde: Statistisk Sentralbyrå (SSB), Statistiska Centralbyrån (SCB), Danmarks Statistik (DST), Finnish Game and Fisheries
Research Institute, Finland Statistics, Hagstofa Island, Hagstova Føroya, Fiskeridirektorat Norge, Fiskeriverket Sverige,
Fødevareministeriet Danmark, RavnInfo. Tall for engrosleddet i Finland og Island mangler.
På oppdrag fra:
10
12. Lønnsomheten varierer mellom land og ledd i verdikjeden
Totalkapitalrentabiliteten per ledd i verdikjeden
for de nordiske landene (2009)
20 %
18 %
16 %
14 %
12 %
10 %
8%
6%
4%
2%
0%
Norge Sverige Danmark Island Færøyene Finland
Fangst Oppdrett Bearbeiding Engros
Kilder: Statistisk Sentralbyrå (SSB), Statistiska Centralbyrån (SCB), Danmarks Statistik (DST), Finland Statistics,
Hagstofa Island, Hagstova Føroya, Fiskeridirektorat Norge, RavnInfo.
På oppdrag fra:
11
13. Innovasjonene i norsk marin sektor er rettet mot kvalitet og
kostnadsreduksjoner
Formål med innovasjoner i norsk bearbeidingsindustri (2008)
Forbedre kvalitet i varer eller tjenester
Redusere arbeidskostnader per produsert enhet
Utvide spekter av varer eller tjenester
Gå inn i nye markeder
Økt kapasitet for produksjon av varer eller tjenester
Øke markedsandel
Oppfylle forskrifter eller standarder
Forbedre fleksibilitet for produksjon av varer eller
tjenester
Forbedre miljø
Forbedre helse eller sikkerhet
Erstatte utdaterte produkter eller prosesser
. Kilde: SSB. 0 10 20 30 40 50 60
På oppdrag fra:
12
14. For å innovere er man avhengig av gode samarbeidspartnere
Viktigste samarbeidspartnere ved innovasjon (2008)
Leverandører av utstyr, materiell,
komponenter eller dataprogram
Kunder
UoH
Smoltoppdrett
Offentlige/ private forsknings-
Bearbeidingsindustri
institutter
Matfiskoppdrett
Konsulentforetak
Andre foretak i samme konsern
Kommersielle laboratorier, FoU-
foretak
0 10 20 30 40 50 60
Kilde: SSB
På oppdrag fra:
13
15. Endringer i design og nye måter i produktplassering er de
vanligste markedsinnovasjonene i norsk bearbeidingsindustri
Typer av markedsinnovasjoner i norsk bearbeidingsindustri (2008)
Vesentlige endringer i design
Nye måter for produktplassering
Nye media eller nye måter for
promotering
Nye metoder for prising
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90
Kilde: SSB
På oppdrag fra:
14
16. Å øke eller å opprettholde markedsandelen er den viktigste
effekten av markedsinnovasjoner
Effekter av markedsinnovasjoner (2008)
Øke eller opprettholdt markeds-
andel
Introdusere prod. til nye Bearbeiding
geografiske markeder Oppdrett
Introdusere prod. til nye kunde-
grupper
0 10 20 30 40 50 60 70 80
Kilde: SBB
På oppdrag fra:
15
17. Norden har globale kunnskapsnav innen oppdrettsteknologi og
skipsutvikling
• Nordisk sjømatnæring er langt fremme på mange områder, og for enkelte kan man
antagelig si at vi har de vi kan kalle globale kunnskapsnav:
– Oppdrettsteknologi: storstilt automatisering og effektivisering, forskningsbaserte
innovasjoner innen fór, vaksine, avl osv.
– Skipsutvikling: den nordiske fiskeflåte er trolig den mest moderne og effektive i
verden
• For bearbeiding, og ikke minst for forbrukerrettet utvikling av nye produkter og
konsepter, ser det ut til at nordisk sjømatindustri både lærer mye, og kan lære mer, av
den utviklingen som foregår i annen næringsmiddelindustri.
På oppdrag fra:
16
18. Agenda
Markedet for sjømat
Marine verdikjeder
Nøkler til brukerdreven innovasjon
På oppdrag fra:
17
19. Hva skal til for å komme fra produktinnovasjoner til
markedsinnovasjoner?
• Ha fokus på kundens behov
– ”Pull” fra markedet må komme gjennom hele verdikjeden, helt til fisker
• Anvende produktutviklings- og markedskompetanse
– Markedsinvesteringer
• Utnytte mattrender
– Health, convience, taste, environment
• Innta større roller i verdikjeden?
På oppdrag fra:
18