1. Etiske dilemmaer i
prosjektarbeid - styring og
tillit
Prosjekt 2011 – 20. oktober 2011
Erling S. Andersen
Professor, Handelshøyskolen BI
Assisterende senterleder, Norsk senter for prosjektledelse

2. Governance, Trust and Ethics
• Et internasjonalt forskningsprosjekt
• NSP bidrar med finansiering
• Prosjektleder: Professor Ralf Müller, BI
• Casestudier i Norge, Australia og Kina
• Deltakende norske virksomheter: Forsvaret,
Gassco, Statoil
2

3. Utfordringer for prosjektledelsen
• Hvilke etiske dilemmaer (”ethics”) står man overfor
i prosjektarbeidet?
• Og hvordan skal man takle dem?
• Blir måten man håndterer dilemmaene på påvirket
av hvordan prosjektene er styrt ("governance")
• Hvilken rolle spiller tillit mellom prosjektaktørene
("trust")?
3

4. Hensikten med prosjektet
• Skape bevissthet omkring etiske dilemmaer i
prosjekter og prosjektorienterte virksomheter
• Skape bevissthet omkring styringsstrukturens
rolle (organisasjonsenhetene og reglene) ved
behandlingen av etiske dilemmaer
• Skape forståelse for betydningen av tillit (både
til personer og til systemet) ved behandlingen
av etiske dilemmaer
• Undersøke betydningen av organisasjons-
kulturen
4

5. Sentrale elementer i vår forskning
Styrings-
strukturen
Kulturen i virksomheten
Tillit til
Tillit til
styrings-
personer
strukturen
Behandlingen
av etiske
dilemmaer
5

6. Hva er et dilemma?
• Dilemma: En situasjon der man er nødt til å
velge mellom to (ubehagelige) muligheter
• Etisk dilemma: Valget innebærer at ulike
moralske prinsipper eller ulike verdier blir satt
opp mot hverandre
• Et etisk dilemma kan ikke løses ut fra
prosjektteorien; lærebøkene i prosjektledelse
gir ingen anvisning på hvilket valg man skal
gjøre
6

7. Forskjellen mellom etikk og moral
• Etikk: Den gjennomtenkningen og
framstillingen av en bestemt atferd og dens
konsekvenser, som kan gjøres av både
individer og kollektiver. Etikk er et fagområde
• Moral: Sett av normer, verdier og holdninger
som hevdes og praktiseres av et individ eller
en gruppe. Moral går på praksis
• Vårt anliggende: Få fram betydningen av etikk,
dvs. en systematisk gjennomtenkning av
problematiske situasjoner
7

8. Eksempel på etisk dilemma
(fra en innføring i etikk for politiet)
• Historie fra virkeligheten: En mann parkerer
bilen sin utenfor et sykehus. En politimann
observerer at mannen er påvirket. Mannen
sier at han måtte kjøre i all hast da han hadde
fått beskjed om at hans samboer ligger
dødssyk på sykehuset
• Dilemmaet: Skal politimannen arrestere
bilføreren og ta han med til alkoholtest eller
skal han la han gå for å besøke samboeren
8

9. Eksempel fra virkeligheten: Hva
skjedde videre?
• Politimannen arresterte bilføreren og tok han til
politistasjonen for alkoholtest. Testen viste 1,4
promille. Mannen var tilbake på sykehuset etter
1½ time. Da var samboeren død
• Byretten stadfestet beslag av førerkort
• Lagmannsretten opphevde vedtaket; mente at
det var et urimelig overgrep overfor mannen
• Kilde: https://www.politi.no/vedlegg/rapport/Vedlegg_200.pdf
9

10. Forskjellige grunner til dilemmaer i
prosjektarbeidet
Konflikt mellom:
1. to likeverdige, velbegrunnede, etiske valg
2. det du anser etisk riktig og virksomhetens
retningslinjer
3. det du anser etisk riktig og landets lovgivning
(antakeligvis sjelden i hjemlandet, men kan være
aktuelt i utlandet)
4. det som er virksomhetens retningslinjer og landets
lovgivning (kanskje særlig aktuelt når virksomhetens
datterselskap ligger i utlandet)
10

11. Resultater fra prosjektet:
Temaer med etiske dilemmaer
• Innsynstemaer (”Transparency issues”): Hva
skal prosjektlederen rapportere?
• Relasjonstemaer (”Relationship issues”):
Hvilken vekt skal prosjektlederen legge på
eksisterende forbindelser?
• Optimaliseringstemaer (”Optimization issues”):
Hvem sine interesser skal prosjektlederen
legge størst vekt på?
11

12. Eksempler på etiske dilemmaer
(hentet fra intervjuer i prosjektet)
Innsynstema
• Konflikt mellom:
– å rapportere faresignaler (og sette i gang en rekke
prosesser, bli satt ”under administrasjon”, miste bonus) eller
– avvente hva utviklingen blir eller uten beslutning redusere
funksjonalitet for å kutte kostnader
 Dilemmaet: Egen situasjon (anseelse, handlingsfrihet)
vs. Virksomhetens interesser
12

13. Eksempler (forts.)
Relasjonstemaer
• Kriterier for prekvalifisering. Konflikt mellom:
– å legge forholdene til rette for leverandører som man har en
langvarig relasjon til eller
– lage regler uten å ta hensyn til tidligere relasjoner
 Dilemma: Lojalitet vs. Rasjonalitet
• Utlandsprosjekt. Konflikt mellom
– å betale en ”facilitator” eller
– stå overfor store vanskeligheter’
 Dilemma: Resultater vs. Lovgivning, regelverk
13

14. Eksempler (forts.)
Optimaliseringstemaer
 Dilemmaet: Egeninteresse (vise kompetanse) vs.
Prosjektets og virksomhetens langsiktige interesser
• Konflikt mellom
– å holde seg til fastlagte planer eller
– gjøre forandringer, som gir bedre resultater på sikt, men som
gir budsjettoverskridelser og forsinkelser
• Konflikt mellom
– å bruke og bli fakturert for innleid arbeidskraft (som ikke er
strengt nødvendig) eller
– å fristille dem med fare for at de ikke er der når man trenger
dem (og dermed skape vanskeligheter for PL senere)
14

15. Eksempler (forts.)
• Budsjett på årsbasis. Konflikt mellom
– heftig bruk av ressurser mot slutten av året eller
– innse at fornuftig disponering gjør at man ikke får de
aktuelle ressursene
• Konflikt mellom
– kortsiktige, raske løsninger eller
– det langsiktige (større avkastning levetidsmessig)
• Konflikt mellom
– å bruke ressurser i den daglige driften eller
– bruke ressurser på prosjektet (med driftsmessige
problemer)
15

16. Eksempler (forts.)
• Et intervjuobjekt:
– ”Jeg har aldri opplevd etiske dilemmaer i mine
prosjekter”
• Et annet intervjuobjekt:
– ”Slike ting kan du lese om i avisen – dette ønsker
jeg ikke å snakke om”
16

17. Prosjektlederen står overfor et etisk
dilemma
1. PL må erkjenne dilemmaet (beskrive og
forstå det)
2. Styringsstrukturen påvirker hvordan
dilemmaet behandles
• Forskningsprosjektet skal studere dette nærmere
3. Tilliten til styringsstrukturen og involverte
påvirker hvordan dilemmaet behandles
• Forskningsprosjektet skal studere dette nærmere
17

18. Styringsstrukturen (”Governance”)
• Governance: Ordrett oversatt: styring eller
ledelse
• Brukes i dag for å betegne en avløsning av
tradisjonelle hierarkiske styringsformer
• Åpner for en styringsstruktur der man deler
felles verdier, bevisst fordeler ansvar mellom
forskjellige organer og samarbeider for å
oppnå det man ønsker
18

19. Styringsstrukturen
• Vi må studere:
– Organisasjonsenheter (Hvem er involvert?)
– Regler, sedvane og normer (Hvordan?)
19

20. Hvem kan involveres i Prosjektet
etiske dilemmaer? Prosjekt-
eier
Topp- Styrings-
ledelse gruppe
Prosjekt-
Kvalitets-
kontor sikring
Linjeledelse
Prosjektleder
Brukere Referanse-
gruppe
Basisorganisasjonen
Prosjekt-
20 deltakerne

21. Ideelle (?) forventninger til sentrale
organisasjonsenheter
• Toppledelsen og linjeledelsen: Skape en
organisasjonskultur der etiske dilemmaer
erkjennes og behandles; vedtar retningslinjer
• Prosjektkontoret: Støtter virksomhetsledelse og
prosjektledelse; forslag til retningslinjer
• Prosjekteieren/SG: Nært samarbeid med PL
• Prosjektlederen: Identifiserer etiske dilemmaer
og behandler dem korrekt
21

22. Viktig: Relasjonene mellom
prosjekteieren og prosjektlederen
• Tidligere prosjekt i NSP: Relasjonene PE-PL.
Se: www.nsp.ntnu.no og Forskning
• Hensikt: Prosjekteierrollen må bevisstgjøres
• Budskaper: Prosjektsuksess avhenger av:
– Sosialiseringsaktiviteter der prosjekteieren deltar
– Standard for prosjektarbeidet med beskrivelse av
prosjekteierens rolle
– Styringsstruktur med tett kontakt mellom
prosjekteier og prosjektleder
22

23. Resultater: Styringsstrukturens
påvirkning på behandlingen av etiske
dilemmaer
Temaer Lite formalistisk Middels stram Rigid
styringsstruktur styringsstruktur styringsstruktur
Innsyn Sporadiske Periodisk formell Følger
gjennomganger rapportering med prosessbeskrivelser
oppfølgingsmøter.
Prinsipper Uformelle møter
Relasjoner Opplæring i etikk.
24 timers hotline
Optimalisering Opplæring og Prinsipper. Løftes opp til et
konsultasjoner om Lovfortolkninger høyere nivå.
forventet atferd Lovfortolkninger
23

24. Forskningsprosjektets påstander som
skal prøves (”propositions”)
• P1A: Styringsstrukturen må være så fleksibel
at en medarbeider har mulighet for å møte de
utfordringene som ligger i et etisk dilemma
• P1B: Hvis styringsstrukturen er for rigid, og
medarbeideren ikke har fleksibilitet, fører det til
akselererende mistillit
24

25. Påstander som skal prøves (forts.)
• P2: En medarbeider må kunne legge fram sitt
etiske dilemma og få det behandlet innenfor
den eksisterende styringsstrukturen
• P3A: Hvis styringsstrukturen hjelper
medarbeideren til en bra behandling av de
utfordringene det etiske dilemmaet innebærer,
fører det til tillit til styringsstrukturen og fortsatt
bruk
• P3B: Hvis det ikke skjer en bra behandling,
leder det til akselererende mistillit
25

26. Tillit (”trust”)
• Tillit handler om villighet til å akseptere å være
avhengig av hva andre gjør. Man aksepterer å
være sårbar. Man stoler på at den andre
parten ikke handler på en slik måte at
handlingene skader
• Tillit er ikke spesielle handlinger (det dreier
seg ikke om samarbeid). Tillit er en holdning til
andre mennesker eller til ”systemet”
26

27. Tillit (forts.)
• En person, som har tillit til en annen, antar at
vedkommende har:
– Dyktighet (”ability”): Evnen til å utføre oppgaven
– Velvilje (”benevolence”): En positiv innstilling til den
som ønsker at oppgaven skal bli løst
– Integritet (”integrity”): Akseptable prinsipper og
verdier
• Alle tre komponentene må være på plass for et
solid tillitsforhold. Tilliten svekkes hvis man
mister troen på en eller flere av faktorene
27

28. Forskningsprosjektets påstander som
skal prøves (”propositions”)
P1: Medarbeideren vil selv kunne få lov til å behandle
det etiske dilemmaet når styringsstrukturen har tillit til
at vedkommende har dyktighet, velvilje og integritet til
å ta en hensiktsmessig beslutning
P2: For å kunne handle hensiktsmessig når man møter
et etisk dilemma, må medarbeideren kunne erkjenne
dilemmaet, kunne vurdere det, kunne beslutte om
egnet framgangsmåte og ha dyktighet, velvilje og
integritet til å gjennomføre de handlingene
beslutningen innebærer
28

29. Påstander som skal prøves (forts.)
P3: Hvis en medarbeider føler at han/hun ikke kan
håndtere det etiske dilemmaet på egenhånd, må
vedkommende, hvis utfordringen skal overlates til
styringsstrukturen, ha tillit til at den har dyktighet,
velvilje og integritet til å behandle situasjonen
29

30. Påstander som skal prøves (forts.)
P4A: Hvis styringsstrukturen løser den utfordringen som
ligger i et etisk dilemma på en god måte, forsterker det
medarbeidernes tillit til styringsstrukturen, og de vil
fortsette å henvise etiske dilemmaer til systemet
P4B: Hvis styringsstrukturen ikke klarer å håndtere den
utfordringen som ligger i et etisk dilemma, mister
medarbeiderne tillit til systemet. Hvis medarbeiderne
mister tilliten til systemet, vil de prøve å omgå det. Det
kan så føre til at styringsstrukturen mister sin tillit til
medarbeiderne
30

31. Påstander som skal prøves (forts.)
P5: Virksomhetens kultur preger styringsstrukturen
og tillitsforholdene i virksomheten og setter
grenser for hvordan den utfordringen som ligger i
et etisk dilemma kan behandles
31

32. Forskningsmodellen
Styrings-
strukturen
Kulturen i virksomheten
Tillit til
Tillit til
styrings-
personer
strukturen
Behandlingen
av etiske
dilemmaer
32

33. Kunnskapskafé – etiske dilemmaer i
prosjektarbeid
• Leder: Brita Træbakken
• Diskusjon i grupper. Etisk dilemma:
– Rapportering fra PL til PE eller SG
– PL ser faresignaler og tegn på negativ utvikling i prosjektet
– Hvis PL rapporterer (og problemet ikke dukker opp), har man
satt i gang unødig arbeid, skapt uro og gitt inntrykk av at
man ikke har kontroll. Hvis PL ikke rapporterer (og det
negative inntreffer), blir han/hun kritisert for ikke å ha varslet
tidlig nok og oversett faresignaler
33

34. Kunnskapskafé – diskusjonstemaer
• Erkjennelsen av det etiske dilemmaet
• Behandlingen av det etiske dilemmaet
– Prosjektlederen tar selv avgjørelser
– Involveringen av forskjellige organisasjonsenheter
– Regelverk
• Betydningen av tillit
– Tillit til personer
– Tillit til ”systemet”
• Betydningen av virksomhetskulturen
34