SlideShare une entreprise Scribd logo
1  sur  12
Télécharger pour lire hors ligne
Pensjonslederen
TJeNesTepeNsJoN fRA spAReBANk 1 LivsfoRsikRiNg – veRdifULLT foR diNe medARBeideRe                   JANUAR 2010




   på tide med                                                                  Vinn
   en helsesjekk?
   / side 4
                                                                                en dag
                                                                                med pensjonsekspertene!

                                                                                         / side 9
  sjekk vårt økonomiske værvarsel:

  Laber bris
  eller stiv kuling?                                                                                / side 2
PENSJONSLEDEREN



Her får du et økonomisk værvarsel:




Laber bris elle
Hvordan står det egentlig til med verdensøkonomien? Er finanskrisen endelig over?
Hvordan blir 2010? Vi har snakket med analysesjef Kim Evjenth i Argo Securities og
Elisabeth Holvik, sjefsøkonom, om akkurat disse tingene.

                                                Kan vi friskmelde norsk økonomi?                ledigheten ser ut til å bli langt lavere enn
Tekst: Christian Brosstad
                                                - Nei, så enkelt er det nok ikke. Utfordrin-    fryktet vil det kunne bidra til en langsiktig
                                                gen fremover er å få i gang en selvdreven       ubalanse i norsk økonomi. Det er derfor
                                                vekst i økonomien. Det vil si en vekst som      naturlig å se den siste renteøkningen fra
- Vel, det er i hvertfall en ting som er
                                                ikke er avhengig av ekstremt lave renter        Norges Bank som et signal om behovet for
sikkert: det er fortsatt stor usikkerhet om
                                                og mye offentlig stimulering. I Norge vil       innstramninger i finanspolitikken.
hvordan det vil gå med både norsk og
                                                det si at vi må tåle en boliglånsrente som
internasjonal økonomi, sier Evjenth.
                                                over tid skal opp til 5-6 % og at offentlig     Begge økonomene mener det er viktig å
– Vi har jo faktisk opplevd den verste
                                                sektor ikke kan fortsette å vokse like raskt    flytte ansvaret for den økonomiske utvik-
krisen siden 1930-tallet. – Det er grunn
                                                som til nå, mener Evjenth.                      lingen tilbake til regjering og storting.
til å tro at den akutte krisen er over takket
                                                                                                - Det har vært for lett å skyve Norges Bank
være kraftige tiltak fra både sentralbanker
                                                Mange hevder at finanskrisen nå er              foran seg når renten stiger og kronekursen
og regjeringen rundt om i verden, fortset-
                                                over. Er der sant?                              styrker seg. Det er en arbeidsdeling i den
ter Holvik.
                                                - Det er i beste fall en sannhet med store      økonomiske politikken, sier de samstemte.
                                                modifikasjoner, sier Holvik. - Mange
                                                banker er fortsatt avhengige av offentlige
                                                likviditetstilskudd, garantier og i enkelte
                                                tilfeller egenkapitaltilskudd. Samtidig er
                                                andelen misligholdte lån usedvanlig høy
                                                i deler av verden, ikke minst i USA. Dette
                                                igjen legger begrensninger på evnen og
                                                viljen til å låne ut mer penger.

                                                Hvem får det tøffere?
                                                - Hvis vi ser på næringslivet i Norge, så
                                                vil den delen som konkurrerer interna-
                                                sjonalt trolig få en tøffere hverdag, mener
                                                Holvik. - Fortsatt er etterspørselen lavere
                                                enn normalt. Kostnader i form av lønninger
                                                og renter på lån vil fortsette å stige, og på
                                                toppen av dette vil nok kronekursen trolig
                                                fortsette å styrke seg. - Arbeidsledigheten
                                                vil derfor mest sannsynlig stige utover
                                                neste år i en del konkurranseutsatte
                                                næringer. Dessverre.

                                                Regjeringen må ta mer ansvar
                                                Regjeringen har møtt krisen med å øke
                                                sysselsetning og aktivitet i offentlig
                                                sektor. Det var et greit virkemiddel i 2009,
                                                men når de fortsetter å øke bruken av
                                                oljepenger i 2010 samtidig som arbeids-


2   |   JANUAR 2010
PENSJONSLEDEREN




er stiv kuling?
 Boliprisene vil stige – mest i byene
 - Hvis vi ser på boligmarkedet, tror jeg
                                                  Fire grunner til økt optimisme:
 det vil bli en todeling av boligmarkedet
 der det er langt mer sannsynlig med en           1   Myndighetene i de fleste land har gjennom et bredt utvalg av tiltak vært i
 videre prisoppgang i byene enn på mindre             stand til å stanse og snu det generelle fallet i verdensøkonomien
 steder, sier Holvik. - Dette som følge av
 at den sterke befolkningsveksten i Norge         2   Fortsatt lave renter vil stimulere konsum og investeringer
 for tiden først og fremst skjer i byene.
 Fødselsratene i år er faktisk de høyeste
                                                  3   Fremvoksende markeder som Kina, India, Brasil, Øst-Europa, etc. er fortsatt
 siden tidlig på 1970-tallet. I tillegg ser det       i et tidlig stadium i sin utvikling mot en moderne konsumdrevet økonomi
 ut til at en god del av de som har kommet            med en sterk middelklasse
 som arbeidsinnvandrere til Norge de siste
 årene velger å bli værende i Norge. Det          4   Norge er fortsatt relativt skjermet i den forstand at vi har en sterk økonomi
 bygges også for få boliger i de store byene.         i offentlig sektor som utgjør en buffer mot svingninger i den globale
                                                      økonomien
 Men samtidig tror de at folk må ta høyde
 for at boligprisene kan synke, avhengig
 av hvor raskt og høyt Norges Bank greier
 å heve renten. Norges Bank har varslet at
 renten skal stige gradvis til 2,75 % ved         Fire viktigste utfordningene:
 utgangen av 2010 og videre til et normal-
 nivå rundt 5 % i løpet av et par år.             1   Fortsatt høy belåning i husstander legger begrensninger på veksten som
                                                      følge av behov for økt sparing/gjeldsbetjening. Dette forsterkes av stram-
  - Er det noe vi har lært av finanskrisen,           mere utlånspraksis hos bankene
 så er det at vi selv må ta høyde for at det
 kan skje uventede ting, avslutter begge          2   Store underskudd i offentlige budsjetter kan tvinge frem en innstramning
 økonomene i munnen på hverandre.                     av finanspolitikken før det er optimalt i forhold til konjunkturene

 Gode utsikter for folk flest                     3   Høy amerikansk statsgjeld og fallende tillit til den amerikanske sentralbankens
 - Utsiktene for nordmenn flest vil være              forpliktelse til å holde inflasjonen nede
 veldig gode i 2010, da de fleste er i jobb
 og vil oppleve nok et år med grei lønns-         4   De fremvoksende økonomiene som India og Kina blir stadig mer kompetente
 vekst og ganske lave renter, mener Evjenth.          og selvgående. Dette kan gi et økt konkurransepress mot vestlig selskaper
 - Men gradvis vil de store utfordringene             både på hjemmemarkedene og eksportmarkedene
 for norsk økonomi vise seg med økt
 arbeidsledighet i konkurranseutsatt sektor
 og økende utgifter for stat og kommune.
 Selv om en de neste 10-15 årene kan
 bruke stadig mer oljepenger til å dekke          3 viktigste råd til bedriftsledere:
 økte utgifter med, så vil kraften i utgifts-
 veksten dominere inntektsveksten i årene
 fremover siden antall pensjonister og
                                                  1   Vær likvid og sørg for en avdragsprofil som er robust mot nye negative
 uføre pr yrkesaktiv vil øke såpass mye               overraskelser
 samtidig som oljeinntektene, og dermed
 oppbyggingen av oljefondet vil gradvis
                                                  2   Vær forberedt på en fortsatt styrkning av den norske kronen
 reduseres i samme periode.                       3   Bruk finansielle derivater til å blansere råvarerisiko, valuatarisiko, etc




                                                                                                                       JANUAR 2010   |   3
PENSJONSLEDEREN



OTP tre år:




På tide med helsesjekk
av pensjonsordningen
det er tre år siden tjenestepensjon (oTp) ble obligatorisk for alle bedrifter i Norge.
Hva har norske bedriftsledere gjort med sin bedrifts pensjonsordning siden den gang?
vi har tatt en prat med administrasjonsleder Ragnhild olsen i dataplan gruppen As.
Hun forteller at de ansatte utfordrer bedriften i pensjonsspørsmål.

Tekst: Margrete Uhre
Foto: Lars Kristian Aalgaard

                                                                         Hva får Hans og ola i pensjon med
Dataplan holder til i Rogaland hvor de store oljeselskapene holder       min. eller maks. tjenestepensjonen?
til. Dette setter blant annet press på lønningene og konkurransen
om kompetansen i området. - Det er derfor viktig at Dataplan kan
konkurrere om kompetente arbeidstakere ved å tilby gode pensjons-                                    Min. OTP 2 % sparing
og forsikringsordninger, og ikke bare fokusere på lønn, starter          350 000
Ragnhild Olsen.                                                          300 000

                                                                         250 000
- Vi merker allerede i jobbintervjufasen at kandidater etterspør gode
                                                                         200 000
pensjons- og forsikringsløsninger. – Min erfaring er at også ansatte
som har jobbet hos oss en stund, setter pris på at vi som arbeidsgiver   150 000
tenker på sparing og økonomisk trygghet for våre ansatte, sier hun.      100 000

                                                                          50 000                     Hans         Ola           Hans         Ola
Da Dataplan Gruppen ble etablert, var det viktig at bedriften hadde                                  30 år       55 år          30 år       55 år
                                                                              0
et gjennomtenkt forhold til hvilke pensjons- og forsikringsløsninger                  Lønn             Uførepensjon            Alderspensjon 1. år
vi skulle tilby.

Dataplan Gruppen har alltid hatt fokus på gode forsikringsløsninger
for sine ansatte, og hadde etablert gruppelivsforsikring (med uføre-                      Maks. OTP 5 % sparing + uførepensjon
dekning), reise- og sykdom samt behandlingsforsikring (helse-            350 000
forsikring). Da Innskuddspensjonen ble tegnet i 2005 var det             300 000
naturlig å gå for full sparing i tjenestepensjon for våre ansatte.
                                                                         250 000

- Vi mente det var viktig å vise ansvarlighet ved å etablere gode        200 000

ordninger, selv før loven om pliktig tjenestepensjon trådte i kraft,     150 000
sier Olsen. – Hvis man ser på hva en minimumsordning på 2 %              100 000
sparing gir for en ansatt som nå er 40 år, er ikke dette mye å leve       50 000                     Hans         Ola           Hans         Ola
av som alderspensjonist.                                                                             30 år       55 år          30 år       55 år
                                                                              0
                                                                                      Lønn             Uførepensjon            Alderspensjon 1. år
- Innskuddspensjon er relativt lett å følge med på for ansatte, fort-
setter Olsen. Vi har hatt møter med rådgivere i SpareBank 1 SR-bank.                                              Folketrygd         Tjenestepensjon
Gjennom disse møtene har de ansatte fått god forståelse for hvordan
                                                                                   Hans og Ola har begge kr 350 000 i årslønn og begge har hatt
de blant annet kan få mer penger ut av pensjonssparingen ved å
                                                                                   tjenestepensjon siden 1.7. 2006. Flere år med tjenestepensjon vil gi
endre risikoprofilen for sparingen.                                                høyere pensjonsutbetaling.


4   |   JANUAR 2010
PENSJONSLEDEREN



                                                                                                    Dataplan Gruppen AS:

                                                                                                    Dataplan Gruppen omfatter:
                                                                                                    Dataplan Regnskap AS
                                                                                                    Dataplan IT Partner AS
                                                                                                    Dataplan Prosjekt AS
                                                                                                    Dataplan Europersonell AS
                                                                                                    Heimvik AS
                                                                                                    Kraft Inkasso

                                                                                                    Dataplan Gruppen har kontorer
                                                                                                    i Egersund, Nærbø, Bryne
                                                                                                    og hovedkontor på Forus i
                                                                                                    Stavanger og har tilsammen
                                                                                                    50 ansatte.




Råd for helsesjekk                               Sjekkliste
1. Gå igjennom alle deler av                     Er minimumssparing på 2 % nok?
   pensjons- og forsikrings-                     Sjekk hva en gjennomsnittsansatt (lønn og alder) vil få i pensjon fra
   ordningen:                                    Folketrygden. Da viser det seg at 2 % sparing gjennom tjenestepensjonen
   - innskuddssatser
                                 Dataplans       sjelden er nok.
   - betalingsfritak
                               råd- og sjekk-
                                                 Skal innskuddene økes?
   - uførepensjon               liste til deg:   Mulighetsrommet er 2 – 5 % av lønn mellom kr 72 881 – kr 437 286
   - gruppelivsforsikring                        og 5 – 8 % av lønn mellom kr 437 286 – kr 874 572

2. Ha et bevisst forhold til hva du velger       Skal bedriften tilby Uførepensjon?
                                                 Innskuddspensjon dekker ikke arbeidsuførhet. Uførepensjon koster rundt
   bort
                                                 1 % av ansattes lønn.
3. Dersom du ikke har råd til å tilby mer        Skal du ha gruppelivsforsikring?
   enn minimumsløsningen på 2 %,                 Dette er en forsikring som gir en engangsutbetaling ved død eller arbeids-
   inviter de ansatte til et spleiselag i        uførhet. Utbetalingen er ulik, men er vanligvis 15 G ved død som tilsvarer
   forbindelse med lønnsforhandlingene.          kr 1 093 215. Dette gir økonomisk trygghet i en vanskelig periode.
                                                 Dødsfallserstatning koster for 15 G koster ca kr 2300 per år.
4. Vi har aktivt brukt rådgiver i banken
   for å justere vår tjenestepensjon og          Skal du ha forsikringer for ektefelle eller samboer?
   anbefaler andre å gjøre det samme.            Bortfall av en inntekt kan skape øknomiske utfordringer for en familie. Ektefelle-
                                                 og samboerpensjon sikrer de etterlatte utbetaling hvis den ansatte skulle falle
                                                 fra. Ektefelle- og samboerpensjon settes vanligvis til 9 – 13 % av lønn.



                                                                                                                  JANUAR 2010    |   5
PENSJONSLEDEREN



Hvordan forvalter Livsforsikringsselskapet pensjonspengene?




      - Det viktigste
      er å levere
      gode resultater
      for pensjons-
      kundene


      Dette sier Lena Sparr Johnsen, investeringsdirektør i SpareBank 1 Livsforsikring.
      Og gode resultater får vi ved at vi:
      1. aktivt gjør tilpasninger i porteføljene hele tiden
      2. ved å bruke uavhengige forvaltere

      Tekst: Helene Åmelfot                        Hva legges vekt på når invester-              vi stort sett har lykkes i dette. Vi er i
      Foto: Finn Ståle Felberg                     ingsavdelingen setter sammen en               hvert fall veldig godt fornøyd med en
                                                   investeringsportefølje?                       meravkastning på 4 prosentpoeng så
                                                   - Hvordan markedet som helhet utvikler        langt i år på porteføljen 100 % Aksjer.
      Selv om finanskrisen har vært en påmin-      seg kan vi ikke styre, men vi forsøker        Siden vi startet opp med investerings-
      nelse om at aksjer i perioder kan falle      over tid å gjøre det litt bedre enn           porteføljene i 2001, kan vi vise til en
      mye, understreker Lena Sparr Johnsen         markedet. På fagspråket kaller vi dette       gjennomsnittlig tre prosents bedre
      at aksjer fortsatt er den aktivaklassen      å slå referanseindeksen. Dette er viktig      avkastning enn markedet for øvrig
      som forventes å gi høyest avkastning         fordi selv en liten årlig meravkastning       per år.
      på sikt. - Aksjer er en naturlig og viktig   vil kunne gi store utslag i pensjons-
      ingrediens når vi snakker om pensjon og      utbetalingene. Skal vi klare dette må vi      Hvordan ser fremtiden ut
      langsiktig sparing. Det er veldig gledelig   være aktive og gjøre tilpasninger.            – får vi en ny aksjefest i 2010?
      å konstatere at mange småsparere faktisk     Vi investerer i mange ulike aksjefond         - Det er alltid vanskelig å spå hvordan
      kjøpte aksjer da markedet var på det         som har en aktiv investeringsfilosofi.        aksjemarkedet utvikler seg på kort sikt.
      laveste – i stedet for å selge som vi        Det er også viktig at disse fondene ikke      Det er interessant å merke seg at den
      kanskje har sett tidligere. Men mister       innbyrdes er for like.                        økonomiske usikkerheten er større
      du nattesøvnen selv ved små krusninger                                                     enn på lenge. Får vi inflasjon eller
      i aksjemarkedet, er kanskje en forsiktig     Hva skiller SpareBank 1                       deflasjon? Blir den økonomiske
      investeringsportefølje å fortrekke, sier     Livsforsikring fra de andre aktørene?         veksten lav eller høy? Det er større
      Lena Sparr Johnsen.                          - Vi er en uavhengig innkjøper av kapital-    sprik i anslagene enn på lenge.
                                                   forvaltningstjenester. Vi kan dermed fritt    Vi har nok endret porteføljene noe
                                                   velge blant de forvaltere som vi mener        mer i defensiv retning for å ta hensyn
                                                   har best forutsetninger for å levere god      til den usikkerheten vi ser foran oss.
                                                   avkastning. Ser vi på resultatene, tror jeg



      6   |   JANUAR 2010
PENSJONSLEDEREN



Utvikling av pensjonssystemet i Norge:



Enkelt fortalt – alt på en side
1911 Allerede i 1911 fikk arbeids-             2009 Stortinget vedtok ny alderspensjon             2011 Innføring av ny Folketrygd:
        giveren i følge skatteloven fradrag             i ny Folketrygd.                                    - Nye regler gjelder ikke for
        i inntekten for innbetaling til                 Lønnsforhandlingene i offentlig                       personer født før 1954.
        dekning av premier i en tjeneste-               sektor omhandlet tilpasning av                      - Overgangsregler for personer
        pensjon, som oppfylte krav                      offentlig tjenestepensjon til ny                      født mellom 1954 og 1963.
        fastsatt av Kongen.                             modernisert Folketrygd. Resultatet                  - Kun nye regler for personer
                                                        var at dagens ordning blir videre-                    født fra og med 1963.
1917 Den første offentlig tjeneste-                     ført, men at hovedprinsippene for                   - Man kan kombinere jobb og
        pensjonen blir laget som følge av               ny Folketrygd (levealdersjustering                    pensjonisttilværelse i større
        at folk sto for lenge i arbeid. Man             og regulering av utbetalingene)                       grad.
        bokstavelig talt døde på jobb.                  likevel blir tatt hensyn til for ansatte            - Man må jobbe lenger for å få
                                                        født etter 31.12.58.                                  samme ytelser som med
1967 Folketrygden blir innført som                      Jon Hippe legger frem Hippe-                          dagens Folketrygd.
        obligatorisk forsikrings- og                    utvalgets rapport om «brede                         - Ny måte å regulere pensjoner
        pensjonsordning, og skulle omfatte              pensjonsordninger» i privat sektor                    under utbetaling, medfører
        alle personer bosatt i Norge.                   med formål å tilpasse private                         redusert reallønnsvekst for
                                                        tjenestepensjonsordninger til ny                      pensjonister.
1968 Regelverket for tjenestepensjoner                  Folketrygd (se intervju).                           - Man får opptjening også for
        blir tilpasset Folketrygden (TPES).                                                                   omsorgsarbeid i hjemmet og
                                               2008 Man vedtar ny AFP-ordning i                               verneplikt, men ingen for
1992 Ytelsene i Folketrygden blir                       tariffoppgjøret.                                      utdanning.
        redusert (endring fra 45 prosent                                                                    - De med lav, jevn lønn og
        til 42 prosent i beregningen for       2007 Uførepensjonsutvalget ble nedsatt                         mange år i arbeid er vinnerne
        tilleggspensjon og endring av                   for å arbeide frem til 2010 med:                      i forhold til gammel Folketrygd.
        nedre grenseverdi for pensjons-                 - tilpasning av ny uførepensjon/                    - De med høy utdannelse/
        givende inntekt).                                  uførestønad                                        karrierestige/lønnsutvikling
                                                        - ny alderspensjon til uføre                          samt de med tidvis deltids-
2001 Det gamle regelverket for                          - tilpasning av ny etterlatte-                        arbeid er taperne i forhold til
        tjenestepensjoner ble utilstrekkelig               pensjon.                                           gammel Folketrygd.
        og erstattet av Lov om Foretaks-
        pensjon som en modernisering           2007 Nytt pensjonsforlik i forbindelse              2011 Innføring av ny tjenestepensjon
        og klargjøring av reglene.                      med Stortingsmelding nummer 5.                      er ønskelig at skal komme
                                                                                                            samtidig med ny Folketrygd, men
        Samme år ble Lov om Innskudds-         2006 Stortingsmelding nummer 5.                              her har pensjonsleverandørene
        pensjon innført.                                - Pensjonsmeldingen foreslår                        sagt at de trenger minimum 3 år
        Viktige argumenter for denne                    opptjenings- og uttaksregler for                    for å få gjennomført nødvendige
        innføring var bl.a. at disse                    alderspensjon i ny Folketrygd.                      endringer.
        ordningene kunne gi bedrifter:
        • bedre oversikt                       2006 Innføring av Obligatorisk tjeneste-
        • større forutsigbarhet                         pensjon. Minimumsordningen
        • mindre risiko                                 pålegger bedrifter i privat sektor
        Også for arbeidstakerne kunne                   å spare 2 prosent av de ansattes
        innskuddspensjon gi større                      lønn.
        oversiktlighet.
                                               2005 Pensjonsforliket – Alle partiene
        I tillegg ble mer allmenne                      på Stortinget, bortsett fra FrP så
                                                                                        ,
        virkninger fremhevet, som                       behovet for å endre Folketrygden
        muligheten for økt konkurranse                  m.m. siden befolkningsdata fra                Fakta:
        om pensjonssparingen.                           60-tallet ikke lenger ga riktig
                                                                                                      n I privat sektor har ca. 900.000 arbeids-
                                                        grunnlag: vi lever lenger og må                 takere innskuddspensjon, mens rundt
                                                        derfor jobbe lenger, fordi det er               460.000 har en ytelsesbasert tjeneste-
                                                        færre arbeidstakere bak hver                    pensjon.
                                                        pensjonist enn i 1967.


                                                                                                                            JANUAR 2010    |   7
PENSJONSLEDEREN



OTP med uførepensjon:                                                                       Fakta om Pluss AS

                                                                                            n Tilbyr kurs innen data, skreddersydd bedrifts-
                                                                                              opplæring og kompetanseorienterte studier

                                                                                            n Holder til i jazzbyen molde og leverer tjenester
                                                                                              til hele Romsdalsregionen

                                                                                            n er en typisk norsk smB-bedrift med 6 ansatte
                                                                                              og tilsvarende millioner i omsetning




Styreleder og IT-sjef,
Terje Haug, i Pluss AS
er ikke i tvil. Med utvidet
tjenestepensjon og
uførepensjon på toppen
får bedriften stabile og
fornøyde ansatte.
Og lojale kunder.




Ansvarlig og
konkurransedyktig
Tekst: sissel grieg viig                     andør i markedet. Som vi litt slagord-        Uførepensjon i tillegg
foto: Øivind Leren                           preget, sier det: «Å jobbe og kjøpe           I følge Haug har bedriften også gått ett
                                             tjenester hos oss, skal alltid oppleves       skritt videre i å trygge sine ansatte. Pluss
                                             som et Pluss.» Derfor har vi helt bevisst     har, som et tillegg i tjenestepensjonen,
Som ansvarlig arbeidsgiver og leverandør     valgt å satse på ansattegoder som vi vet      gått inn på en avtale om å tegne uføre-
av kurs- og kompetanseopplæring er           både markedet og ansatte setter pris på       pensjon for sine ansatte. Dette er på
styrelederen klar i sin sak. Bedriften får   og som gir begge parter trygghet, sier        samme måte, som for tjenestepensjonen,
igjen for sine investeringer.                Haug.                                         en avtale som må gjelde alle ansatte i
                                                                                           bedriften.
Tjenestepensjon på 5 %                       Uttrykke ansvarlighet
Kurs- og kompetanseopplæringsbedriften       Haug forteller at Pluss har valgt å øke       - Det er liten tvil om at våre ansatte er
er, som mange andre selskaper, sårbare i     bedriftens pensjonssparing ut over min-       fornøyd med den ekstra uføredekningen
forhold til å ta vare på kompetansen og      stekravet på 2 - til 5 prosent. Det betyr     i tjenestepensjonsavtalen. Gjennom
menneskene i bedriften. Bedriften skaper     først og fremst en trygghet for arbeidstak-   ordningen er de ansatte forsikret og vil
suksess gjennom sine ansatte.                erne om at utbetalingene fra tjenestepen-     få utbetalt penger, som for en stor grad
                                             sjonen vil bli god, samtidig som det er       kompenserer for bortfall av lønn, om de
- Vi er, og skal, alltid være og oppleves    et tydelig uttrykk for at ledelsen bryr seg   skulle bli helt eller delvis uføre.
som en ansvarlig arbeidsgiver og lever-      om å ta vare på sine ansatte.


8   |   JANUAR 2010
Send                   PENSJONSLEDEREN
                                                                                        PENSjON
                                       Pensjonspatruljen hjelper deg:
                                                                                       etterfulgt av
                                                                                        spørsmålet

kort om
                                                                                          ditt til
                                                                                          2229

uføre-
pensjon
n Kan etableres som et tillegg
  til tjenestepensjonsavtalen
  (OTP)

n Må gjelde for alle ansatte på
  arbeidsplassen
  – Forutsetter likevel at den
  ansatte er 100 % arbeids-
  dyktig og får godkjent
  egenerklæring om helse (for
  bedrifter med fire eller færre
  ansatte) ved avtaleinngåelse

n Normalt koster uførepensjon
  under 1 % av bedriftens              Vinn en dag med
                                       pensjonspatruljen
  lønnsbudsjett
  – Kostnaden avhenger av
  alders-, kjønns- og lønnssam-
  mensetningen i bedriften og
  valgt nivå på uførepensjonen
                                        Send inn bedriftens pensjonsspørsmål om tjenestepensjon og
n En egen uførepensjons-                forsikringer, og bedriften er med i trekningen av en dag med
  avtale sikrer utbetalinger til
                                        pensjonseksperter fra SpareBank 1. De kommer til din bedrift
  den ansatte ved arbeids-
  uførhet                               og hjelper deg med en gjennomgang. Det eneste du trenger å
   – Arbeidsuførheten må være           gjøre er å sende en sms med kodeord PENSJON etterfulgt av
  på minst 20 % og ha vart              spørsmålet ditt til 2229. Slå til i dag!
  sammenhengende i 12
  måneder. Etter at offentlige
  utbetalinger fra syke-,               Dette hjelper pensjonspatruljen med:
  attførings- eller rehabiliterings-    Pensjonspatruljen hjelper deg med det du måtte ha av spørsmål om forsikring og pensjon.
  ordninger opphører har man            Du setter agendaen. De kan brukes til det dere måtte ønske og trenge! Aktuelle temaer:
  rett til uførepensjon
                                        n Pensjon, tjenestepensjon; innskudds-         n Tilknytning av forsikringer ved
  – Uførepensjon utbetales                baserte ordninger og ytelsesbasert pensjon      uførhet og død
  månedlig til den ansatte              n Lederpensjon                                 n Forsikring av nøkkelpersoner i
  som er blitt helt eller delvis        n Toppensjon                                      bedriften
  arbeidsufør, frem til pensjons-       n Påbygging av tjenestepensjonen,              n Forsikring mellom kompanjonger i
  alder eller til den ansatte blir        utvidelse i stede for lønn?, eller som          bedriften
  arbeidsfør igjen                        et annet ansattegode?




                                                                                                                    JANUAR 2010   |   9
PENSJONSLEDEREN




Spørsmål og svar
                   Hvorfor har vi fått en faktura på forvaltningsgebyr?
                   SpareBank 1 Livsforsikring skal sørge for at ansatte får best mulig avkastning på pensjonssparingen.
                   Forvaltningen av sparingen skjer innenfor de investeringsvalgene som bedriften har gjort tilgjengelig.
                   Kostnaden for forvaltningen blir trukket automatisk av ansattes sparing.
                   I følge regelverket skal forvaltningsgebyret betales av bedriften (bedriftsbetalt forvaltningsgebyr) og ikke
                   ansatte. For at ansatte skal få tilbakeført det gebyret bedriften skal betale, faktureres altså bedriften for
                   forvaltningsgebyret.




                   Hva skjer med ansatte som slutter?
                   Dersom den ansatte har jobbet i bedriften mer enn 12 måneder, blir det utstedt pensjonskapitalbevis med
                   oppspart kapital. Dersom den ansatte har jobbet mindre enn 12 måneder, vil den oppsparte kapitalen gå
                   tilbake til bedriftens innskuddsfond.




                   Hva er betalingsfritak?
                   Dette er en lovpålagt forsikring i tilfelle en ansatt skulle bli ufør. Ved innvilget erstatning vil Sparebank 1
                   Livsforsikring overta betaling av innskuddene for den som har blitt ufør. Kravet er at den ansatte må ha vært
                   sammenhengende sykmeldt i 12 måneder. Den ansatte som er blitt helt eller delvis ufør er altså sikret fortsatt
                   sparing frem til fylte 67 år.




                   Hva skjer med ansatte som er syke?
                   Ansatte skal ikke meldes ut av innskuddspensjonsavtalen. Den ansatte kan ha krav på betalingsfritak og
                   eventuell uførepensjon. Erstatningssaken må ferdigbehandles først, for å avklare om den ansatte har krav
                   på erstatning eller ikke.




                   Hva skjer med ansatte i permisjon?
                   Ansatte som er i lovpålagte permisjoner skal fortsatt være med i innskuddspensjonsavtalen.
                   Dette gjelder for eksempel ansatte i fødselspermisjon eller i militærtjeneste.




                   Skal vikarer være med i pensjonsordningen?
                   Dersom vikaren jobber i mer enn 20 prosent stilling og er fylt 20 år skal vikaren være med i bedriftens
                   pensjonsavtale. Dette er uavhengig av om vedkommende er vikar, under prøvetid eller fast ansatt.

                   Hvis vikaren er ansatt i et vikarbyrå, er det vikarbyrået som har ansattelsesforholdet og som er ansvarlig
                   for pensjonsavtalen.




10   |   JANUAR 2010
PENSJONSLEDEREN



  Få oversikt over pensjonsavtalen på nett




Gjør endringer på
www.livogpensjon.no
                                                                                      Du finner demonstrasjonsfilm av
  dette kan du gjøre:
                                                                                       tjenesten når du er logget inn
  n Melde inn og ut ansatte
  n Endre lønn og stillingsprosent
    på ansatte
  n Melde tilfeller av uførhet og
    eventuelt dødsfall



  dette får du tilgang til:
  n De siste 24 innbetalingene, siste måneds
    fakturagrunnlag, og arkiv over tidligere
    fakturaer
  n Pensjonsavtalens innhold:
    innskuddsprosenter, tilgjengelige invester-
    ingsvalg for de ansatte, eventuell
    tilknyttet uførepensjon




Hvordan få tilgang til
spare- og pensjonstjenesten?
Fullmaktsskjema                               signatur - BankID. Dersom du ikke har      Din kundekontakt i SpareBank 1
Bedriftsrepresentant med prokura må           BankID, kan du bestille dette hos din      hjelper deg!
fylle ut fullmaktsskjemaet for å gi tilgang   SpareBank 1 bank eller i den bank du er    Hvis du lurer på om du allerede har
for aktuelle personer i bedriften. Dersom     kunde.                                     tilgang til tjenesten, vil ha tilsendt
bedriftens regnskapskontor skal admin-                                                   fullmaktsskjema eller trenger annen
istrere avtalen, må tredjepartsfullmakten     Hvor finner jeg Spare- og pensjons-        hjelp for å komme igang er din kunde-
også fylles ut av regnskapskontoret.          tjenesten?                                 kontakt klarfor å hjelpe deg. Du kan
Skjemaet finner du på:                        n Logg inn og identifiser deg med din      også ta kontakt med Sparebank 1
www.livogpensjon.no                             BankID                                   Livsforsikring på telefon 21 02 81 98
                                                                                         eller epost:
                                              n Til venstre på siden finner du
Elektronisk signatur - BankID                                                            kundeservice.bedrift@sparebank1.no.
                                                fullmaktsskjema for å bestille passord
For innlogging på Spare- og pensjon-
                                                hvis du ikke har BankID.
stjenesten må du bruke din elektroniske


                                                                                                              JANUAR 2010   |   11
PENSJONSLEDEREN



  Ny bok:




«Pensjon – helt enkelt»
Aktuell for alle som er opptatt av pensjon - bedriftslederen eller ansatte



                       Send                                                    opplever du spørsmålene rundt pensjon som vanskelige?

                   PENSjON                                                     de fleste av oss skyver på problemstillingene til vi nærmer oss
                                                                               pensjonsalderen – men da er det for sent å påvirke situasjonen.

                    til 1938                                                   denne boka tar for seg den økonomiske virkeligheten den
                      Bestiller du boken i dag                                 dagen arbeidslivet tar slutt og man trer inn i pensjonistenes
                        betaler vi portoen                                     rekker.


                                                                               Boka beskriver hvordan beboerne, i seks husstander i en tenkt
                                                                               – men svært realistisk – blokk, på hver sin måte vil få fram-
                                                                               tiden som pensjonister formet av de valgene de gjør mens
                                                                               de er yrkesaktive. ved å følge disse husstandene framstiller
                                                                               forfatteren de ulike ordningene på en enkel, men samtidig
                                                                               tilstrekkelig detal-jert måte til at vi kan forstå nyansene i
                                                                               systemet.


                                                                               Hvordan vil du ha det som pensjonist? Pensjon – helt enkelt
                                                                               hjelper deg til å gjøre de valgene du trenger å ta for å nå dit.
                                                                               med stadige endringer i pensjonssystemene blir det viktigere
                                                                               enn noensinne å holde seg oppdatert.

                                                                               Pris: kr 198,-


                                                                               Forfatter Eirik Falk er Key Account
                                                                               Manager i SpareBank 1 Gruppen i Oslo, og hans fagområde er
                                                                               forsikring og pensjon.




Tjenestepensjon fra SpareBank 1 Livsforsikring selges gjennom SpareBank 1-bankene, Sparebanken Pluss, Swedbank og forsikringsmeglere.

Ansvarlig utgiver: spareBank 1 Livsforsikring As.
Redaksjonen avsluttet: 01.01.2010. Ansvarlig redaktører: margrete Uhre, Christian Brosstad og sissel grieg viig. i redaksjonen: Anne kathrine Brødholt,
Christina vollevik Larsen, Helene Åmelfot, Bernt ola Nilsen og mats dalevoll. Layout: Jonathan Allworthy. Trykk: strålfors As. distribueres sammen med kontoutskrift.
spareBank i Livsforsikring tar intet ansvar for eventuelle økonomiske tap som følger av informasjon som viser seg å være mangelfull eller uriktig.




12   |   JANUAR 2010

Contenu connexe

En vedette

Board of Directors’ Report for 2008 - SpareBank 1 Gruppen
Board of Directors’ Report for 2008 - SpareBank 1 GruppenBoard of Directors’ Report for 2008 - SpareBank 1 Gruppen
Board of Directors’ Report for 2008 - SpareBank 1 GruppenSpareBank 1 Gruppen AS
 
Kvartalspresentasjon Q3 2009 SpareBank 1 Gruppen presentert av adm. direktør ...
Kvartalspresentasjon Q3 2009 SpareBank 1 Gruppen presentert av adm. direktør ...Kvartalspresentasjon Q3 2009 SpareBank 1 Gruppen presentert av adm. direktør ...
Kvartalspresentasjon Q3 2009 SpareBank 1 Gruppen presentert av adm. direktør ...SpareBank 1 Gruppen AS
 
Pensjonslederen - et magasin om tjenestepensjon fra SpareBank 1 Livsforsikrin...
Pensjonslederen - et magasin om tjenestepensjon fra SpareBank 1 Livsforsikrin...Pensjonslederen - et magasin om tjenestepensjon fra SpareBank 1 Livsforsikrin...
Pensjonslederen - et magasin om tjenestepensjon fra SpareBank 1 Livsforsikrin...SpareBank 1 Gruppen AS
 
Rapport for 3. kvartal 2014 - SpareBank 1 Gruppen
Rapport for 3. kvartal 2014 - SpareBank 1 GruppenRapport for 3. kvartal 2014 - SpareBank 1 Gruppen
Rapport for 3. kvartal 2014 - SpareBank 1 GruppenSpareBank 1 Gruppen AS
 
Presentation of results from SpareBank 1 Gruppen - 1st half-year and 2nd quar...
Presentation of results from SpareBank 1 Gruppen - 1st half-year and 2nd quar...Presentation of results from SpareBank 1 Gruppen - 1st half-year and 2nd quar...
Presentation of results from SpareBank 1 Gruppen - 1st half-year and 2nd quar...SpareBank 1 Gruppen AS
 
Klimaregnskap 2010 for SpareBank 1 Gruppen
Klimaregnskap 2010 for SpareBank 1 GruppenKlimaregnskap 2010 for SpareBank 1 Gruppen
Klimaregnskap 2010 for SpareBank 1 GruppenSpareBank 1 Gruppen AS
 
Årsrapport for SpareBank 1 Gruppen 2011
Årsrapport for SpareBank 1 Gruppen 2011Årsrapport for SpareBank 1 Gruppen 2011
Årsrapport for SpareBank 1 Gruppen 2011SpareBank 1 Gruppen AS
 
Preliminary accounts for 2011 - Presentation of results from SpareBank 1 Grup...
Preliminary accounts for 2011 - Presentation of results from SpareBank 1 Grup...Preliminary accounts for 2011 - Presentation of results from SpareBank 1 Grup...
Preliminary accounts for 2011 - Presentation of results from SpareBank 1 Grup...SpareBank 1 Gruppen AS
 
SpareBank 1 Gruppen presentasjon - Q1-2012
SpareBank 1 Gruppen presentasjon - Q1-2012SpareBank 1 Gruppen presentasjon - Q1-2012
SpareBank 1 Gruppen presentasjon - Q1-2012SpareBank 1 Gruppen AS
 

En vedette (9)

Board of Directors’ Report for 2008 - SpareBank 1 Gruppen
Board of Directors’ Report for 2008 - SpareBank 1 GruppenBoard of Directors’ Report for 2008 - SpareBank 1 Gruppen
Board of Directors’ Report for 2008 - SpareBank 1 Gruppen
 
Kvartalspresentasjon Q3 2009 SpareBank 1 Gruppen presentert av adm. direktør ...
Kvartalspresentasjon Q3 2009 SpareBank 1 Gruppen presentert av adm. direktør ...Kvartalspresentasjon Q3 2009 SpareBank 1 Gruppen presentert av adm. direktør ...
Kvartalspresentasjon Q3 2009 SpareBank 1 Gruppen presentert av adm. direktør ...
 
Pensjonslederen - et magasin om tjenestepensjon fra SpareBank 1 Livsforsikrin...
Pensjonslederen - et magasin om tjenestepensjon fra SpareBank 1 Livsforsikrin...Pensjonslederen - et magasin om tjenestepensjon fra SpareBank 1 Livsforsikrin...
Pensjonslederen - et magasin om tjenestepensjon fra SpareBank 1 Livsforsikrin...
 
Rapport for 3. kvartal 2014 - SpareBank 1 Gruppen
Rapport for 3. kvartal 2014 - SpareBank 1 GruppenRapport for 3. kvartal 2014 - SpareBank 1 Gruppen
Rapport for 3. kvartal 2014 - SpareBank 1 Gruppen
 
Presentation of results from SpareBank 1 Gruppen - 1st half-year and 2nd quar...
Presentation of results from SpareBank 1 Gruppen - 1st half-year and 2nd quar...Presentation of results from SpareBank 1 Gruppen - 1st half-year and 2nd quar...
Presentation of results from SpareBank 1 Gruppen - 1st half-year and 2nd quar...
 
Klimaregnskap 2010 for SpareBank 1 Gruppen
Klimaregnskap 2010 for SpareBank 1 GruppenKlimaregnskap 2010 for SpareBank 1 Gruppen
Klimaregnskap 2010 for SpareBank 1 Gruppen
 
Årsrapport for SpareBank 1 Gruppen 2011
Årsrapport for SpareBank 1 Gruppen 2011Årsrapport for SpareBank 1 Gruppen 2011
Årsrapport for SpareBank 1 Gruppen 2011
 
Preliminary accounts for 2011 - Presentation of results from SpareBank 1 Grup...
Preliminary accounts for 2011 - Presentation of results from SpareBank 1 Grup...Preliminary accounts for 2011 - Presentation of results from SpareBank 1 Grup...
Preliminary accounts for 2011 - Presentation of results from SpareBank 1 Grup...
 
SpareBank 1 Gruppen presentasjon - Q1-2012
SpareBank 1 Gruppen presentasjon - Q1-2012SpareBank 1 Gruppen presentasjon - Q1-2012
SpareBank 1 Gruppen presentasjon - Q1-2012
 

Similaire à Pensjonslederen - et magasin om tjenestepensjon fra SpareBank 1 Livsforsikring august 2010

Innsikter og utsikter - Økonomi og markeder etter finanskrisa
Innsikter og utsikter - Økonomi og markeder etter finanskrisaInnsikter og utsikter - Økonomi og markeder etter finanskrisa
Innsikter og utsikter - Økonomi og markeder etter finanskrisaSpareBank 1 Østfold Akershus
 
Fremtidens velferdssamfunn - hva skal det offentlige drive med?
Fremtidens velferdssamfunn - hva skal det offentlige drive med?Fremtidens velferdssamfunn - hva skal det offentlige drive med?
Fremtidens velferdssamfunn - hva skal det offentlige drive med?Therese Thomassen
 
Hva skjer med verden?
Hva skjer med verden?Hva skjer med verden?
Hva skjer med verden?EDB
 
Kronikk i Morgenbladet
Kronikk i MorgenbladetKronikk i Morgenbladet
Kronikk i Morgenbladets-ba
 
Pensjon & Kapital nr 1 - 2010 - Innstikk Finansavisen - oktober 2010
Pensjon & Kapital nr 1 - 2010 - Innstikk Finansavisen - oktober 2010Pensjon & Kapital nr 1 - 2010 - Innstikk Finansavisen - oktober 2010
Pensjon & Kapital nr 1 - 2010 - Innstikk Finansavisen - oktober 2010SpareBank 1 Gruppen AS
 
111019 tredje kvartal pressemelding
111019 tredje kvartal pressemelding111019 tredje kvartal pressemelding
111019 tredje kvartal pressemeldingNordea Bank
 

Similaire à Pensjonslederen - et magasin om tjenestepensjon fra SpareBank 1 Livsforsikring august 2010 (9)

Innsikter og utsikter - Økonomi og markeder etter finanskrisa
Innsikter og utsikter - Økonomi og markeder etter finanskrisaInnsikter og utsikter - Økonomi og markeder etter finanskrisa
Innsikter og utsikter - Økonomi og markeder etter finanskrisa
 
2005 åRsrapport LavoppløSlig Fil
2005 åRsrapport  LavoppløSlig Fil2005 åRsrapport  LavoppløSlig Fil
2005 åRsrapport LavoppløSlig Fil
 
Jubileumstidende
JubileumstidendeJubileumstidende
Jubileumstidende
 
Fremtidens velferdssamfunn - hva skal det offentlige drive med?
Fremtidens velferdssamfunn - hva skal det offentlige drive med?Fremtidens velferdssamfunn - hva skal det offentlige drive med?
Fremtidens velferdssamfunn - hva skal det offentlige drive med?
 
Hva skjer med verden?
Hva skjer med verden?Hva skjer med verden?
Hva skjer med verden?
 
Kronikk i Morgenbladet
Kronikk i MorgenbladetKronikk i Morgenbladet
Kronikk i Morgenbladet
 
Pensjon & Kapital nr 1 - 2010 - Innstikk Finansavisen - oktober 2010
Pensjon & Kapital nr 1 - 2010 - Innstikk Finansavisen - oktober 2010Pensjon & Kapital nr 1 - 2010 - Innstikk Finansavisen - oktober 2010
Pensjon & Kapital nr 1 - 2010 - Innstikk Finansavisen - oktober 2010
 
2006 Nottero Sparebank2006
2006 Nottero Sparebank20062006 Nottero Sparebank2006
2006 Nottero Sparebank2006
 
111019 tredje kvartal pressemelding
111019 tredje kvartal pressemelding111019 tredje kvartal pressemelding
111019 tredje kvartal pressemelding
 

Plus de SpareBank 1 Gruppen AS

Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen 4. kvartal 2018
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen 4. kvartal 2018Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen 4. kvartal 2018
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen 4. kvartal 2018SpareBank 1 Gruppen AS
 
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen 3. kvartal 2018
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen 3. kvartal 2018Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen 3. kvartal 2018
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen 3. kvartal 2018SpareBank 1 Gruppen AS
 
SpareBank 1 Gruppen Analytikerpresentasjon Q2 2018
SpareBank 1 Gruppen Analytikerpresentasjon Q2 2018SpareBank 1 Gruppen Analytikerpresentasjon Q2 2018
SpareBank 1 Gruppen Analytikerpresentasjon Q2 2018SpareBank 1 Gruppen AS
 
SpareBank 1 Gruppen Analytikerpresentasjon Q1 2018
SpareBank 1 Gruppen Analytikerpresentasjon Q1 2018SpareBank 1 Gruppen Analytikerpresentasjon Q1 2018
SpareBank 1 Gruppen Analytikerpresentasjon Q1 2018SpareBank 1 Gruppen AS
 
Analytikerpresentasjon 1. kvartal 2018 SpareBank 1 Gruppen
Analytikerpresentasjon 1. kvartal 2018 SpareBank 1 GruppenAnalytikerpresentasjon 1. kvartal 2018 SpareBank 1 Gruppen
Analytikerpresentasjon 1. kvartal 2018 SpareBank 1 GruppenSpareBank 1 Gruppen AS
 
English versjon: Preliminary Result 2017, SpareBank 1 Alliance
English versjon: Preliminary Result 2017, SpareBank 1 AllianceEnglish versjon: Preliminary Result 2017, SpareBank 1 Alliance
English versjon: Preliminary Result 2017, SpareBank 1 AllianceSpareBank 1 Gruppen AS
 
Foreløpig resultat 2017 SpareBank 1 Gruppen
Foreløpig resultat 2017 SpareBank 1 GruppenForeløpig resultat 2017 SpareBank 1 Gruppen
Foreløpig resultat 2017 SpareBank 1 GruppenSpareBank 1 Gruppen AS
 
Analytikerpresentasjon 3. kvartal 2017
Analytikerpresentasjon 3. kvartal 2017Analytikerpresentasjon 3. kvartal 2017
Analytikerpresentasjon 3. kvartal 2017SpareBank 1 Gruppen AS
 
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen, 2.kvartal 2017
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen, 2.kvartal 2017Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen, 2.kvartal 2017
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen, 2.kvartal 2017SpareBank 1 Gruppen AS
 
Analytikerpresentasjon SpareBank1 Gruppen 1. kvartal 2017
Analytikerpresentasjon SpareBank1 Gruppen 1. kvartal 2017Analytikerpresentasjon SpareBank1 Gruppen 1. kvartal 2017
Analytikerpresentasjon SpareBank1 Gruppen 1. kvartal 2017SpareBank 1 Gruppen AS
 
ENG_Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen Q4 2016
ENG_Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen Q4 2016ENG_Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen Q4 2016
ENG_Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen Q4 2016SpareBank 1 Gruppen AS
 
NEW! Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen 4. kvartal 2016.
NEW! Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen 4. kvartal 2016.NEW! Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen 4. kvartal 2016.
NEW! Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen 4. kvartal 2016.SpareBank 1 Gruppen AS
 
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen Q3 2016
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen Q3 2016Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen Q3 2016
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen Q3 2016SpareBank 1 Gruppen AS
 
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen 2. kvartal 2016-NY!
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen 2. kvartal 2016-NY!Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen 2. kvartal 2016-NY!
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen 2. kvartal 2016-NY!SpareBank 1 Gruppen AS
 
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen Q1 2016
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen Q1 2016Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen Q1 2016
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen Q1 2016SpareBank 1 Gruppen AS
 
Presentasjon foreløpig årsresultat 2015 - Q4-2015 SpareBank 1 Gruppen AS
Presentasjon foreløpig årsresultat 2015 - Q4-2015 SpareBank 1 Gruppen ASPresentasjon foreløpig årsresultat 2015 - Q4-2015 SpareBank 1 Gruppen AS
Presentasjon foreløpig årsresultat 2015 - Q4-2015 SpareBank 1 Gruppen ASSpareBank 1 Gruppen AS
 
Kvartalsrapport for 3. kvartal 2015 - SpareBank 1 Gruppen AS
Kvartalsrapport for 3. kvartal 2015 - SpareBank 1 Gruppen ASKvartalsrapport for 3. kvartal 2015 - SpareBank 1 Gruppen AS
Kvartalsrapport for 3. kvartal 2015 - SpareBank 1 Gruppen ASSpareBank 1 Gruppen AS
 
Presentasjon Q3-2015 for SpareBank 1 Gruppen AS
Presentasjon Q3-2015 for SpareBank 1 Gruppen AS Presentasjon Q3-2015 for SpareBank 1 Gruppen AS
Presentasjon Q3-2015 for SpareBank 1 Gruppen AS SpareBank 1 Gruppen AS
 
Halvårsrapport 2015 - SpareBank 1 Gruppen
Halvårsrapport 2015 - SpareBank 1 Gruppen Halvårsrapport 2015 - SpareBank 1 Gruppen
Halvårsrapport 2015 - SpareBank 1 Gruppen SpareBank 1 Gruppen AS
 

Plus de SpareBank 1 Gruppen AS (20)

Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen 4. kvartal 2018
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen 4. kvartal 2018Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen 4. kvartal 2018
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen 4. kvartal 2018
 
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen 3. kvartal 2018
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen 3. kvartal 2018Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen 3. kvartal 2018
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen 3. kvartal 2018
 
SpareBank 1 Gruppen Analytikerpresentasjon Q2 2018
SpareBank 1 Gruppen Analytikerpresentasjon Q2 2018SpareBank 1 Gruppen Analytikerpresentasjon Q2 2018
SpareBank 1 Gruppen Analytikerpresentasjon Q2 2018
 
SpareBank 1 Gruppen Analytikerpresentasjon Q1 2018
SpareBank 1 Gruppen Analytikerpresentasjon Q1 2018SpareBank 1 Gruppen Analytikerpresentasjon Q1 2018
SpareBank 1 Gruppen Analytikerpresentasjon Q1 2018
 
Analytikerpresentasjon 1. kvartal 2018 SpareBank 1 Gruppen
Analytikerpresentasjon 1. kvartal 2018 SpareBank 1 GruppenAnalytikerpresentasjon 1. kvartal 2018 SpareBank 1 Gruppen
Analytikerpresentasjon 1. kvartal 2018 SpareBank 1 Gruppen
 
English versjon: Preliminary Result 2017, SpareBank 1 Alliance
English versjon: Preliminary Result 2017, SpareBank 1 AllianceEnglish versjon: Preliminary Result 2017, SpareBank 1 Alliance
English versjon: Preliminary Result 2017, SpareBank 1 Alliance
 
Foreløpig resultat 2017 SpareBank 1 Gruppen
Foreløpig resultat 2017 SpareBank 1 GruppenForeløpig resultat 2017 SpareBank 1 Gruppen
Foreløpig resultat 2017 SpareBank 1 Gruppen
 
Analytikerpresentasjon 3. kvartal 2017
Analytikerpresentasjon 3. kvartal 2017Analytikerpresentasjon 3. kvartal 2017
Analytikerpresentasjon 3. kvartal 2017
 
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen, 2.kvartal 2017
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen, 2.kvartal 2017Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen, 2.kvartal 2017
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen, 2.kvartal 2017
 
Analytikerpresentasjon SpareBank1 Gruppen 1. kvartal 2017
Analytikerpresentasjon SpareBank1 Gruppen 1. kvartal 2017Analytikerpresentasjon SpareBank1 Gruppen 1. kvartal 2017
Analytikerpresentasjon SpareBank1 Gruppen 1. kvartal 2017
 
ENG_Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen Q4 2016
ENG_Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen Q4 2016ENG_Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen Q4 2016
ENG_Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen Q4 2016
 
NEW! Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen 4. kvartal 2016.
NEW! Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen 4. kvartal 2016.NEW! Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen 4. kvartal 2016.
NEW! Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen 4. kvartal 2016.
 
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen Q3 2016
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen Q3 2016Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen Q3 2016
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen Q3 2016
 
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen 2. kvartal 2016-NY!
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen 2. kvartal 2016-NY!Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen 2. kvartal 2016-NY!
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen 2. kvartal 2016-NY!
 
SpareBank 1 Group Q1 2016
SpareBank 1 Group Q1 2016SpareBank 1 Group Q1 2016
SpareBank 1 Group Q1 2016
 
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen Q1 2016
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen Q1 2016Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen Q1 2016
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen Q1 2016
 
Presentasjon foreløpig årsresultat 2015 - Q4-2015 SpareBank 1 Gruppen AS
Presentasjon foreløpig årsresultat 2015 - Q4-2015 SpareBank 1 Gruppen ASPresentasjon foreløpig årsresultat 2015 - Q4-2015 SpareBank 1 Gruppen AS
Presentasjon foreløpig årsresultat 2015 - Q4-2015 SpareBank 1 Gruppen AS
 
Kvartalsrapport for 3. kvartal 2015 - SpareBank 1 Gruppen AS
Kvartalsrapport for 3. kvartal 2015 - SpareBank 1 Gruppen ASKvartalsrapport for 3. kvartal 2015 - SpareBank 1 Gruppen AS
Kvartalsrapport for 3. kvartal 2015 - SpareBank 1 Gruppen AS
 
Presentasjon Q3-2015 for SpareBank 1 Gruppen AS
Presentasjon Q3-2015 for SpareBank 1 Gruppen AS Presentasjon Q3-2015 for SpareBank 1 Gruppen AS
Presentasjon Q3-2015 for SpareBank 1 Gruppen AS
 
Halvårsrapport 2015 - SpareBank 1 Gruppen
Halvårsrapport 2015 - SpareBank 1 Gruppen Halvårsrapport 2015 - SpareBank 1 Gruppen
Halvårsrapport 2015 - SpareBank 1 Gruppen
 

Pensjonslederen - et magasin om tjenestepensjon fra SpareBank 1 Livsforsikring august 2010

  • 1. Pensjonslederen TJeNesTepeNsJoN fRA spAReBANk 1 LivsfoRsikRiNg – veRdifULLT foR diNe medARBeideRe JANUAR 2010 på tide med Vinn en helsesjekk? / side 4 en dag med pensjonsekspertene! / side 9 sjekk vårt økonomiske værvarsel: Laber bris eller stiv kuling? / side 2
  • 2. PENSJONSLEDEREN Her får du et økonomisk værvarsel: Laber bris elle Hvordan står det egentlig til med verdensøkonomien? Er finanskrisen endelig over? Hvordan blir 2010? Vi har snakket med analysesjef Kim Evjenth i Argo Securities og Elisabeth Holvik, sjefsøkonom, om akkurat disse tingene. Kan vi friskmelde norsk økonomi? ledigheten ser ut til å bli langt lavere enn Tekst: Christian Brosstad - Nei, så enkelt er det nok ikke. Utfordrin- fryktet vil det kunne bidra til en langsiktig gen fremover er å få i gang en selvdreven ubalanse i norsk økonomi. Det er derfor vekst i økonomien. Det vil si en vekst som naturlig å se den siste renteøkningen fra - Vel, det er i hvertfall en ting som er ikke er avhengig av ekstremt lave renter Norges Bank som et signal om behovet for sikkert: det er fortsatt stor usikkerhet om og mye offentlig stimulering. I Norge vil innstramninger i finanspolitikken. hvordan det vil gå med både norsk og det si at vi må tåle en boliglånsrente som internasjonal økonomi, sier Evjenth. over tid skal opp til 5-6 % og at offentlig Begge økonomene mener det er viktig å – Vi har jo faktisk opplevd den verste sektor ikke kan fortsette å vokse like raskt flytte ansvaret for den økonomiske utvik- krisen siden 1930-tallet. – Det er grunn som til nå, mener Evjenth. lingen tilbake til regjering og storting. til å tro at den akutte krisen er over takket - Det har vært for lett å skyve Norges Bank være kraftige tiltak fra både sentralbanker Mange hevder at finanskrisen nå er foran seg når renten stiger og kronekursen og regjeringen rundt om i verden, fortset- over. Er der sant? styrker seg. Det er en arbeidsdeling i den ter Holvik. - Det er i beste fall en sannhet med store økonomiske politikken, sier de samstemte. modifikasjoner, sier Holvik. - Mange banker er fortsatt avhengige av offentlige likviditetstilskudd, garantier og i enkelte tilfeller egenkapitaltilskudd. Samtidig er andelen misligholdte lån usedvanlig høy i deler av verden, ikke minst i USA. Dette igjen legger begrensninger på evnen og viljen til å låne ut mer penger. Hvem får det tøffere? - Hvis vi ser på næringslivet i Norge, så vil den delen som konkurrerer interna- sjonalt trolig få en tøffere hverdag, mener Holvik. - Fortsatt er etterspørselen lavere enn normalt. Kostnader i form av lønninger og renter på lån vil fortsette å stige, og på toppen av dette vil nok kronekursen trolig fortsette å styrke seg. - Arbeidsledigheten vil derfor mest sannsynlig stige utover neste år i en del konkurranseutsatte næringer. Dessverre. Regjeringen må ta mer ansvar Regjeringen har møtt krisen med å øke sysselsetning og aktivitet i offentlig sektor. Det var et greit virkemiddel i 2009, men når de fortsetter å øke bruken av oljepenger i 2010 samtidig som arbeids- 2 | JANUAR 2010
  • 3. PENSJONSLEDEREN er stiv kuling? Boliprisene vil stige – mest i byene - Hvis vi ser på boligmarkedet, tror jeg Fire grunner til økt optimisme: det vil bli en todeling av boligmarkedet der det er langt mer sannsynlig med en 1 Myndighetene i de fleste land har gjennom et bredt utvalg av tiltak vært i videre prisoppgang i byene enn på mindre stand til å stanse og snu det generelle fallet i verdensøkonomien steder, sier Holvik. - Dette som følge av at den sterke befolkningsveksten i Norge 2 Fortsatt lave renter vil stimulere konsum og investeringer for tiden først og fremst skjer i byene. Fødselsratene i år er faktisk de høyeste 3 Fremvoksende markeder som Kina, India, Brasil, Øst-Europa, etc. er fortsatt siden tidlig på 1970-tallet. I tillegg ser det i et tidlig stadium i sin utvikling mot en moderne konsumdrevet økonomi ut til at en god del av de som har kommet med en sterk middelklasse som arbeidsinnvandrere til Norge de siste årene velger å bli værende i Norge. Det 4 Norge er fortsatt relativt skjermet i den forstand at vi har en sterk økonomi bygges også for få boliger i de store byene. i offentlig sektor som utgjør en buffer mot svingninger i den globale økonomien Men samtidig tror de at folk må ta høyde for at boligprisene kan synke, avhengig av hvor raskt og høyt Norges Bank greier å heve renten. Norges Bank har varslet at renten skal stige gradvis til 2,75 % ved Fire viktigste utfordningene: utgangen av 2010 og videre til et normal- nivå rundt 5 % i løpet av et par år. 1 Fortsatt høy belåning i husstander legger begrensninger på veksten som følge av behov for økt sparing/gjeldsbetjening. Dette forsterkes av stram- - Er det noe vi har lært av finanskrisen, mere utlånspraksis hos bankene så er det at vi selv må ta høyde for at det kan skje uventede ting, avslutter begge 2 Store underskudd i offentlige budsjetter kan tvinge frem en innstramning økonomene i munnen på hverandre. av finanspolitikken før det er optimalt i forhold til konjunkturene Gode utsikter for folk flest 3 Høy amerikansk statsgjeld og fallende tillit til den amerikanske sentralbankens - Utsiktene for nordmenn flest vil være forpliktelse til å holde inflasjonen nede veldig gode i 2010, da de fleste er i jobb og vil oppleve nok et år med grei lønns- 4 De fremvoksende økonomiene som India og Kina blir stadig mer kompetente vekst og ganske lave renter, mener Evjenth. og selvgående. Dette kan gi et økt konkurransepress mot vestlig selskaper - Men gradvis vil de store utfordringene både på hjemmemarkedene og eksportmarkedene for norsk økonomi vise seg med økt arbeidsledighet i konkurranseutsatt sektor og økende utgifter for stat og kommune. Selv om en de neste 10-15 årene kan bruke stadig mer oljepenger til å dekke 3 viktigste råd til bedriftsledere: økte utgifter med, så vil kraften i utgifts- veksten dominere inntektsveksten i årene fremover siden antall pensjonister og 1 Vær likvid og sørg for en avdragsprofil som er robust mot nye negative uføre pr yrkesaktiv vil øke såpass mye overraskelser samtidig som oljeinntektene, og dermed oppbyggingen av oljefondet vil gradvis 2 Vær forberedt på en fortsatt styrkning av den norske kronen reduseres i samme periode. 3 Bruk finansielle derivater til å blansere råvarerisiko, valuatarisiko, etc JANUAR 2010 | 3
  • 4. PENSJONSLEDEREN OTP tre år: På tide med helsesjekk av pensjonsordningen det er tre år siden tjenestepensjon (oTp) ble obligatorisk for alle bedrifter i Norge. Hva har norske bedriftsledere gjort med sin bedrifts pensjonsordning siden den gang? vi har tatt en prat med administrasjonsleder Ragnhild olsen i dataplan gruppen As. Hun forteller at de ansatte utfordrer bedriften i pensjonsspørsmål. Tekst: Margrete Uhre Foto: Lars Kristian Aalgaard Hva får Hans og ola i pensjon med Dataplan holder til i Rogaland hvor de store oljeselskapene holder min. eller maks. tjenestepensjonen? til. Dette setter blant annet press på lønningene og konkurransen om kompetansen i området. - Det er derfor viktig at Dataplan kan konkurrere om kompetente arbeidstakere ved å tilby gode pensjons- Min. OTP 2 % sparing og forsikringsordninger, og ikke bare fokusere på lønn, starter 350 000 Ragnhild Olsen. 300 000 250 000 - Vi merker allerede i jobbintervjufasen at kandidater etterspør gode 200 000 pensjons- og forsikringsløsninger. – Min erfaring er at også ansatte som har jobbet hos oss en stund, setter pris på at vi som arbeidsgiver 150 000 tenker på sparing og økonomisk trygghet for våre ansatte, sier hun. 100 000 50 000 Hans Ola Hans Ola Da Dataplan Gruppen ble etablert, var det viktig at bedriften hadde 30 år 55 år 30 år 55 år 0 et gjennomtenkt forhold til hvilke pensjons- og forsikringsløsninger Lønn Uførepensjon Alderspensjon 1. år vi skulle tilby. Dataplan Gruppen har alltid hatt fokus på gode forsikringsløsninger for sine ansatte, og hadde etablert gruppelivsforsikring (med uføre- Maks. OTP 5 % sparing + uførepensjon dekning), reise- og sykdom samt behandlingsforsikring (helse- 350 000 forsikring). Da Innskuddspensjonen ble tegnet i 2005 var det 300 000 naturlig å gå for full sparing i tjenestepensjon for våre ansatte. 250 000 - Vi mente det var viktig å vise ansvarlighet ved å etablere gode 200 000 ordninger, selv før loven om pliktig tjenestepensjon trådte i kraft, 150 000 sier Olsen. – Hvis man ser på hva en minimumsordning på 2 % 100 000 sparing gir for en ansatt som nå er 40 år, er ikke dette mye å leve 50 000 Hans Ola Hans Ola av som alderspensjonist. 30 år 55 år 30 år 55 år 0 Lønn Uførepensjon Alderspensjon 1. år - Innskuddspensjon er relativt lett å følge med på for ansatte, fort- setter Olsen. Vi har hatt møter med rådgivere i SpareBank 1 SR-bank. Folketrygd Tjenestepensjon Gjennom disse møtene har de ansatte fått god forståelse for hvordan Hans og Ola har begge kr 350 000 i årslønn og begge har hatt de blant annet kan få mer penger ut av pensjonssparingen ved å tjenestepensjon siden 1.7. 2006. Flere år med tjenestepensjon vil gi endre risikoprofilen for sparingen. høyere pensjonsutbetaling. 4 | JANUAR 2010
  • 5. PENSJONSLEDEREN Dataplan Gruppen AS: Dataplan Gruppen omfatter: Dataplan Regnskap AS Dataplan IT Partner AS Dataplan Prosjekt AS Dataplan Europersonell AS Heimvik AS Kraft Inkasso Dataplan Gruppen har kontorer i Egersund, Nærbø, Bryne og hovedkontor på Forus i Stavanger og har tilsammen 50 ansatte. Råd for helsesjekk Sjekkliste 1. Gå igjennom alle deler av Er minimumssparing på 2 % nok? pensjons- og forsikrings- Sjekk hva en gjennomsnittsansatt (lønn og alder) vil få i pensjon fra ordningen: Folketrygden. Da viser det seg at 2 % sparing gjennom tjenestepensjonen - innskuddssatser Dataplans sjelden er nok. - betalingsfritak råd- og sjekk- Skal innskuddene økes? - uførepensjon liste til deg: Mulighetsrommet er 2 – 5 % av lønn mellom kr 72 881 – kr 437 286 - gruppelivsforsikring og 5 – 8 % av lønn mellom kr 437 286 – kr 874 572 2. Ha et bevisst forhold til hva du velger Skal bedriften tilby Uførepensjon? Innskuddspensjon dekker ikke arbeidsuførhet. Uførepensjon koster rundt bort 1 % av ansattes lønn. 3. Dersom du ikke har råd til å tilby mer Skal du ha gruppelivsforsikring? enn minimumsløsningen på 2 %, Dette er en forsikring som gir en engangsutbetaling ved død eller arbeids- inviter de ansatte til et spleiselag i uførhet. Utbetalingen er ulik, men er vanligvis 15 G ved død som tilsvarer forbindelse med lønnsforhandlingene. kr 1 093 215. Dette gir økonomisk trygghet i en vanskelig periode. Dødsfallserstatning koster for 15 G koster ca kr 2300 per år. 4. Vi har aktivt brukt rådgiver i banken for å justere vår tjenestepensjon og Skal du ha forsikringer for ektefelle eller samboer? anbefaler andre å gjøre det samme. Bortfall av en inntekt kan skape øknomiske utfordringer for en familie. Ektefelle- og samboerpensjon sikrer de etterlatte utbetaling hvis den ansatte skulle falle fra. Ektefelle- og samboerpensjon settes vanligvis til 9 – 13 % av lønn. JANUAR 2010 | 5
  • 6. PENSJONSLEDEREN Hvordan forvalter Livsforsikringsselskapet pensjonspengene? - Det viktigste er å levere gode resultater for pensjons- kundene Dette sier Lena Sparr Johnsen, investeringsdirektør i SpareBank 1 Livsforsikring. Og gode resultater får vi ved at vi: 1. aktivt gjør tilpasninger i porteføljene hele tiden 2. ved å bruke uavhengige forvaltere Tekst: Helene Åmelfot Hva legges vekt på når invester- vi stort sett har lykkes i dette. Vi er i Foto: Finn Ståle Felberg ingsavdelingen setter sammen en hvert fall veldig godt fornøyd med en investeringsportefølje? meravkastning på 4 prosentpoeng så - Hvordan markedet som helhet utvikler langt i år på porteføljen 100 % Aksjer. Selv om finanskrisen har vært en påmin- seg kan vi ikke styre, men vi forsøker Siden vi startet opp med investerings- nelse om at aksjer i perioder kan falle over tid å gjøre det litt bedre enn porteføljene i 2001, kan vi vise til en mye, understreker Lena Sparr Johnsen markedet. På fagspråket kaller vi dette gjennomsnittlig tre prosents bedre at aksjer fortsatt er den aktivaklassen å slå referanseindeksen. Dette er viktig avkastning enn markedet for øvrig som forventes å gi høyest avkastning fordi selv en liten årlig meravkastning per år. på sikt. - Aksjer er en naturlig og viktig vil kunne gi store utslag i pensjons- ingrediens når vi snakker om pensjon og utbetalingene. Skal vi klare dette må vi Hvordan ser fremtiden ut langsiktig sparing. Det er veldig gledelig være aktive og gjøre tilpasninger. – får vi en ny aksjefest i 2010? å konstatere at mange småsparere faktisk Vi investerer i mange ulike aksjefond - Det er alltid vanskelig å spå hvordan kjøpte aksjer da markedet var på det som har en aktiv investeringsfilosofi. aksjemarkedet utvikler seg på kort sikt. laveste – i stedet for å selge som vi Det er også viktig at disse fondene ikke Det er interessant å merke seg at den kanskje har sett tidligere. Men mister innbyrdes er for like. økonomiske usikkerheten er større du nattesøvnen selv ved små krusninger enn på lenge. Får vi inflasjon eller i aksjemarkedet, er kanskje en forsiktig Hva skiller SpareBank 1 deflasjon? Blir den økonomiske investeringsportefølje å fortrekke, sier Livsforsikring fra de andre aktørene? veksten lav eller høy? Det er større Lena Sparr Johnsen. - Vi er en uavhengig innkjøper av kapital- sprik i anslagene enn på lenge. forvaltningstjenester. Vi kan dermed fritt Vi har nok endret porteføljene noe velge blant de forvaltere som vi mener mer i defensiv retning for å ta hensyn har best forutsetninger for å levere god til den usikkerheten vi ser foran oss. avkastning. Ser vi på resultatene, tror jeg 6 | JANUAR 2010
  • 7. PENSJONSLEDEREN Utvikling av pensjonssystemet i Norge: Enkelt fortalt – alt på en side 1911 Allerede i 1911 fikk arbeids- 2009 Stortinget vedtok ny alderspensjon 2011 Innføring av ny Folketrygd: giveren i følge skatteloven fradrag i ny Folketrygd. - Nye regler gjelder ikke for i inntekten for innbetaling til Lønnsforhandlingene i offentlig personer født før 1954. dekning av premier i en tjeneste- sektor omhandlet tilpasning av - Overgangsregler for personer pensjon, som oppfylte krav offentlig tjenestepensjon til ny født mellom 1954 og 1963. fastsatt av Kongen. modernisert Folketrygd. Resultatet - Kun nye regler for personer var at dagens ordning blir videre- født fra og med 1963. 1917 Den første offentlig tjeneste- ført, men at hovedprinsippene for - Man kan kombinere jobb og pensjonen blir laget som følge av ny Folketrygd (levealdersjustering pensjonisttilværelse i større at folk sto for lenge i arbeid. Man og regulering av utbetalingene) grad. bokstavelig talt døde på jobb. likevel blir tatt hensyn til for ansatte - Man må jobbe lenger for å få født etter 31.12.58. samme ytelser som med 1967 Folketrygden blir innført som Jon Hippe legger frem Hippe- dagens Folketrygd. obligatorisk forsikrings- og utvalgets rapport om «brede - Ny måte å regulere pensjoner pensjonsordning, og skulle omfatte pensjonsordninger» i privat sektor under utbetaling, medfører alle personer bosatt i Norge. med formål å tilpasse private redusert reallønnsvekst for tjenestepensjonsordninger til ny pensjonister. 1968 Regelverket for tjenestepensjoner Folketrygd (se intervju). - Man får opptjening også for blir tilpasset Folketrygden (TPES). omsorgsarbeid i hjemmet og 2008 Man vedtar ny AFP-ordning i verneplikt, men ingen for 1992 Ytelsene i Folketrygden blir tariffoppgjøret. utdanning. redusert (endring fra 45 prosent - De med lav, jevn lønn og til 42 prosent i beregningen for 2007 Uførepensjonsutvalget ble nedsatt mange år i arbeid er vinnerne tilleggspensjon og endring av for å arbeide frem til 2010 med: i forhold til gammel Folketrygd. nedre grenseverdi for pensjons- - tilpasning av ny uførepensjon/ - De med høy utdannelse/ givende inntekt). uførestønad karrierestige/lønnsutvikling - ny alderspensjon til uføre samt de med tidvis deltids- 2001 Det gamle regelverket for - tilpasning av ny etterlatte- arbeid er taperne i forhold til tjenestepensjoner ble utilstrekkelig pensjon. gammel Folketrygd. og erstattet av Lov om Foretaks- pensjon som en modernisering 2007 Nytt pensjonsforlik i forbindelse 2011 Innføring av ny tjenestepensjon og klargjøring av reglene. med Stortingsmelding nummer 5. er ønskelig at skal komme samtidig med ny Folketrygd, men Samme år ble Lov om Innskudds- 2006 Stortingsmelding nummer 5. her har pensjonsleverandørene pensjon innført. - Pensjonsmeldingen foreslår sagt at de trenger minimum 3 år Viktige argumenter for denne opptjenings- og uttaksregler for for å få gjennomført nødvendige innføring var bl.a. at disse alderspensjon i ny Folketrygd. endringer. ordningene kunne gi bedrifter: • bedre oversikt 2006 Innføring av Obligatorisk tjeneste- • større forutsigbarhet pensjon. Minimumsordningen • mindre risiko pålegger bedrifter i privat sektor Også for arbeidstakerne kunne å spare 2 prosent av de ansattes innskuddspensjon gi større lønn. oversiktlighet. 2005 Pensjonsforliket – Alle partiene I tillegg ble mer allmenne på Stortinget, bortsett fra FrP så , virkninger fremhevet, som behovet for å endre Folketrygden muligheten for økt konkurranse m.m. siden befolkningsdata fra Fakta: om pensjonssparingen. 60-tallet ikke lenger ga riktig n I privat sektor har ca. 900.000 arbeids- grunnlag: vi lever lenger og må takere innskuddspensjon, mens rundt derfor jobbe lenger, fordi det er 460.000 har en ytelsesbasert tjeneste- færre arbeidstakere bak hver pensjon. pensjonist enn i 1967. JANUAR 2010 | 7
  • 8. PENSJONSLEDEREN OTP med uførepensjon: Fakta om Pluss AS n Tilbyr kurs innen data, skreddersydd bedrifts- opplæring og kompetanseorienterte studier n Holder til i jazzbyen molde og leverer tjenester til hele Romsdalsregionen n er en typisk norsk smB-bedrift med 6 ansatte og tilsvarende millioner i omsetning Styreleder og IT-sjef, Terje Haug, i Pluss AS er ikke i tvil. Med utvidet tjenestepensjon og uførepensjon på toppen får bedriften stabile og fornøyde ansatte. Og lojale kunder. Ansvarlig og konkurransedyktig Tekst: sissel grieg viig andør i markedet. Som vi litt slagord- Uførepensjon i tillegg foto: Øivind Leren preget, sier det: «Å jobbe og kjøpe I følge Haug har bedriften også gått ett tjenester hos oss, skal alltid oppleves skritt videre i å trygge sine ansatte. Pluss som et Pluss.» Derfor har vi helt bevisst har, som et tillegg i tjenestepensjonen, Som ansvarlig arbeidsgiver og leverandør valgt å satse på ansattegoder som vi vet gått inn på en avtale om å tegne uføre- av kurs- og kompetanseopplæring er både markedet og ansatte setter pris på pensjon for sine ansatte. Dette er på styrelederen klar i sin sak. Bedriften får og som gir begge parter trygghet, sier samme måte, som for tjenestepensjonen, igjen for sine investeringer. Haug. en avtale som må gjelde alle ansatte i bedriften. Tjenestepensjon på 5 % Uttrykke ansvarlighet Kurs- og kompetanseopplæringsbedriften Haug forteller at Pluss har valgt å øke - Det er liten tvil om at våre ansatte er er, som mange andre selskaper, sårbare i bedriftens pensjonssparing ut over min- fornøyd med den ekstra uføredekningen forhold til å ta vare på kompetansen og stekravet på 2 - til 5 prosent. Det betyr i tjenestepensjonsavtalen. Gjennom menneskene i bedriften. Bedriften skaper først og fremst en trygghet for arbeidstak- ordningen er de ansatte forsikret og vil suksess gjennom sine ansatte. erne om at utbetalingene fra tjenestepen- få utbetalt penger, som for en stor grad sjonen vil bli god, samtidig som det er kompenserer for bortfall av lønn, om de - Vi er, og skal, alltid være og oppleves et tydelig uttrykk for at ledelsen bryr seg skulle bli helt eller delvis uføre. som en ansvarlig arbeidsgiver og lever- om å ta vare på sine ansatte. 8 | JANUAR 2010
  • 9. Send PENSJONSLEDEREN PENSjON Pensjonspatruljen hjelper deg: etterfulgt av spørsmålet kort om ditt til 2229 uføre- pensjon n Kan etableres som et tillegg til tjenestepensjonsavtalen (OTP) n Må gjelde for alle ansatte på arbeidsplassen – Forutsetter likevel at den ansatte er 100 % arbeids- dyktig og får godkjent egenerklæring om helse (for bedrifter med fire eller færre ansatte) ved avtaleinngåelse n Normalt koster uførepensjon under 1 % av bedriftens Vinn en dag med pensjonspatruljen lønnsbudsjett – Kostnaden avhenger av alders-, kjønns- og lønnssam- mensetningen i bedriften og valgt nivå på uførepensjonen Send inn bedriftens pensjonsspørsmål om tjenestepensjon og n En egen uførepensjons- forsikringer, og bedriften er med i trekningen av en dag med avtale sikrer utbetalinger til pensjonseksperter fra SpareBank 1. De kommer til din bedrift den ansatte ved arbeids- uførhet og hjelper deg med en gjennomgang. Det eneste du trenger å – Arbeidsuførheten må være gjøre er å sende en sms med kodeord PENSJON etterfulgt av på minst 20 % og ha vart spørsmålet ditt til 2229. Slå til i dag! sammenhengende i 12 måneder. Etter at offentlige utbetalinger fra syke-, Dette hjelper pensjonspatruljen med: attførings- eller rehabiliterings- Pensjonspatruljen hjelper deg med det du måtte ha av spørsmål om forsikring og pensjon. ordninger opphører har man Du setter agendaen. De kan brukes til det dere måtte ønske og trenge! Aktuelle temaer: rett til uførepensjon n Pensjon, tjenestepensjon; innskudds- n Tilknytning av forsikringer ved – Uførepensjon utbetales baserte ordninger og ytelsesbasert pensjon uførhet og død månedlig til den ansatte n Lederpensjon n Forsikring av nøkkelpersoner i som er blitt helt eller delvis n Toppensjon bedriften arbeidsufør, frem til pensjons- n Påbygging av tjenestepensjonen, n Forsikring mellom kompanjonger i alder eller til den ansatte blir utvidelse i stede for lønn?, eller som bedriften arbeidsfør igjen et annet ansattegode? JANUAR 2010 | 9
  • 10. PENSJONSLEDEREN Spørsmål og svar Hvorfor har vi fått en faktura på forvaltningsgebyr? SpareBank 1 Livsforsikring skal sørge for at ansatte får best mulig avkastning på pensjonssparingen. Forvaltningen av sparingen skjer innenfor de investeringsvalgene som bedriften har gjort tilgjengelig. Kostnaden for forvaltningen blir trukket automatisk av ansattes sparing. I følge regelverket skal forvaltningsgebyret betales av bedriften (bedriftsbetalt forvaltningsgebyr) og ikke ansatte. For at ansatte skal få tilbakeført det gebyret bedriften skal betale, faktureres altså bedriften for forvaltningsgebyret. Hva skjer med ansatte som slutter? Dersom den ansatte har jobbet i bedriften mer enn 12 måneder, blir det utstedt pensjonskapitalbevis med oppspart kapital. Dersom den ansatte har jobbet mindre enn 12 måneder, vil den oppsparte kapitalen gå tilbake til bedriftens innskuddsfond. Hva er betalingsfritak? Dette er en lovpålagt forsikring i tilfelle en ansatt skulle bli ufør. Ved innvilget erstatning vil Sparebank 1 Livsforsikring overta betaling av innskuddene for den som har blitt ufør. Kravet er at den ansatte må ha vært sammenhengende sykmeldt i 12 måneder. Den ansatte som er blitt helt eller delvis ufør er altså sikret fortsatt sparing frem til fylte 67 år. Hva skjer med ansatte som er syke? Ansatte skal ikke meldes ut av innskuddspensjonsavtalen. Den ansatte kan ha krav på betalingsfritak og eventuell uførepensjon. Erstatningssaken må ferdigbehandles først, for å avklare om den ansatte har krav på erstatning eller ikke. Hva skjer med ansatte i permisjon? Ansatte som er i lovpålagte permisjoner skal fortsatt være med i innskuddspensjonsavtalen. Dette gjelder for eksempel ansatte i fødselspermisjon eller i militærtjeneste. Skal vikarer være med i pensjonsordningen? Dersom vikaren jobber i mer enn 20 prosent stilling og er fylt 20 år skal vikaren være med i bedriftens pensjonsavtale. Dette er uavhengig av om vedkommende er vikar, under prøvetid eller fast ansatt. Hvis vikaren er ansatt i et vikarbyrå, er det vikarbyrået som har ansattelsesforholdet og som er ansvarlig for pensjonsavtalen. 10 | JANUAR 2010
  • 11. PENSJONSLEDEREN Få oversikt over pensjonsavtalen på nett Gjør endringer på www.livogpensjon.no Du finner demonstrasjonsfilm av dette kan du gjøre: tjenesten når du er logget inn n Melde inn og ut ansatte n Endre lønn og stillingsprosent på ansatte n Melde tilfeller av uførhet og eventuelt dødsfall dette får du tilgang til: n De siste 24 innbetalingene, siste måneds fakturagrunnlag, og arkiv over tidligere fakturaer n Pensjonsavtalens innhold: innskuddsprosenter, tilgjengelige invester- ingsvalg for de ansatte, eventuell tilknyttet uførepensjon Hvordan få tilgang til spare- og pensjonstjenesten? Fullmaktsskjema signatur - BankID. Dersom du ikke har Din kundekontakt i SpareBank 1 Bedriftsrepresentant med prokura må BankID, kan du bestille dette hos din hjelper deg! fylle ut fullmaktsskjemaet for å gi tilgang SpareBank 1 bank eller i den bank du er Hvis du lurer på om du allerede har for aktuelle personer i bedriften. Dersom kunde. tilgang til tjenesten, vil ha tilsendt bedriftens regnskapskontor skal admin- fullmaktsskjema eller trenger annen istrere avtalen, må tredjepartsfullmakten Hvor finner jeg Spare- og pensjons- hjelp for å komme igang er din kunde- også fylles ut av regnskapskontoret. tjenesten? kontakt klarfor å hjelpe deg. Du kan Skjemaet finner du på: n Logg inn og identifiser deg med din også ta kontakt med Sparebank 1 www.livogpensjon.no BankID Livsforsikring på telefon 21 02 81 98 eller epost: n Til venstre på siden finner du Elektronisk signatur - BankID kundeservice.bedrift@sparebank1.no. fullmaktsskjema for å bestille passord For innlogging på Spare- og pensjon- hvis du ikke har BankID. stjenesten må du bruke din elektroniske JANUAR 2010 | 11
  • 12. PENSJONSLEDEREN Ny bok: «Pensjon – helt enkelt» Aktuell for alle som er opptatt av pensjon - bedriftslederen eller ansatte Send opplever du spørsmålene rundt pensjon som vanskelige? PENSjON de fleste av oss skyver på problemstillingene til vi nærmer oss pensjonsalderen – men da er det for sent å påvirke situasjonen. til 1938 denne boka tar for seg den økonomiske virkeligheten den Bestiller du boken i dag dagen arbeidslivet tar slutt og man trer inn i pensjonistenes betaler vi portoen rekker. Boka beskriver hvordan beboerne, i seks husstander i en tenkt – men svært realistisk – blokk, på hver sin måte vil få fram- tiden som pensjonister formet av de valgene de gjør mens de er yrkesaktive. ved å følge disse husstandene framstiller forfatteren de ulike ordningene på en enkel, men samtidig tilstrekkelig detal-jert måte til at vi kan forstå nyansene i systemet. Hvordan vil du ha det som pensjonist? Pensjon – helt enkelt hjelper deg til å gjøre de valgene du trenger å ta for å nå dit. med stadige endringer i pensjonssystemene blir det viktigere enn noensinne å holde seg oppdatert. Pris: kr 198,- Forfatter Eirik Falk er Key Account Manager i SpareBank 1 Gruppen i Oslo, og hans fagområde er forsikring og pensjon. Tjenestepensjon fra SpareBank 1 Livsforsikring selges gjennom SpareBank 1-bankene, Sparebanken Pluss, Swedbank og forsikringsmeglere. Ansvarlig utgiver: spareBank 1 Livsforsikring As. Redaksjonen avsluttet: 01.01.2010. Ansvarlig redaktører: margrete Uhre, Christian Brosstad og sissel grieg viig. i redaksjonen: Anne kathrine Brødholt, Christina vollevik Larsen, Helene Åmelfot, Bernt ola Nilsen og mats dalevoll. Layout: Jonathan Allworthy. Trykk: strålfors As. distribueres sammen med kontoutskrift. spareBank i Livsforsikring tar intet ansvar for eventuelle økonomiske tap som følger av informasjon som viser seg å være mangelfull eller uriktig. 12 | JANUAR 2010