3. Nærings- og handelsdepartementet
Reiseliv skaper store verdier
•Reiselivsnæringen står for 6.5 prosent av
fastlands- Norges BNP
•Sysselsetter 223 000 årsverk
•126 000 direkte tilknyttet og 97 000 indirekte
gjennom underleverandører.
•Mer enn 14 000 bedrifter spredt på alle landets
kommuner
•30 mill. kommeriselle gjestedøgn årlig (ca. 72
pst. norske, 28 pst. utenlandske)
•Årlig turistkonsum over 100 mrd. kroner (ca.
71 pst. norsk, 29 pst. eksport)
5. Nærings- og handelsdepartementet
NHO og NHD har estimert midler i størrelsen 1 mrd kr
som går til reiseliv og reiselivsrelaterte virksomheter.
Mye av disse midlene går til ikke operativt arbeid, men
administrasjon, intern virksomhet, dobbelt arbeid med
Mer.
En restrukturering og ny organisering av dagens
reiseliv vil kunne frigjøre 150 -200 mill kr til operativt
og salgsfremmende arbeid av eksisterende midler
(estimert).
Statsbudsjettet 2013:
Mer penger til reiseliv
6. Nærings- og handelsdepartementet
Destinasjon Norge
Mål for reiselivsstrategien:
Økt verdiskaping og produktivitet
Flere helårs arbeidsplasser og mer solide bedrifter, særlig i distriktene.
Flere unike og kvalitativt gode opplevelser som tiltrekker seg flere gjester med
høy betalingsvillighet
Mål for strukturprosjektet
Utvikle produktpakker og gjøre de salg og bookningsbare.
Frigjøre midler i prosessen til operativt salg, markedsføring og
kompetansehevning.
7. Nærings- og handelsdepartementet
Strukturprosjektet
Prosjektgrupper for 6 etablerte eller tenkte geografiske
oppdelte selskap er etablert.
De 6 geografiske områdene er :
Nord-Norge, Midt-Norge, Fjord-Norge, Sør-Norge,
Fjell-Norge og Øst-Norge.
Hver prosjektgruppe har representanter fra næring,
reiselivsorganisasjoner, kommuner og
fylkeskommuner.
Gruppene er utvalgt basert på innspill fra ulike hold og
bestemt endelig av strukturutvalget og NHD
Oppstart prosjektgruppemøter februar 2013.
Strukturprosjektet
8. Nærings- og handelsdepartementet
Prosjektgruppenes oppgaver :
•Definere arbeidsoppgavene og ansvarsområdene til
regions og destinasjonsselskap.
•Definere kompetansebehov og kompetanseprofil for de ulike
funksjonene i region og destinasjonsselskap.
•Definere områdene for regions og destinasjonsselskapene.
•Definere bemanningsbehov i regions og destinasjonsselskap.
•Bestemme forslag til organisasjonsstruktur.
•Utarbeide forslag til eierskapsmodell.
•Utarbeide forslag til langsiktig finansieringsmodell.
•Utarbeide budsjett til ny organisasjonsstruktur.
•Bestemme omstruktureringstiltak.
•Fastsette endrings, økonomiske og kvalitative mål for prosessen.
Strukturprosjektet
9. Nærings- og handelsdepartementet
Prosjektgruppenes oppgaver:
•Beskrive administrative, organisatoriske og økonomiske besparinger og
gevinster.
•Lansere en realistisk tidsplan for gjennomføring av
strukturendringsprosessen.
•Kartlegge ulike behov for kunnskap, analyser og informasjon som er
nødvendig for strukturendringsprosessen.
•Utarbeide kommunikasjonsplaner for prosjektet
•Iverksette ulike informasjons og kunnskapsinnhentninger,
informasjonsinnsamlinger etc som er nødvendig for
strukturendringsprosessen.
•Utarbeide plan for forankring av prosessen hos alle nødvendige parter
berørt av prosessen.
•Utarbeide en tidsplan for innsalgs og implementeringsprosessen.
Strukturprosjektet
10. Nærings- og handelsdepartementet
Oppgaver for prosjektgruppene:
•Kartlegge ulike behov for analyser, kunnskap og
informasjon for å kunne gjennomføre
strukturendringene.
•Gjennomføre innhenting av informasjon og kunnskap
som er behovsdefinert gjennom ulike eksterne og
interne prosesser.
•Prosessene kan støttes av prosjektmidler iht. tildeling
av incentivmidler og initieres av prosjektgruppene eller
•andre knyttet til strukturendringsprosessen.
•Søknad om midler må konsulteres prosjektgruppene
før videre behandling. NHD behandler og beslutter
tildeling av prosjektmidler.
Strukturprosjektet
Oppgaver for prosjektgruppene
11. Nærings- og handelsdepartementet
Med bakgrunn i prosjektarbeidet
skal gruppene:
•Utarbeide en konkret forretningsplan for hvert
regionalt definert område dvs.6 forretningsplaner.
•Planen skal inneholde organisasjonsstruktur,
forslag til eierskapsmodell, og finansieringsmodell.
•Planen skal definere kompetanseprofil og
kompetansebehovet i de regionale selskap og i
destinasjonsselskapene som tilhører regionen.
•Planen skal definere ansvarsområder, arbeidsområder,
funksjoner, bemanningsbehov etc. i de ulike selskapene.
•Planen skal beskrive tiltak, framdriftsplan og mål for å
gjennomføre endringene og synliggjøre økonomiske
besparinger og gevinster samt inneholde kvalitative,
kvantitative og økonomiske mål.
Strukturprosjektet
Oppgaver for prosjektgruppene
12. Nærings- og handelsdepartementet
Forretningsplan:
Planen skal presenteres / selges inn mot næringen,
fylkeskommuner, kommuner og andre berørte parter.
Når forretningsplanene er vedtatt og godkjent:
Implementering og gjennomføring av forretningsplanen i
hver definerte landsdel.
Strukturprosjektet
Oppgaver for prosjektgruppene
13. Nærings- og handelsdepartementet
Målsetninger for organiseringsarbeidet
Etablere et bærekraftig finansielt system for strukturen
i løpet av 2 år.
Etablere en funksjonell eierstruktur i ett regionalt
selskap i løpet av 2 år.
Øke kompetansen i alle ledd og frigjøre midler.
Gjennomført prosess i hele landet i løpet av 5 år.
Destinasjon Norge
Organisering
En bedre reiselivsstruktur
14. Nærings- og handelsdepartementet
Hva er målsettingen for strukturprosessen?
Gjøre Norsk reiseliv mer lønnsom og bærekraftig.
Effektivisere reiselivsnæringen og få mer igjen for de
offentlige midlene som bevilges til næringen.
Gjøre kommunene bedre i stand til å møte
reiselivsnæringens behov i utviklingen av helhetlige og
gode reiselivsdestinasjoner.
Destinasjon Norge // TILTAK
Organisering
En bedre reiselivsstruktur
15. Nærings- og handelsdepartementet
Strukturprosjektet:
Ledes av NHD ved Eigil Rian, sammen med resten av
seksjon reiseliv.
Strukturutvalget.
Der er etablert et strukturutvalg for prosjektet .
Utvalget er et rådgivende organ for strukturprosessen.
Utvalget har representanter fra næring,
reiselivsorganisasjoner, fylkeskommuner, kommuner
og er sentralt i prosessen
KS og Departementene.
Arbeidsgruppe med rep fra relevante departementer
og KS er etablert for å se på mulig samordning av
midler til reiseliv.
Strukturprosjektet
Figuren viser nordmenns og utlendingers forbruk i henholdsvis utlandet og Norge. Tallene er justert for priseffekten, slik at endringen fra år til år viser kun endringen i volumet i reisetrafikken. En av de største utfordringene for norsk reiseliv er den skjeve turistbalansen. I 2012 brukte utenlandske turister 31 milliarder kroner i Norge. Samtidig kjøpte nordmenn reisetjenester for 98 milliarder kroner i utlandet. Turistbalansen blir stadig mer negativ. I 2012 var turistbalansen på minus 67 milliarder kroner. Nordmenn økte sitt forbruk med 10 % fra 2011 til 2012, mens utledningers forbruk i Norge økte med 3 %. Fra 2005 har nordmenn økt sitt forbruk i utlandet med nærmere femti prosent (46 %), tilsvarende for utlendinger er 11 %. En grunn til den store forskjellen er at den norske kronen er rekordsterk. Det gjør at Norge blir dyrere, mens man får mer igjen for kronen i utlandet. Turistbalansen, som viser differansen mellom nordmenns forbruk i utlandet og utlendingers forbruk i Norge, viser at nordmenn bruker stadig mer penger i utlandet, mens utlendinger bruker betydelig mindre i Norge. Vi kaller dette turistbalansen, men her inngår all reising, også yrkesrelatert. Dette tallet inkluderer alt av forbruk i utlandet, inkludert grensehandel, studenter som bor i utlandet og ambassadeansatte. Utregning: Nasjonalregnskapstall for eksport og import av reisetrafikk 2012 for justert for volumvekst.