SlideShare une entreprise Scribd logo
1  sur  16
Télécharger pour lire hors ligne
Økosystemtjeneste i
byene – den virkelige
verdien av det grønne
Dag O. Hessen
Interesse for miljø og friluft
Hvor interessert anser du deg selv å være i miljøvern?
(n=602) Prosent.
79% sier de er interessert i miljøvern
Hvor interessert anser du deg selv å være i friluftsliv og
aktiviteter ute i naturen? (n=602) Prosent.
84% mener de er interessert i friluftsliv
eller aktiviteter ute i naturen
Vi ønsker vern av natur
”En større del av Norges landareal burde vernes som
nasjonalpark, landskapsvernområde eller naturreservat.”
(n=602) Prosent.
• Klar økning i andelen som
prefererer vern.
• 68% sier seg nå enig i at en
større andel av landarealet
bør vernes. Det er en jevn
fordeling i befolkningen som
ønsker dette.
• Ingen er ”mot mangfold”,
men hvorfor taper vi da arter
og natur?
Fragmentert natur
 ”Villmarka” krymper
 Grøntstrukturer taper
 Merk endringstakten:
STORE endringer i løpet av
100 år
 Underkjent betydning av
bynære grøntstrukturer
 4500 mål av Oslos grønne
områder, tilsvarende 20
slottsparker, er nedbygd i
løpet av de siste 12 år
Diskonteringens problem
• 100 kroner i dag eller 20
hvert år i 50 år?
• Tømmerpris i dag mot
verdien av urskog i morgen
(dvs. > 100 år)
• Den evolusjonære tendens
til å høste gevinsten nå
(kortsiktighetens tyranni)
• Naturforringelse og tap av
grønareal posteres
(ubevisst) som en
”eksternalitet”
Allmenningens tragedie
• Felles ressurser (evt
resipienter), sterke
personlige incentiv for å
maksimere eget utbytte av
fellesressursen, svake
incentiver for reduksjoner.
• Konsekvens blir kumulativ
overbelastning og felles
tragedie (på sikt)
• Henger ofte sammen med
”øyeblikkets tyranni”
Bevaringsargumenter
• Antroposentriske :
Matvaresikkerhet (eks. mais), medisiner (eks.
Cyclosporin), bioprospektering - eller
opplevelse
• Biosentriske: Vern av mangfold for
mangfoldets skyld
• Noen nødvendig motsetning? Nasjonalparker -
ivaretar begge behov, reservater mer de
biosentriske
• Konvergerende interesse på sikt: intakte
økosystemer er på sikt i vår interesse
Naturens verdier
• Naturens egenverdi (uavhengig av
menneskelige interesser)
• Naturens estetiske eller rekreasjonsmessige
verdi (i grenseland mellom biosentriske or
antroposentriske argumenter)
• Naturens varer og tjenester (natures services)
(fra monetær- til rekreasjonsmessig verdi)
Økosystemtjenester
Blomster,bier og
økosystemtjenester
• Bestøvning
– £430 millioner per år i Storbritannia
– $153 milliarder per år globalt
• Coffea arabica (C=0,39)
Uganda $227.000.000 * 0,39 = $88.500.000
• Vannrensing, flomvern, karbonlagring,
turisme,tømmer, jakt, beite….
• …. OG opplevelsesverdi, helse og livskvalitet
Helse og livskvalitet som
økosystemtjeneste
 Argumentasjonen for det grønne
må gå ut over de tradisjonelle,
naturfaglige og “objektive”
begrunnelser
 Opplevelsesverdi er et legitimt og
sterkt undervurdert
bevaringskriterium (stillhet,
opplevelsen av - og vissheten om
det urørte)
 De indirekte, helsemessige
effekter er underkommuniserte
 Og stadig flere bor i byer – den
kortreiste naturen blir stadig
viktigere
Helsemessige gevinster
• Mindre smerte, mindre frykt, redusert blodtrykk,
reduserte stresshormoner ved kontakt med natur
• Natur – og spesielt dyr– har klar positive effekt for
personer med adferdsforstyrrelser (e.g. ADHD) eller
depresjoner
• Mindre sykefravær og mer kreativitet hos bedrifter
som satser på grønt nærareal – osv.
• Samfunnsmessige gevinster ved bedre fysisk og psykisk
helse
(Ulrich 1986: Human responses to vegetation and landscapes; Kaplan & Kaplan 1989: The
experience of Nature; A physiological perspective; Kellert & Wilson 1993: The Biophilia
hypothesis; Kellert 2005: Kinship to Mastery: Biophilia in human evolution and
development)
Grøntarealer som salderingspost
• Grøntområder i byer og tettsteder
har krympet med 70-80% siden
1950-tallet
• De grønne områdene er blitt mer
parkliknende
• Bekker og elver lagt i rør
• Syn av grøntareal bra, opplevelse
enda bedre (og selv urbanister
rangerer grøntareal som et sentralt
gode ved byene…).
• Fysisk og psykisk velvære i 10
generasjoner mot øyeblikkets
tomtepris?
Nærmiljøet og forebyggende helsearbeid
Den reelle verdien av natur
•Harde fakta: mindre smerte, mindre frykt,
redusert blodtrykk, mindre stresshormoner
(natur istedet for piller)
•Natur stimulerer kreativitet, glede,
mening og livskvalitet
•Kortreist natur er miljøvennlig på mange
vis
•Storbyen som stjerne – tvihold løkkene og
de grønn-blå korridorene, gjenerobre der
det er mulig!

Contenu connexe

Plus de UrbanRegionalResearch

Plus de UrbanRegionalResearch (20)

Boligløsninger for eldre 040214: Torstein Syvertsens presentasjon
Boligløsninger for eldre 040214: Torstein Syvertsens presentasjonBoligløsninger for eldre 040214: Torstein Syvertsens presentasjon
Boligløsninger for eldre 040214: Torstein Syvertsens presentasjon
 
Boligløsninger for eldre 040214: Aud Kvalbeins presentasjon
Boligløsninger for eldre 040214: Aud Kvalbeins presentasjonBoligløsninger for eldre 040214: Aud Kvalbeins presentasjon
Boligløsninger for eldre 040214: Aud Kvalbeins presentasjon
 
Boligløsninger for eldre 040214: Lene Schmidts presentasjon
Boligløsninger for eldre 040214: Lene Schmidts presentasjonBoligløsninger for eldre 040214: Lene Schmidts presentasjon
Boligløsninger for eldre 040214: Lene Schmidts presentasjon
 
Unges etablering på boligmarkedet 300114: Katja Johannessen og Kim Astrup
Unges etablering på boligmarkedet 300114: Katja Johannessen og Kim AstrupUnges etablering på boligmarkedet 300114: Katja Johannessen og Kim Astrup
Unges etablering på boligmarkedet 300114: Katja Johannessen og Kim Astrup
 
Unges etablering på boligmarkedet 300114: Husbankens kommentar ved Edle Holt
Unges etablering på boligmarkedet 300114: Husbankens kommentar ved Edle HoltUnges etablering på boligmarkedet 300114: Husbankens kommentar ved Edle Holt
Unges etablering på boligmarkedet 300114: Husbankens kommentar ved Edle Holt
 
Flyttemotiver og bostedsvalg 041213: Kjetil Sørlies presentasjon
Flyttemotiver og bostedsvalg 041213: Kjetil Sørlies presentasjonFlyttemotiver og bostedsvalg 041213: Kjetil Sørlies presentasjon
Flyttemotiver og bostedsvalg 041213: Kjetil Sørlies presentasjon
 
Flyttemotiver og bostedsvalg 041213: Tom Julsruds presentasjon
Flyttemotiver og bostedsvalg 041213: Tom Julsruds presentasjonFlyttemotiver og bostedsvalg 041213: Tom Julsruds presentasjon
Flyttemotiver og bostedsvalg 041213: Tom Julsruds presentasjon
 
Flyttemotiver og bostedsvalg 041213: Ivar Lies første presentasjon
Flyttemotiver og bostedsvalg 041213: Ivar Lies første presentasjonFlyttemotiver og bostedsvalg 041213: Ivar Lies første presentasjon
Flyttemotiver og bostedsvalg 041213: Ivar Lies første presentasjon
 
Flyttemotiver og bostedsvalg 041213: Ivar Lies andre presentasjon
Flyttemotiver og bostedsvalg 041213: Ivar Lies andre presentasjonFlyttemotiver og bostedsvalg 041213: Ivar Lies andre presentasjon
Flyttemotiver og bostedsvalg 041213: Ivar Lies andre presentasjon
 
Flyttemotiver og bostedsvalg 041213: Rolf Barlindhaugs presentasjon
Flyttemotiver og bostedsvalg 041213: Rolf Barlindhaugs presentasjonFlyttemotiver og bostedsvalg 041213: Rolf Barlindhaugs presentasjon
Flyttemotiver og bostedsvalg 041213: Rolf Barlindhaugs presentasjon
 
Flyttemotiver og bostedsvalg 041213: Vigdis Nygaards presentasjon
Flyttemotiver og bostedsvalg 041213: Vigdis Nygaards presentasjonFlyttemotiver og bostedsvalg 041213: Vigdis Nygaards presentasjon
Flyttemotiver og bostedsvalg 041213: Vigdis Nygaards presentasjon
 
Flyttemotiver og bostedsvalg 041213: Sindre Myhrs presentasjon
Flyttemotiver og bostedsvalg 041213: Sindre Myhrs presentasjonFlyttemotiver og bostedsvalg 041213: Sindre Myhrs presentasjon
Flyttemotiver og bostedsvalg 041213: Sindre Myhrs presentasjon
 
Flyttemotiver og bostedsvalg 041213: Marte Bjørnsens presentasjon
Flyttemotiver og bostedsvalg 041213: Marte Bjørnsens presentasjonFlyttemotiver og bostedsvalg 041213: Marte Bjørnsens presentasjon
Flyttemotiver og bostedsvalg 041213: Marte Bjørnsens presentasjon
 
Hege Hofstad på CIENS-frokost 14. november 2013
Hege Hofstad på CIENS-frokost 14. november 2013Hege Hofstad på CIENS-frokost 14. november 2013
Hege Hofstad på CIENS-frokost 14. november 2013
 
Evalueringskonferansen 2013: Alexandra Bech Gjørv
Evalueringskonferansen 2013: Alexandra Bech GjørvEvalueringskonferansen 2013: Alexandra Bech Gjørv
Evalueringskonferansen 2013: Alexandra Bech Gjørv
 
Evalueringskonferansen 2013: Geir Stene-Larsen
Evalueringskonferansen 2013: Geir Stene-LarsenEvalueringskonferansen 2013: Geir Stene-Larsen
Evalueringskonferansen 2013: Geir Stene-Larsen
 
Evalueringskonferansen 2013: Eirunn Lysø
Evalueringskonferansen 2013: Eirunn LysøEvalueringskonferansen 2013: Eirunn Lysø
Evalueringskonferansen 2013: Eirunn Lysø
 
Evalueringskonferansen 2013: Axel West Pedersen
Evalueringskonferansen 2013: Axel West PedersenEvalueringskonferansen 2013: Axel West Pedersen
Evalueringskonferansen 2013: Axel West Pedersen
 
Evalueringskonferansen 2013: Odd Helge Askevold
Evalueringskonferansen 2013: Odd Helge AskevoldEvalueringskonferansen 2013: Odd Helge Askevold
Evalueringskonferansen 2013: Odd Helge Askevold
 
Evalueringskonferansen 2013: Frants Gundersen
Evalueringskonferansen 2013: Frants GundersenEvalueringskonferansen 2013: Frants Gundersen
Evalueringskonferansen 2013: Frants Gundersen
 

Oslo Green City Forum 2013: Dag Hessens presentasjon

  • 1. Økosystemtjeneste i byene – den virkelige verdien av det grønne Dag O. Hessen
  • 2. Interesse for miljø og friluft Hvor interessert anser du deg selv å være i miljøvern? (n=602) Prosent. 79% sier de er interessert i miljøvern Hvor interessert anser du deg selv å være i friluftsliv og aktiviteter ute i naturen? (n=602) Prosent. 84% mener de er interessert i friluftsliv eller aktiviteter ute i naturen
  • 3. Vi ønsker vern av natur ”En større del av Norges landareal burde vernes som nasjonalpark, landskapsvernområde eller naturreservat.” (n=602) Prosent. • Klar økning i andelen som prefererer vern. • 68% sier seg nå enig i at en større andel av landarealet bør vernes. Det er en jevn fordeling i befolkningen som ønsker dette. • Ingen er ”mot mangfold”, men hvorfor taper vi da arter og natur?
  • 4. Fragmentert natur  ”Villmarka” krymper  Grøntstrukturer taper  Merk endringstakten: STORE endringer i løpet av 100 år  Underkjent betydning av bynære grøntstrukturer  4500 mål av Oslos grønne områder, tilsvarende 20 slottsparker, er nedbygd i løpet av de siste 12 år
  • 5. Diskonteringens problem • 100 kroner i dag eller 20 hvert år i 50 år? • Tømmerpris i dag mot verdien av urskog i morgen (dvs. > 100 år) • Den evolusjonære tendens til å høste gevinsten nå (kortsiktighetens tyranni) • Naturforringelse og tap av grønareal posteres (ubevisst) som en ”eksternalitet”
  • 6. Allmenningens tragedie • Felles ressurser (evt resipienter), sterke personlige incentiv for å maksimere eget utbytte av fellesressursen, svake incentiver for reduksjoner. • Konsekvens blir kumulativ overbelastning og felles tragedie (på sikt) • Henger ofte sammen med ”øyeblikkets tyranni”
  • 7. Bevaringsargumenter • Antroposentriske : Matvaresikkerhet (eks. mais), medisiner (eks. Cyclosporin), bioprospektering - eller opplevelse • Biosentriske: Vern av mangfold for mangfoldets skyld • Noen nødvendig motsetning? Nasjonalparker - ivaretar begge behov, reservater mer de biosentriske • Konvergerende interesse på sikt: intakte økosystemer er på sikt i vår interesse
  • 8. Naturens verdier • Naturens egenverdi (uavhengig av menneskelige interesser) • Naturens estetiske eller rekreasjonsmessige verdi (i grenseland mellom biosentriske or antroposentriske argumenter) • Naturens varer og tjenester (natures services) (fra monetær- til rekreasjonsmessig verdi)
  • 10. Blomster,bier og økosystemtjenester • Bestøvning – £430 millioner per år i Storbritannia – $153 milliarder per år globalt • Coffea arabica (C=0,39) Uganda $227.000.000 * 0,39 = $88.500.000 • Vannrensing, flomvern, karbonlagring, turisme,tømmer, jakt, beite…. • …. OG opplevelsesverdi, helse og livskvalitet
  • 11. Helse og livskvalitet som økosystemtjeneste  Argumentasjonen for det grønne må gå ut over de tradisjonelle, naturfaglige og “objektive” begrunnelser  Opplevelsesverdi er et legitimt og sterkt undervurdert bevaringskriterium (stillhet, opplevelsen av - og vissheten om det urørte)  De indirekte, helsemessige effekter er underkommuniserte  Og stadig flere bor i byer – den kortreiste naturen blir stadig viktigere
  • 12. Helsemessige gevinster • Mindre smerte, mindre frykt, redusert blodtrykk, reduserte stresshormoner ved kontakt med natur • Natur – og spesielt dyr– har klar positive effekt for personer med adferdsforstyrrelser (e.g. ADHD) eller depresjoner • Mindre sykefravær og mer kreativitet hos bedrifter som satser på grønt nærareal – osv. • Samfunnsmessige gevinster ved bedre fysisk og psykisk helse (Ulrich 1986: Human responses to vegetation and landscapes; Kaplan & Kaplan 1989: The experience of Nature; A physiological perspective; Kellert & Wilson 1993: The Biophilia hypothesis; Kellert 2005: Kinship to Mastery: Biophilia in human evolution and development)
  • 13. Grøntarealer som salderingspost • Grøntområder i byer og tettsteder har krympet med 70-80% siden 1950-tallet • De grønne områdene er blitt mer parkliknende • Bekker og elver lagt i rør • Syn av grøntareal bra, opplevelse enda bedre (og selv urbanister rangerer grøntareal som et sentralt gode ved byene…). • Fysisk og psykisk velvære i 10 generasjoner mot øyeblikkets tomtepris?
  • 15.
  • 16. Den reelle verdien av natur •Harde fakta: mindre smerte, mindre frykt, redusert blodtrykk, mindre stresshormoner (natur istedet for piller) •Natur stimulerer kreativitet, glede, mening og livskvalitet •Kortreist natur er miljøvennlig på mange vis •Storbyen som stjerne – tvihold løkkene og de grønn-blå korridorene, gjenerobre der det er mulig!