![Disposisjon ,[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object]]()
Recommandé
Contenu connexe
En vedette
En vedette (20)
HalvåRspresentasjon
- 1. Halvårspresentasjon 11 desember 2009 Anette Lislelid Ungdomskunnskap
- 10. God Jul alle sammen
Notes de l'éditeur
- Dette er det jeg kommer til å si litt om i min presentasjon. Jeg begynner med forventningene jeg hadde før studiestart og hvorfor jeg valgte ungdomskunnskap
- Jeg er jo som de fleste sikkert vet fra Drammen og hadde egentlig bestemt meg for ikke å pendle dette året for å studere. Samtidig var jeg ikke lysten på å ta noen av fagene som ble satt opp i Drammen. At jeg kom over ungdomskunnskap her var egentlig litt tilfeldig. Jeg kunne egentlig tenke meg et fag jeg kunne ta over nettet, og søkte egentlig etter spesialpedagogikk, men fant siden til ungdomskunnskap. Jeg trengte bare lese om faget en gang før jeg var overbevist om at det var dette jeg ville. Siden jeg ble ”frelst” etter å ha lest litt om faget var også forventningene ganske høye. Likevel var jeg veldig spent på hva som ventet meg ikke minst siden jeg ikke kjente verken skolen eller noen som skulle gå der. Jeg forventet at faget skulle gi meg mer kunnskap om ungdom og gjøre meg bedre rustet til møte med ungdom i forskjellige situasjoner. Hvordan jeg synes forventningene hittil er innfridd kommer jeg tilbake til.
- Mappeoppgave 1 går på mye av det jeg snakket om på forrige lysbilde i forhold til mine forventninger, men da mer i forhold til fagplanen. Jeg skriver her litt om hva jeg så på som de største utfordringene i løpet av året. Fokuset ligger på kunnskapsprøven i høstsemesteret og FOU arbeidet til våren. Kunnskapsprøven skal jeg si litt mer om om litt. Fou arbeidet vet jeg jo foreløpig ikke helt hva går ut på, men det vil uansett bli en litt spesiell utfordring siden jeg får noe annet viktig å tenke på i samme periode. Mappeoppgave 2 var noe helt annet enn oppgave 1. Dette var en mer akademisk oppgave. Denne oppgaven er den jeg synes har vært vanskeligst å starte på. Oppgaveteksten var veldig åpen og jeg viste ikke hvor jeg skulle begynne. Jeg valgte å finne meg 3 artikler jeg tok utgangspunkt i, og med Hylland Eriksen som teoretisk bakteppe drøfter jeg hva som ligger i begreper som flerkulturelt samfunn, etnisitet og kulturell bakgrunn. Mappeoppgave 3 var knyttet til barnevernseminaret. At vi fikk et case forandret oppgavetypen litt, noe jeg likte svært godt. Jeg fikk da noe å ta utgangspunkt i og det var litt lettere å komme i gang. Det var også et veldig bra tiltak når vi kunne sende et veldig tidlig utkast å få en underveis evaluering ekstra. Utfordringen i denne oppgaven var for meg å finne teorien og paragrafene jeg følte kunne underbygge mine tiltak. Synes også det til tider kunne være vanskelig å vite om man tolket teoriene og paragrafene ”riktig”. Dette er nok den oppgaven jeg kommer til å ville jobbe mest med for å utvikle i nærmeste fremtid. I mappeoppgave 4 fikk vi en ny ”utfordring” i og med at den skulle skrives i gruppe. Nå har jeg vært heldig med at jeg og Sissel fort fikk gjort unna all praksis og var enige om hvem vi ønsker å skrive mer om i oppgaven. Det er ikke lett å skulle sitte sammen to stykker å skrive sammen. Vi valgte derfor ført å delegere oppgavene og skrive litt hver for oss om forventninger og hva vi opplevde, vi delte også teorien mellom oss og fant ting vi mente måtte inn i oppgaven. Deretter satt vi oss sammen og koblet oppgaven og skrev siste del og diskusjonen sammen. Vi skrev om vår praksis på institusjon for enslige mindreårige flyktninger. Vår problemstilling var Vi vil beskrive det vi har sett, opplysninger vi fikk og oppfølgingen av brukerne. Dette vil vi så i en diskuterende og drøftende form se på i forhold til pensum/teori. Synes vi fikk til det på en bra måte, men vil selvfølgelig jobbe videre med den hvis den skal brukes i en eksamensmappe
- Jeg har hatt noen former for kunnskapsprøver før, men ikke på samme måte som denne. Jeg synes det ble lagt veldig mye vekt på i starten av semesteret og fikk inntrykk av at dette var en viktig greie. Jeg ser poenget med at vi skal ”presses” til å starte lesingen tidlig, og det hjalp absolutt på presset til å lese. Men jeg tenker på de som møtte høyskole for første gang, og ikke viste hva de gikk til, det må ha vært skummelt. Synes kanskje det kunne vært dysset litt ned, det er tross alt veldig tidlig i semesteret, og karakteren er bare veiledende. Jeg følte selv jeg klarte å slappe relativt godt av i forkant av prøven, forsøkte å være flink å lese litt hver gang jeg hadde motivasjon og tid. Gikk også til prøven med et utgangspunkt om at jeg skulle gjøre så godt jeg kunne. Nervene kom først når jeg ble sittende på gangen og vente før jeg skulle inn til den muntlige utspørringen. Selve prøvesituasjonen var helt grei, og det gikk veldig bra. I etterkant føler jeg kanskje at det ble litt mye pugg frem til denne prøven. Selvfølgelig er det er del som sitter, men jeg merker også at en del av begrepsdefinisjonene er borte og at de må friske opp. Jeg ser jeg har hatt utbytte av denne prøven i form av å komme i gang med lesingen og danne et grunnlag, men synes likevel den kanskje kom litt tidlig og at det ble litt mye intensiv pugg.
- Jeg fant fort Sissel å danne praksisgruppe med, noe som gjorde det veldig praktisk for oss begge siden vi da slapp å pendle i så stor grad. Vi fikk raskt en oversikt over hvor vi kunne tenke oss å være og ringte tidlig å satt av tid. Vi var først tre dager på en ungdomsskole. Vi valgte akkurat denne skolen fordi den har noen flere utfordringer enn mange andre skoler, da den tidligere har hatt en relativt dårlig rykte og de har over 50 prosent elever med annen bakgrunn enn etnisk norsk. Jeg personlig synes det var vanskelig å skulle omstille meg til en observerende praksis hvor jeg skulle konsentrere meg om ungdommen på en annen måte enn jeg er vant til fra tidligere lærerpraksiser. Likevel fikk vi mange inntrykk med oss fra disse tre dagene og fikk oppleve tre veldig forskjellige skoledager. Å finne en fritidsklubb var ikke så lett, det er ikke mange klubber igjen som ikke drives privat. Men vi fikk lov å komme tre dager på en klubb i nærheten av der vi bor for ungdommer fra 13år og oppover. Det er en god utstyrt klubb, med muligheter for bare å være der, spille musikk, kjøpe mat, bruke pc eller se tv. De har også faste dager til faste aktiviteter. Jeg synes ikke vi fikk så mye kontakt med ungdommen gjennom disse tre dagene. De var ikke trygge nok på oss til å ta særlig kontakt. Jeg synes helle ikke de hadde mye kontakt med de voksne som jobbet der fast, men vi fikk jo inntrykk av at de kom å snakket hvis det var noe de ville snakke om. Jeg fikk inntrykk av at dette var et tilbud ungdommen selv var veldig fornøyd med og de følte de kunne komme å gå når de selv ville. Vi var også så heldige å få institusjons praksis på en institusjon for enslige mindreårige flyktninger. Vi ble tatt veldig godt imot av både de ansatte og de to guttene på 17 år som bodde der. Vi fikk være med på de vanlige rutinene i huset, gå på butikken, lage/spise middag. Det kom også en ny beboer når vi var der, vi fikk da være med en av de ansatte og denne gutten ut å handle det han trengte av klær og utstyr til vinteren. Vi fikk også være med ut å besøke en som hadde flyttet for seg selv. Jeg sitter igjen med et kjempe positivt inntykk av både institusjonen og de som bodde der. Absolutt et type sted jeg kunne tenke meg å jobbe.
- Jeg har gjennom alle mine studier hørt at kollokviegrupper er en bra måte å jobbe på, men har aldri benyttet meg av det selv i stor grad, jeg var derfor litt skeptisk. Jeg er i utgangspunktet også litt kritisk til grupper hvor læreren deler inn, men i dette tilfallet var jeg veldig glad det ble gjort på denne måten siden jeg ikke kjente noen. At vi stadig skulle bytte grupper så jeg på som noe positivt da i på denne måten kunne bli kjent med flere og også finne ut hvem vi selv følte vi jobbet godt med, noe som kan være en fordel til FOU arbeidet. Samtidig kan jeg se at det også kunne vært en fordel å ikke ha like ofte bytter slik at man fikk noe mer tid til å jobbe seg litt inn i gruppene. Jeg tar ikke i når jeg sier at jeg har vært dårlig til å benytte meg av kollokviegruppene. Jeg har brukt gruppene når det har vært lagt opp til det ut i fra undervisningen, men ikke på eget intiniativ gått inn for å lage avtaler for å møtes. Mye av grunnen er nok at jeg aldri er i Tønsberg utenom forelesninger, jeg har benyttet med av å sitte på høyskolen i drammen hvis jeg har hatt behov for det hvis ikke leser jeg hjemme de dagene vi har hatt fri. Jeg har ikke veldig dårlig samvittighet for ikke å gått inn for å lage avtaler, og har heller aldri blitt spurt om å møtes eller sitte igjen for å jobbe. Mitt inntrykk er at slike avtaler blir gjort litt uavhengig av kollokviegruppene, mer i forhold til hvem man sitter med. Jeg var selv med i en liten gruppe før kunnskapsprøven hvor vi fordelte pensum og skrev resyme til hverandre, dette var delvis uavhengig av kollokviegruppa.
- Jeg var veldig motivert for å lese pensum når skolen startet opp i August, også fordi jeg fant ut at jeg måtte passe på å lese mest mulig mens jeg hadde overskudd. Så før kunnskapsprøven var jeg ganske asjour til hver forelesning. Vi gikk også sammen 4 stykker å skrev resymé til hver vår del av pensum til kunnskapsprøven så vi kunne lese det som repetisjon rett før prøven. Etter kunnskapsprøven synes jeg pensum mengden ble større, dette kanskje i sammenheng med mer fokus på mappeoppgaver. Jeg begynte å henge etter med litt pensum til forelesningene. Jeg leser nesten alltid noe til hver forelesning, men det har dessverre blitt få ganger jeg har kommet gjennom alt til hver forelesning. Til mappearbeidene har jeg prøvd lese meg opp på pensum teori, men prøver også alltid å ha med minst en kilde som ikke er på pensum. Dette for å få litt andre perspektiver. Jeg vet at jeg burde ha som mål å lese mer til hver forelesning etter jul, men ser at det ikke er helt realistisk. Jeg tror ikke jeg kommer til å få mer overskudd fremover og føler jeg må være fornøyd hvis jeg får skummet gjennom og være noe forberedt til forelesning, å få lest alt tror jeg ikke jeg klarer. For å lettere lese litt hele tiden kan jeg sette opp leseliste for meg selv, men vet også at jeg er veldig god til å bryte disse avtalene med meg selv. Jeg skal lese mer enn hva jeg har gjort på slutten av dette semesteret, men kommer nok ikke til å komme gjennom alt til alle forelesninger og er veldig for å fortsette med noen resymé grupper.
- Som sagt har jeg dessverre ikke fått lest alt pensum, men jeg har vært på så å si alle forelesninger og føler derfor jeg har et ganske godt tak om faget. Jeg vet mye mer om ungdom og mange av prosessende de unge går gjennom. Jeg er også mer bevisst på media og medias påvirkninger. Jeg gleder meg til å fortsette min egen utvikling også neste semester. Jeg har satt ned noen av mine egne mål på grunn av alt som skjer, så mitt hovedmål nå er egentlig bare å komme meg gjennom å bestå dette året på en best mulig måte, noe jeg er ganske sikker på at jeg skal klare. Jeg forventer ikke at det skal bli lett og jeg er innstilt på at jeg ikke kan stille for store krav til meg selv. Forhåpentligvis får jeg en snill liten gutt som gjør at jeg får gjennomført både FOU prosjektet og den muntlige eksamen i juni.