Presentasjonsteknikk og kommunikasjon
•Télécharger en tant que KEY, PDF•
2 j'aime•2,285 vues
Fra et kurs som jeg hadde i Narvik 11.mai 2011. Bildene som er i presentasjonen er hentet fra Flickr og fra NRK.no
Recommandé
Contenu connexe
Tendances
Tendances (14)
Similaire à Presentasjonsteknikk og kommunikasjon
Similaire à Presentasjonsteknikk og kommunikasjon (20)
Plus de Atle Kristensen
Presentasjonsteknikk og kommunikasjon
- 2. ★ Det begynner med deg selv...
- 6. Enkel kommunikasjonsmodell Sender Mo<aker Budskapet
- 7. Enkel kommunikasjonsmodell Sender Mo<aker Tekst Budskapet
- 9. MulAtasking?
- 12. MulAtasking? • SMS • Sosiale medier som: – MSN
- 13. MulAtasking? • SMS • Sosiale medier som: – MSN – Twi<er: @atlekr
- 14. MulAtasking? • SMS • Sosiale medier som: – MSN – Twi<er: @atlekr – Facebook
- 15. MulAtasking? • SMS • Sosiale medier som: – MSN – Twi<er: @atlekr – Facebook • Interne<
- 16. Vårt fokus i her i dag er: • Verbal og nonverbal kommunikasjon i foredrag/presentasjoner
- 23. En liten oppgave. • Fortell Al din sidemann. – hvem du er, – hva du gjør i arbeidet di<, – eventuelt andre Ang som du mener kan være interessant for den andre å vite. • By< roller og gjør det samme på ny<. • Pass på ly<eteknikken!
- 24. Kroppsspråket
- 25. Kroppsspråket
- 26. Kroppsspråket • Har du opplevd en slik samtale før, hvor kroppsspråket forteller noe annet enn det som blir sagt?
- 27. Kroppsspråket • Har du opplevd en slik samtale før, hvor kroppsspråket forteller noe annet enn det som blir sagt? • Har du noen gang få< et av disse falske smilene som nesten kommer i lysets hasAghet?
- 28. Kroppsspråket • Har du opplevd en slik samtale før, hvor kroppsspråket forteller noe annet enn det som blir sagt? • Har du noen gang få< et av disse falske smilene som nesten kommer i lysets hasAghet? • Har noen prøvd å overbevise deg om en Ang, selv om både øynene og nervøsiteten forteller deg noe annet?
- 30. • Kroppsspråk viser Al ikke‐verbal kommunikasjon som ansiktsu<rykk, kroppens bevegelser, holdning og bevegelse med hender, armer og fingre.
- 31. • Kroppsspråk viser Al ikke‐verbal kommunikasjon som ansiktsu<rykk, kroppens bevegelser, holdning og bevegelse med hender, armer og fingre. • Det har en betydning og innvirkning på hva som blir sagt. Det forteller motparten hva du egentlig sier.
- 33. • Ord og tonen i stemmen din skal være i harmoni med kroppsspråket di<. Disse tre Angene må stemme overens for å få en meningsfylt ikke‐verbal tale.
- 34. • Ord og tonen i stemmen din skal være i harmoni med kroppsspråket di<. Disse tre Angene må stemme overens for å få en meningsfylt ikke‐verbal tale. • Når disse tre elementene i ansikt ‐ Al ‐ansikt kommunikasjon stø<er hverandre vil kroppspråket formidle mesteparten av meldingen.
- 37. Hvordan kroppsspråk kan forbedres • Hold opp hodet, oppre<hold god øyekontakt, men ikke sArre. • Hold et rolig tempo, både i snakking og i bevegelsene dine.
- 38. Hvordan kroppsspråk kan forbedres • Hold opp hodet, oppre<hold god øyekontakt, men ikke sArre. • Hold et rolig tempo, både i snakking og i bevegelsene dine. • Slapp av, og fokuser på dine bevegelser.
- 42. • Si< eller stå re<. • Ikke kryss armene eller bena, slapp av i skuldrene. • Ikke stå for nær eller for langt unna.
- 43. • Si< eller stå re<. • Ikke kryss armene eller bena, slapp av i skuldrene. • Ikke stå for nær eller for langt unna. • opprikAg smil og la<er.
- 44. • Si< eller stå re<. • Ikke kryss armene eller bena, slapp av i skuldrene. • Ikke stå for nær eller for langt unna. • opprikAg smil og la<er. • Ha en posiAv, åpen og avslappet holdning
- 46. Nega9vt kroppsspråk • Stadig kontroll av hvor mange klokken er eller sjekk av fingernegler, er e< sterkt tegn på kjedsomhet.
- 47. Nega9vt kroppsspråk • Stadig kontroll av hvor mange klokken er eller sjekk av fingernegler, er e< sterkt tegn på kjedsomhet. • Plukking på klærne eller det og se nedover folk gir signaler på at du ikke godkjenner deres ideer og / eller føler deg urolig for å si din ærlige mening.
- 49. • Å la hånden stryke over haken mens du ser på noen, kan gi noen signaler om at du forhåndsdømmer deres beslutninger.
- 50. • Å la hånden stryke over haken mens du ser på noen, kan gi noen signaler om at du forhåndsdømmer deres beslutninger. • Mysing med øynene kan gi signaler Al noen om at du ikke liker dem eller deres ideer.
- 51. • Å la hånden stryke over haken mens du ser på noen, kan gi noen signaler om at du forhåndsdømmer deres beslutninger. • Mysing med øynene kan gi signaler Al noen om at du ikke liker dem eller deres ideer. • Falskt smil er et annet tegn på bedrag. Et ekte smil rynker hjørnene på øynene og endrer hele ansiktsu<rykket.
- 53. • Å lene seg unna noen man liker er et tegn på at man kjeder seg eller blir distrahert. Folk lener seg vanligvis mot folk de liker, og lener seg bort fra dem man misliker.
- 54. • Å lene seg unna noen man liker er et tegn på at man kjeder seg eller blir distrahert. Folk lener seg vanligvis mot folk de liker, og lener seg bort fra dem man misliker. • Å ikke se direkte på personen du snakker med, indikerer en viss grad av ubehag eller manglende interesse.
- 55. • Å lene seg unna noen man liker er et tegn på at man kjeder seg eller blir distrahert. Folk lener seg vanligvis mot folk de liker, og lener seg bort fra dem man misliker. • Å ikke se direkte på personen du snakker med, indikerer en viss grad av ubehag eller manglende interesse. • Det å krysse armene er tegn på defensiv motstand eller selvoppta<het.
- 56. • Å lene seg unna noen man liker er et tegn på at man kjeder seg eller blir distrahert. Folk lener seg vanligvis mot folk de liker, og lener seg bort fra dem man misliker. • Å ikke se direkte på personen du snakker med, indikerer en viss grad av ubehag eller manglende interesse. • Det å krysse armene er tegn på defensiv motstand eller selvoppta<het. • Å vise en svak holdning gir negaAve meldinger.
- 58. Voksen ‐ kommunikasjon • Unngå ”lærerrollen”
- 59. Voksen ‐ kommunikasjon • Unngå ”lærerrollen” • Signaliser: ”Jeg er ok – du er ok”
- 61. Voksen ‐ kommunikasjon • Ha respekt og ydmykhet overfor dine Alhørere, og du vinner deres respekt.
- 62. Voksen ‐ kommunikasjon • Ha respekt og ydmykhet overfor dine Alhørere, og du vinner deres respekt. • Vær ikke arrogant eller ire<ese<ende.
- 63. Voksen ‐ kommunikasjon • Ha respekt og ydmykhet overfor dine Alhørere, og du vinner deres respekt. • Vær ikke arrogant eller ire<ese<ende. • Bruk ”voksendelen” i din personlighet, ispedd en passe dose av ”barnedelen”
- 64. Voksen ‐ kommunikasjon • Ha respekt og ydmykhet overfor dine Alhørere, og du vinner deres respekt. • Vær ikke arrogant eller ire<ese<ende. • Bruk ”voksendelen” i din personlighet, ispedd en passe dose av ”barnedelen” • Du dekker både fakta‐ og følelsesverden.
- 66. Tillit og holdning • Plassér fø<ene i komfortabel avstand i fra hverandre, hold skuldrene li< Albake trukket og hold hodet opp, hils på folk med direkte øyekontakt og et fast håndtrykk.
- 67. Tillit og holdning • Plassér fø<ene i komfortabel avstand i fra hverandre, hold skuldrene li< Albake trukket og hold hodet opp, hils på folk med direkte øyekontakt og et fast håndtrykk. • Å klø seg på baksiden av hodet eller nakken signaliserer tvil og usikkerhet.
- 68. Tillit og holdning • Plassér fø<ene i komfortabel avstand i fra hverandre, hold skuldrene li< Albake trukket og hold hodet opp, hils på folk med direkte øyekontakt og et fast håndtrykk. • Å klø seg på baksiden av hodet eller nakken signaliserer tvil og usikkerhet. • Slapp holdning med skuldrene indikerer lavt selvbilde. Trekk allAd skuldrene bakover. Ikke bare vil du se mer trygg ut, du vil også føle deg sikrere
- 70. • RisAng eller tapping med fø<er eller fingere indikerer stress, utålmodighet eller kjedsomhet.
- 71. • RisAng eller tapping med fø<er eller fingere indikerer stress, utålmodighet eller kjedsomhet. • Fikling på små gjenstander er et annet tegn på angst eller manglende interesse. Hold hendene behagelig i ro i når du er i nærvær av andre.
- 74. Hvem er målgruppa? • Tilpasse Al målgruppen – Alder – Kjønn – Små eller store grupper
- 75. Gode råd
- 76. Gode råd • Møt deltakerne i deres verden ved å vite mest mulig om deres hverdag.
- 77. Gode råd • Møt deltakerne i deres verden ved å vite mest mulig om deres hverdag. • Du oppnår trygghet og respekt
- 78. Gode råd • Møt deltakerne i deres verden ved å vite mest mulig om deres hverdag. • Du oppnår trygghet og respekt • Budskapet når fram Al deltakerne, de engasjeres
- 79. Gode råd • Møt deltakerne i deres verden ved å vite mest mulig om deres hverdag. • Du oppnår trygghet og respekt • Budskapet når fram Al deltakerne, de engasjeres • Ta hensyn Al alder og bakgrunn
- 80. Gode råd • Møt deltakerne i deres verden ved å vite mest mulig om deres hverdag. • Du oppnår trygghet og respekt • Budskapet når fram Al deltakerne, de engasjeres • Ta hensyn Al alder og bakgrunn • Bruk et forståelig språk
- 81. Gode råd • Møt deltakerne i deres verden ved å vite mest mulig om deres hverdag. • Du oppnår trygghet og respekt • Budskapet når fram Al deltakerne, de engasjeres • Ta hensyn Al alder og bakgrunn • Bruk et forståelig språk • Kle deg e<er anledning og sted.
- 85. • Involver deltakerne • Takt og tone • Sminke og smykker
- 86. • Involver deltakerne • Takt og tone • Sminke og smykker • Personlig hygiene
- 87. • Involver deltakerne • Takt og tone • Sminke og smykker • Personlig hygiene • Takt og tone
- 90. Bruk av Alpassede eksempler • Forklarer og begrunner påstandene du framse<er. – Relater Al hverdagen (fra det kjente Al det ukjente)
- 91. Bruk av Alpassede eksempler • Forklarer og begrunner påstandene du framse<er. – Relater Al hverdagen (fra det kjente Al det ukjente) – Bransjerelatert
- 92. Bruk av Alpassede eksempler • Forklarer og begrunner påstandene du framse<er. – Relater Al hverdagen (fra det kjente Al det ukjente) – Bransjerelatert – Gjør eksempler Al selvopplevde
- 93. Bruk av Alpassede eksempler • Forklarer og begrunner påstandene du framse<er. – Relater Al hverdagen (fra det kjente Al det ukjente) – Bransjerelatert – Gjør eksempler Al selvopplevde – Bruk eksempler du får fra deltakerne.
- 94. Bruk av Alpassede eksempler • Forklarer og begrunner påstandene du framse<er. – Relater Al hverdagen (fra det kjente Al det ukjente) – Bransjerelatert – Gjør eksempler Al selvopplevde – Bruk eksempler du får fra deltakerne. – Eksempler skal understreke og belyse, trenger ikke å være morsomme hele Aden…
- 97. Oppsummert – eksempler. • Eksempler forklarer teori; for å belyse og understreke • Tilhørerne vil involveres og kunnskapen vil huskes bedre.
- 98. Oppsummert – eksempler. • Eksempler forklarer teori; for å belyse og understreke • Tilhørerne vil involveres og kunnskapen vil huskes bedre. • Eksemplene skal være fra deltakernes verden
- 99. Oppsummert – eksempler. • Eksempler forklarer teori; for å belyse og understreke • Tilhørerne vil involveres og kunnskapen vil huskes bedre. • Eksemplene skal være fra deltakernes verden • Ha en ”base” av eksempler som du Alpasser forskjellige målgrupper.
- 100. Oppsummert – eksempler. • Eksempler forklarer teori; for å belyse og understreke • Tilhørerne vil involveres og kunnskapen vil huskes bedre. • Eksemplene skal være fra deltakernes verden • Ha en ”base” av eksempler som du Alpasser forskjellige målgrupper. • Bruk deg selv som eksempel.
- 101. Oppsummert – eksempler. • Eksempler forklarer teori; for å belyse og understreke • Tilhørerne vil involveres og kunnskapen vil huskes bedre. • Eksemplene skal være fra deltakernes verden • Ha en ”base” av eksempler som du Alpasser forskjellige målgrupper. • Bruk deg selv som eksempel. • Forbered eksemplene grundig.
- 102. Humor
- 105. Humor • Skaper en posiAv stemning. • Bruk hjelpemidler • Ha respekt for andre.
- 106. Spøk ikke med:
- 107. Spøk ikke med: – Rase – Handicap – Religion – Kjønn – Sex – Sykdom – Død – Alkohol
- 111. Hva kan jeg spøke med? • Først og fremst deg selv! • Gode historier du har hørt fra andre. • Bruk pauser for å gi Alhørerne mulighet Al å både det du sier og Al å le.
- 112. Oppsummert
- 115. Oppsummert • Humor skaper en god stemning • Vi husker bedre det som er overdrevet og utbrodert • Morsomme episoder skal underbygge og forklare det du sier.
- 116. Oppsummert • Humor skaper en god stemning • Vi husker bedre det som er overdrevet og utbrodert • Morsomme episoder skal underbygge og forklare det du sier. • Bruk ikke historier som er sårende for andre.
- 117. Oppsummert • Humor skaper en god stemning • Vi husker bedre det som er overdrevet og utbrodert • Morsomme episoder skal underbygge og forklare det du sier. • Bruk ikke historier som er sårende for andre. • Vær selv den ”dumme” i eksemplene.
- 118. Oppsummert • Humor skaper en god stemning • Vi husker bedre det som er overdrevet og utbrodert • Morsomme episoder skal underbygge og forklare det du sier. • Bruk ikke historier som er sårende for andre. • Vær selv den ”dumme” i eksemplene. • Bruk pauser for å få effekt.
- 119. Nervøsitet
- 120. Nervøsitet
- 121. Nervøsitet
- 123. Mental forberedelse – få sommerfuglene Al å fly i formasjon… • Holdinger.
- 124. Mental forberedelse – få sommerfuglene Al å fly i formasjon… • Holdinger. • ”Brain‐power”
- 125. Mental forberedelse – få sommerfuglene Al å fly i formasjon… • Holdinger. • ”Brain‐power” • SelvAllit og egenutvikling
- 126. Mental forberedelse – få sommerfuglene Al å fly i formasjon… • Holdinger. • ”Brain‐power” • SelvAllit og egenutvikling • Den fødte taler / naturtalent
- 127. Tips Al forbedring
- 128. Tips Al forbedring • Forbered deg mentalt, og ha en posiAv innsAlling Al deltakerne.
- 129. Tips Al forbedring • Forbered deg mentalt, og ha en posiAv innsAlling Al deltakerne. • Den holdning du har Al oppgaven avgjør resultatet.
- 130. Tips Al forbedring • Forbered deg mentalt, og ha en posiAv innsAlling Al deltakerne. • Den holdning du har Al oppgaven avgjør resultatet. • Hev selvAlliten ved å ta ugordringer.
- 131. Tips Al forbedring • Forbered deg mentalt, og ha en posiAv innsAlling Al deltakerne. • Den holdning du har Al oppgaven avgjør resultatet. • Hev selvAlliten ved å ta ugordringer. • Alle har et potensiale og muligheter for egenutvikling.
- 132. Tips Al forbedring • Forbered deg mentalt, og ha en posiAv innsAlling Al deltakerne. • Den holdning du har Al oppgaven avgjør resultatet. • Hev selvAlliten ved å ta ugordringer. • Alle har et potensiale og muligheter for egenutvikling. • ”Øving gjør mester!”
- 134. Nervøsitet og stress Hva er folk mest redde for: 7. Døden
- 135. Nervøsitet og stress Hva er folk mest redde for: 6. Økonomisk ruin. 7. Døden
- 136. Nervøsitet og stress Hva er folk mest redde for: 5. Slanger og andre krypdyr 6. Økonomisk ruin. 7. Døden
- 137. Nervøsitet og stress Hva er folk mest redde for: 4. Edderkopper og andre insekter. 5. Slanger og andre krypdyr 6. Økonomisk ruin. 7. Døden
- 138. Nervøsitet og stress Hva er folk mest redde for: 3. Sykdom 4. Edderkopper og andre insekter. 5. Slanger og andre krypdyr 6. Økonomisk ruin. 7. Døden
- 139. Nervøsitet og stress Hva er folk mest redde for: 2. Krig og naturkatastrofer 3. Sykdom 4. Edderkopper og andre insekter. 5. Slanger og andre krypdyr 6. Økonomisk ruin. 7. Døden
- 140. Nervøsitet og stress Hva er folk mest redde for: 1. Tale i en forsamling 2. Krig og naturkatastrofer 3. Sykdom 4. Edderkopper og andre insekter. 5. Slanger og andre krypdyr 6. Økonomisk ruin. 7. Døden
- 141. Sceneskrekk
- 142. Sceneskrekk • De<e er helt normalt og forsvinner aldri helt for de fleste.
- 143. Sceneskrekk • De<e er helt normalt og forsvinner aldri helt for de fleste. • Fint å ha noen ”sommerfugler i magen”
- 144. «The mind is a wonderful thing, it starts working the minute you’re born and never stops un:l you get up to speak in public.» Engelsk foredragsholder
- 147. To hovedgrunner Al nervøsitet 1. Situasjonen er ukjent 2. Du er redd for å glemme hva du skal si.
- 148. Hva gjør vi?
- 151. Hva gjør vi? • Trening • Tenk posiAvt. • Ha gode notater.
- 152. Hva gjør vi? • Trening • Tenk posiAvt. • Ha gode notater. • Spontanitet.
- 153. Hva gjør vi? • Trening • Tenk posiAvt. • Ha gode notater. • Spontanitet. • Vær forberedt!
- 154. Motvirk stress
- 157. Motvirk stress • Pust dypt og rolig. • Pass på å ha løse klær. • Hold deg i god form – tren.
- 158. Motvirk stress • Pust dypt og rolig. • Pass på å ha løse klær. • Hold deg i god form – tren. • Ha god orden i foiler, manus, Ader, etc.
- 159. Motvirk stress • Pust dypt og rolig. • Pass på å ha løse klær. • Hold deg i god form – tren. • Ha god orden i foiler, manus, Ader, etc. • Tenk gjennom de ulike sekvensene.
- 163. Forstyrrelser fra utenforliggende • Teknisk – ta en pause, få det ordnet, gå videre. • Avbrudd av andre – det kan være vikAg, vis respekt. • Pratmakeren – deltakeren som avbryter hele Aden.
- 164. Forstyrrelser fra utenforliggende • Teknisk – ta en pause, få det ordnet, gå videre. • Avbrudd av andre – det kan være vikAg, vis respekt. • Pratmakeren – deltakeren som avbryter hele Aden. • Å miste tråden – har du notatene dine er problemet løst.
- 165. Oppsummert.
- 168. Oppsummert. – Vær godt forberedt – Hold mange presentasjoner – Varm opp mentalt: tenk posiAvt
- 169. Oppsummert. – Vær godt forberedt – Hold mange presentasjoner – Varm opp mentalt: tenk posiAvt – Varm fysisk: reduser stress
- 170. Oppsummert. – Vær godt forberedt – Hold mange presentasjoner – Varm opp mentalt: tenk posiAvt – Varm fysisk: reduser stress – Vær godt forberedt: manus i sAkkordsform
- 171. Oppsummert. – Vær godt forberedt – Hold mange presentasjoner – Varm opp mentalt: tenk posiAvt – Varm fysisk: reduser stress – Vær godt forberedt: manus i sAkkordsform – Sørg for at alt prakAsk fungerer før du begynner
- 172. Manuskript
- 173. Manuskript • To måter: – Matrise – Mindmap
- 174. Først: Brainstorm
- 177. Først: Brainstorm • Gir mange idéer. • Bruk gjerne post‐it lapper • Sortering og gruppering av idéer gir system
- 178. Først: Brainstorm • Gir mange idéer. • Bruk gjerne post‐it lapper • Sortering og gruppering av idéer gir system • Finn hovedpunkter, lag konklusjoner, det gir klare budskap.
- 179. Først: Brainstorm • Gir mange idéer. • Bruk gjerne post‐it lapper • Sortering og gruppering av idéer gir system • Finn hovedpunkter, lag konklusjoner, det gir klare budskap. • Bruk nøkkelord, skriv med store bokstaver.
- 180. Først: Brainstorm • Gir mange idéer. • Bruk gjerne post‐it lapper • Sortering og gruppering av idéer gir system • Finn hovedpunkter, lag konklusjoner, det gir klare budskap. • Bruk nøkkelord, skriv med store bokstaver. • Bygg e<er prinsippet: – Innledning, hoveddel, avslutning.
- 181. Idé‐fasen
- 182. Idé‐fasen
- 183. Sortering
- 184. Sortering
- 185. Matrise
- 186. Matrise
- 187. Matrise
- 188. Matrise
- 189. Mindmap
- 190. Mindmap
- 193. FreeMind
- 194. Oppbygging av foredraget i tre enkle punkter
- 195. Innledning
- 198. Innledning • Et sitat – husk fra hvem. • En anekdote • En avisarAkkel – les gjerne opp
- 199. Innledning • Et sitat – husk fra hvem. • En anekdote • En avisarAkkel – les gjerne opp • En undersøkelse – gjerne grafer
- 200. Innledning • Et sitat – husk fra hvem. • En anekdote • En avisarAkkel – les gjerne opp • En undersøkelse – gjerne grafer • En u<alelse som vekker nysgjerrighet
- 201. Innledning • Et sitat – husk fra hvem. • En anekdote • En avisarAkkel – les gjerne opp • En undersøkelse – gjerne grafer • En u<alelse som vekker nysgjerrighet • En overraskende påstand – gjerne li< provoserende
- 202. Innledning • Et sitat – husk fra hvem. • En anekdote • En avisarAkkel – les gjerne opp • En undersøkelse – gjerne grafer • En u<alelse som vekker nysgjerrighet • En overraskende påstand – gjerne li< provoserende • Et spørsmål
- 203. Innledning • Et sitat – husk fra hvem. • En anekdote • En avisarAkkel – les gjerne opp • En undersøkelse – gjerne grafer • En u<alelse som vekker nysgjerrighet • En overraskende påstand – gjerne li< provoserende • Et spørsmål • Eller du kan begynne re< på emnet di<.
- 204. Hoveddel
- 206. Hoveddel • Gå gjennom hovedpunktene i logisk rekkefølge – Eks: ugordring, reaserch på temaet
- 207. Hoveddel • Gå gjennom hovedpunktene i logisk rekkefølge – Eks: ugordring, reaserch på temaet • Delkonklusjoner
- 208. Hoveddel • Gå gjennom hovedpunktene i logisk rekkefølge – Eks: ugordring, reaserch på temaet • Delkonklusjoner – Hvorfor sier du det du sier?
- 209. Hoveddel • Gå gjennom hovedpunktene i logisk rekkefølge – Eks: ugordring, reaserch på temaet • Delkonklusjoner – Hvorfor sier du det du sier? – Hjelp publikum fremover.
- 210. Hoveddel • Gå gjennom hovedpunktene i logisk rekkefølge – Eks: ugordring, reaserch på temaet • Delkonklusjoner – Hvorfor sier du det du sier? – Hjelp publikum fremover. • (research fortalte oss at…, gjennom brainstormingen kom vi fram Al …, osv)
- 211. Hoveddel • Gå gjennom hovedpunktene i logisk rekkefølge – Eks: ugordring, reaserch på temaet • Delkonklusjoner – Hvorfor sier du det du sier? – Hjelp publikum fremover. • (research fortalte oss at…, gjennom brainstormingen kom vi fram Al …, osv) – Vær overbevisende og Allitsvekkende – ærlig!
- 212. Hoveddel • Gå gjennom hovedpunktene i logisk rekkefølge – Eks: ugordring, reaserch på temaet • Delkonklusjoner – Hvorfor sier du det du sier? – Hjelp publikum fremover. • (research fortalte oss at…, gjennom brainstormingen kom vi fram Al …, osv) – Vær overbevisende og Allitsvekkende – ærlig! – Vær troverdig!
- 213. Argumentasjon
- 216. Argumentasjon • Vær forberedt. Kjenn fakta. • Vær overbevisende og Allitsvekkende – ærlig! • Vær troverdig!
- 217. Argumentasjon • Vær forberedt. Kjenn fakta. • Vær overbevisende og Allitsvekkende – ærlig! • Vær troverdig! • Utdype fordelene ved å velge di< produkt/dine tjenester
- 218. Argumentasjon • Vær forberedt. Kjenn fakta. • Vær overbevisende og Allitsvekkende – ærlig! • Vær troverdig! • Utdype fordelene ved å velge di< produkt/dine tjenester • La Alhørerne selv forstå hvorfor din løsning er unik
- 219. Argumentasjon • Vær forberedt. Kjenn fakta. • Vær overbevisende og Allitsvekkende – ærlig! • Vær troverdig! • Utdype fordelene ved å velge di< produkt/dine tjenester • La Alhørerne selv forstå hvorfor din løsning er unik • Aldri kriAser andres løsninger/produkter
- 220. Argumentasjon • Vær forberedt. Kjenn fakta. • Vær overbevisende og Allitsvekkende – ærlig! • Vær troverdig! • Utdype fordelene ved å velge di< produkt/dine tjenester • La Alhørerne selv forstå hvorfor din løsning er unik • Aldri kriAser andres løsninger/produkter • Åpne spørsmål: hva, hvem, hvordan
- 221. Argumentasjon • Vær forberedt. Kjenn fakta. • Vær overbevisende og Allitsvekkende – ærlig! • Vær troverdig! • Utdype fordelene ved å velge di< produkt/dine tjenester • La Alhørerne selv forstå hvorfor din løsning er unik • Aldri kriAser andres løsninger/produkter • Åpne spørsmål: hva, hvem, hvordan • Vær posiAv! Ingen problemer, kun ugordringer!
- 222. Avslutning
- 225. Avslutning • Like lang som innledningen • Oppsummer innledningen • Fortell dem hva de har få< vite i dag – av deg
- 226. Avslutning • Like lang som innledningen • Oppsummer innledningen • Fortell dem hva de har få< vite i dag – av deg – Oppsummer (som vi har se<…)
- 227. Avslutning • Like lang som innledningen • Oppsummer innledningen • Fortell dem hva de har få< vite i dag – av deg – Oppsummer (som vi har se<…) – Konkluder (Problemet er løst …, og annet posiAv som du kommer på…)
- 228. Avslutning • Like lang som innledningen • Oppsummer innledningen • Fortell dem hva de har få< vite i dag – av deg – Oppsummer (som vi har se<…) – Konkluder (Problemet er løst …, og annet posiAv som du kommer på…) – Bevingede ord
- 229. Oppsummert
- 232. Oppsummert • Si hva du skal si, si det, og si hva du har sagt. • Lær innledning og avslutning utenat. • Veksle mellom teori og eksempler, fakta og følelser.
- 233. Oppsummert • Si hva du skal si, si det, og si hva du har sagt. • Lær innledning og avslutning utenat. • Veksle mellom teori og eksempler, fakta og følelser. • Hjelpemidler er kun hjelpemidler, bruk dem med ve<.
- 234. Oppsummert • Si hva du skal si, si det, og si hva du har sagt. • Lær innledning og avslutning utenat. • Veksle mellom teori og eksempler, fakta og følelser. • Hjelpemidler er kun hjelpemidler, bruk dem med ve<. • Involver deltakerne.
- 235. VikAgst av alt
- 237. Spørsmål ‐ hvordan takler vi disse?
- 239. Råd om hvordan du takler spørsmål • Bestem når du vil mo<a spørsmål og si fra om det i begynnelsen av innlegget.
- 240. Råd om hvordan du takler spørsmål • Bestem når du vil mo<a spørsmål og si fra om det i begynnelsen av innlegget. • Spørsmål involverer og kan skape dialog
- 241. Råd om hvordan du takler spørsmål • Bestem når du vil mo<a spørsmål og si fra om det i begynnelsen av innlegget. • Spørsmål involverer og kan skape dialog • Ha et åpent kroppsspråk.
- 242. Råd om hvordan du takler spørsmål • Bestem når du vil mo<a spørsmål og si fra om det i begynnelsen av innlegget. • Spørsmål involverer og kan skape dialog • Ha et åpent kroppsspråk. • Styr spørsmålene – pass på sidespor de tar for lang Ad.
- 243. Råd om hvordan du takler spørsmål • Bestem når du vil mo<a spørsmål og si fra om det i begynnelsen av innlegget. • Spørsmål involverer og kan skape dialog • Ha et åpent kroppsspråk. • Styr spørsmålene – pass på sidespor de tar for lang Ad. • Gjør det Al en regel å svare kort og greit på det du blir spurt om – ikke utbroder.
- 244. Råd om hvordan du takler spørsmål • Bestem når du vil mo<a spørsmål og si fra om det i begynnelsen av innlegget. • Spørsmål involverer og kan skape dialog • Ha et åpent kroppsspråk. • Styr spørsmålene – pass på sidespor de tar for lang Ad. • Gjør det Al en regel å svare kort og greit på det du blir spurt om – ikke utbroder. • Svar hele gruppen.
- 248. Gjengangere og vanskelige spørsmål 1. Spørsmål som kommer oqe kan du selv svare på. 2. Spørsmål som viser at Alhøreren er uenig med deg. 3. Spørsmål du ikke kan svare på.
- 249. Gjengangere og vanskelige spørsmål 1. Spørsmål som kommer oqe kan du selv svare på. 2. Spørsmål som viser at Alhøreren er uenig med deg. 3. Spørsmål du ikke kan svare på. 4. Dumme spørsmål.
- 250. Gjengangere og vanskelige spørsmål 1. Spørsmål som kommer oqe kan du selv svare på. 2. Spørsmål som viser at Alhøreren er uenig med deg. 3. Spørsmål du ikke kan svare på. 4. Dumme spørsmål. 5. HypoteAske spørsmål.
- 251. Gjengangere og vanskelige spørsmål 1. Spørsmål som kommer oqe kan du selv svare på. 2. Spørsmål som viser at Alhøreren er uenig med deg. 3. Spørsmål du ikke kan svare på. 4. Dumme spørsmål. 5. HypoteAske spørsmål. 6. Omfa<ende spørsmål.
- 252. Gjengangere og vanskelige spørsmål 1. Spørsmål som kommer oqe kan du selv svare på. 2. Spørsmål som viser at Alhøreren er uenig med deg. 3. Spørsmål du ikke kan svare på. 4. Dumme spørsmål. 5. HypoteAske spørsmål. 6. Omfa<ende spørsmål. 7. Hvis ingen har spørsmål
- 253. Gjengangere og vanskelige spørsmål 1. Spørsmål som kommer oqe kan du selv svare på. 2. Spørsmål som viser at Alhøreren er uenig med deg. 3. Spørsmål du ikke kan svare på. 4. Dumme spørsmål. 5. HypoteAske spørsmål. 6. Omfa<ende spørsmål. 7. Hvis ingen har spørsmål 8. Konklusjon
- 255. Tåler du kriAkk?
- 256. Tåler du kriAkk? • KriAkk blir oqe oppfa<et som negaAvt. Hvorfor det er slik, kan være fordi det samfunnet vi lever i har et generelt negaAvt syn på Alværelsen.
- 257. Tåler du kriAkk? • KriAkk blir oqe oppfa<et som negaAvt. Hvorfor det er slik, kan være fordi det samfunnet vi lever i har et generelt negaAvt syn på Alværelsen. • Nyhetsbildet gir en pekepinn på akkurat det; det flommer over av negaAve hendelser når vi ser på dagsrevyen.
- 258. Tåler du kriAkk? • KriAkk blir oqe oppfa<et som negaAvt. Hvorfor det er slik, kan være fordi det samfunnet vi lever i har et generelt negaAvt syn på Alværelsen. • Nyhetsbildet gir en pekepinn på akkurat det; det flommer over av negaAve hendelser når vi ser på dagsrevyen. • Men vi må skille mellom negaAv kriAkk og konstrukAv negaAv kriAkk. Det er vikAg å finne ut av hva slags kriAkk vi står ovenfor før vi tar den Al e<erretning.
- 260. KonstrukAv eller bare negaAv? Hvem er avsenderen. • Er det en person med en sunn holdning Al livet generelt.
- 261. KonstrukAv eller bare negaAv? Hvem er avsenderen. • Er det en person med en sunn holdning Al livet generelt. • Er det en person som er ute e<er å manipulere andre for å føle seg bedre selv?
- 262. KonstrukAv eller bare negaAv? Hvem er avsenderen. • Er det en person med en sunn holdning Al livet generelt. • Er det en person som er ute e<er å manipulere andre for å føle seg bedre selv? • Har den personen et generelt posiAvt syn på livet?
- 263. KonstrukAv eller bare negaAv? Hvem er avsenderen. • Er det en person med en sunn holdning Al livet generelt. • Er det en person som er ute e<er å manipulere andre for å føle seg bedre selv? • Har den personen et generelt posiAvt syn på livet? • Er det en person som er negaAv Al det meste?
- 264. KonstrukAv eller bare negaAv? Hvem er avsenderen. • Er det en person med en sunn holdning Al livet generelt. • Er det en person som er ute e<er å manipulere andre for å føle seg bedre selv? • Har den personen et generelt posiAvt syn på livet? • Er det en person som er negaAv Al det meste? • Er det en person som fakAsk vil vårt beste, eller er det en som ikke liker oss for den vi er?
- 266. Hjelp Al å takle kriAkk • Tillat deg selv å få en reaksjon når du får negaAv kriAkk.
- 267. Hjelp Al å takle kriAkk • Tillat deg selv å få en reaksjon når du får negaAv kriAkk. • Får du skriqlig Albakemelding har du enda lengre Ad på å ta en avgjørelse. Beny< Aden godt..
- 269. • Forsøk å ha en generell posiAv holdning Al det som skjer rundt deg. Se an kriAkken, men fokuser på det posiAve i det som blir sagt.
- 270. • Forsøk å ha en generell posiAv holdning Al det som skjer rundt deg. Se an kriAkken, men fokuser på det posiAve i det som blir sagt. • Når du får konstrukAv kriAkk, si “takk”, og vær vennlig. Du skal være glad for at noen gidder å bry seg..
- 272. • Ta den konstrukAve negaAve kriAkken Al e<erretning og endre agerd.
- 273. • Ta den konstrukAve negaAve kriAkken Al e<erretning og endre agerd. • Hev deg over din egen stahet, og se på kriAkken som en unik mulighet for deg selv Al å bli bedre.
- 274. • Ta den konstrukAve negaAve kriAkken Al e<erretning og endre agerd. • Hev deg over din egen stahet, og se på kriAkken som en unik mulighet for deg selv Al å bli bedre. • Når du får posiAv kriAkk, ta det som et signal på at du har gjort noe rikAg. Gi deg selv en klapp på skulderen, og belønn deg selv med en brus!
- 275. Hjelpemidler
- 280. Vi skal bli li< mer kjent med: • PowerPoint • Open Office • Prezi • PhotoStory
- 281. En kort PhotoStory
- 282. En kort PhotoStory
- 283. Oppgave(r)
- 284. Oppgave(r) • Vi lager Photostory. Finn bilder fra f.eks. Flickr eller bruk bilder som du har selv, eller bruk utdelte bilder.
- 285. Oppgave(r) • Vi lager Photostory. Finn bilder fra f.eks. Flickr eller bruk bilder som du har selv, eller bruk utdelte bilder. • Du skal lage en presentasjon i PowerPoint der du presenterer et emne. Det kan være noe du spesielt interesserer deg for, eller du kan besøke f.eks Visitnarvik.com og finne et emne.
- 286. Oppgave(r) • Vi lager Photostory. Finn bilder fra f.eks. Flickr eller bruk bilder som du har selv, eller bruk utdelte bilder. • Du skal lage en presentasjon i PowerPoint der du presenterer et emne. Det kan være noe du spesielt interesserer deg for, eller du kan besøke f.eks Visitnarvik.com og finne et emne. • Presentasjonen må bestå av mer enn 6 slides.
- 287. Oppgave(r) • Vi lager Photostory. Finn bilder fra f.eks. Flickr eller bruk bilder som du har selv, eller bruk utdelte bilder. • Du skal lage en presentasjon i PowerPoint der du presenterer et emne. Det kan være noe du spesielt interesserer deg for, eller du kan besøke f.eks Visitnarvik.com og finne et emne. • Presentasjonen må bestå av mer enn 6 slides. • Bruk din PowerPoint Al å lage en Prezi.
- 288. Oppgave(r) • Vi lager Photostory. Finn bilder fra f.eks. Flickr eller bruk bilder som du har selv, eller bruk utdelte bilder. • Du skal lage en presentasjon i PowerPoint der du presenterer et emne. Det kan være noe du spesielt interesserer deg for, eller du kan besøke f.eks Visitnarvik.com og finne et emne. • Presentasjonen må bestå av mer enn 6 slides. • Bruk din PowerPoint Al å lage en Prezi. • Du kan bli trukket ut Al å presentere, så vær forberedt!
- 289. Tips
- 290. Tips • SAkkordsform i presentasjonen din – PowerPoint, Keynote, etc.
- 291. Tips • SAkkordsform i presentasjonen din – PowerPoint, Keynote, etc. • Stol på kunnskapen din! Den er bærende for presentasjonen
- 292. Tips • SAkkordsform i presentasjonen din – PowerPoint, Keynote, etc. • Stol på kunnskapen din! Den er bærende for presentasjonen • Vær trygg på teknikken (dataverktøy)
- 293. Tips • SAkkordsform i presentasjonen din – PowerPoint, Keynote, etc. • Stol på kunnskapen din! Den er bærende for presentasjonen • Vær trygg på teknikken (dataverktøy) • Øv gjerne i forkant
- 295. PrakAske hensyn
- 298. PrakAske hensyn • Teknisk utstyr; videokanon, lap‐top,film • Mobiltelefon • Ugorming av rom – hvordan er forsamlingen plassert?
- 299. PrakAske hensyn • Teknisk utstyr; videokanon, lap‐top,film • Mobiltelefon • Ugorming av rom – hvordan er forsamlingen plassert? • Bruk av powerpoint presentasjoner – Ulike maler • Anbefale en strategi • Teammøte med andre kollegaer • Prosjektoversikt • Osv
- 301. Sjekkliste / kort oppsummering • Det er du som har ansvaret for at alt skal gå bra. Vær ute i god Ad, så får du Ad Al å gjøre prakAske forberedelser samAdig som du mentalt innsAller deg på dagen.
- 303. • Det å snakke foran en forsamling dreier seg om det samme som all annen formidling av informasjon: Kommunikasjon. • Det som gjør det å snakke foran en forsamling så spesielt, er at all oppmerksomhet er re<et mot deg der og da. Du er midtpunktet!
- 304. Husk:
- 307. Husk: • Ordvalg og stemmebruk • Husk hva du skal si • Være engasjert og moAverende
- 308. Husk: • Ordvalg og stemmebruk • Husk hva du skal si • Være engasjert og moAverende • Kroppsspråket di<
- 309. Husk: • Ordvalg og stemmebruk • Husk hva du skal si • Være engasjert og moAverende • Kroppsspråket di< • Øyekontakt
- 310. Husk: • Ordvalg og stemmebruk • Husk hva du skal si • Være engasjert og moAverende • Kroppsspråket di< • Øyekontakt • Smil
- 311. Husk: • Ordvalg og stemmebruk • Husk hva du skal si • Være engasjert og moAverende • Kroppsspråket di< • Øyekontakt • Smil • Oppfør deg naturlig og avslappet.
- 313. • Finn en modell
- 316. Posivite affirmasjoner som du skal gjenta for deg selv:
- 317. Posivite affirmasjoner som du skal gjenta for deg selv: • Du er flink! • Du klarer de<e! • Tilhørerne gleder seg Al å høre på deg! • Kom igjen nå! • Go for it! • osv….
- 320. • Kroppsholdning
- 321. • Øyekontakt
- 322. • Stemmevolum
- 328. E-er presentasjonen
- 329. E-er presentasjonen • E<er du er ferdig med fremførelsen, tar du deg Ad Al å evaluere deg selv.
- 330. E-er presentasjonen • E<er du er ferdig med fremførelsen, tar du deg Ad Al å evaluere deg selv. • Hvordan gikk det? Hva gikk bra? Hva gikk dårlig?
- 331. E-er presentasjonen • E<er du er ferdig med fremførelsen, tar du deg Ad Al å evaluere deg selv. • Hvordan gikk det? Hva gikk bra? Hva gikk dårlig? • Tenk gjennom seansen. Ha gjerne noen kjente som kan gi deg Albakemelding, og sørg for at kriAkken er ærlig.
- 332. E-er presentasjonen • E<er du er ferdig med fremførelsen, tar du deg Ad Al å evaluere deg selv. • Hvordan gikk det? Hva gikk bra? Hva gikk dårlig? • Tenk gjennom seansen. Ha gjerne noen kjente som kan gi deg Albakemelding, og sørg for at kriAkken er ærlig. • Hvis du ikke har kjente som kan hjelpe deg, kan du jo bruke et videokamera som du se<er opp på staAv et sted hvor et ikke forstyrrer. Film hele eller deler av fremførelsen. Det vil gi deg nyvg informasjon om deg selv.
- 333. E-er presentasjonen • E<er du er ferdig med fremførelsen, tar du deg Ad Al å evaluere deg selv. • Hvordan gikk det? Hva gikk bra? Hva gikk dårlig? • Tenk gjennom seansen. Ha gjerne noen kjente som kan gi deg Albakemelding, og sørg for at kriAkken er ærlig. • Hvis du ikke har kjente som kan hjelpe deg, kan du jo bruke et videokamera som du se<er opp på staAv et sted hvor et ikke forstyrrer. Film hele eller deler av fremførelsen. Det vil gi deg nyvg informasjon om deg selv.
- 334. Du har det i deg!
- 335. Du har det i deg! • Det som hindrer deg i å snakke foran en forsamling er frykt.
- 336. Du har det i deg! • Det som hindrer deg i å snakke foran en forsamling er frykt. • Kunsten å snakke foran en forsamling handler om å øve. Jo mer du øver, jo bedre vil du prestere.
Notes de l'éditeur
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- P&#xE5; m&#xF8;ter og foredrag er deltakerne voksne mennesker som du vil skal h&#xF8;re p&#xE5; deg og f&#xE5; tillit til deg. Pass p&#xE5; &#xE5; ikke v&#xE6;re bel&#xE6;rende og irettesettende.\n\nVoksendelen: analyserende, logisk, vurderende og l&#xF8;sningss&#xF8;kende &#x2013; du er verken over eller under dine tilh&#xF8;rere n&#xE5;r du er i denne delen av personligheten. Du holder deg til fakta og det er ikke viktig for deg &#xE5; ha rett &#x2013; denne delen av personligheten din skal du v&#xE6;re i n&#xE5;r du presenterer. \n\nBarnedelen: full av intuisjon, moro, f&#xF8;lelser og spontanitet. Ta denne delen fram n&#xE5;r du viser eksempler &#x2013; v&#xE6;r entusiastisk!\n\nKlarer du &#xE5; balansere disse to verdener oppleves du som en person som har faglig tyngde og samtidig t&#xF8;r &#xE5; v&#xE6;re deg selv.\n
- P&#xE5; m&#xF8;ter og foredrag er deltakerne voksne mennesker som du vil skal h&#xF8;re p&#xE5; deg og f&#xE5; tillit til deg. Pass p&#xE5; &#xE5; ikke v&#xE6;re bel&#xE6;rende og irettesettende.\n\nVoksendelen: analyserende, logisk, vurderende og l&#xF8;sningss&#xF8;kende &#x2013; du er verken over eller under dine tilh&#xF8;rere n&#xE5;r du er i denne delen av personligheten. Du holder deg til fakta og det er ikke viktig for deg &#xE5; ha rett &#x2013; denne delen av personligheten din skal du v&#xE6;re i n&#xE5;r du presenterer. \n\nBarnedelen: full av intuisjon, moro, f&#xF8;lelser og spontanitet. Ta denne delen fram n&#xE5;r du viser eksempler &#x2013; v&#xE6;r entusiastisk!\n\nKlarer du &#xE5; balansere disse to verdener oppleves du som en person som har faglig tyngde og samtidig t&#xF8;r &#xE5; v&#xE6;re deg selv.\n
- P&#xE5; m&#xF8;ter og foredrag er deltakerne voksne mennesker som du vil skal h&#xF8;re p&#xE5; deg og f&#xE5; tillit til deg. Pass p&#xE5; &#xE5; ikke v&#xE6;re bel&#xE6;rende og irettesettende.\n\nVoksendelen: analyserende, logisk, vurderende og l&#xF8;sningss&#xF8;kende &#x2013; du er verken over eller under dine tilh&#xF8;rere n&#xE5;r du er i denne delen av personligheten. Du holder deg til fakta og det er ikke viktig for deg &#xE5; ha rett &#x2013; denne delen av personligheten din skal du v&#xE6;re i n&#xE5;r du presenterer. \n\nBarnedelen: full av intuisjon, moro, f&#xF8;lelser og spontanitet. Ta denne delen fram n&#xE5;r du viser eksempler &#x2013; v&#xE6;r entusiastisk!\n\nKlarer du &#xE5; balansere disse to verdener oppleves du som en person som har faglig tyngde og samtidig t&#xF8;r &#xE5; v&#xE6;re deg selv.\n
- P&#xE5; m&#xF8;ter og foredrag er deltakerne voksne mennesker som du vil skal h&#xF8;re p&#xE5; deg og f&#xE5; tillit til deg. Pass p&#xE5; &#xE5; ikke v&#xE6;re bel&#xE6;rende og irettesettende.\n\nVoksendelen: analyserende, logisk, vurderende og l&#xF8;sningss&#xF8;kende &#x2013; du er verken over eller under dine tilh&#xF8;rere n&#xE5;r du er i denne delen av personligheten. Du holder deg til fakta og det er ikke viktig for deg &#xE5; ha rett &#x2013; denne delen av personligheten din skal du v&#xE6;re i n&#xE5;r du presenterer. \n\nBarnedelen: full av intuisjon, moro, f&#xF8;lelser og spontanitet. Ta denne delen fram n&#xE5;r du viser eksempler &#x2013; v&#xE6;r entusiastisk!\n\nKlarer du &#xE5; balansere disse to verdener oppleves du som en person som har faglig tyngde og samtidig t&#xF8;r &#xE5; v&#xE6;re deg selv.\n
- P&#xE5; m&#xF8;ter og foredrag er deltakerne voksne mennesker som du vil skal h&#xF8;re p&#xE5; deg og f&#xE5; tillit til deg. Pass p&#xE5; &#xE5; ikke v&#xE6;re bel&#xE6;rende og irettesettende.\n\nVoksendelen: analyserende, logisk, vurderende og l&#xF8;sningss&#xF8;kende &#x2013; du er verken over eller under dine tilh&#xF8;rere n&#xE5;r du er i denne delen av personligheten. Du holder deg til fakta og det er ikke viktig for deg &#xE5; ha rett &#x2013; denne delen av personligheten din skal du v&#xE6;re i n&#xE5;r du presenterer. \n\nBarnedelen: full av intuisjon, moro, f&#xF8;lelser og spontanitet. Ta denne delen fram n&#xE5;r du viser eksempler &#x2013; v&#xE6;r entusiastisk!\n\nKlarer du &#xE5; balansere disse to verdener oppleves du som en person som har faglig tyngde og samtidig t&#xF8;r &#xE5; v&#xE6;re deg selv.\n
- P&#xE5; m&#xF8;ter og foredrag er deltakerne voksne mennesker som du vil skal h&#xF8;re p&#xE5; deg og f&#xE5; tillit til deg. Pass p&#xE5; &#xE5; ikke v&#xE6;re bel&#xE6;rende og irettesettende.\n\nVoksendelen: analyserende, logisk, vurderende og l&#xF8;sningss&#xF8;kende &#x2013; du er verken over eller under dine tilh&#xF8;rere n&#xE5;r du er i denne delen av personligheten. Du holder deg til fakta og det er ikke viktig for deg &#xE5; ha rett &#x2013; denne delen av personligheten din skal du v&#xE6;re i n&#xE5;r du presenterer. \n\nBarnedelen: full av intuisjon, moro, f&#xF8;lelser og spontanitet. Ta denne delen fram n&#xE5;r du viser eksempler &#x2013; v&#xE6;r entusiastisk!\n\nKlarer du &#xE5; balansere disse to verdener oppleves du som en person som har faglig tyngde og samtidig t&#xF8;r &#xE5; v&#xE6;re deg selv.\n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- Selvopplevde: du kan late som om du har opplevd selv &#x2013; ha historien klar i hodet ditt, se for deg hvordan dette skjedde, og hvem som var involvert. Du spiller som regel eksemplet bedre ut om du selv er hovedpersonen. Eks: den typiske kunden, vanskelige gjesten &#x2013; men pass p&#xE5; at historien er realistisk for tilh&#xF8;rerne.\n\nEksempler fra deltakerne: forteller du fra tidligere kurs er dette interessant. \n
- Selvopplevde: du kan late som om du har opplevd selv &#x2013; ha historien klar i hodet ditt, se for deg hvordan dette skjedde, og hvem som var involvert. Du spiller som regel eksemplet bedre ut om du selv er hovedpersonen. Eks: den typiske kunden, vanskelige gjesten &#x2013; men pass p&#xE5; at historien er realistisk for tilh&#xF8;rerne.\n\nEksempler fra deltakerne: forteller du fra tidligere kurs er dette interessant. \n
- Selvopplevde: du kan late som om du har opplevd selv &#x2013; ha historien klar i hodet ditt, se for deg hvordan dette skjedde, og hvem som var involvert. Du spiller som regel eksemplet bedre ut om du selv er hovedpersonen. Eks: den typiske kunden, vanskelige gjesten &#x2013; men pass p&#xE5; at historien er realistisk for tilh&#xF8;rerne.\n\nEksempler fra deltakerne: forteller du fra tidligere kurs er dette interessant. \n
- Selvopplevde: du kan late som om du har opplevd selv &#x2013; ha historien klar i hodet ditt, se for deg hvordan dette skjedde, og hvem som var involvert. Du spiller som regel eksemplet bedre ut om du selv er hovedpersonen. Eks: den typiske kunden, vanskelige gjesten &#x2013; men pass p&#xE5; at historien er realistisk for tilh&#xF8;rerne.\n\nEksempler fra deltakerne: forteller du fra tidligere kurs er dette interessant. \n
- Selvopplevde: du kan late som om du har opplevd selv &#x2013; ha historien klar i hodet ditt, se for deg hvordan dette skjedde, og hvem som var involvert. Du spiller som regel eksemplet bedre ut om du selv er hovedpersonen. Eks: den typiske kunden, vanskelige gjesten &#x2013; men pass p&#xE5; at historien er realistisk for tilh&#xF8;rerne.\n\nEksempler fra deltakerne: forteller du fra tidligere kurs er dette interessant. \n
- Selvopplevde: du kan late som om du har opplevd selv &#x2013; ha historien klar i hodet ditt, se for deg hvordan dette skjedde, og hvem som var involvert. Du spiller som regel eksemplet bedre ut om du selv er hovedpersonen. Eks: den typiske kunden, vanskelige gjesten &#x2013; men pass p&#xE5; at historien er realistisk for tilh&#xF8;rerne.\n\nEksempler fra deltakerne: forteller du fra tidligere kurs er dette interessant. \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- Pass p&#xE5; at du ikke overdriver &#x2013; du kan oppfattes som en klovn og ikke bli tatt p&#xE5; alvor. Eks: En forelesning jeg var p&#xE5; der foreleseren ikke kjente tilh&#xF8;rerne startet dagen med &#xE5; si &#x201D;vi f&#xE5;r ta en vits&#x201D; og fortalte en som var litt p&#xE5; kanten. Han mistet mesteparten av deltakerne allerede da, og fikk store problemer med &#xE5; hente seg inn resten av dagen. \nDu kan bruke : tegneserier, filmer, sitater, gullkorn fra andre, rollespill &#x2013; merk: m&#xE5;let er &#xE5; skape en positiv atmosf&#xE6;re. \nPass p&#xE5; &#xE5; ikke tr&#xE5;kke p&#xE5; noen. Ved &#xE5; bruke morsomme eksempler p&#xE5; andres bekostning vider du at du har lav sosial kompetanse.\n
- Pass p&#xE5; at du ikke overdriver &#x2013; du kan oppfattes som en klovn og ikke bli tatt p&#xE5; alvor. Eks: En forelesning jeg var p&#xE5; der foreleseren ikke kjente tilh&#xF8;rerne startet dagen med &#xE5; si &#x201D;vi f&#xE5;r ta en vits&#x201D; og fortalte en som var litt p&#xE5; kanten. Han mistet mesteparten av deltakerne allerede da, og fikk store problemer med &#xE5; hente seg inn resten av dagen. \nDu kan bruke : tegneserier, filmer, sitater, gullkorn fra andre, rollespill &#x2013; merk: m&#xE5;let er &#xE5; skape en positiv atmosf&#xE6;re. \nPass p&#xE5; &#xE5; ikke tr&#xE5;kke p&#xE5; noen. Ved &#xE5; bruke morsomme eksempler p&#xE5; andres bekostning vider du at du har lav sosial kompetanse.\n
- Pass p&#xE5; at du ikke overdriver &#x2013; du kan oppfattes som en klovn og ikke bli tatt p&#xE5; alvor. Eks: En forelesning jeg var p&#xE5; der foreleseren ikke kjente tilh&#xF8;rerne startet dagen med &#xE5; si &#x201D;vi f&#xE5;r ta en vits&#x201D; og fortalte en som var litt p&#xE5; kanten. Han mistet mesteparten av deltakerne allerede da, og fikk store problemer med &#xE5; hente seg inn resten av dagen. \nDu kan bruke : tegneserier, filmer, sitater, gullkorn fra andre, rollespill &#x2013; merk: m&#xE5;let er &#xE5; skape en positiv atmosf&#xE6;re. \nPass p&#xE5; &#xE5; ikke tr&#xE5;kke p&#xE5; noen. Ved &#xE5; bruke morsomme eksempler p&#xE5; andres bekostning vider du at du har lav sosial kompetanse.\n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- Ikke ta deg selv h&#xF8;ytidelig, men pass p&#xE5; at du ikke overdriver ved &#xE5; v&#xE6;re hovedpersonen i alt du sier. Du skal ikke f&#xE5; for mye fokus. Bruk gjerne venner eller kjente som eksempler &#x2013; noen du stoler p&#xE5; .\n
- Ikke ta deg selv h&#xF8;ytidelig, men pass p&#xE5; at du ikke overdriver ved &#xE5; v&#xE6;re hovedpersonen i alt du sier. Du skal ikke f&#xE5; for mye fokus. Bruk gjerne venner eller kjente som eksempler &#x2013; noen du stoler p&#xE5; .\n
- Ikke ta deg selv h&#xF8;ytidelig, men pass p&#xE5; at du ikke overdriver ved &#xE5; v&#xE6;re hovedpersonen i alt du sier. Du skal ikke f&#xE5; for mye fokus. Bruk gjerne venner eller kjente som eksempler &#x2013; noen du stoler p&#xE5; .\n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- 1. Holdninger former resultat &#x2013; tenk positivt : &#x201D;dette klarer jeg! Selv om det koster meg en del&#x201D;\n\n2. &#x201D;Brain-power&#x201D;: Psyk deg opp ved &#xE5; &#x201D;spille en film&#x201D; i hjernen din p&#xE5; forh&#xE5;nd om hvordan foredraget ditt skal forl&#xF8;pe &#x2013; gjerne flere ganger.\n\n3. Du velger selv hvem du vil v&#xE6;re &#x2026; positiv eller negativ. Fokuser p&#xE5; de positive sidene ved deg selv.\n\n4. For de fleste dreier dette seg om trening og atter trening&#x2026; n&#xE5;r du merker at dette mestrer du tar du deg selv ikke s&#xE5; h&#xF8;ytidelig og slapper mer av. Og: &#x201D;bjuder p&#xE5; deg sj&#xE4;lv! &#x201D;\n
- 1. Holdninger former resultat &#x2013; tenk positivt : &#x201D;dette klarer jeg! Selv om det koster meg en del&#x201D;\n\n2. &#x201D;Brain-power&#x201D;: Psyk deg opp ved &#xE5; &#x201D;spille en film&#x201D; i hjernen din p&#xE5; forh&#xE5;nd om hvordan foredraget ditt skal forl&#xF8;pe &#x2013; gjerne flere ganger.\n\n3. Du velger selv hvem du vil v&#xE6;re &#x2026; positiv eller negativ. Fokuser p&#xE5; de positive sidene ved deg selv.\n\n4. For de fleste dreier dette seg om trening og atter trening&#x2026; n&#xE5;r du merker at dette mestrer du tar du deg selv ikke s&#xE5; h&#xF8;ytidelig og slapper mer av. Og: &#x201D;bjuder p&#xE5; deg sj&#xE4;lv! &#x201D;\n
- 1. Holdninger former resultat &#x2013; tenk positivt : &#x201D;dette klarer jeg! Selv om det koster meg en del&#x201D;\n\n2. &#x201D;Brain-power&#x201D;: Psyk deg opp ved &#xE5; &#x201D;spille en film&#x201D; i hjernen din p&#xE5; forh&#xE5;nd om hvordan foredraget ditt skal forl&#xF8;pe &#x2013; gjerne flere ganger.\n\n3. Du velger selv hvem du vil v&#xE6;re &#x2026; positiv eller negativ. Fokuser p&#xE5; de positive sidene ved deg selv.\n\n4. For de fleste dreier dette seg om trening og atter trening&#x2026; n&#xE5;r du merker at dette mestrer du tar du deg selv ikke s&#xE5; h&#xF8;ytidelig og slapper mer av. Og: &#x201D;bjuder p&#xE5; deg sj&#xE4;lv! &#x201D;\n
- 1. Holdninger former resultat &#x2013; tenk positivt : &#x201D;dette klarer jeg! Selv om det koster meg en del&#x201D;\n\n2. &#x201D;Brain-power&#x201D;: Psyk deg opp ved &#xE5; &#x201D;spille en film&#x201D; i hjernen din p&#xE5; forh&#xE5;nd om hvordan foredraget ditt skal forl&#xF8;pe &#x2013; gjerne flere ganger.\n\n3. Du velger selv hvem du vil v&#xE6;re &#x2026; positiv eller negativ. Fokuser p&#xE5; de positive sidene ved deg selv.\n\n4. For de fleste dreier dette seg om trening og atter trening&#x2026; n&#xE5;r du merker at dette mestrer du tar du deg selv ikke s&#xE5; h&#xF8;ytidelig og slapper mer av. Og: &#x201D;bjuder p&#xE5; deg sj&#xE4;lv! &#x201D;\n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- En kjapp konklusjon: Mange vil heller d&#xF8; syv ganger enn &#xE5; holde en tale i en forsamling! \n
- En kjapp konklusjon: Mange vil heller d&#xF8; syv ganger enn &#xE5; holde en tale i en forsamling! \n
- En kjapp konklusjon: Mange vil heller d&#xF8; syv ganger enn &#xE5; holde en tale i en forsamling! \n
- En kjapp konklusjon: Mange vil heller d&#xF8; syv ganger enn &#xE5; holde en tale i en forsamling! \n
- En kjapp konklusjon: Mange vil heller d&#xF8; syv ganger enn &#xE5; holde en tale i en forsamling! \n
- En kjapp konklusjon: Mange vil heller d&#xF8; syv ganger enn &#xE5; holde en tale i en forsamling! \n
- En kjapp konklusjon: Mange vil heller d&#xF8; syv ganger enn &#xE5; holde en tale i en forsamling! \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- Gj&#xF8;r flere foredrag / innlegg. Tren hjemme foran speilet. Snakk inn p&#xE5; b&#xE5;nd &#x2013; videofilm deg selv. Be kolleger om &#xE5; h&#xF8;re p&#xE5; deg &#x2013; f&#xE5; kommentarer.\n\nMens du lager notater &#x2013; husker du stoffet bedre.\n\nEnkelte mener at notater begrenser &#x2013; det er motsatt. N&#xE5;r du husker fagstoffet godt, tillater du hjernene til &#xE5; spinner mer rundt emnene.\n
- Gj&#xF8;r flere foredrag / innlegg. Tren hjemme foran speilet. Snakk inn p&#xE5; b&#xE5;nd &#x2013; videofilm deg selv. Be kolleger om &#xE5; h&#xF8;re p&#xE5; deg &#x2013; f&#xE5; kommentarer.\n\nMens du lager notater &#x2013; husker du stoffet bedre.\n\nEnkelte mener at notater begrenser &#x2013; det er motsatt. N&#xE5;r du husker fagstoffet godt, tillater du hjernene til &#xE5; spinner mer rundt emnene.\n
- Gj&#xF8;r flere foredrag / innlegg. Tren hjemme foran speilet. Snakk inn p&#xE5; b&#xE5;nd &#x2013; videofilm deg selv. Be kolleger om &#xE5; h&#xF8;re p&#xE5; deg &#x2013; f&#xE5; kommentarer.\n\nMens du lager notater &#x2013; husker du stoffet bedre.\n\nEnkelte mener at notater begrenser &#x2013; det er motsatt. N&#xE5;r du husker fagstoffet godt, tillater du hjernene til &#xE5; spinner mer rundt emnene.\n
- Gj&#xF8;r flere foredrag / innlegg. Tren hjemme foran speilet. Snakk inn p&#xE5; b&#xE5;nd &#x2013; videofilm deg selv. Be kolleger om &#xE5; h&#xF8;re p&#xE5; deg &#x2013; f&#xE5; kommentarer.\n\nMens du lager notater &#x2013; husker du stoffet bedre.\n\nEnkelte mener at notater begrenser &#x2013; det er motsatt. N&#xE5;r du husker fagstoffet godt, tillater du hjernene til &#xE5; spinner mer rundt emnene.\n
- Gj&#xF8;r flere foredrag / innlegg. Tren hjemme foran speilet. Snakk inn p&#xE5; b&#xE5;nd &#x2013; videofilm deg selv. Be kolleger om &#xE5; h&#xF8;re p&#xE5; deg &#x2013; f&#xE5; kommentarer.\n\nMens du lager notater &#x2013; husker du stoffet bedre.\n\nEnkelte mener at notater begrenser &#x2013; det er motsatt. N&#xE5;r du husker fagstoffet godt, tillater du hjernene til &#xE5; spinner mer rundt emnene.\n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- En av de beste m&#xE5;tene &#xE5; behandle kritiske eller negative spm. Er &#xE5; ta dem opp selv f&#xF8;r deltakerne gj&#xF8;r det, og gi s&#xE5; svaret. Du beholder kontrollen, og viser samtidig at det kan v&#xE6;re motargumenter til dine egne p&#xE5;stander\nStart aldri en krangel. Ikke mist forsamlingen ved &#xE5; krangle selv om du vinner diskusjonen. Pr&#xF8;v &#xE5; komme ut av den s&#xE5; snart som mulig. Bare innr&#xF8;m at det er forskjellig syn p&#xE5; saken og g&#xE5; videre. Gj&#xF8;r det kontrollert og h&#xF8;flig.\nGi deg ikke inn p&#xE5; en bl&#xF8;ff. Fors&#xF8;k ikke &#xE5; bortforklar &#x2013; det kan v&#xE6;re en ekspert blant deltakerne, og blir du avsl&#xF8;rt mister du all troverdighet. V&#xE6;r &#xE6;rlig &#x2013; kanskje kan du utfordre gruppen p&#xE5; spm?\nTa den p&#xE5; alvor selv og det kan v&#xE6;re fristende &#xE5; le. Det kan v&#xE6;re deg selv som har uttrykt deg d&#xE5;rlig.\nDenne typen er ute etter oppmerksomhet. Ikke la vedkommende ta over. Snakk med vedkommende i pausen &#x2013; gi oppmerksomhet og v&#xE6;r hyggelig. \nDel opp og besvar enkeltvis. Dette gir et klart bilde &#x2013; sammenfatt gjerne tilslutt.\nBegynn gjerne med spm som du har forberedt selv.\nKonkluder sp&#xF8;rrerunden med en liten oppsummering eller velbegrunnet kommentar. Ikke slutt med: Det ser ut som at ingen har mer &#xE5; sp&#xF8;rre om, men jeg venter litt i tilfelle&#x2026; Pass p&#xE5; at dynamikken fortsatt er tilstede. \n
- En av de beste m&#xE5;tene &#xE5; behandle kritiske eller negative spm. Er &#xE5; ta dem opp selv f&#xF8;r deltakerne gj&#xF8;r det, og gi s&#xE5; svaret. Du beholder kontrollen, og viser samtidig at det kan v&#xE6;re motargumenter til dine egne p&#xE5;stander\nStart aldri en krangel. Ikke mist forsamlingen ved &#xE5; krangle selv om du vinner diskusjonen. Pr&#xF8;v &#xE5; komme ut av den s&#xE5; snart som mulig. Bare innr&#xF8;m at det er forskjellig syn p&#xE5; saken og g&#xE5; videre. Gj&#xF8;r det kontrollert og h&#xF8;flig.\nGi deg ikke inn p&#xE5; en bl&#xF8;ff. Fors&#xF8;k ikke &#xE5; bortforklar &#x2013; det kan v&#xE6;re en ekspert blant deltakerne, og blir du avsl&#xF8;rt mister du all troverdighet. V&#xE6;r &#xE6;rlig &#x2013; kanskje kan du utfordre gruppen p&#xE5; spm?\nTa den p&#xE5; alvor selv og det kan v&#xE6;re fristende &#xE5; le. Det kan v&#xE6;re deg selv som har uttrykt deg d&#xE5;rlig.\nDenne typen er ute etter oppmerksomhet. Ikke la vedkommende ta over. Snakk med vedkommende i pausen &#x2013; gi oppmerksomhet og v&#xE6;r hyggelig. \nDel opp og besvar enkeltvis. Dette gir et klart bilde &#x2013; sammenfatt gjerne tilslutt.\nBegynn gjerne med spm som du har forberedt selv.\nKonkluder sp&#xF8;rrerunden med en liten oppsummering eller velbegrunnet kommentar. Ikke slutt med: Det ser ut som at ingen har mer &#xE5; sp&#xF8;rre om, men jeg venter litt i tilfelle&#x2026; Pass p&#xE5; at dynamikken fortsatt er tilstede. \n
- En av de beste m&#xE5;tene &#xE5; behandle kritiske eller negative spm. Er &#xE5; ta dem opp selv f&#xF8;r deltakerne gj&#xF8;r det, og gi s&#xE5; svaret. Du beholder kontrollen, og viser samtidig at det kan v&#xE6;re motargumenter til dine egne p&#xE5;stander\nStart aldri en krangel. Ikke mist forsamlingen ved &#xE5; krangle selv om du vinner diskusjonen. Pr&#xF8;v &#xE5; komme ut av den s&#xE5; snart som mulig. Bare innr&#xF8;m at det er forskjellig syn p&#xE5; saken og g&#xE5; videre. Gj&#xF8;r det kontrollert og h&#xF8;flig.\nGi deg ikke inn p&#xE5; en bl&#xF8;ff. Fors&#xF8;k ikke &#xE5; bortforklar &#x2013; det kan v&#xE6;re en ekspert blant deltakerne, og blir du avsl&#xF8;rt mister du all troverdighet. V&#xE6;r &#xE6;rlig &#x2013; kanskje kan du utfordre gruppen p&#xE5; spm?\nTa den p&#xE5; alvor selv og det kan v&#xE6;re fristende &#xE5; le. Det kan v&#xE6;re deg selv som har uttrykt deg d&#xE5;rlig.\nDenne typen er ute etter oppmerksomhet. Ikke la vedkommende ta over. Snakk med vedkommende i pausen &#x2013; gi oppmerksomhet og v&#xE6;r hyggelig. \nDel opp og besvar enkeltvis. Dette gir et klart bilde &#x2013; sammenfatt gjerne tilslutt.\nBegynn gjerne med spm som du har forberedt selv.\nKonkluder sp&#xF8;rrerunden med en liten oppsummering eller velbegrunnet kommentar. Ikke slutt med: Det ser ut som at ingen har mer &#xE5; sp&#xF8;rre om, men jeg venter litt i tilfelle&#x2026; Pass p&#xE5; at dynamikken fortsatt er tilstede. \n
- En av de beste m&#xE5;tene &#xE5; behandle kritiske eller negative spm. Er &#xE5; ta dem opp selv f&#xF8;r deltakerne gj&#xF8;r det, og gi s&#xE5; svaret. Du beholder kontrollen, og viser samtidig at det kan v&#xE6;re motargumenter til dine egne p&#xE5;stander\nStart aldri en krangel. Ikke mist forsamlingen ved &#xE5; krangle selv om du vinner diskusjonen. Pr&#xF8;v &#xE5; komme ut av den s&#xE5; snart som mulig. Bare innr&#xF8;m at det er forskjellig syn p&#xE5; saken og g&#xE5; videre. Gj&#xF8;r det kontrollert og h&#xF8;flig.\nGi deg ikke inn p&#xE5; en bl&#xF8;ff. Fors&#xF8;k ikke &#xE5; bortforklar &#x2013; det kan v&#xE6;re en ekspert blant deltakerne, og blir du avsl&#xF8;rt mister du all troverdighet. V&#xE6;r &#xE6;rlig &#x2013; kanskje kan du utfordre gruppen p&#xE5; spm?\nTa den p&#xE5; alvor selv og det kan v&#xE6;re fristende &#xE5; le. Det kan v&#xE6;re deg selv som har uttrykt deg d&#xE5;rlig.\nDenne typen er ute etter oppmerksomhet. Ikke la vedkommende ta over. Snakk med vedkommende i pausen &#x2013; gi oppmerksomhet og v&#xE6;r hyggelig. \nDel opp og besvar enkeltvis. Dette gir et klart bilde &#x2013; sammenfatt gjerne tilslutt.\nBegynn gjerne med spm som du har forberedt selv.\nKonkluder sp&#xF8;rrerunden med en liten oppsummering eller velbegrunnet kommentar. Ikke slutt med: Det ser ut som at ingen har mer &#xE5; sp&#xF8;rre om, men jeg venter litt i tilfelle&#x2026; Pass p&#xE5; at dynamikken fortsatt er tilstede. \n
- En av de beste m&#xE5;tene &#xE5; behandle kritiske eller negative spm. Er &#xE5; ta dem opp selv f&#xF8;r deltakerne gj&#xF8;r det, og gi s&#xE5; svaret. Du beholder kontrollen, og viser samtidig at det kan v&#xE6;re motargumenter til dine egne p&#xE5;stander\nStart aldri en krangel. Ikke mist forsamlingen ved &#xE5; krangle selv om du vinner diskusjonen. Pr&#xF8;v &#xE5; komme ut av den s&#xE5; snart som mulig. Bare innr&#xF8;m at det er forskjellig syn p&#xE5; saken og g&#xE5; videre. Gj&#xF8;r det kontrollert og h&#xF8;flig.\nGi deg ikke inn p&#xE5; en bl&#xF8;ff. Fors&#xF8;k ikke &#xE5; bortforklar &#x2013; det kan v&#xE6;re en ekspert blant deltakerne, og blir du avsl&#xF8;rt mister du all troverdighet. V&#xE6;r &#xE6;rlig &#x2013; kanskje kan du utfordre gruppen p&#xE5; spm?\nTa den p&#xE5; alvor selv og det kan v&#xE6;re fristende &#xE5; le. Det kan v&#xE6;re deg selv som har uttrykt deg d&#xE5;rlig.\nDenne typen er ute etter oppmerksomhet. Ikke la vedkommende ta over. Snakk med vedkommende i pausen &#x2013; gi oppmerksomhet og v&#xE6;r hyggelig. \nDel opp og besvar enkeltvis. Dette gir et klart bilde &#x2013; sammenfatt gjerne tilslutt.\nBegynn gjerne med spm som du har forberedt selv.\nKonkluder sp&#xF8;rrerunden med en liten oppsummering eller velbegrunnet kommentar. Ikke slutt med: Det ser ut som at ingen har mer &#xE5; sp&#xF8;rre om, men jeg venter litt i tilfelle&#x2026; Pass p&#xE5; at dynamikken fortsatt er tilstede. \n
- En av de beste m&#xE5;tene &#xE5; behandle kritiske eller negative spm. Er &#xE5; ta dem opp selv f&#xF8;r deltakerne gj&#xF8;r det, og gi s&#xE5; svaret. Du beholder kontrollen, og viser samtidig at det kan v&#xE6;re motargumenter til dine egne p&#xE5;stander\nStart aldri en krangel. Ikke mist forsamlingen ved &#xE5; krangle selv om du vinner diskusjonen. Pr&#xF8;v &#xE5; komme ut av den s&#xE5; snart som mulig. Bare innr&#xF8;m at det er forskjellig syn p&#xE5; saken og g&#xE5; videre. Gj&#xF8;r det kontrollert og h&#xF8;flig.\nGi deg ikke inn p&#xE5; en bl&#xF8;ff. Fors&#xF8;k ikke &#xE5; bortforklar &#x2013; det kan v&#xE6;re en ekspert blant deltakerne, og blir du avsl&#xF8;rt mister du all troverdighet. V&#xE6;r &#xE6;rlig &#x2013; kanskje kan du utfordre gruppen p&#xE5; spm?\nTa den p&#xE5; alvor selv og det kan v&#xE6;re fristende &#xE5; le. Det kan v&#xE6;re deg selv som har uttrykt deg d&#xE5;rlig.\nDenne typen er ute etter oppmerksomhet. Ikke la vedkommende ta over. Snakk med vedkommende i pausen &#x2013; gi oppmerksomhet og v&#xE6;r hyggelig. \nDel opp og besvar enkeltvis. Dette gir et klart bilde &#x2013; sammenfatt gjerne tilslutt.\nBegynn gjerne med spm som du har forberedt selv.\nKonkluder sp&#xF8;rrerunden med en liten oppsummering eller velbegrunnet kommentar. Ikke slutt med: Det ser ut som at ingen har mer &#xE5; sp&#xF8;rre om, men jeg venter litt i tilfelle&#x2026; Pass p&#xE5; at dynamikken fortsatt er tilstede. \n
- En av de beste m&#xE5;tene &#xE5; behandle kritiske eller negative spm. Er &#xE5; ta dem opp selv f&#xF8;r deltakerne gj&#xF8;r det, og gi s&#xE5; svaret. Du beholder kontrollen, og viser samtidig at det kan v&#xE6;re motargumenter til dine egne p&#xE5;stander\nStart aldri en krangel. Ikke mist forsamlingen ved &#xE5; krangle selv om du vinner diskusjonen. Pr&#xF8;v &#xE5; komme ut av den s&#xE5; snart som mulig. Bare innr&#xF8;m at det er forskjellig syn p&#xE5; saken og g&#xE5; videre. Gj&#xF8;r det kontrollert og h&#xF8;flig.\nGi deg ikke inn p&#xE5; en bl&#xF8;ff. Fors&#xF8;k ikke &#xE5; bortforklar &#x2013; det kan v&#xE6;re en ekspert blant deltakerne, og blir du avsl&#xF8;rt mister du all troverdighet. V&#xE6;r &#xE6;rlig &#x2013; kanskje kan du utfordre gruppen p&#xE5; spm?\nTa den p&#xE5; alvor selv og det kan v&#xE6;re fristende &#xE5; le. Det kan v&#xE6;re deg selv som har uttrykt deg d&#xE5;rlig.\nDenne typen er ute etter oppmerksomhet. Ikke la vedkommende ta over. Snakk med vedkommende i pausen &#x2013; gi oppmerksomhet og v&#xE6;r hyggelig. \nDel opp og besvar enkeltvis. Dette gir et klart bilde &#x2013; sammenfatt gjerne tilslutt.\nBegynn gjerne med spm som du har forberedt selv.\nKonkluder sp&#xF8;rrerunden med en liten oppsummering eller velbegrunnet kommentar. Ikke slutt med: Det ser ut som at ingen har mer &#xE5; sp&#xF8;rre om, men jeg venter litt i tilfelle&#x2026; Pass p&#xE5; at dynamikken fortsatt er tilstede. \n
- En av de beste m&#xE5;tene &#xE5; behandle kritiske eller negative spm. Er &#xE5; ta dem opp selv f&#xF8;r deltakerne gj&#xF8;r det, og gi s&#xE5; svaret. Du beholder kontrollen, og viser samtidig at det kan v&#xE6;re motargumenter til dine egne p&#xE5;stander\nStart aldri en krangel. Ikke mist forsamlingen ved &#xE5; krangle selv om du vinner diskusjonen. Pr&#xF8;v &#xE5; komme ut av den s&#xE5; snart som mulig. Bare innr&#xF8;m at det er forskjellig syn p&#xE5; saken og g&#xE5; videre. Gj&#xF8;r det kontrollert og h&#xF8;flig.\nGi deg ikke inn p&#xE5; en bl&#xF8;ff. Fors&#xF8;k ikke &#xE5; bortforklar &#x2013; det kan v&#xE6;re en ekspert blant deltakerne, og blir du avsl&#xF8;rt mister du all troverdighet. V&#xE6;r &#xE6;rlig &#x2013; kanskje kan du utfordre gruppen p&#xE5; spm?\nTa den p&#xE5; alvor selv og det kan v&#xE6;re fristende &#xE5; le. Det kan v&#xE6;re deg selv som har uttrykt deg d&#xE5;rlig.\nDenne typen er ute etter oppmerksomhet. Ikke la vedkommende ta over. Snakk med vedkommende i pausen &#x2013; gi oppmerksomhet og v&#xE6;r hyggelig. \nDel opp og besvar enkeltvis. Dette gir et klart bilde &#x2013; sammenfatt gjerne tilslutt.\nBegynn gjerne med spm som du har forberedt selv.\nKonkluder sp&#xF8;rrerunden med en liten oppsummering eller velbegrunnet kommentar. Ikke slutt med: Det ser ut som at ingen har mer &#xE5; sp&#xF8;rre om, men jeg venter litt i tilfelle&#x2026; Pass p&#xE5; at dynamikken fortsatt er tilstede. \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- Viser det seg at det er mennesker som er manipulerende, generelt negative eller ikke liker deg, skal du forkaste kritikken. Den er nemlig alltid bare negativ og aldri konstruktiv. Da blir du gitt kritikk p&#xE5; feil grunnlag, og hvorfor i all verden skal du forholde deg til den? Du har da bedre ting &#xE5; bruke energi p&#xE5;, enn &#xE5; lytte til negativ tilbakemelding fra idioter!\n\n\nHvis det kommer negativ kritikk fra mennesker som ellers er positive og har et sunt forhold til livet, er kritikken konstruktiv selv om den er negativ. De &#xF8;nsker &#xE5; gi deg l&#xF8;sningsorientert tilbakemelding og endre noe du gj&#xF8;r feil til det bedre. Dette er til ditt eget beste.\n
- Viser det seg at det er mennesker som er manipulerende, generelt negative eller ikke liker deg, skal du forkaste kritikken. Den er nemlig alltid bare negativ og aldri konstruktiv. Da blir du gitt kritikk p&#xE5; feil grunnlag, og hvorfor i all verden skal du forholde deg til den? Du har da bedre ting &#xE5; bruke energi p&#xE5;, enn &#xE5; lytte til negativ tilbakemelding fra idioter!\n\n\nHvis det kommer negativ kritikk fra mennesker som ellers er positive og har et sunt forhold til livet, er kritikken konstruktiv selv om den er negativ. De &#xF8;nsker &#xE5; gi deg l&#xF8;sningsorientert tilbakemelding og endre noe du gj&#xF8;r feil til det bedre. Dette er til ditt eget beste.\n
- Viser det seg at det er mennesker som er manipulerende, generelt negative eller ikke liker deg, skal du forkaste kritikken. Den er nemlig alltid bare negativ og aldri konstruktiv. Da blir du gitt kritikk p&#xE5; feil grunnlag, og hvorfor i all verden skal du forholde deg til den? Du har da bedre ting &#xE5; bruke energi p&#xE5;, enn &#xE5; lytte til negativ tilbakemelding fra idioter!\n\n\nHvis det kommer negativ kritikk fra mennesker som ellers er positive og har et sunt forhold til livet, er kritikken konstruktiv selv om den er negativ. De &#xF8;nsker &#xE5; gi deg l&#xF8;sningsorientert tilbakemelding og endre noe du gj&#xF8;r feil til det bedre. Dette er til ditt eget beste.\n
- Viser det seg at det er mennesker som er manipulerende, generelt negative eller ikke liker deg, skal du forkaste kritikken. Den er nemlig alltid bare negativ og aldri konstruktiv. Da blir du gitt kritikk p&#xE5; feil grunnlag, og hvorfor i all verden skal du forholde deg til den? Du har da bedre ting &#xE5; bruke energi p&#xE5;, enn &#xE5; lytte til negativ tilbakemelding fra idioter!\n\n\nHvis det kommer negativ kritikk fra mennesker som ellers er positive og har et sunt forhold til livet, er kritikken konstruktiv selv om den er negativ. De &#xF8;nsker &#xE5; gi deg l&#xF8;sningsorientert tilbakemelding og endre noe du gj&#xF8;r feil til det bedre. Dette er til ditt eget beste.\n
- Viser det seg at det er mennesker som er manipulerende, generelt negative eller ikke liker deg, skal du forkaste kritikken. Den er nemlig alltid bare negativ og aldri konstruktiv. Da blir du gitt kritikk p&#xE5; feil grunnlag, og hvorfor i all verden skal du forholde deg til den? Du har da bedre ting &#xE5; bruke energi p&#xE5;, enn &#xE5; lytte til negativ tilbakemelding fra idioter!\n\n\nHvis det kommer negativ kritikk fra mennesker som ellers er positive og har et sunt forhold til livet, er kritikken konstruktiv selv om den er negativ. De &#xF8;nsker &#xE5; gi deg l&#xF8;sningsorientert tilbakemelding og endre noe du gj&#xF8;r feil til det bedre. Dette er til ditt eget beste.\n
- Tillat deg selv &#xE5; f&#xE5; en reaksjon n&#xE5;r du f&#xE5;r negativ kritikk. Det er normalt at det psykologiske forsvaret ditt blir satt i gang n&#xE5;r du blir kritisk vurdert av andre.\n\nN&#xE5;r den umiddelbare reaksjonen har lagt seg, bruk noen sekunder p&#xE5; &#xE5; avgj&#xF8;re om avsenderen er en idiot som bare kommer med fl&#xE5;sete og usakelig tilbakemelding. Eller om det er en person det er verdt &#xE5; lytte til, og som har fornuftig og konstruktiv kritikk. F&#xE5;r du skriftlig tilbakemelding har du enda lengre tid p&#xE5; &#xE5; ta en avgj&#xF8;relse. Benytt tiden godt.\n
- Tillat deg selv &#xE5; f&#xE5; en reaksjon n&#xE5;r du f&#xE5;r negativ kritikk. Det er normalt at det psykologiske forsvaret ditt blir satt i gang n&#xE5;r du blir kritisk vurdert av andre.\n\nN&#xE5;r den umiddelbare reaksjonen har lagt seg, bruk noen sekunder p&#xE5; &#xE5; avgj&#xF8;re om avsenderen er en idiot som bare kommer med fl&#xE5;sete og usakelig tilbakemelding. Eller om det er en person det er verdt &#xE5; lytte til, og som har fornuftig og konstruktiv kritikk. F&#xE5;r du skriftlig tilbakemelding har du enda lengre tid p&#xE5; &#xE5; ta en avgj&#xF8;relse. Benytt tiden godt.\n
- Fors&#xF8;k &#xE5; ha en generell positiv holdning til det som skjer rundt deg. Se an kritikken, men fokuser p&#xE5; det positive i det som blir sagt. Ha den innstillingen at andre mennesker ser deg selv utenfra bedre enn du selv gj&#xF8;r. Konstruktiv kritikk er aldri kritikk av deg som person, men det er en tilbakemelding p&#xE5; dine handlinger. I konstruktiv kritikk er det ogs&#xE5; mye sannhet. Husk det.\n\nN&#xE5;r du f&#xE5;r konstruktiv kritikk, si &#x201C;takk&#x201D;, og v&#xE6;r vennlig. Du skal v&#xE6;re glad for at noen gidder &#xE5; bry seg. Hvis kritikken kommer fra en person du ikke kjente fra f&#xF8;r, kan det faktisk v&#xE6;re et godt utgangspunkt til &#xE5; f&#xE5; deg en ny venn. Du vet ihvertfall at personen er &#xE6;rlig.\n
- Fors&#xF8;k &#xE5; ha en generell positiv holdning til det som skjer rundt deg. Se an kritikken, men fokuser p&#xE5; det positive i det som blir sagt. Ha den innstillingen at andre mennesker ser deg selv utenfra bedre enn du selv gj&#xF8;r. Konstruktiv kritikk er aldri kritikk av deg som person, men det er en tilbakemelding p&#xE5; dine handlinger. I konstruktiv kritikk er det ogs&#xE5; mye sannhet. Husk det.\n\nN&#xE5;r du f&#xE5;r konstruktiv kritikk, si &#x201C;takk&#x201D;, og v&#xE6;r vennlig. Du skal v&#xE6;re glad for at noen gidder &#xE5; bry seg. Hvis kritikken kommer fra en person du ikke kjente fra f&#xF8;r, kan det faktisk v&#xE6;re et godt utgangspunkt til &#xE5; f&#xE5; deg en ny venn. Du vet ihvertfall at personen er &#xE6;rlig.\n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- Alle som er gode p&#xE5; &#xE5; snakke foran en forsamling er forberedt. De klarer kanskje &#xE5; ta ting p&#xE5; sparket, men det er aldri en optimal situasjon. Forberedelser best&#xE5;r av &#xE5; l&#xE6;re deg det du skal snakke om. Ikke ordrett, men du m&#xE5; kunne essensen. Hvis du skal formidle kunnskap eller opplysning, er det en forutsetning at du kan stoffet. Du m&#xE5; v&#xE6;re i stand til &#xE5; kunne svare p&#xE5; sp&#xF8;rsm&#xE5;l. Er det snakk om en tale, b&#xF8;r du ha skrevet p&#xE5; talen flere dager i forveien og lest den om og om igjen. Du m&#xE5; &#xF8;ve.\n
- Tenk deg hva du selv oppfatter som bra n&#xE5;r du ser andre snakke foran en forsamling. Hva skiller en god taler fra en d&#xE5;rlig taler? Du har sikkert en egen mening om dette. Hvordan er kroppsspr&#xE5;ket til en god taler? Hvordan er stemmen og volumet?\nTenk tilbake p&#xE5; en gang du selv var tilh&#xF8;rer. Hvorfor var hun en s&#xE5; bra taler som fanget din oppmerksomhet ett hundre prosent? Hva bidro til at han var elendig og at du kr&#xF8;llet t&#xE6;rne i ren pinlighet? Hva ville du selv gjort for &#xE5; bli bedre?\nHvis du har som oppgave &#xE5; snakke foran en forsamling p&#xE5; regelmessig basis er det lurt at du finner noen som er gode p&#xE5; dette og rett og slett studerer de. N&#xE5;r du har funnet din modell, &#xF8;v foran speil eller foran venner/familie. Sjekk kroppsspr&#xE5;ket. N&#xE5;r du blir fortrolig med din rolle vil du bli mer avslappet og du vil t&#xF8;rre &#xE5; slippe deg l&#xF8;s. De beste talerne legger alltid til f&#xF8;lelser n&#xE5;r de snakker.\n
- Pusteteknikk og visualisering\nDagene f&#xF8;r du skal snakke foran en forsamling, visualiser deg selv foran tilh&#xF8;rerne. Visualiser hvordan du st&#xE5;r, hvordan du bruker &#xF8;ynene, stemmevolum, andres reaksjoner. Lytt til det du sier med ditt indre &#xF8;re. Kort sagt gjennomg&#xE5; seansen inkludert det du skal si i hodet ditt. Slik forbereder du kroppen og sinnet p&#xE5; det som skal skje. Samtidig som du visualiserer er det lurt &#xE5; benytte pusteteknikker. Slik&#xA0; forbereder du kroppen p&#xE5; det stresset det faktisk er &#xE5; st&#xE5; og snakke foran andre mennesker.\nDet er ogs&#xE5; lurt og ta i bruk pusteteknikker like f&#xF8;r du skal begynne. Kroppen roes ned, den f&#xE5;r mer energi og du bevarer kontrollen lettere. Tre minutter med riktig pusting f&#xF8;r du g&#xE5;r p&#xE5; podiet gj&#xF8;r susen.\n
- Riktig fokus er veldig viktig. Du m&#xE5; tenke positivt. Istedet for &#xE5; tenke &#x201C;dette klarer jeg ikke&#x201D;, skal du tenke &#x201C;dette klarer jeg&#x201D;, eller enda bedre: &#x201C;dette klarer DU&#x2026; (-navnet ditt-)&#x201D;. Positivt selvsnakk har faktisk vist seg &#xE5; v&#xE6;re effektivt for &#xE5; motivere seg selv, s&#xE5;kalte affirmasjoner. Det beste er hvis du snakker til deg selv i andre person.\nOfte handler det om &#xE5; komme i riktig state. For &#xE5; komme i riktig state kan du benytte ulike metoder. Det &#xE5; varme opp med &#xE5; snakke med andre mennesker er bra. Hvis du er alene, ring til noen. Slik blir hjernen din innstilt p&#xE5; &#xE5; kommunisere. G&#xE5; en liten runde meg deg selv mentalt. V&#xE6;r din egen motivat&#xF8;r ved &#xE5; snakke til deg selv.\n
- Pusteteknikk og visualisering\nDagene f&#xF8;r du skal snakke foran en forsamling, visualiser deg selv foran tilh&#xF8;rerne. Visualiser hvordan du st&#xE5;r, hvordan du bruker &#xF8;ynene, stemmevolum, andres reaksjoner. Lytt til det du sier med ditt indre &#xF8;re. Kort sagt gjennomg&#xE5; seansen inkludert det du skal si i hodet ditt. Slik forbereder du kroppen og sinnet p&#xE5; det som skal skje. Samtidig som du visualiserer er det lurt &#xE5; benytte pusteteknikker, f.eks. denne som jeg har skrevet om tidligere. Slik&#xA0; forbereder du kroppen p&#xE5; det stresset det faktisk er &#xE5; st&#xE5; og snakke foran andre mennesker.\nDet er ogs&#xE5; lurt og ta i bruk pusteteknikker like f&#xF8;r du skal begynne. Kroppen roes ned, den f&#xE5;r mer energi og du bevarer kontrollen lettere. Tre minutter med riktig pusting f&#xF8;r du g&#xE5;r p&#xE5; podiet gj&#xF8;r susen.\n
- Pusteteknikk og visualisering\nDagene f&#xF8;r du skal snakke foran en forsamling, visualiser deg selv foran tilh&#xF8;rerne. Visualiser hvordan du st&#xE5;r, hvordan du bruker &#xF8;ynene, stemmevolum, andres reaksjoner. Lytt til det du sier med ditt indre &#xF8;re. Kort sagt gjennomg&#xE5; seansen inkludert det du skal si i hodet ditt. Slik forbereder du kroppen og sinnet p&#xE5; det som skal skje. Samtidig som du visualiserer er det lurt &#xE5; benytte pusteteknikker, f.eks. denne som jeg har skrevet om tidligere. Slik&#xA0; forbereder du kroppen p&#xE5; det stresset det faktisk er &#xE5; st&#xE5; og snakke foran andre mennesker.\nDet er ogs&#xE5; lurt og ta i bruk pusteteknikker like f&#xF8;r du skal begynne. Kroppen roes ned, den f&#xE5;r mer energi og du bevarer kontrollen lettere. Tre minutter med riktig pusting f&#xF8;r du g&#xE5;r p&#xE5; podiet gj&#xF8;r susen.\n
- Pusteteknikk og visualisering\nDagene f&#xF8;r du skal snakke foran en forsamling, visualiser deg selv foran tilh&#xF8;rerne. Visualiser hvordan du st&#xE5;r, hvordan du bruker &#xF8;ynene, stemmevolum, andres reaksjoner. Lytt til det du sier med ditt indre &#xF8;re. Kort sagt gjennomg&#xE5; seansen inkludert det du skal si i hodet ditt. Slik forbereder du kroppen og sinnet p&#xE5; det som skal skje. Samtidig som du visualiserer er det lurt &#xE5; benytte pusteteknikker, f.eks. denne som jeg har skrevet om tidligere. Slik&#xA0; forbereder du kroppen p&#xE5; det stresset det faktisk er &#xE5; st&#xE5; og snakke foran andre mennesker.\nDet er ogs&#xE5; lurt og ta i bruk pusteteknikker like f&#xF8;r du skal begynne. Kroppen roes ned, den f&#xE5;r mer energi og du bevarer kontrollen lettere. Tre minutter med riktig pusting f&#xF8;r du g&#xE5;r p&#xE5; podiet gj&#xF8;r susen.\n
- Pusteteknikk og visualisering\nDagene f&#xF8;r du skal snakke foran en forsamling, visualiser deg selv foran tilh&#xF8;rerne. Visualiser hvordan du st&#xE5;r, hvordan du bruker &#xF8;ynene, stemmevolum, andres reaksjoner. Lytt til det du sier med ditt indre &#xF8;re. Kort sagt gjennomg&#xE5; seansen inkludert det du skal si i hodet ditt. Slik forbereder du kroppen og sinnet p&#xE5; det som skal skje. Samtidig som du visualiserer er det lurt &#xE5; benytte pusteteknikker, f.eks. denne som jeg har skrevet om tidligere. Slik&#xA0; forbereder du kroppen p&#xE5; det stresset det faktisk er &#xE5; st&#xE5; og snakke foran andre mennesker.\nDet er ogs&#xE5; lurt og ta i bruk pusteteknikker like f&#xF8;r du skal begynne. Kroppen roes ned, den f&#xE5;r mer energi og du bevarer kontrollen lettere. Tre minutter med riktig pusting f&#xF8;r du g&#xE5;r p&#xE5; podiet gj&#xF8;r susen.\n
- Pusteteknikk og visualisering\nDagene f&#xF8;r du skal snakke foran en forsamling, visualiser deg selv foran tilh&#xF8;rerne. Visualiser hvordan du st&#xE5;r, hvordan du bruker &#xF8;ynene, stemmevolum, andres reaksjoner. Lytt til det du sier med ditt indre &#xF8;re. Kort sagt gjennomg&#xE5; seansen inkludert det du skal si i hodet ditt. Slik forbereder du kroppen og sinnet p&#xE5; det som skal skje. Samtidig som du visualiserer er det lurt &#xE5; benytte pusteteknikker, f.eks. denne som jeg har skrevet om tidligere. Slik&#xA0; forbereder du kroppen p&#xE5; det stresset det faktisk er &#xE5; st&#xE5; og snakke foran andre mennesker.\nDet er ogs&#xE5; lurt og ta i bruk pusteteknikker like f&#xF8;r du skal begynne. Kroppen roes ned, den f&#xE5;r mer energi og du bevarer kontrollen lettere. Tre minutter med riktig pusting f&#xF8;r du g&#xE5;r p&#xE5; podiet gj&#xF8;r susen.\n
- Pusteteknikk og visualisering\nDagene f&#xF8;r du skal snakke foran en forsamling, visualiser deg selv foran tilh&#xF8;rerne. Visualiser hvordan du st&#xE5;r, hvordan du bruker &#xF8;ynene, stemmevolum, andres reaksjoner. Lytt til det du sier med ditt indre &#xF8;re. Kort sagt gjennomg&#xE5; seansen inkludert det du skal si i hodet ditt. Slik forbereder du kroppen og sinnet p&#xE5; det som skal skje. Samtidig som du visualiserer er det lurt &#xE5; benytte pusteteknikker, f.eks. denne som jeg har skrevet om tidligere. Slik&#xA0; forbereder du kroppen p&#xE5; det stresset det faktisk er &#xE5; st&#xE5; og snakke foran andre mennesker.\nDet er ogs&#xE5; lurt og ta i bruk pusteteknikker like f&#xF8;r du skal begynne. Kroppen roes ned, den f&#xE5;r mer energi og du bevarer kontrollen lettere. Tre minutter med riktig pusting f&#xF8;r du g&#xE5;r p&#xE5; podiet gj&#xF8;r susen.\n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n
- \n