1. Alt annet enn kjærlighet
Om det romantiske hektets
psykologi

2. Å få noe på hjernen
• En sangstrofe
• En følelse
• En ide
• En smerte
• Et bilde
Vi har sannsynligvis et psykobiologisk anlegg for
oppheng og loops

3. Forelskelsen er en emosjonell,
hormonstyrt loop hvor bilder,
tanker og handlinger repeteres

4. En forelsket person (som har fått
den andres gjensvar) er kommet
”hjem”
• Jeg er hel!
• Jeg er trygg!
• Jeg våger alt!
• Jeg er vakker!
• Jeg er best!
• Jeg kan alt!

5. … bare for å bli hjemløs igjen..
idet forfallspunktet slår inn,
idet man ser den brune
prikken på bananen
• Herregud, som hun PRATER!
• Oj, han har jo ikke SMAK! Osv osv
Forelskelsen møter alltid veggen – og slik kommer man
seg ut av loopen – dopaminkjøret roer seg ned og man
får litt mer drahjelp av cortex og logisk analyse

6. Mye vanlig kjærlighet handler
også om oppheng
Repeterende grunnscener med skjult
undertekst

7. Grunnscener i konfliktfylte forhold bærer
preg av partenes tilknytningsstil
Pågående-pågående (angrep/angrep)
Pågående-unnvikende (angrep/flukt)
Unnvikende-unnvikende (flukt/flukt)

8. 1. Angrep/angrep

9. Emosjonell undertekst: Jeg må
kjempe for å overleve!

10. 2. Angrep/flukt

11. Emosjonell undertekst
Den som angriper: Jeg vil ikke bli avvist!
Den som unnviker: Dette nytter ikke!

12. 3. Sjakk matt – når begge
unnviker/flykter

13. Emosjonell undertekst: Det er
ingenting jeg kan gjøre

14. SISSEL GRAN
NORA SKAUG
HEKTA
PÅ ET HÅP OM KJÆRLIGHET
14

15. Da Nora ble ”rar”
Nora traff ”Frank” på en fest
Etter fem dager var hun blitt
en nervøs ”alltid beredt” – dame
Etter fem måneder hadde hun
utviklet følgende
”symptomer”:
15

16. ”SYMPTOMER”
• Intens opplevelse av stadig å bli avvist
• Handlingslammelse/passivitet
• Tap av mening (jobb,venner og hjem uten verdi)
• På evig jakt etter hengivenhetstegn
• Konstant ambivalens
• Kronisk uro
• Undertrykkelse av indre alarm
• Tolkningsfeber
• Skamfølelse
• Panikk
• Isolering
• Redusert selvfølelse
16

17. Definisjon av tilstanden ”hekt”
En nervøs, romantiserende,
tvangsmessig opptatthet av en
annen, med sterke
innslag av panikk
og avhengighet
17

18. ”Hekt” – noe mer og annet enn
seksuell besettelse
Venting, vokting og beredskap – ofte lite sex –
eller dårlig sex

19. Er et hekt noe annet enn
smertefull kjærlighet?
Vond, konfliktfylt kjærlighet
skiller seg fra hekt –
fordi begge parter har
en visshet om at de hører
sammen til tross
for alle prøvelser

20. Hekt: Alltid på audition
I et hekt vet du aldri om du kan stole på den
andres følelser, du lever på konstant vent,
som på en audition: Blir jeg stemt ut?
Derfor blir en
hekta person så
forsiktig og
overtilpasset

21. HVORDAN ETABLERES ET
HEKT?
4 psykologiske ”verdenshjørner” :
1. Tilknytningsteori
2. Atferdspsykologi
3. Psykobiologi
4. Moderne sjekketeori
21

22. 1. Tilknytningsteori – forståelsen
av vår naturlige avhengighet
Tilknytningssystem: En evolusjonært
utviklet, biologisk drift mot nærhet som
aktiveres når individet opplever utrygghet
og som motiverer til å søke beskyttelse
hos omsorgspersonen.
Psykiater John Bowlby(1907-1990)
22

23. Alle kommer hjemmefra
• Barndom og oppvekst har avgjørende
betydning for vår utvikling av tilknytningsstil
Var foreldrene mine emosjonelt tilgjengelige når
jeg trengte dem?
Var foreldrene mine uforutsigbare slik at jeg
aldri kunne være helt sikker?
Var foreldrene mine fraværende eller avvisende
hvis noe var vanskelig for meg?

24. Tilknytningsstiler kan kollidere
Et deaktivert tilknytningssystem Et hyperaktivert tilknytningssystem
A……………………………B…………………………C
Utrygg Trygg Utrygg
Unnvikende Balansert /stabil Pågående
tilknytningsstil tilknytningsstil tilknytningsstil

25. ”Er du her for meg?”
Dette er ikke bare barnets spørsmål,
men også underteksten i voksne
kjærlighetsrelasjoner: ”Ser du meg,
Hører du meg, kan jeg stole på deg i
nødens stund?”

26. Separasjonsangst hos voksne
partnere minner om dødsangst

27. Frykt for å miste
En grunnfølelse som er
drivkraften i mange
parforhold

28. HEKTABLOGG- hjelp til
selvhjelp
28

29. Kan utrygg tilknytning disponere for hekt?
Kan man bli ”opplært” til å bli hekta?
Det er mange eksempler på bloggen av typen ”fjern, følsom drømmer av en
far” som aldri var helt påkoblet sin datter. Barn som har vokst opp med
selvopptatte, forbeholdne og uforutsigbare omsorgspersoner blir indirekte
opplært til å adlyde denne beskjeden fra den voksne: Skal jeg være
tilgjengelig for deg, må du henge på når det passer for MEG og oppføre
deg på en måte som passer for MEG. Barnet utvikler emosjonelle
parabolantenner for hele tiden å kunne peile seg inn på den voksnes
frekvens i håp om å oppnå kontakt og nærhet.
29

30. Når foreldre har vært ”premien”
De som vokser opp med en mor eller far som oppfører seg
som en PREMIE , vil streve og overtilpasse seg for å
oppnå forelderens omsorg og kjærlighet. Når de senere i
livet møter en mulig partner som også oppfører seg som
en premie (litt utilgjengelig, ambivalent og uforutsigbar -
men øm og varm innimellom når det passer), trigges
tilknytningssystemet deres
til full aktivering - eller i noen
tilfeller:
Full deaktivering

31. 2. Psykobiologi
Psykobiologi er ganske enkelt studiet av det
biologiske grunnlaget for atferd. Og da
snakker vi om overlevelse. Beskyttelse av
individet.
Og her er det emosjoner som ruler.
Emosjoner ER i sin natur
overlevelsesmekanismer.
Uten emosjoner, kan vi ikke gjøre de
enkleste valg (Damasio)
31

32. Amygdala – alarmsystemet i det
limbiske system
Amygdala ”smaker” på og oversetter all
innkommende informasjon for å beskytte oss
og sørge for vår overlevelse
Amygdala er senteret for
*flukt
*kamp
*pleasingatferd/underkastelse
/frys

33. En hekta person er amygdalas
fange
En tilstand av kronisk stress oppstår når amygdala er
hyperaktiv og kontinuerlig tolker indre og ytre
stimuli som faresignaler (konstant strøm av
adrenalin og kortisol):
Jeg kommer til
å bli forlatt!
Nå må jeg ikke gjøre noe feil!
HVA mente han med det
blikket/den sms-en, den
håndbevegelsen?!
33

34. Feilattribusjon
The High Bridge study 1974
(CapilanoSuspension Bridge)
Forveksling av
stress/frykt
med
romantiske
følelser

35. Dopamin – kroppens naturlige
”rusmiddel”
Vi er programmert til å repetere atferd som
maksimerer belønning – vi blir lett hekta
på det lyst- og spenningsbetonte

36. Bondinghormonetoxytocin
Se opp for one-night-stands! En person som
får oxytocinet til å strømme lagres i
minnebanken, selv om han/hun
ikke er verdt det!

37. 3. Atferdspsykologi – prinsippet
om ”intermitterende
forsterkning”
Periodisk forsterkning
av atferd skaper oppheng.
Belønningens
uforutsigbarhet hindrer
både dyr og mennesker i
å gi opp håpet om å
lykkes
Uforutsigbarhet blir en normaltilstand
37

38. Uforutsigbarhet gir kontroll
“The analogy is fairly obvious: how do we get
women to "press our lever" as many times as
possible?
Easy, give her attention intermittently and
unpredictably. Don't give her a pellet too often.
Take control of when she receives one. Don't be at
her beck and call.” Doug

39. 4. Sjekketeori
Giacomo Casanova (1725)
– sjekkekunstens far
OPPLÆRT TIL Å HEKTE?
Den som stadig hekter andre har også et problem.
Kronisk ambivalens kan handle om en gammel frykt
for å bli såret og forlatt, og derfor må man alltid ha bakdøren åpen,
aldri forplikte seg helt. En væremåte Casanova praktiserte, såret
som han var av sine omsorgspersoner.
39

40. MODERNE SJEKKEKUNST -
PUA
THE GAME
Neill Strauss 2005
*Mystery – The Venusian Arts Handbook
*Ross Jeffries – How to
getthewomenyoudesireinto bed
*Norske sjekkenettsteder som for eksempel
godevibber.no og Pickupartist.no
40

41. PUA-teori
• NLP (hypnoterapi)
• Evolusjonspsykologi
• Psykobiologi
• Atferdspsykologi
• Tilknytningsteori
• Feltstudier
41

42. NOEN PUA-STIKKORD
• Obsesse
• Kino
• Negs
• Straff/belønning
• Full range ofemotions
• Åpner
• Peacocking
42

43. FRANKING – utilsiktet hekting
Bygget på to kolliderende signalsystemer:
1. Hengivenhetssignaler: Jeg vil være
kjæresten din
2. Tilbaketrekningssignaler: Jeg vet ikke om
jeg vil være kjæresten din
Kort sagt: Crazymaking – uten onde hensikter
43

44. Overgeneraliserte minner:
Hvis hele ”nervesystemet” vibrerer når man
møter en ”franker" – kan det skyldes at
tilknytningssystemet (frykt – beskyttelse -
tiltrekning) slås på fordi hjernen og hjertet
forveksler denne personen med en
omsorgsperson som
alltid var litt
påholden eller
utilgjengelig

45. C. HVORDAN HEKTE SEG AV
Endringshjulet – Prochaska og DiClementes
45
faser for endring

46. EMOSJONELL REHAB
• Fra Håpets Dør til Håpets Død
• Akseptering og ”avskamming”
• Å binde seg til masten
• Å holde fysisk avstand (unngå ”kino”)
• Én dag av gangen (AA/NA)
• Ekspressiv skriving – Noras metode
• Hvis ”tilbakefall” – forstå hvorfor – repetere
for seg selv at man har vært utsatt for
psykobiologisk kapring
46

47. Hjelp til selvhjelp
”Alene menn sammen” – en film av
Trond Fausa Aurvåg

48. FANTOMETS METODE
• Blokkering – ikke begynn å tråkke på håp-
og-tro-pedalen (Off the Hook)
• Hakk i plata (Se The
Disease to Please, H.
Braiker)
• Fjerning av alle spor
48

49. GJENREIS DITT TIDLIGERE LIV
FINN TILBAKE TIL DEN DU VAR
*Få skikk på hjemmet ditt igjen hvis du har
latt det forfalle
*Spis skikkelig mat
*Inviter venner hjem
49

50. PROFESJONELL HJELP
Kognitiv terapi henvender seg direkte til tanker
og følelser for å bryte repeterende
tankemønstre og negative grunnantakelser
som:
*Jeg er dum
*Jeg fortjener ikke å ha det
bra
*Jeg er verdiløs
*Jeg kommer til å bli forlatt
*Alt er nytteløst osv.
50

51. PROFESJONELL HJELP
Selvfølelsearbeid
– En som har vært hekta har opplevd tap av
selvfølelse/økt fremmedfølelse
– Personen vil trenge hjelp til å slutte med
selvsensur og begynne å stole på egne følelser
og tanker igjen
Les
Guro Øiestads ”Selvfølelsen”
Anna Kåvers ”Å leve et liv, ikke vinne en krig.
Om akseptering”
51

52. PROFESJONELL HJELP
Mindfulness – trening i oppmerksomt
nærvær, til å innta en observerende
posisjon uten å bli fanget :
Beskriv for deg selv hva du føler, opplever,
tenker uten å vurdere eller bedømme
Aksepter de følelsene som melder seg
Hva føler du – ikke hvorfor
Av-automatisering av negative følelser
52

53. ANTI-HEKTETS 10 BUD
1. VÆR SÅ FORUTSIGBAR SOM DU KAN
2. VÆR ÆRLIG, IKKE VÆR UNNVIKENDE OG VAG
3. TA HENSYN TIL DINE EGNE OG DEN ANDRES FØLELSER
4. TA DEN ANDRES RESERVASJONER PÅ ALVOR
5. AKSEPTER DEN ANDRES PERSONLIGHET
6. KLARGJØR DINE EGNE MOTIVER, SPØR DIREKTE OM
DEN ANDRES
7. SI JA NÅR DU MENER JA, SI NEI NÅR DU MENER NEI
8. UTFORSK DEN ANDRE, IKKE TA TING FOR GITT
9. FORLAT DET SOM SKADER DEG
10. VÆR KONSEKVENT NÅR DU VIL AVSLUTTE ET FORHOLD
53