2. Mine læringsmål for høstsemesteret:
• Komme inn i og lære meg en god studieteknikk, som jeg skal klare å
følge.
• Selvstudie. Være strukturert mht lesing av pensum, bli igjen etter
forelesning de dager det er undervisning for å lese.
• Møte til forelesninger, gjøre oversiktelige forelesningsnotater.
• Begynne på mappeoppgaver i god tid – lære seg hvordan skrive
tekster på høgskolenivå.
• Bruke, og være aktiv i kollokviegruppa, ta til seg den læringen man
får ut av samarbeidet i gruppa og av samarbeidet med andre
medstudenter.
• Finne ut av hva jeg vil bruke dette studiet til videre, med tanke på
videre utdanning og hva jeg vil jobbe med. Vil jeg jobbe med
ungdom, og på hvilke måte? Som miljøarbeider? Innenfor en
institusjon? Som lærer innenfor skolen/kulturskolen?
3. Læringsmål i fagplanen:
• Vise grunnleggende innsikt i de unges oppvekstkår i det moderne
urbaniserte samfunnet. Studentene skal forstå skolens, familiens og
kulturlivets grunnleggende betydning i oppveksten, både som del av en
ungdoms utvikling mot økt kompetanse, mestring og myndiggjøring, men
også arenaer der marginaliseringsprosesser og utstøting oppstår (praksis,
egen erfaring i arbeid med ungdom, teori hittil)
• Vise gjennom skriftlige arbeider hvordan teorier, modeller og praktiske
metoder henger sammen i arbeidet med ungdom og kjenne til sentrale
prinsipper for evaluering og utvikling av institusjoner og nye arenaer i nær
dialog med brukerne (oversikt over teori, modeller bli bedre)
• Kjenne til sentrale metoder i samfunnsvitenskap og kulturkunnskap slik at
de kan ha en kritisk forståelse av både etablert og ny viten på fagområdet
(i fou-prosjektet, og f.eks. i skolen, stadig rom og behov for fornyelse)
• Være i stand til å lage en egen undersøkelse eller sette i gang et nytt tiltak
rettet mot ungdom som kan bidra til faglig utvikling og ny innsikt (fritidens
betydning for ungdom, fritid som verdifull og meningsskapende arena)
5. ”Alt er mulig!”
• ”Alt er mulig! Jeg tror ingenting er umulig. Alt
er gjørbart. Det er ikke bestemt sånn at hva du
vil skal skje, skjer. Men, med håp og tro kan et
enkelt individ gjøre alt realiserbart. Går det i
vasken, fortsett å drømme. Det eneste som
hindrer en i å utføre noe man vil, kan være
trangen til å gi seg. La ikke den fristelsen ta
deg. For når du gir opp, har du tapt!” (Jørgen
16 år, leserinnlegg i Aftenposten 7. september
2011 )
6. Uttalelsen = svært tidsaktuell, samt i tråd med
mange av modernitetens tenkere
- Vi analyserte uttalelsen i lys av T. Ziehe og T. H.
Eriksens teorier og deres perspektiv på ungdom
Eriksen, Thomas Hylland (2008).
Globalisering: 8 Nøkkelbegreper. Oslo:
Universitetsforlaget
Ziehe, Thomas (1986).”Inför
avmystifieringen av världen: Ungdom och
kulturell modernisering”
7. Ziehe:
• dagens ungdom radikalt forandret fra tidligere, de har
flere valg og flere muligheter enn tidligere generasjoner
• Men med mer kunnskap, og flere valgmuligheter skapes
også en forventning om gjørbarhet
• Tidligere, i et tradisjonelt samfunn ble ungdom sosialisert
inn i deres forskrevne roller, ”historien” om deg var i
større grad skrevet i forkant( eks. guttens oppgave- ta
over gården, videreføre slekten og gårdsdriften)
• I dag, i det moderne samfunn, mulighetene og valgene
store og betydingsfulle, ungdommen er ikke lenger
bundet til det stedet og det miljøet man fødes inn i, det
forventes at individet realiserer seg selv
8. Eriksen:
• Med globaliseringen blir verden mindre og mindre. Goder
som lettere tilgjengelighet til kunnskap, områder, varer, nye
impulser etc. gir store valgmuligheter for mange ungdommer
• alle disse valgmulighetene og individualiseringen kan bli sett
som en negativ konsekvens av globalisering
• fremtiden var mer forutsigbar før, den må i dag i større grad
utformes av ungdommen selv (noe som kan skape et større
forventingspress, det forventes at ungdommen mestrer
oppgaven om å realisere seg selv på egenhånd)
9. Konsekvenser?
• Individet står ansvarlig for egne valg,
prestasjoner og evt. nederlag
• Forventninger – mestring – selvfølelse
• Ved å ikke innfri omgivelsenes forventinger,
mestre de krav som stilles på ulike arenaene,
eller ved å ”oppnå for lite”, vil opplevelsen av
mestring utebli
• mestring=viktig for å bygge opp selvfølelse
10. Den viktige selvfølelsen
• god selvfølelse = viktig for vår livskvalitet
• Grunnlaget for selvfølelse blir ofte bygget opp
i ungdomsårene
• Ved å mestre de oppgaver man møter, vil man
gå inn i den voksne verden med tro på seg
selv, fremfor med tvil på seg selv(Erikson,
Aagre 2003)
• Å ha tro fremfor å tvile på seg selv blir på
mange måter avgjørende for i hvilke grad en
tar fatt på oppgaven med sin selvrealisering
11. Er alt er mulig?
Påstanden om at alt er mulig = resultat av en
individuell tankegang om at enkeltindividet
kan få til alt, som følge av globalisering?
• Ikke knyttet til globalisering, men snarere en
ideologisk/positiv tankegang, et slags livssyn
som har vært med oss mennesker gjennom
alle tider? (Man må arbeide for tilværelsen og man
må arbeide for å nå sine mål. Det måtte
man tidligere, og det må man nå.)
12. Konklusjon?
• Denne ideologiske tankegangen legger større
press på oss i dag enn tidligere, i vår
sammenheng ungdommen
• ikke lenger de grunnleggende ting, det å ha et
sted å bo, en trygg familie og inntekter som
sørger for at hverdagen går rundt, som blir
avgjørende for livskvaliteten, heller hva man
får til her i livet, hvordan man innfrir
samfunnets forventinger, mestrer de krav som
stilles og i hvilke grad man oppnår sine mål
13. Ungdom, individualisering, selvrealisering
videre?
• Verden er i konstant bevegelse og forandring,
men det moderne samfunn er kommet for å
bli
• Fenomenet globalisering vil nok fortsette å
øke, fremfor å avta.
- Hvordan dette videre vil påvirke
ungdommen, blir opp til tiden å vise?
14. Erik H. Erikson:
• ”Ungdommens identitetsarbeid skjer i et
organisk samspill med den
samfunnsmessige konteksten, og de
oppgaver ungdommen må løse, endrer
seg over tid” (Erikson, Aagre 2011:64).
15. Mappeoppgave 3:
Subkulturer
Friganisme – motstand mot vårt bruk - og kast
samfunn!
16. Hva er en subkultur?
• delkultur, ofte en motkultur til ”mainstrean”,
den øvrige eksisterende kulturen i samfunnet
• blir ofte sett på som en motkultur, fordi den
ofte er i opposisjon til den øvrige kulturen
• tilhengerne av subkulturen har en felles
ideologi, altså felles verdier og oppfatninger
om hvordan samfunnet bør fungere og styres
17. Hva er friganisme og hvorfor?
• en politisk protest mot samfunnets forbruk,
mot bruk - og kast samfunnet vi lever i i dag
• friganerne melder seg mer eller mindre ut av
forbrukersamfunnet, og lever rett og slett av
andres overforbruk, dvs andres søppel
• friganerne lever ikke slik fordi de er fattige
eller har dårlig økonomi, men fordi de
protesterer mot sløseriet, det er en politisk
protest mot forbrukersamfunnet.
18. Litt historie om friganisme:
• friganer, av engelsk freegan: free=gratis,
vegan=veganer (oppsto blant veganere, noen friganere
er veganere, men å avstå fra kjøtt og animalske
produkter er ikke poenget hos friganerne)
• oppsto i USA på midten av 1990-tallet ut av
antiglobalisering – og miljøbevegelsen, men protestene
har vært praktisert lenger, allerede på 1960-tallet
oppsto protester og reaksjoner mot
forbrukersamfunnet og kapitalismen
• I Norge fantes det på 1970-tallet en større bevegelse
som protesterte mot sløseri, bruk- og kast samfunnet,
noen med tilknytning til miljøbevegelsen
19. Hva skiller en subkultur fra en ”sær” hobby
med subkulturelle trekk?
For at en gruppe skal kunne kalles en
subkultur må noen kriterier være til
stede.
20. Sune Quatrup Jensen(2001) har satt opp disse
seks komponentene:
1) sosial differensiering, makt og ulikhet
2) løsningene er kollektive
3) bricolage
4) politiske aspekter kan finnes, men ikke
nødvendigvis
5) globalisert+lokalisert
6) etnografiske data
21. Paul Willis(1990) snakker om symbolsk
kreativitet med sine tre punkter:
1) Språk 2)Kropp 3)Drama
Tre andre generelle kjennetegn for en subkultur:
1) Ønsket om eksklusivitet
2) Opprinnelseskulturen er motkulturell
3) Frivillighet + ønsket om fortsatt tilhørlighet
(Engenes 2011)
22. Friganisme som subkultur
• Noen subkulturer oppfyller mange av
teorienes kriterier, mens andre kanskje ikke
fullt så mange.
• Vil friganisme kunne kalles en subkultur,
oppfyller denne gruppen disse kriteriene?
23. Friganisme koblet opp mot noen av teoretikernes
kriterier:
Friganisme utfyller Q. Jensens punkter om:
1) sosial differensiering, makt og ulikhet
2) løsninger er kollektive 4) politiske aspekter 5)
globalisert+lokalisert
I forhold til Willys symbolsk kreativitet:
3) Drama – gjennom deres handlinger symboliserer
de hva de står for
Engenes:
2) Opprinnelseskulturen er motkulturell
3) Frivillighet + ønsket om fortsatt tilhørlighet
24. Konklusjon
• Selv om det blir en viktig ting som motstrider et av de
viktige kriteriene ,ønsket om eksklusivitet, vil deres
ideologi, deres felles sett av handlinger og politiske
budskap, gjøre det til at gruppen kan ses på som en
subkultur. ( Friganerne opererer jo nettopp med et
ønske om å få med seg ”mainstream”)
• Videre kan det bli spennende å se om friganerne klarer
å få opp øynene til ”vanlige” mennesker, om flere
slutter seg til bevegelsen, om samfunnet sammen kan
klare å gå til verks for å redusere sløseriet og forbruket,
og at ressurser kan fordeles mer rettferdig og jevnt
verden over i fremtiden…
26. ”I møte med ungdommen”
• I ungdomstiden - tre arenaer som blir svært
viktige, der hvor ungdomskulturen – og livet for
det meste utspiller seg:
• Hjemmet – Skolen - Fritiden
• hvilke rolle spiller alle disse arenaene for
sosialiseringen av oss mennesker?
• vi er alle ett produkt av vårt levde liv, vi blir
formet av arv og miljø, hva vi plukker med oss på
vår vei vil være med å forme dette produktet
( hva vi har med oss hjemmefra av normer, verdier
og oppdragelse, hva vi har med oss fra skolen …)
27. Fritiden som arena og dens betydning for
ungdom
• Den organierte fritiden vs den ”frie”
fritiden(Aagre 2003)
• hvilke funksjon fritidstilbud har og vil kunne ha
for ungdommen
• hva deltakelse i en eller annen form for
organisert fritid, kontra den uorganiserte
fritiden kan ha å si
28. Den organiserte fritiden
• Dette er det organisert foreningsliv
• hvilke betydning har ungdommers delaktighet i en eller
annen form for organisert fritid, kontra og aldri å ha
vært del av noe form for foreningsliv?
knytter relasjoner, lærer å samspille med andre innad
en gruppe, det å føle at en er en del av en gruppe/lag
ved eksempelvis å være en lagspiller på et idrettslag
kan være svært meningsskapende
• oppleve at en er en del av noe, har en tilhørlighet til
noe, det å kunne eller mestre noe på ett spesielt felt,
og at det en bidrar med betyr noe
- alt dette som, med tanke på utvikling av selvfølelse og
identitet, er svært viktig i ungdomsårene
29. Fordelen/det positive ved å være en del av organisert
fritid
• Skolen er en viktig arena hvor barn og ungdom bygger
opp sin selvfølelse, gjennom mestring av det faglige
arbeidet
• Ungdommer som er svake på skolen vil allikevel kunne
finne styrke til å bygge opp sin selvfølelse på en annen
arena
• Fordelene med denne integrasjonen og tilhørligheten
til lokalmiljøet, og en gruppe kan bli svært viktig om
forholdene på de andre arenaene hjem og skole er
dårlige
• De relasjonene, vennene, erfaringene og kunnskapene
en tar med seg fra denne tiden, kan være svært
betydningsfull videre i livet(Aagre 2003)
30. Den ”frie” fritiden
• denne utspiller seg på mer tilfeldige plasser
eksempelvis der hvor ungdommen møtes på
gatehjørner, kjøpesentre og hjemme hos
hverandre(Aagre 2003)
• flere representanter av det vi kaller risikoutsatt
ungdom innenfor gruppen av ungdom som ikke tar del
i den organiserte formen for fritid(Aagre 2003)
• denne uteorienterte ungdommen har en mer
begrenset kontakt med voksensamfunnet, er ofte
svakere på skolen, der hvor de også kan ha mer
problematiske relasjoner, er i mindre grad hjemme og
er lite integrert i det lokale fellesskapet som
foreningslivet skaper(Aagre 2003)
31. Paul Willis:
• Symbolsk kreativitet og et nødvendig
symbolarbeid blir ofte viktig for denne
gruppen
• Det gjør også det han kaller ”hverdagslivets
estetikk” - mange utvikler, slik som
eksempelvis innenfor en type idrett, en sterk
kompetanse eller talent på et bestemt felt,
hvilket kan være musikk, kunst, klær og andre
ting
32. Denne uteorienterte ungdommen vil også kunne
deles inn i to grupper(Aagre)
• Den ene gruppen lukker seg mer eller mindre
inne i sin egen isolerte subkultur – det blir for
disse viktig med den symbolske kreativiteten
• For den andre gruppen vil ”hverdagslivets
estetikk” være desto viktigere
• Den siste gruppen har i større grad kontakt med
”vanlig” ungdom en den første, og graden av
denne kontakten vil påvirke sjansen for eventuell
negativ utvikling, der større grad av kontakt vil
redusere faren for negativ utvikling innenfor
denne såkalte risikoutsatte gruppen
33. Fritidsklubben som organisert fritid
• Fritidsklubben skiller seg i noe grad fra andre
former for organisert fritid av typen foreningsliv
• klubben oppleves mer som et fristed, kontra
hvordan forholdene innenfor ett musikkorps eller
i en håndballklubb utspiller seg voksnes
rolle=relativt stor plass, da deres oppgave er å
lede, lære bort, gi instrukser og i stor grad
bestemme over ungdommene
• På fritidsklubbende voksne= synlig tilstede, ser
til at organiseringen fungerer, at regler blir
overholdt, fungere som trygge voksne som de
unge kan henvende seg til
34. Mats Trondmann:
• svensk kultursosiolog og samfunnsdebatant
• I sin bok Kloka møten(2003) skrevet om det indre liv på en
ungdomscafe
• ungdommene her - liten grad delaktighet i
samfunnsinstitusjoner, samt positiv kontakt med voksne,
utover dette liten tro på seg selv og opplevelse av at deres
stemme og meninger er betydningsfulle
• Trondmans budskap voksne som arbeider med ungdom i
denne risikogruppen, blir meget viktige aktører, med sine
kloke kunnskaper, som i dette møtet kan formidles til
ungdommen, slik at disse kan forandre sine tanker rundt sin
verdi og betydning
• Han hevder videre at ungdommens delaktighet blir viktig -
kan forandre deres selvforståelse og skape nye
handlingsmønstre
35. Martha Nussbaums
• Trondman tar i bruk filosofen M. Nussbaums
tanker:
”de unge er sine foreldres barn, sine materielle
omgivelsers barn, og barn av sitt hjemsted og
dets institusjoner”
- MEN, gjennom delaktighet, nye impulser og
lærdom vil vi mennesker kunne vokse, øke vår
selvinnsikt, forandre våre handlingsmønstre
36. Praksis ved fritidsklubben
• Omtrent bare gutter(med unntak av to jenter da vi var
tilstede) som brukte klubben
• Mulig forklaring:
- jenter bruker kanskje fritiden mer hjemme hos hverandre ?
- med gutter blir det ikke på samme måte, de vil ikke på
samme måte bare kunne sitte stille hjemme hos hverandre
å prate, det ligger ikke i deres ”natur”
- gutter som ikke er en del av noe form for organisert
foreningsliv, som fast kommer sammen på treninger og
annet, vil dermed ha god nytte av fritidsklubben som
møteplass.
- aktivitene som er tilgjengelig på klubben, og klubber
generelt, slik som biljardbord, musikkinstrumenter, tv-spill,
skateboard-ramper og mer - ting gutter syns er mer
interessant å drive med enn jenter ?
37. Forventinger i forkant
• forventet meg å møte flere ”slag” av ungdom på en
ungdomsklubb, med tanke på innslag av eventuelle
subkulturer
• Ungdommen som brukte denne klubben var det en kan
beskrive som ”vanlig” ungdom (en stor andel av
guttene var skatere – disse skilte seg for så vidt ut med
sin felles interesse, noe som kan ses som en mulig
subkultur, klesstilen deres viser at de tilhører denne
skatekulturen, men denne klesstilen er for så vidt på
mote blant ungdom i samfunnet for øvrig)
• Bekreftelse på at innslag av subkulturer finner man
hyppigere blandt den ”uteorienterte” ungdommen, på
gatehjørner, på torvene og sentrene inne i byen, som
nevnt i teorien ovenfor?
38. Konklusjon:
tanker om fritidens betydning for ungdom
• Normer, regler, moral og verdier, samt det å finne
trygghet, er viktige ting vi lærer oss og skal finne
innenfor de ulike arenaene hjem, skole og fritid
• Selv om alle disse grunnleggende ting burde være på
plass allerede i hjemmet, er det ikke alltid sånn, videre
kan disse ungdommene også ha problematiserte
forhold på skolen
• At ungdom som ikke finner seg til rette eller er svake på
skolen kan finne glede, ta til seg lærdom og utvikle
selvfølelse på andre arenaer, enten innenfor den
organiserte eller frie fritiden er og blir viktig
• Muligheten til å kunne møte trygge og kloke voksne
gjennom fritidstilbud og organisert fritid, slik Trondman
sier det, blir svært viktig
39. Den organiserte vs den frie fritiden
… deltagelse i en form for organisert fritid vil gi
visse fordeler, men den frie fritiden vil også
være mye verdt. Her får ungdommen utspille
seg fritt, sysle med sine interesser, det som
gleder dem, og det de synes er givende og
meningsskapende …
40. Mappeoppgave 5:
Kulturforståelse
av: Camilla Kristoffersen og Stine U. Lønn
41. Hva legger vi i begrepet kulturforståelse? Hva vil det
si å ha forståelse for en annen kultur?
• Hva er kultur?
Det finnes utallige definisjoner på hva kultur er.
• “Kultur er i videste forstand alt vi lærer. I motsetning til
dette har vi natur.” (Klausen 1992:11)
• Kultur = alt vi lærer, noe vi ikke er utstyrt med fra naturens
side
• de mest grunnleggende kulturelle trekk kan ofte være
vanskelige å skille fra det som vi ser på som en del av vår
natur (eks. er det å føle omsorg for de vi er i slekt med noe
vi har lært, altså kultur, eller noe vi er utstyrt med fra
naturens side, en mekanisme for å videreføre våre gener?)
42. Klausens to hovedtyper på bruke begrepet kultur:
• Den verdiorienterte bruksmåten - høykultur og
lavkultur (eks. det å gå på operaforestilling i
forhold til å gå på en fotballkamp, noen vil påstå
at opera vil plasseres innenfor høykultur, mens
fotball tilhører lavkulturen)
• Den beskrivende bruksmåten - viser til det en kan
kalle et samfunnsinnhold, om et samfunn
defineres som en gruppe mennesker som står i et
bestemt forhold til hverandre, som har noe felles,
viser denne betydningen til dette noe som er
felles
43. E. B. Taylor(regnes som den første
sosialantropologen) sin definisjon:
”kultur er den komplekse helhet som består av
kunnskaper, trosamfunn, kunst, moral, jus og
skikker, foruten alle de øvrige ferdigheter og
vaner et menneske har tilegnet seg som
medlem av et samfunn”
44. Hvorfor trenger vi kulturforståelse?
• I en verden med stadig økt globalisering, og med
økende flerkulturelle samfunn, vil behovet for å forstå
nye og ukjente kulturer oppstå - globaliseringen fører
til en enorm økning i kulturutveksling og kulturblanding
• For å mestre de utfordringer som følger med denne
globaliseringen, krever dette at vi må møte hverandre
og fremmede kulturer med åpenhet
forståelse blir et viktig stikkord
• Globaliseringen byr vel og merke ikke bare på
utfordringer, men også muligheter( vi har mye å lære
hos hverandre)
• Alle kulturer har dessuten behov for selvforståelse
45. To sentrale begreper i møte med nye kulturer
• etnosentrisme (gresk ethnos=folk/folkeslag) - en
bruker en felles målestokk for alle samfunn, og
rangerer fra dårlig til godt, man vurderer og
forstår da en kultur ut ifra sine egne premisser,
ikke premissene til den kulturen eller samfunnet
en møter
• Kulturrelativisme - man tilnærmer seg da et
samfunn på en fordomsfri måte, har et ideal om å
forstå det på dets egne premisser, ikke sine egne
- en forsøker da å møte andre kulturer ved å se
bort ifra egne verdier, og unngå å møte andre
kulturer med fordommer(den ideelle måten å
møte andre kulturer på)
46. Kultur og identitet
• Møte med andre mennesker betyr også møte
med ulike identiteter
• Hva er så identitet?
• Er det en sammenheng mellom kultur og
identitet, bygger identitet på felles kultur?
• …begrepet identitet er svært komplekst, og
her er ingen fasitsvar…
47. To teorier på hva identitet er:
• ”Din identitet er simpelthen den du er” Thomas Hylland
Eriksen(2001)
• ” Din identitet er det som gjør at du ikke er identisk med en
annen person” (Maalouf 1999), og utgjøres av en mengde
identitetsmarkører eller tilhørigheter: kjønn, alder,
utdannelse, språk, statsborger, religion, klasse, livsstil,
politikk, familie, etnisk tilhørlighet, hjemsted - identitet er
noe som oppstår i møtet med andre mennesker og
identitetsmarkørene blir først synlig når man ses i forhold til
andre
• …Identitet er ikke noe satt, forandrer seg over tid, det
samme gjør betydningen av de ulike markørene (eks. i en
fase av livet kan religion stå sterkt og være viktig for ens
identitet, senere i livet kan man kanskje ha brutt med
religionen)…
48. Møte mellom kulturer
• Hva er viktig i møte med mennesker som er
annerledes enn oss selv, i møte med andre
kulturer?
• fokusere på fellestrekk, ikke forskjeller:
”Alle mennesker har noen likhetstrekk, uansett
hjemland, kultur, samfunn, religion, etnisk
bakgrunn eller hudfarge. Dersom vi fokuserer på
likhetstrekkene i møtet med andre mennesker, blir
avstanden mellom oss og dem mye mindre”
(Brenna 2004:17)
- på den måten kan vi møte andre som
enkeltmennesker, og ikke som representanter fra
andre kulturer og religioner(Brenna 2004)
49. Og på hvilke måte burde man gå fram?
• “For å takle andres annerledeshet må vi først
forstå hva den innebærer, og for å forstå må vi
være spørrende og ikke
konkluderende”(Brenna 2004:17)
• Å møte den fremmede kulturen med en
kulturrelativistisk holdning framfor den
etnosentriske blir svært viktig:
- ikke bare ”anta” noe – altså konkludere
, men legge til side egne fordommer, legge til
side den etnosentriske målestokken
50. Et konkret eksempel på et møte mellom kulturer
…Camilla ble bedt hjem på middag til en afrikaner
under et opphold i Spania. Camilla trosset sin
skepsis og møtte opp, og møtte han med åpenhet
…hun fikk seg en overraskelse da middagen skulle
inntas sittende på gulvet, uten bestikk, de skulle
begge spise middagen, som var en slags flytende
gryte, med hendene ut av den samme bollen
…Camilla tenkte på sine egne tillærte skikker,
tenkte at dette var uhygenisk, maten så heller
ikke spesielt innbydende ut
…men maten smakte fortreffelig, og besøket var
intet annet enn hyggelig
51. Hva kan man se ut av dette møtet?
• Den etnosentriske målestokken kom snikende, hun
vurderte dette automatisk ut ifra egne holdninger og egne
hverdagslige handlingsmønstre
• Men hun føyet seg etter hans skikker, åpnet dermed opp
for å møte dette med en kulturrelativistisk holdning
• I etterkant satt hun igjen med en positiv opplevelse,
lærdom – hun hadde lært noe nytt om en annen kultur, at
det er mulig å gjøre ting på andre måter enn de man selv
har lært, det er ikke slik at, om man skal se det i lys av den
etnosentriske måten, at noe er bedre, dårligere eller mer
riktig enn andre ting – ulike kulturene betyr ulike levesett –
vi må forstå den andre ut ifra hans premisser, ikke våre
egne
52. Eksempelet i lys av Anthony Giddens tanker om
refleksivitet(se seg selv utenifra, sine egne
handlinger, tanker og relasjoner):
“Refleksiviteten skaper et grunnlag for en
kontinuerlig omskriving av historien, en
beredskap for forandring og utvikling” (Aagre
2003: 46)
…Camilla så ut av dette at det er fint mulig å
gjøre ting på andre måter en hun til nå har
vært vant med…
53. Konklusjon:
• legge egne holdninger, meninger, verdier og
fordommer til side i møte med den andre, blir
viktig for forståelse
• Camilla gjorde et forsøk på å legge sine tillærte
holdninger til side, møtte den ukjente med en
kulturrelativistisk holdning, fremfor en
etnosentrisk, dette gjorde det lettere å forstå, og
godta den andres handlinger – vi er ulike og gjør
ting på ulike måter
• dermed blir det lettere å imot ny lærdom og nye
inntrykk, vi har mye å lære av og hente hos
hverandre
