![Litt om oss ,[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object]]()
Recommandé
Contenu connexe
Similaire à Ishavsbyen_SNN 281209
Similaire à Ishavsbyen_SNN 281209 (11)
Plus de Christian Chramer
Plus de Christian Chramer (7)
Ishavsbyen_SNN 281209
- 1. Tromsø – byen som har alt, og ingenting... - og hva kan vi gjøre med det? Christian Chramer, Eksportutvalget for fisk Stein-Gunnar Bondevik, Nofima
- 9. Fredrikstad
- 19. Tromsø - En arktisk marin hovedstad Norway Prawns AS
- 20. Framtiden
- 26. Oslo
- 27. Møre
Notes de l'éditeur
- CC Kjære alle sammen: God jul! Takk til Sparebanken Nord-Norge for invitasjonen Christian Chramer og Stein-Gunnar Bondevik henholdsvis kommunikasjonsdirektør i Eksportutvalget for fisk og forskningskonsernet Nofima. Vi har bred erfaring innen krisekommunikasjon, merkevarebygging, nye medier, mediehåndtering og samfunnskontakt. SG: Vi har begge arbeidet i Hæren og i informasjonsavdelingen til daværende sjef 6. divisjon general Kjell Grandhagen. Der hadde vi ansvaret for arbeidet med Tromsø og øvelsene i sentrum av byen, samfunnskontakt og senere Hæren og Forsvarets involvering i Mandelakonserten. I tillegg utarbeidet vi det som i dag er Hærens profil som bygger på det Hæren har vært og skal være best på: Det å være ute. Ute på øvelse, ute på oppdrag, ute i utlandet oppsummert i det enkle, men gode ute-begrepet. Tanken var å knytte tettere bånd mellom den norske befolkning og Hæren gjennom den kanskje ”norskeste” verdi av alle, nemlig det å være ute.
- CC: Det er flere ulike innganger til dette foredraget og til denne kronikken som her er vist til fra Nordlys den 8. oktober. I vår var vi begge invitert til å bidra i et RDA-prosjekt om en profilfilm om Tromsø for bruk på messer og konferanser. I dette arbeidet kom det stadig opp at Tromsø er så unikt med fire årstider, midtnattsol og nordlys, 220 skjenkesteder og et yrende folkeliv i Telegrafbukta (de dagene det er temperatur) – Uten evne eller vilje til å prioritere. Det som var enklere å enes om kultur og folkeliv enn elementer fra næringsliv. I tillegg har vi og selvsagt mange ande diskutert Tromsø 2018-prosjektet som ikke ble realisert og den stadige jakten på nye prosjekter som Tromsø kan kaste seg på. Vi to, sammen med Asbjørn Bartnes, kommunikasjonsdirektør ved Universitetet i Tromsø og Morgan Lillegård, informasjonssjef i Tromsø Kommune sendte vi i begynnelsen av oktober inn en kronikk til avisa Nordlys. Sentralt i denne kronikken var spørsmålet hva er Tromsø og hvordan kommuniserer vi til omgivelsene? Vi har fått overveldende positive tilbakemeldinger og sterke oppfordringer om å ta initiativet videre.
- SG: Det er viktig å si at: Vi har ikke alle svarene Vi har ikke hele bildet Vi kjenner ikke hele historien Det er selvsagt lov å være uenig
- SG: Ordboka om ”profil”: hovedtrekk, særdrag, egenart, karakteristikk
- CC: Dersom vi så ser på noen norske eksempler når det gjelder profil kan vi starte med Stavanger. Assosiasjonene til Oljebyen Stavanger er kanskje den tydeligste. Samtidig er det interessant og viktig at olje-profilen ikke er så dominerende at andre initiativ eller profiler utelukkes. Stavanger er oljebyen, men også Europeisk kulturhovedstad 2008, VM arrangør i Beach Volleyball og hovedstad i Matfylke Rogaland.
- SG
- CC Gjøvik – OL byen som kanskje ikke fikk et løft av å være medarrangør for Lillehammer OL. Gjøvik er fortsatt bare kjent gjennom en vise av Prøysen, men ellers ingenting. På Gjøvik finner man alle slags kvaliteter fra det urbane bysentrum til de vakre og vitale bygder
- SG
- CC 1) Drammen – Norges containerhavn. Der utenlandske biler lastet av og man snarest mulig skulle kjøre forbi har hatt en stor profilmessig utfordring. Drammen var en stygg by som ingen ville bo i og som alle snakket stygt om. 2) Hva har så Drammen – Et godt utgangspunkt. Ei fin elv. 3) Elva er en unik posisjon som kan utnyttes. Det er gjort gjennom en oppgradering av byen, elveområdet og ved satsing på arkitektur knyttet til dette. 4) Gevinsten er tatt ut gjennom økt bolyst, økt aktivitet på kurs og konferanser, flytog-forbindelse, økt nysgjerrighet. Nå snakker man ikke lengre stygt om Drammen, nå snakker andre norske byer om ”å ta en Drammen”.
- CC
- SG:Det finnes en rekke assosiasjoner og sentrale profilelementer i en by som Tromsø. Mange av disse vil stå ved byen i svært mange år, men noen er utvilsomt mer fordelaktige å bygge videre på. I arbeid med profil og profilutvikling er det uansett viktig at man tar valg ellers risikerer man å måtte ta til takke med det omdømmet som andre gir en. ”Tromsø – byen for de store opplevelser”
- CC ” Tromsø – byen som så gjerne vil, men som ikke får noe til” Ordfører i Tromsø, Arild Hausberg, forteller til 5080 at de nå ser på mulighetene for å arrangere en atomprøvesprengning: - Vi skal vise Norge og verden at vi kan gjennomføre store prosjekter! sier en begeistret ordfører. - De siste årene har storstilte atomprøvesprengninger blitt avholdt alle andre steder enn i Nord-Norge. Nå er det vår tur! Ordføreren peker på at dette er en svært effektiv måte å bli tatt på alvor på. Han nevner Nord-Korea og Iran som to stater som har fått mye oppmerksomhet ut av atomeventyret. - Og hvem hadde vel hørt om Hiroshima og Nagasaki før 1945? spør Hausberg retorisk. Ordføreren innrømmer at arrangementet vil by på visse utfordringer for byen: - Men ingenting som ikke skal kunne løses med å la Hurtigruten ligge til kai et par uker ekstra. Det løser det meste, avslutter han.
- CC Vi har fått mange positive tilbakemeldinger, men også noen som mener at det vi driver med er feil. Skal Tromsø fremheve noe er det ikkje noe som har med næringsliv å gjøre, men myke verdier. Dette er flotte verdier og egenskaper som er bra å ha i bunnen, men er det sterkt nok til å være en samlende profil for alle byens 70 000 innbyggere og byens næringsliv?
- SG
- SG Svaret på nr 1 kan være mange, som alle vil være riktige. Alle assosiasjonene om Tromsø er for så vidt grei, men er det noen av disse identitetene vi kan foredle og profilere på en slik måte at det gir oss egenart? Fredsby – kan vi vinne fram her, mot Oslo som har Nobel og eget fredssenter? Universitetsby – fins tusenvis av dem i verden. Nordens Paris – er det egentlig noe i dette? Noe som gir energi. Noe som knytter sammen.
- CC Naturlig – Tromsø har en historisk arv som ishavsby – som porten til Ishavet. Her utrustet man forskningsekspedisjoner, her dro man ut på fangst og her hadde man en stor fiskeflåte og en omfattende handel med både østover og sørover.
- SG Vi tenker langt bredere enn tradisjonelt fiskeri – marin bioteknologi, marin bioprospektering, marine energiressurser i tidevann, bølgekraft, havbasert vindkraft, olje og gass, tradisjonelt fiskeri og havbruk, sjøtransport, is og klima. - Bildet: vannet gjør at alt henger sammen – det som skjer over vannet (transport, is, forurensing) henger sammen med det som er i havet (fisk, kraft), det som er på havbunnen (biologi) og det som er under bunnen (olje og gass).
- CC Dette er bare et lite utvalg av bedrifter som driver innenfor næringer som har sin hovedaktivitet innen det arktisk marine. Illustrasjonen er ikke utfyllende. Det som er interessant med dette bilder er bredden i typen virksomheter og hvordan man finner bedrifter og miljøer som har det til felles at de er orientert mot et utvidet marint-begrep. Her finer man Polarinstiuttet, Oljeselskaper, oppdrettsselskap, fiskerikonsern, Råfisklaget, Forvaltningsinstitusjoner, Marin bioprospektering, Maritim forsyning, Logistikk, Reiseliv, Forskningsinstitusjoner, Kraftselskap og fangstnæring. I tillegg har man bedrifter som Nofi som både produserer redskaper til fiskerinæringer og oljelenser og man har selvsagt sjømatrestauranter og foredlingsbedrifter. Polarinstituttet og Hurtigruten: Dersom Hurtigruten ønsker å øke sin cruisetrafikk til Svalbard vil kunnskapen som Polarinstiuttet besitter om arktisk klima være viktig å kjenne til og videreformidle for Hurtigruten.
- SG
- SG Dersom vi ser tilbake på det vi sa som kriterer for valg av profil. La oss se på om det er en unik posisjon.
- CC Ingen andre norske eller utenlandske byer i Arktis utfordrer vår posisjon, vår størrelse og kompetanse. Samtidig viser dette kartutsnittet av det arktiske området hvor stort dette området er. Hvilke stormakter som har direkte geografiske koblinger og hvilke ressursmessig bredde man snakker om i det arktisk marine: Sjømat, bioprospektering, energi, skipsfart, miljøforskning osv.
- SG Gevinst - der kompetanse, næringsliv og politikk for havområdene finnes og utvikles. Enhver aktør som skal operere i nordområdene må ha Tromsø som sitt naturlige utgangspunkt.
- CC Bergen – har vedtatt å bygge inn sitt fisketorg, man jobber for å bli en Europeisk marin hovedstad, man har et Sjømatsenteret og man har Akvariet for å nevne noe. I tilegg har man Bergen Marine Forskningsklynge (Nifes, Fdir, Helse Bergen, Christian Michelsens institutt, Nofima, Havforskningsinstituttet, Nansen senteret, UniFob) Blant hovedmålene er det å: Synliggjøre den marine kompetansen ved partnerinstitusjonene gjennom felles profilering Tilrettelegge for at Bergen blir kontaktpunkt for større nasjonale og internasjonale prosjekter, konferanser og faglige sekretariater I Bergen har man endog på reiselivssiden koble på sjømat som del av den strategiske reiselivsplanen. I planen for reiselivet i perioden 2003 – 2007 har man som et av 20 tiltakspunkter tatt inn et visningssenter for oppdrettsfisk – fordi det er bra for Bergen, Bergens fiskerimiljø, forvaltning, forsking, utdanning, Norsk sjømatsenter og Akvariet.
- CC
- SG Målet er å styrke Osloregionens posisjonen ytterligere som det sted hvor de mest innovative og lønnsomme løsninger, og den høyeste standard for maritim kvalitet, skapes og kommersialiseres.
- SG Visjon: Den maritime klyngen på Møre skal i løpet av 10 år anerkjennes som verdens ledende og mest innovative kunnskaps- og kompetanseklynge innen avanserte maritime operasjoner. Hovedmålet er at klyngen skal øke sin omsetning fra 20 milliarder i 2002 til 100 milliarder i 2016.
- CC Tromsø er stor nok til å huse institusjoner innen både fredsarbeid, kulturarbeid og andre satsinger. Samtidig er byen så liten at det bare er gjennom en bredt forankret, langsiktig og koordinert satsing at byen vil kunne opparbeide seg en tydelig posisjon og dermed den innflytelse som er nødvendig for å kunne påvirke viktige beslutningsprosesser.
- SG Bred forankring i næringslivet, og tverrpolitisk Strategisk politisk og næringsmessig arbeid, sammen med synlige tiltak som kystens hus, torg, infrastruktur, bedriftsetableringer, rekruttering, statlige, regionale, fylkes- og kSamarbeid ommunale prioriteringer. om større internasjonale prosjekter, konferanser etc Vi må ta lærdom av både det vi har lykkes med og av det vi ikke har fått til. Ikkje fordi det er viktig å sette Tromsø på kartet, men fordi det er viktig for å jobbe sammen og jobbe smartere for de mål som vi har felles. Vi mener man bør se på Kystens hus m/ fisketorg, en internasjonal sjømatpris, et museum med tungt fokus på maritim historie, et kokkefaglig sjømatinstitutt, næringspolitisk påvirkning, nytt isgående fartøy til Tromsø
- SG