This is a presentation of the research project Touch held at Kreative Oslo 09 at DogA. The Touch project is about designing with various RFID technologies ( nearfield.org ) and is a part of the Interaction design department at the Oslo School of Architecture and Design ( aho.no ).

1. Touch
AHO Interaksjonsdesign
Einar Sneve Martinussen
These are speaking-notes and slides from a presentation at ʻKreative Oslo 09ʼ at DogA in Oslo. This presentation looks at design and RFID.
Einar Sneve Martinussen
designer og forsker
avdelingen for interaksjonsdesign ved Arkitektur- og Design-høyskolen i Oslo (AHO)
Interaksjonsdesign ved AHO er en del av Institutt for Industridesign og driver forskning og undervisning innen et bredt spekter
av feltet Interaksjonsdesign.
Vi jobber med interaksjon og opplevelser med tjenester, produkter, omgivelser og teknologi. Dette inkluderer:
Sosiale medier
Service design
Interaktive produkter
Installasjoner og utstillinger
Og ikke minst utforskning av teknologi gjennom design.
I dag skal jeg snakke om forskningsprosjektet Touch
- et design-forsknings prosjekt.
- som også er knyttet til Master-undervisning
Touch ser spesifikt på hvordan vi kan bruke design til å forstå, formidle og utvikle ny teknologi
...og hvordan designere kan kreativt utfordre teknologien.

2. ʻTouchʼ er et treårig forskningsprosjekt som tar for seg design med forskjellige varianter av en teknologi som kalles RFID.
RFID står for Radio Frequency Identification og er små, billige og trådløse chips som kan puttes inn i nesten alle slags ting.
Disse chippene kan leses på nært hold av spesielle mobiltelefoner eller andre RFID lesere.

3. En RFID tag består av ei lita antenne og litt digitalt minne. På sitt enkleste vil en passiv RFID tag, når den er innen rekkevidde
av en aktiv leser, sende leseren en liten bit data som oppgir tagens unike identitet.
RFID tagger kan puttes inn i eller inkapsles i nesten hva som helst og er fullstendig trådløs. De bruker ikke batterier og trenger
ingen fysiske åpninger for strøm eller kommunikasjon.
Men de har også ekstremt begrenset rekkevidde (stort sett ikke mer en 10cm) og har lett for å bli skadet av fysisk slitasje,
temperatur eller fukt.
RFID tilbyr mange utfordringer og muligheter for designere.
Fordi RFID er en trådløs, radio-basert teknologi er den usynlig når den er innebygd i et objekt noe som introduserer
problemstillinger rundt synlighet og interaksjon.
Og et av de sentrale spørsmålene Touch studerer:
Hvordan påvirker skjulte interaktive kvaliteter design av RFID objekter og produkter?

4. RFID vanligst i logistikk, digitale betalingssystemer og merking av dyr.
RFID begynner å dukke opp i tjenester og produkter rettet mot forbrukere og da som en metode for input og interaksjon. De
fleste av oss kjenne RFID kort og nøkkelringer fra kollektivtransport som Osloʼs nye Flexus system eller Londons Oyster-card.
Her har hver passasjer et unikt kort som leses trådløst av en leser som registerer og administrerer billetter og billettpriser.
Selv om RFID er relativt godt forstått fra et teknisk perspektiv er det gjort relativt lite for å forstå hva det vil si å designe med
RFID, og da spesielt fysiske og materielle mulighetene som RFID kan tilby designerer.
Hvilke kvaliteter har RFID som lar oss tilnærme oss RFID som form og interaksjon?
Og hvordan kan vi oversette disse kvalitetene til nye og innovative RFID produkter?

5. En rå RFID tag ser omtrent slik ut:
ei lita antenne og litt digitalt minne.
og er som oftest pakket inn i litt plast.
Som en flat liten knapp.
Inni disse kapslene er det ei lita antenne og litt digitalt minne.
Men rundt dem er det det små usynlige felt av radiobølger som aktiviseres når de kommer i kontakt med en RFID leser.
Og det er disse små feltene som er de kvalitetene vi designer med.

6. En rå RFID tag ser omtrent slik ut:
ei lita antenne og litt digitalt minne.
og er som oftest pakket inn i litt plast.
Som en flat liten knapp.
Inni disse kapslene er det ei lita antenne og litt digitalt minne.
Men rundt dem er det det små usynlige felt av radiobølger som aktiviseres når de kommer i kontakt med en RFID leser.
I dag er de aller fleste RFID produktene er flate og ligner mest av alt på de rå taggene..
Men et av våre argumenter er at det ikke er disse plastkapslene, men de små feltene rundt dem som er de kvalitetene vi
designer med.

7. For å kunne få et inntrykk av hvilke kvaliteter teknologien innehar har vi bl.a designet en penn som vi kan bruke til å tegne
usynlige RFID felt.

8. Video:
http://www.vimeo.com/1857683

9. Vi ser at feltet rundt en tag er slags 8tallsform.
Usynlige og fysiske volumer overlapper og sammen former de interaksjonen.
Med dette som utgangspunkt ser vi på hvordan RFID er brukt som materiale i to designprosjekter som har kommet ut av
Touch.

10. Bowl eller Skål. Designet som en del av Touch av Timo Arnall, Jørn Knutsen og meg selv.
En ting-styrt mediespiller for hjemmebruk.
...og et sett med kommunikative RFID ting

11. Bowl er en skål med en RFID leser i bunnen.

12. Når Ting plasseres i skålen spilles det av video eller annen media på tven.
ting styrt mediespiller.

13. Bowl tar utgangspunkt i en studie av skåler.
volumer som egner seg som former for RFID lesere

14. Testet og utviklet med barn.
Se på forhold mellom RFID objekter og lesere.
Med utgangspunkt i evalueringer og tester designes egne objekter som ser på særlige karakteristikker ved RFID

15. Ender opp med et sett av objekter som uttrykker forskjellige særegne kvaliteter ved RFID og tester og evaluerer disse gjennom
eksperiementer og applikasjoner.
Disse kvalitetene er bl.a retning, balanse, ergonomi og geometriske aspekter.

16. Andre fokus er materialer og metoder for å inkapsle tagger i form.
Hvordan det tekniske kan integreres i form isteden for å være synlig påklistret.

17. Jobber i retning av sofistikerte objekter
Fokus på materialitet og detaljer

18. Disse ekperimentelle og utforskende RFID objektene ble undersøkt gjennom skissing og visualiseringer.
Forstå og Kommunisere forholdet mellom fysisk form og usynlige radiofelt.

19. En av måtene dette er kommunisert på er en serie visualiseringer av RFID felt og fysiske volumer.
Som her en studie av fysiske former og utrykk av lesere. Og hvilke interaktive kvaliteter om skapes i møtet mellom form og
felt.

20. Det neste prosjektet jeg skal presentere er tøyhunden Sniff utviklet av Sara Johansson som en del av Touch-prosjektet.
Sniff er en liten interaktiv tøyhund som akkurat som en ekte hund reagerer på hva han lukter med den store nesen sin.

21. Sniff har en RFID leser i nesa og når han lukter en tag (den kommer inærheten av nesa hans) kan han reagerer unikt på hver
enkelt tag.

22. Han kan brukes på mange måter og er ment å kunne interagere med alle slags hverdagslige ting

23. Sniff er ikke, som de fleste andre interaktive hunder, en robot.
Han er en kompanjong og en leke. Han er et produkt som er åpent for fortolkning og lek.
Han kan inngå i en rekke kontekster, som lek, høytlesning, spill osv.

24. Mye av det som er interessant med Sniff kan spores i prosessen bak.
Litt om prosessen bak Sniff.
Prototyping av produkt, form og interaksjon.
En spesiell utviklingsprosess
Utforske en hel rekke konsepter gjennom utviklingen av

25. Karakter, abstraksjon,
Karakter bygd på lukting.
Karakterful interaksjon og helhet.

26. Design og utvikling av Sniff inkluderer et omfattende arsenal av verktøy og metoder som går langt utover tradisjonell design-
praksis:
- industridesign og produktutvikling
- elektronikk
- programmering
- prototyping-metoder
- testing og evaluering over tid
- visualisering og kommunikasjon
Alt dette er typisk elementer for designarbeidet Touch gjør. Inkluderer mange fag, mange verktøy mange metoder

27. Jeg ønsker å trekke fram to konklusjoner fra dagens presentasjon
1. Det kan være fruktbart å designe med teknologi.
Andre aspekter og kvaliteter enn man ellers ville ha funnet.
Som vi ser i både Sniff og Bowl er detaljert design avgjørende for de funn vi gjør.
Både når vi jobber med Form, karakter, helhet er forståelse av
Teknologi som materiale for design sentralt.
Gjennom å utvikle nye verktøy og nye mentale modeller skaper vi muligheter for å designe nye kreative interaktive produkter
2. Det andre konklusjonen er at vi gjennom design både kan kommunisere, formidle og skape en rikere forståelse av ny
teknologi.

28. nearfield.org
nearfield.org
aho.no