1. Essay.
INGEBORG BREINES
CO-PRESIDENT I INTERNATIONAL PEACE BUREAU (IPB)
Å fredsundervise i Pakistan
Etter å ha undervist to måneder i fred her i Punjab, ser jeg hvor truende ekstremismen er i
Pakistan. Men jeg opplever også hvordan pakistansk ungdom nå søker alternativer.
Fredsarbeid. Gjennom det meste av november og desember har Pakistan, som et godt ekteskapsmarked for sine døtre. For å motvirke
jeg vært ved universitetet i Gujrat, i det nordøstlige Pakistan. Her en slik mulig negative tendens, vil yrkesveiledning og profesjonell
underviste jeg i fredsbygging, fredskultur og konflikthåndtering for oppmuntring av ulik art være til stor hjelp for disse unge kvinnene,
studenter i statsvitenskap, sosiologi og medievitenskap. som har få rollemodeller og som heller ikke er blitt oppdratt til å stå
Gujrat-universitet ligger på det fruktbare flatlandet i Punjab, på egne ben.
mellom store elever og midt mellom storbyene Islamabad og La-
hore. Gujrat er også det området de fleste pakistansk-norske kom- Studinedrakter
mer fra. Universitetet ønsker derfor faglig kontakt med Norge, Noen ganger kan studinenes klesdrakt vise hvilken bakgrunn de
og med Norden og Europa forøvrig. Det er planer om et norsk/ har. På universitetet er det noen få som er helt sortkledde, mens
nordisk senter, ikke minst inspirert av arbeidet til Atle Hetland det store flertall er i fargerike gevanter («shalwar kamise») – vide
og hans norsk-pakistanske forening, bukser og lang skjorte. De er vakre og
PANA, med sete i Islamabad. elegante. Noen få har fullstendig tildek-
En av grunnene til at jeg ble invitert til «Gode, muslimske venner i ket ansikt, noen har skjult all hårprakt,
å undervise her, er mitt tidligere arbeid Pakistan er meget bekymret for mens de fleste har en «dupatta» (skjerf )
i Pakistan, som direktør for UNESCOs mer eller mindre lett slengt over hodet,
kontor i Islamabad fra 2001 til 2004. Ar- den økende ekstremismen.» mens noen få går med bart hode.
beidet med å styrke samfunnsvitenskap For meg, som godt voksen utenlandsk
og humaniora sto i fokus, selv om UNESCOs topp-prioritet var dame, er det først og fremst viktig å være tekkelig kledd. Jeg dekker
styrking av grunnutdanning og alfabetisering. Dette er fortsatt uhyre ikke til hodet. Noen er fornøyd når jeg kommer i pakistanske klær,
viktig, nærmest en forutsetning, for utvikling i et land hvor godt over andre liker at jeg er annerledes og moderne som de sier.
halvparten av befolkningen på 180 millioner er analfabeter. Som eneste utlending på et universitet med over 15.000 studen-
Da den vidsynte rektor på det nye statlige universitetet i Gujrat, Dr ter, er jeg nok en kuriositet. Og de første spørsmålene som kom-
Nizamuddin, med lang fartstid fra FN, ønsket å gjøre noe innenfor et mer, er ikke av faglig art, men om jeg er gift, har barn, hvordan er
så viktig tema som fred og fredskultur, takket jeg ja til engasjemen- det å være uten dem så lenge, om jeg liker Pakistan og så videre.
tet. Universitetet hadde akkurat startet opp et fredsstudium, så mitt Familien er veldig viktig her.
intensivopplegg kunne gå inn i et eksamensrettet kurs. At universitetet i Gujrat også har tatt mål av seg til å være et
Allerede pr telefon ble jeg sjarmert av det faktum at rektor har sted for dialog og meningsutveksling er heller ikke noen ulempe
klart, i et ganske konservativt område, å få 70 prosent kvinnelige i et samfunn som i økende grad ser ut til å være preget av strenge
studenter. 35 busser går sekteriske strømninger.
hver dag ut fra universi- Mediene melder om skjending av graver og brenning av mos-
tets campus for å hente keer til ahmadiyyaene (en religiøs gruppe som selv anser seg for
og bringe studenter som å være muslimer, men som i 1974 ble erklært som ikke-muslimer
ellers neppe ville fått fordi de ikke mener at Muhammed var den siste profet). Og mi-
verken anledning eller nisteren for minoriteter og den vidsynte forrige guvernøren av
tillatelse til å studere. Så Punjab (som ønsket å endre den strenge blasfemiloven) ble begge
er det å håpe at de unge myrdet relativt nylig. Flere fundamentalistiske grupper ønsker at
kvinnene etter endt stu- Pakistan skal bli et «rent» muslimsk land, dvs. uten det mange
dium vil få muligheter til kaller «de vantro». Dette er i motsetning til hva Muhammad Ali
å bruke sin kompetanse. Jinnah (1876–1948), Pakistans «far», ønsket. Han ville ha et land
For det er få pakistan- for muslimer, ikke kun et muslimsk land.
ske kvinner i det betalte Det grønne muslimske flagget fikk derfor et hvitt felt, for å vise at
arbeidsliv. Det er nok det skulle være rom for minoriteter, det være seg hinduer, kristne eller
også å frykte at noen andre. De fundamentalistiske gruppene har gjennom sine madras-
foreldre ser universite- saer (koranskoler), og sin økonomisk støtte fra rike arabiske land,
tet, som er det eneste et veldig sterkt grep på ungdom som ikke har noe annet opplæ-
undervisningsnivå med ringstilbud. De utøver både «gatemakt» og terror. La det imidlertid
STUDINE: En av studentene i Punjab. FOTO: PRIVAT kjønnsblandede klasser i også være sagt at mange av koranskolene ikke er fundamentalistiske,
34 NY TID 13. JANUAR 2011

2. Orientering.
CAMPUS: Universitetet i Gujrat, «den evige by», ble bygget i sirkulær form i 2003. I dag studerer 15.000 studenter her, og det pakistanske universitetet ønsker
økt kontakt med Norge og Norden, forteller skribenten. FOTO: UOG.EDU.PK
men gir tilbud til de aller fattigste barna. Skiftende regjeringer har lamabad, som ellers for det meste er spart for slike ubehageligheter,
imidlertid ikke klart å gjennomføre den bebudede reform av koran- er dette følbart nå, og mange nord i landet har det kaldt på kveldstid.
skolene. Gode, muslimske venner i Pakistan er meget bekymret for Den tidligere cricket stjernen Imran Khan har fått ny vind i seilene,
den økende ekstremismen. med støtte både fra ungdom og intellektuelle som ser nytt håp i han.
Nå går kanskje Khan i samarbeid med tidligere president Mushar-
Maktkamp raf, som har bebudet at han vil komme tilbake til landet fra eksil i
Det sies at de fundamentalistiske gruppene sågar har fått tak på en løpet av januar.
del av universitetene. En høyt utdannet fundamentalist kan gjøre Natos/ISAFs angrep på en pakistansk grensestasjon mot Afgha-
mye mer ugagn enn en villedet analfabet. På universitetet i Gujrat nistan i slutten av november, da 24 soldater ble drept, har ført til et
har det derimot nå vært seminarer både om vold mot kvinner og om meget sterkt sinne mot USA og Vesten forøvrig. Grenseoverganger
tvangsgifting, temaer som ellers ikke er daglig kost i det offentlige er sperret for NATOs forsyningskonvoier, lastebiler hoper seg opp,
rom. Tvangsekteskap ble helt nylig ytterligere kriminalisert, idet se- og havnene i sør har store vansker. USA har måttet evakuere en fly-
natet vedtok en detaljert lov mot det. Loven inkluderer blant annet base som ble brukt til droneangrep. Den politiske retorikk mellom
forbud mot å gifte bort kvinner til Koranen. Dette har vært noe som Pakistan og USA er på et lavmål. Avisene er fulle av spekulasjoner og
enkelte store landeiere eller føydalherrer har bedrevet, for at kvinne- konspirasjonsteorier av alle slag. Hvor er makten for tiden? Hos en
lige familiemedlemmer ikke skal være arveberettigede. ustabil regjering eller hos det sterke militæret – og hvem samarbeider
Universitetet i Gujrat planlegger også et seminar om mennes- med de religiøse grupperingene?
kerettigheter og fredskultur. Universitetet, som ligger 15 kilometer De såkalt frie mediene, som Musharraf så stolt innførte, er også
fra Gujrat by, i et stort parkanlegg, ønsker å være et lærested som er under press. Alle utenlandske nyhetskanaler ble sperret etter at BBC
relevant for samfunnet rundt seg. En prioritetering som ligner på sendte en dokumentar som myndighetene fant sjikanerende. Heller
dem Tromsø-universitetet vel var det første i Norge til å vektlegge. ikke den eneste engelsktalende pakistanske TV-kanalen, Ekspress
Pakistan er inne i en meget vanskelig 24/7, har sendinger i skrivende stund.
situasjon både økonomisk og politisk. Det Det var mot denne bakgrunn at min un-
går dårlig med økonomien, den pakistan- «For en glede når kontoret mitt dervisning skulle foregå. Allerede før jeg
ske rupien er svak og det er rasjonering av stadig var fullt av unge studen- dro til Pakistan hadde jeg fått godkjent en
bensin, strøm og gass. Dette skaper store undervisningsplan både av universitetet og
vansker for industri, landbruk, samferdsel ter, ivrige og engasjerte, ivrige «Higher Education Commission»:
og for enkelthusholdninger. Også i Is- etter å tenke i alternativer.» Med vektlegging av FN og FNs
NY TID 13. JANUAR 2011 35

3. KOLLEGER: Essayskribent og fredsunderviser Ingeborg Breines sammen med lærere og studenter ved universitetet i Gujrat. FOTO: PRIVAT
arbeid, ikke minst med menneskerettigheter, nedrustning, fred- Uvant møte
skultur og likestilling Mer fokus på hva slags samfunn som er Det ble fort klart at min undervisning var annerledes. Studentene
ønskelig enn på verdens elendighet. Mer vektlegging av konflikt- har siden tidlig barndom vært drillet i utenatlæring og svært mange
forebyggende arbeid og tenkning enn på reparasjon og helbedrel- var uvant med å tenke «utenfor boksen».
se etterpå. Mer på fremtidsvisjoner enn på fortid. Mer fokus på Samfunnsfagundervisningen i pakistanske skoler er nok veldig svak
kreativ, konstruktiv konfliktløsning på ulike nivå enn på feiltrinn, generelt sett, og selv på høyere utdanningsnivå ser det ut til at studen-
vold og krig, uten derved å forbigå relevant nåtidsinformasjon om tene vet veldig lite om «verden der ute», både i relasjon til geografi
voldsspiraler og det militærindustrielle kompleks. og historie. Det må dog presiseres at rekrutteringen til universitetet
Sammenligninger mellom de enorme summene verden bruker i Gujrat er fra landlige skoler og høgskoler, så situasjonen kan være
på militære formål med de små summene som går til velferd, men- annerledes i storbyer som i hovedstaden Islamabad, i kulturbyen La-
neskers sikkerhet og fredsarbeid. Medbrakt stoff fra UNESCO, hore og i handelsmetropolen Karachi.
fra IPB (International Peace Bureau) og med Johan Galtungs me- Mange studenter hadde også større engelskproblemer enn forven-
moarer som inspirasjon på nattbordet. Studentene skulle få, i alle tet. Undervisningsspråket skal være engelsk på universitetene, men
fall noe, innsikt i både internasjonal fredsforskning og internasjo- lærere som ser at studentene ikke forstår, slår gjerne over på urdu.
nalt fredsarbeid, og de skulle gå i dybden med fredskulturvisjonen, Studentene snakker dessuten vanligvis punjabi hjemme. De kvinne-
gjøre intervjuer og klargjøre egen tenk- lige studentene var en spesiell utfordring.
ning, og dessuten lage oppgave om en «Pakistansk ungdom lengter De er stort sett veldig tilbakeholdne og sje-
selvvalgt Nobel-fredsprisvinner. nerte for å snakke, spesielt med mannlige
Men hva slags nivå var studentenes på etter fred og en positiv utvik- studenter til stede.
og ville de være interesserte? Ville de være ling av landet sitt. De trenger Det viste seg at jeg måtte bruke ganske
villige til å engasjere seg i dialog og inter- lang tid på å forklare ord og konsepter,
aksjon? Ville de være beredt til å se på hva bare å få noen nye muligheter.» og noen av studentene klarte jeg nok al-
også de personlig kan gjøre, eller ville de dri å nå skikkelig fram til. 60 av dem
falle for fristelsen til alltid å peke på «de andre» som «de slemme»? besto imidlertid sin deleksamen.
Og hvordan skulle pasifisten og feministen klare å balansere alle Og for en glede når kontoret mitt stadig var fullt av unge stu-
de stedlige sensitiviteter? Var dette i det hele et hasardiøst foretak? denter og yngre lærere – ivrige og engasjerte, fulle av spørsmål
Én ting sto klart for meg, dersom en slik undervisning skulle og med iver etter å tenke alternativer. Det var også en stor opp-
bli noe mer enn kunnskapsformidling, måtte jeg tillate meg også muntring at noen av elevene besluttet å lage en fredsorganisasjon
å være personlig, være ærlig i min søken etter å forstå, ikke ha på universitetet. Selv ble jeg tatt med hit og dit for å møte far
bastante meninger eller teorier, ikke gi løsninger, men gi «verktøy» og mor og bestemor, snakke på en skole her og en der. Jeg ble
for konflikthåndtering og forhåpentlig oppklarende eksempler sågar invitert til å holde «fredsforedrag» på to høyskoler i det
fra egen kunnskaps- og erfaringsbakgrunn. Så skulle studentene pakistansk-kontrollerte Kashmir.
oppfordres til å komme med eksempler fra sin bakgrunn og for- Hvis jeg skal trekke en slutning etter oppholdet, må det bli at pa-
ståelse. Slik håpet jeg det ville bli en skikkelig dialog, forhåpentlig kistansk ungdom lengter etter fred og en positiv utvikling av landet
til felles inspirasjon, kunnskapsinnhenting og glede. sitt. De trenger bare å få noen nye muligheter. ■
36 NY TID 13. JANUAR 2011