2. Hvem er NIVA?
• Norsk institutt for vannforskning
• Uavhengig stiftelse og tverrfaglig
forskningsinstitutt
• Medlem av Miljøalliansen
• En liten andel av driften finansieres fra
Miljøverndepartementet
Astri JS Kvassnes 07.05.2012
3. • 220 ansatte, der omtrent 20 arbeider
med gruverelaterte problemer
• 40 års erfaring med miljøpåvirkning
av gruveavrenning og sjødeponering
• Kompetanse innen
hydrografi, modellering, marin og
ferskvannsbiologi, økotoks, miljøkje
mi, geologi, bergteknikk samt
forskningslaboratorium
4. Innhold
• Hvor kommer dette
bergverksavfallet (avgang) fra og
hvorfor er det så mye?
• Hva er sjødeponier og beste
tilgjengelige teknikker (BTT) for
etablering og drift (TA-2715)?
• Hva er effektene av dette for fjorder
• Hva er uunngåelig og kan noe gjøres
bedre?
5. Hva er avgang?
Gruve Oppredning
Photo Kvassnes/NIVA
Photo Kvassnes/NIVA Photo Kvassnes/NIVA
Avgang Produkt
Photo Iversen, NIVA
Photo Wikipedia – iron ore
Astri JS Kvassnes 07.05.2012
7. Kvassnes et
al. (2009)
Aktive
Planlagte
Tidligere
Norge har 22/23 sjødeponier fra
bergverk, i tillegg til annen
partikkeldeponering
De aller fleste tidligere deponiene ble
ikke utført etter dagens BTT
8. Så hvorfor sjødeponi?
• Det er billigere (1/3) (Coumans 2002)
• Det er penere å se på (for oss)
• Ingen risiko tilknyttet dambrudd
(nedbør, klimaendringer…)
• Mindre behov for langtids vedlikehold
Astri JS Kvassnes 07.05.2012
9. Hvorfor ikke?
• Nedslamming vil begrense livsvilkårene, særlig til
infauna, i deponiområdet mens det legges avgang der
• Det kan være utfordrende å holde avgangen der man
har tenkt at den skal havne – derfor kan randsonen
bli større enn man hadde forutsatt
• Noen avgangstyper inneholder naturlige og tilsatte
kjemikalier som kan påvirke liv i fjordene
• Det er ikke umiddelbare måter å kontrollere eller
inspisere deponiene
• Kan forstyrre klekke- og gyteområder for
kommersielt viktige arter og man må være forsiktig
med områder som inneholder utryddingstruede arter
Astri JS Kvassnes 07.05.2012
10. Forskrifter
• Vannforskriften overstyrer
forvaltningen av sjødeponiene
• Vannforskriften tillater “sterkt
modifiserte vannforekomster” under
spesielle forutsetninger
• Krav om rehabilitering etter bruk
Astri JS Kvassnes 07.05.2012
12. Beste tilgjengelige teknikker –
hva kan sjødeponier være?
Sjødeponier innebærer Sjødeponier skal ikke
Avgang nedført som Være strandkantdeponier
avgang- eller påvirket av bølgeslag
sjøvannsslurry
gjennom et rør til Føre til reduserte lysforhold
under et stabilt for alger
sprangsjikt i sjøvann Være i fjorder som tidvis
Et rør som bør være har fullstendig omrøring
avluftet Ut i det åpne havet
Deponert bak en
barriere, for Reagere med sjøvann eller
eksempel en være giftig for omgivelsene
moreneterskel Dekke et område med stor
økologisk verdi
13. Hva er avgang?
Gruve Oppredning
Photo Kvassnes/NIVA
Foto Kvassnes/NIVA Foto Kvassnes/NIVA
Avgang (avfall) Verdifullt produkt
Foto Iversen/NIVA
Photo Wikipedia – iron ore
Astri JS Kvassnes 07.05.2012
14. Avgang i et fjordbasseng
Sjødeponiet vil dekke til sjøbunnen i deponiområdet
-Nedslamming er hovedpåvirkningen
Det vil skade / endre sjøbunnen akkurat der
-organismer og funksjoner som ikke kan flytte vil gå tapt i
deponeringsperioden
Avgangen må være inert (stabil, lite reaktiv)
– ellers kan sjøvannet og det som lever i det påvirkes også
lenge etter avslutning
15. Modningspyramiden
(endret etter Bachu et al., 2007)
Astri JS Kvassnes 07.05.2012
16. BTT må baseres på
lokalkunnskap
Fysiske forhold
• Dette innebærer ikke nødvendigvis kun
strømmålere
– målinger av lagdeling i sjøen
– modeller
– Kyststrømmen må med
• Noen fjorder kan røres om om våren
• Om vi visste mye om mange fjorder ville
dette være lettere å forutsi
– Må basere dette på grunnlagsundersøkelser
17. Ny forskning blir veldig viktig
• Økosystemfunksjoner
• Eksisterende sjødeponier – har det
gått bra eller dårlig?
• Uforurensede fjorder er i liten grad
undersøkt (forurenser betaler)
• Rehabilitering – hvordan kan man
gjøre det?
• Krav til hva som må gjøres i
grunnlagsundersøkelser?
20. Hvordan kan vi oppnå
kunnskapen vi trenger?
• Forskning på forbedring av BTT
• Forskning på fjorder som sådan
– og forurensingspåvirkede fjorder
• Forskning om alternative måter å
behandle avgang på?
• Kan avfall og tiltak rundt deponier
gjøre forholdene bedre?
21. Konklusjon
• Industrien har ofte behov for lagring
av store mengder avfall
• Hvis landet ønsker denne
virksomheten må man finne gode
lagringsløsninger
• Sjødeponi kan i gitte tilfeller være
BTT og må driftes etter BTT
• Norge har kystlokaliteter som gjør
sjødeponiering mer aktuelt her enn i
andre land
22. Konklusjon forts.
• Vi har hovedsakelig kunnskap fra fjorder
der det kan bli eller har blitt forurensing
• Generelt behov for mer kunnskap om
sedimentøkosystemer i norske fjorder
• Etablering av sjødeponier krever
omfattende grunnlagsundersøkelser og
gode KU-vertøy
• Ny forskning kan gi viktig forståelse av
hvordan man kan gjøre sjødeponering
bedre i Norge
Notes de l'éditeur
Bytt ordet toksiner til kjemikalier?Man må vel ikke dykke. Kan bruke ROV i perioder med lite pågang av masser, i perifere områder av deponiet. Kan bruke SPI hele tiden og ellers ta prøver på relativt normalt vis.Deponier er vel nærmest uforenlig med klekke- og gyteområder for alle arter. Rødlistearter og kommersielt viktige arter er vanskeligst å «ofre» og vil kunne være avgjørende i forhold til om deponiet skal tillates eller ikke.
Denne snakket vi om. Figuren er litt ulogisk rent språklig. F.eks. leser jeg «BTT skal nedføres til under……», «BTT skal ikke være oppvellingssoner». Det du ønsker å si er at «BTT innebærer at avgangen skal nedføres til under….» og «BTT innebærer at sjødeponier skal ikke etableres i oppvellingssoner».
Hva er overskriften? Budskap? Kalle det nedslamming, ikke partikkelpåvirkning? Logikk: hvis alt som ikke kan flytte går tapt, spiller det noen rolle om avgangen er inert eller ikke? I en randsone derimot, blir toksisiteten av avgangen og eventuelle kjemikalier viktig. Inert – kjemisk sett er ikke engang metallisk platina helt inert. Gruveavgang så langt ifra. Derfor mener jeg dette skal hete «stabil» eller helst «lite reaktiv».
Jeg liker ikke helt denne overskriften. Hva med «BTT må baseres på lokal kunnskap», dvs grunnlagsundersøkelser om 1) FYSISKE FORHOLD, herunder strømforhold, lagdeling, vannutskifting, lokalt tilpasset modellering,
Og forts. fra forrige slide lokale grunnlagsundersøkelser om ……….2) økosystemfunskjoner (hva med økosystem-leveranser?). Så skjønner jeg ikke hva du vil med kulepkt. 2. Kulepunkt 3 er vel ikke helt riktig? Jeg tenker her at sjødeponi må etableres etter BTT basert på en KU som henter inn lokal kunnskap om økosystemleveranser uansett om fjorden er forurenset eller ikke.
Industrien har ofte behov for lagring av store mengder avfallHvis vi ønsker denne virksomheten må det finnes gode lagringsløsningerSjødeponi kan i gitte tilfeller være BTT (sammenlignet med alternative løsninger (land, strandkant etc.))Sjødeponi må etableres (driftes) i hht BTTNorge har kystlokaliteter som gjør at sjødeponier kan være mer aktuelt her enn i andre landGenerelt behov for mer kunnskap om sedimentøkosystemer i norske fjorderEtablering av sjødeponier krever omfattende grunnlagsundersøkelserJeg ville ikke brukt «Nyskapende forskning» om dette. «Ny forskning « er nøkternt og greit ordvalg
