Stilhistorie og viktige designere 2

Stilhistorie
&
VIKTIGE
viktige designere

side 1 Stil og Design Vg3 Interiør

Stil og Design Vg3 Interiør side 2

Retningen hadde formforbilder fra
gotikk og kan sies å være en form
for romantikk i arkitektur.
En ønsket at bygningens utforming
skulle fortelle noe om den virksom-
heten som foregikk i den.
Gotikken ble definert som spesielt
egnet til kirkebygg fordi den kunne
oppfattes som kristen.
Derfor ble nygotikken brukt mye til
kirker.

Nybarokk
Nybarokk, retning i europeisk kunst i siste Reaksjonene mot nybarokken kom på
halvdel av 1800-tallet og et stykke inn på 1800-tallet først frem innen kunsthåndver-
1900-tallet som tok opp barokkens for- ket, der dens uanvendelighet etter hvert ble
moppfatning. Stilens forutsetninger var tydelig. I 1890-årene ble stilen her fortrengt
både den kunsthistoriske interessen for av art nouveau, mens den i arkitekturen
barokken i denne tiden, og reaksjonen mot levde videre et stykke inn på 1900-tal-
Napoleon 3s nyklassisistiske tendenser. let, der den var fremherskende frem til
begynnelsen av den første verdenskrig, i
Nybarokken fant sitt uttrykk i musikk Norge til ca. 1920. Den norske varianten
(Richard Wagner, Anton Bruckner) og i var inspirert av norsk 1600-talls arkitektur
arkitektur, skulptur og maleri. Retningen som Austråttborgen og hovedbygningen i
utfoldet seg sterkest i Frankrike, der barok- Rosendal. Denne stilen er preget av tunge,
ken hadde hatt sitt hovedsete. Men også sluttede former, bygningene kan ha hug-
i Berlin under keiser Wilhelm 2 fikk den gensteinsfasader og i dekoren kan man se
markante nedslag. François Rude dan- jugendelementer, klassiserende elementer
net opptakten innen skulpturen, og Au- og nasjonale detaljer. Jubileumsutstillingen
guste Rodin avspeiler flere av retningens på Frogner i 1914 var en manifestasjon
tendenser i Helvetesporten (1880–1900). av dette stiluttrykket. Retningen ble lenge
Romantikeren Eugène Delacroix var orien- nedvurdert av tilhengerne av funksjonal-
tert mot barokken i sitt maleri. I arkitektur ismen og er nedsettende blitt kalt bolle-
og interiørkunst ble utslagene tydeligst, barokk, klumpestil og nasjonalromantikk;
med Charles Garniers operahus i Paris, nå foretrekkes helst nordisk eller nasjonal
ferdig 1875, og Joseph Poelaerts justispalass nybarokk. Innen møbelkunsten holdt stilen
i Brussel, ferdig 1883, som hovedverker. seg i Norge til langt inn i 1930-årene, der
I Berlin er den nye Riksdagsbygningen, spisestuemøblementer, sofagrupper og sa-
tegnet av Paul Wallot, og ferdigstilt 1894, et longbord i tunge barokke former lenge var
godt eksempel på det som blir kalt berlin- populære.
erbarokk, og som man også i Kristiania fikk
eksempler på.


Nyrokokko 1840 - 1880
Av Brina Christine Sjølie


Nyrokokko - en ny stil?

Nyrokokkoen 1
Side hadde sitt utspring fra Frankriket, og ble raskt
populært gjennom hele Europa. Tiden for denne stil- epoken
startet rundt 1840 - tallet og ble brukt til 1880 - årene. I disse
årene var det mange forandringer i deler av Europa. Mange
steder var det folketrangt, og mange ønsket å skaffe sitt eget
sted og levebrød, og mange utvandret til USA. Europeerne
tok med seg denne stilen, og den ble like populær, og minst
like mye brukt som i Europa.
Det var flere forandringer i ending i dette århundret, og
industrien blomstret. Det var tiden for oppfinnerne, og mange
av oppfinnelsene ble brukt i hjemmene. Det ble laget maski-
ner som produserte møbler, og gjorde det lettere å
masseprodusere. Dette var også en billig og tidsbesparende
oppfinnelse, og dette gav middelklassen kjøpekraft, og de
kunne nå kjøpe det de tidligere ikke hadde råd til.
Forskjellene på rokokkoen fra gammelt av, og den nye
versjonen, er at man satte mer pris på komfort i den nye, og
det resulterte i at springfjær ble satt inn i putene på stoler og
sofaer. Det var heller ikke så strengt med møbelplassering,
man kunne nå sette stoler i hjørner, skråstilt, og man hadde
gjerne runde bord midt i rommet med stoler rundt.
Nyrokokko er for det meste en innredningsstil, og mye av det
som er typisk for stilen er forenklinger og komfortendringer av
den gamle rokokkoen.


Møblementet i nyrokokkoens tid
Av Historismens stiler, er det nyrokokkoens møbler
man ser oftest. Det er en tommefingerregel om at
den gamle rokokkoen fra 1700 - tallet var
asymetrisk i detaljene, og de hadde gjerne detaljer
som lå skjevt på midtaksen på møbelet eller
gjenstanden.
På dette bildet ser vi ei stue som er innredet i nyrokokkostil.
Det var symmetri og forenkling som gjaldt for den Stuen er kalt Grønnstua, og er bevart på Heggedal Hovedgård.
nye rokokkoen. Og det kan lett tenkes at
nyrokokkoens designere misforstod
rokokkostilen, men de ville forbedre og vidreukvikkle Salongens interiør
det opprinnelige.
Møblene var gjerne laget i mahognni, og stoppen I Historismen ble møblene mer forseggjort og litt
hadde fått springfjær, noe som gjorde nyrokokkoen tyngre, og detaljene var mange. Pynteputer og
en behagelig stil. potteplanter ble populært. Det skulle helst være
store planter, som bregner eller palmer.
I nyrokokkoen kunne man bryte opp den strenge
møbelsettingen, og kunne nå sette møbler på skrå
i hjørner, eller plassere et rundt bord midt i rommet
med stoler og sofa eller sjeselong ved.
I Nyrokokkoens periode ble fotografiet mer
tilgjengelig for folk flest, og uttrykket “horror vacui”-
redsel for tomme flater, kom fra denne tiden. Man
hang ikke bare opp bilder av familie og hendelser,
man hang også opp broderier og trykk. Rammene
Et typisk salongmøblement fra nyrokok- Et typisk salongmøblement fra nyrokokkoens var gjerne kraftige og forgyldet.
koens tid. Legg merke til det blomstrede tid. Legg merke til det røde plysjtrekket, og at Speil var veldig populært. De får et rom til å se
trekket, og at alle elementer i dekoren er alle elementer i dekoren er symmetriske. Lik-
større ut, og alle forfenbgelige mennesker liker å se
symmetriske. Den tilhørende stolen har evel er hovedformene på møblene beholdt
såkalt ”ballongrygg” – navnet forklarer vel fra 1700-tallets rokokko. seg selv i speilet. Disse speilene hadde gjerne små
seg selv. De svungne bena på stolen, av konsollbord under seg. Jo større speilflate, jo bedre.
såkalt ”cabriole”-type, er også helt typiske.


Norsk utvikling - Jernbanen Klesdrakter og stil
I 1829 lagde engelskmannen George Stephenson
damplokomotivet “The Rocket”, i samarbeid med sin sønn.
I 1850 årene laget sønnen hans, Robert Stephenson, Norges
første offentlige jernbane. Den ble kalt Hovedbanen, men det
korrekte navnet er Norsk Hoved- Jernbane.
Anleggsarbeidet startet i 1851 og strekningen Oslo - Eidsvoll
stod ferdig 1. september 1854.
Dette startet ideen om å lage flere offentlige jernbaner, gjerne i
tilknyttning med transport til vanns.
I årene mellom 1862 og 1883 åpner man mange mer eller
mindre løsrevne jernbanestrekninger. Her er et bilde av klesstilen som var popoulær i nyrokokkoen.
Kvinnene hadde smale liv, krinoliner og kø fo å vise rikdommen til
De første strekningene, Hamar- Grundsetbanen og mennene, og mennene selv hadde et enkelt snitt, som også skulle
Kongsvingerbanen, ble åpnet i 1862, og etter dette fulgte bl.a. fremheve en smal siluett.
Størebanen, Randsfjordbanen, Drammenbanen, Rørosbanen,
Jærbanen, Hedmarksbanen og Vossebanen. I tiden 1840 - 1880 var preget av stilforvirring, og i begynnelsen
av nyrokokkoen var det store kjoler, med brede krinoliner og
smale vepseliv, som var i vinden. Etterhvert som byene ble
større, og trafikken økte, ble det fare for at kjolene hang seg opp
i trikker og vogner, og kunne føre til store ulykker.
Derfor ble krinolinen byttet ut med køer på kjolen, og korset-
tene fikk et nytt utseende og navn. Helsekorsettene skulle heise
bysten og smalne inn magen, og køene skulle hjelpe til å lage en
S- illusjon. Disse korsettene var helsefarlig, da innvollene kunne
bli skadet, og til og med flyttet, og mange kvinner, og faktisk
mange menn, fikk svake muskler i ryggen, og mange hadde
store problemer uten korsettene. Kjolene kunne også brukes
Dette bildet viser et gammelt damplokomotiv på Østbanestasjonen. uten kø, for en veldig smal siluett.


Kilder
Stoff Bilder
• Industribilde
• Læreboken Stillære, rom og
fabrikkplan.no
møbelkunst fra 1850 til i dag
• Stue
• Blomqvist kunstblog
heggedalhovedgaard.no
blog.blomqvist.no
• Utvandringsbilde
• Skolenettet.no
home.no/niwish/html/amerika.htm
• Teknologisk fremsyn
• Lokomotiv
teknologiskfremsyn.wikispaces.com
arbark.no
• Wikipedia.org
• Kjole/klær
skolenettet.no

• Møbler
blog.blomqvist.no


Dragestil
1880- 1910


Dragestil
Bakgrunnen for dragestilen er å finne på
begynnelsen av 1800-tallet da man ble vel-
dig opptatte av det nasjonale og oldnorske.
Det var stor interesse for middelalderen og
vikingtiden. Noen av de mest kjente viking-
skipsgravene ble gravd opp på 1800-tallet.
Blandt annet Tuneskipet, Gokstadskipet og
Osebergskipet. Dragen ble sett på som et
nasjonalt symbol. Inspirasjonen til dragestilen
var stavkirker, den oldnorske dyreornamen-
tikken og den romanske pynteslyngen. To
viktige forbilder for dragestilen var Urnes- og
Borgund stavkirker. I 1841 fikk en for første
gang se norsk middelalder -ornamentikk i
utsmykning i fugleværelset på det kongelige
slott. Motiver som ranker, drageslynger og an-
dre ornamenter var i begynnelsen av drages-
tien påvirket av middelalderen. Men ble med
tiden utviklet etter fantasien. Fra 1890-årene
begynte den nye stilen art nouveau å på-
virke dragestilen med sine organiske former. Borgund stavkirke
Mange arkitekter forlot dragestilen for art nou-
veau stilen, men folk bygde hus i dragestilen
helt opp mot mellomkrigstiden.


Arkitektur
I 1880-årene slo dragestilen gjennom som stil i arkitek-
turen. En arkitekt som tegnet flere store hus i denne
stilen, var Holm Hansen Munthe. Bygningsformene hans
ble inspirert av stabbur, gamle tømmerhus, stavkirker og
sveitservillaer. En av hans mest kjente bygninger er res-
tauranten Frognerseteren ved Oslo. Veggene på disse
byggene var som oftest ubehandlet eller brunbeiset. Den Frognerseteren
tyske keiseren Wilhelm den 2 ble veldig begeistret for
Munthe på sitt statsbesøk i 1890. Han ga Munthe job-
ben med å designe jaktslottet sitt og et stavkirke-inspirert
kapell. Husene i denne perioden tok etter sveitserstilen
med høy grunnmur, asymetrisk grunnflate og at de
brukte veldig mye naturmaterialer. Det var mye bruk
av snekkerdetaljer på gavler og svalganger. Konstruk- Soria Moria
sjonen hadde en blanding av lafting og stavteknikk. På
vestlandet ble mange hoteller bygget i dragestil. En del
hoteller i denne ”barbariske vikingstilen” ble sett på som
eventyrlige og stemningsfulle. Mange turister, spesielt fra
Tyskland mente stilen var en ”turiststil”. De mente også
at den var veldig spennende. Mange tyskere lærte seg
alt om nordiske helter og drager. Den tyske keiseren var
mye på besøk på vestlandet. Mange privatboliger og
jernbanestasjoner ble etter hvert bygget i denne stilen.
Mange tyskere bygget seg også hus i dragestilen. Neiden kapell


Interiør
Inne i husene var stilen også blitt inspirert
av middelalderinteriøret, med tømmervegger
og takstoler. Man skar ut drager og rankeor-
namentikk der man syntes det passet seg,
på bjelker, rundt dører osv. Lyskroner hadde
gjerne utskårede dragehoder med lange
bølgende tunger til lysarmer. Mange veg-
ger var også dekket til med vevde tekstiler.
På gulvet kunne det ligge en dyrefell, tep- Inne i Neiden kapell
per eller filleryer. På flygelet var det gjerne
et utstoppet dyr, for eksempel en rev. For å
forsterke atmosfæren i rommet kunne det
være en stol utskåret av en gammel ”trolsk”
trerot. Oljet treverk var veldig vanlig. Ofte var
det tilsatt pigment for å få det til å se gam-
melt ut. Sjablonger ble brukt som dekor. Det
var ikke alltid oljet treverk. De malte også i
mange farger. En farge som var godt likt, var
“kongerød” eller purpurrød som den også
heter. Tømmerveggene kunne ofte være i
gule farger og gulvet mørke brunt. Grønne og
blå vinduer var også vanlig. Kjell Inge Røkke sin hytteinngang


Møbler
Stoler, skap, bord og sofaer ble gjerne omformet
fra middelalderens møbler som hadde dragehoder
og rankeornamentikk. Mange arkitekter tegnet ikke
bare husene, men også møbler som kunne passe
til. Det ble laget alle forskjellige slags møbler fra
store møblementer til små billige krakker og stoler.
Det ble produsert et stort antall hjørnestoler, kalt
”dragestoler” til en rimelig pris. Møbler som dette ble
laget langt inn på 1900-tallet. Som oftest ble stolene Frognerseteren
brunbeiset og trukket i lerretsduk med brun skinnimi-
tasjon. En annen type hjørnestol, ”munkestolen”, var
inspirert av gamle romanske stoler. Til trekk og puter
var det vanlig å bruke tekstiler som var vevd i gam-
mel norsk stil. Dragestilen satte sitt preg på en stor
delav invetaret som lamper, rammer osv. Det var
mye sølvgjenstander og sølvbestikk som ble dekor-
ert med dragedekor. På denne tiden var det veldig
populært å drive med treskjæring. De som holdt på
med det, likte meget godt å dekorere med drageor-
namentikk. Sagaer var også et populært tema å
dekorere stoler og annet inventar med.


Art NouveAu+

Siw- Veronica 3iøa

Art Nouveau
Art nouveau er fransk og betyr “ny stil”. Det er også kjent som Jugendstil som er tysk og betyr “ungdomsstil”. Art nouveaus dekorative særpreg
karakteriseres av en linjerytme som ingen annen stil tidligere har utviklet; lange, slanke linjer og florale fletninger glir over møblenes overflate,
alle skarpe hjørner og rette linjer unngås til fordel for elegante buer og spenstig linjespill; gjenstandens kontur blir fast og lukket.

Art nouveau bruker motiv fra naturen som blomster og stilker, grenverk i trekroner, insekt og slanger. De myke og bølgete formene i stilen er
usymmetriske og frie, dvs ingen rette linjer. Noen kaller stilen litt ironisk bendelormsstil eller liljestil.

Art nouveau har sitt navn etter den forretning for dekorativ kunst som kunsthandleren S. Bing åpnet i Paris i 1895. Den tyske stilretning
tok først form etter at stilen var utviklet i det øvrige Europa og er i større grad knyttet til de frie kunster; den bærer navnet etter München-
tidsskriftet Die Jugend, startet i 1896. I de frie kunster har betegnelsen jugend vært anvendt, særlig i Tyskland, i en noe videre betydning som
svarer til postimpresjonismen.

Utvikling, stiltrekk
Art nouveau- stilens blomstring ligger i Europa mellom 1895 og 1905 med Paris-utstillingen 1900 som høydepunktet. Eksempler før 1895 er
sporadiske, selv om man i England har en proto-art nouveau fra 1880-årene. Etter 1905 utviklet stilen seg internasjonalt, ofte i en mer utvannet
form, og av kunstnerisk dårligere kvalitet. Retningen vokste frem som et resultat av forsøkene på å gjenføde kunsthåndverket og skape en ny
stil i reaksjon mot stilkopieringen.

Siw- Veronica 3iøa


Henry van de Velde
Velde var først og fremst maler, men ble etter hvert mer og mer interessert i kunstindustri. Som Morris var han opptatt av gode materialer
og godt arbeid og at formene skulle avgjøres ut ifra god funksjon. Etter hvert kom Velde, i motsetning til Morris, til å mene at i vår nye
tid måtte maskinene og maskinelle fremstillingsmetoder være med på å avgjøre hva slags form tingene skulle ha. Han ble dermed en av
de som ble med på å utforme de idealene som skulle være grunnlaget for den senere stilen “funksjonalismen”. Selv tegnet Velde mange
møbler der han brukte organiske linjer i slynginger. Tankene og arbeidet til Velde fikk mye å si for interesse og utbedring av art nouveau-
stilen både i Frankrike og i Tyskland. Han grunnla en kunsthåndverksskole i Weimar som han selv også leide i perioder.

Flere typer Art Nouveau
Art nouveau ble forskjellig i de forskjellige landene. I England, Frankrike og Belgia kan stilen først og fremst kalles “floreal” (=blomster),
fordi det er inspirert av blomster og og stilker. I Skottland, Østerrike og Tyskland ble det mer stivt, rett og enkelt.

Bildekunst
Stilen i bildekunsten er først og fremst en flatekunst. Fargene var ofte rene og sterker, og det ble populært å bruke insektfarger; irrgrønt,
sølv-skimmer og gull. Flere kunstnere brukte materialer fra vinduet i blyglass med tykke konturer og sammensatte rene fargeflater. Lin-
jene i Edvard Munchs maleri “Skrik” er typisk art nouveau. I Frankrike er spesielt Toulouse- Latrec kjent som maler i art nouveau-stil og
i England Aubrey Beardsley som tegner.

Art Nouveau i Norge
I Norge var vi først påvirket av den franske florealstilen. I Ålesund er det et eksempel på jugendstil. En representant for Ålesundjugenden
er det tidligere Svaneapoteket. Det ble tatt i bruk i 1908. Apoteker Øwre var medlem av kommunestyret og formannskapet i Ålesund, og
ble også ordfører etter at apoteket ble tatt i bruk i årene 1909-1910. Arkitekt Hagbarth Martin Schytte- Berg ble valgt til å tegne og oppføre
det nye apoteket. Bygninger ligger veldig sentralt i byen og er utført i råkopp med grov- og finhuggen granitt. Ikonografien i bygningen er
inspirert av romansk arkitektur og stavkirkene. Bygningen har tårn, karnapper og gavler. Det er brukt slyngornamentikk fra Urnesporte-
len og et uglemotiv. Da apoteket flyttet fra bygningen, ble det overtatt av Jugendstillsenteret.

Siw- Veronica 3iøa

Svaneapoteket i Ålesund Dekorasjon i Praha Tiffany lampe

Kilder:

http://kunsthistorie.com/fagwiki/Jugendstil

http://snl.no/art_nouveau

http://www.google.no / art nouveau / bilder

Siw- Veronica 3iøa


Innhold
Side 3 Og en stilretning ble til

Side 4 Arkitektur

Side 5 Mote, mennesker

Side 6-7 Malekunst, Lampicka

Side 8-9 Interiør

Side 10 Kilder

Bugatti Atlante, 1939.


og en stilretning ble til...

Det var i Paris under verdensutstillin- forskjellige stilarter. Det var en grup-
gen i 1925 uttrykket art deco ble først pe kunstnere som dannet en gruppe
brukt. Exposition Internationale des som ble kalt La Société des artistes
Arts Décoratifs et Industriels Mod- décorateurs (samfunnet for dekora-
ernes. Men ble ikke brukt aktivt før tive kunstnere). Disse har mye å
utpå 60-tallet, da de skulle betegne gjøre med hvordan art deco ble som
stilperioden. Det var i Paris verden en helhet.
ble introdusert til Art decos former Art deco spredte og utviklet seg
og stil. Stilen tok for seg alle typer raskt ut til hele Europa, og ble en av
design som arkitektur, interiør, mote, hovedretningene på 20-tallet. Det
malekunst og industrell design. Stilen var da art deco fikk sine føtter på
på den tiden ble sett på som Glamor- det amerikanske kontinentet i 1928,
øs, elegant, funksjonell og moderne. stilen fikk sine mest populære kjen-
Stilen var for de velstående og var netegn. Da tiden kom til 1930 hadde
ikke billig. det utviklet seg en parallell stilform
De fleste stilene har et politisk som ble kalt for Streamline. Stream-
eller filosofisk opphav, men art deco line hadde sitt opphav i biler, altså
var kun til et dekorativt formål. Art fart og spenning. Dette ble raskt tatt
deco har trekk fra mange kilder fra opp gjennom art deco. Det var også
1800- og tidlige 1900-tall. Vi kan i Amerika, eller mer korrekt USA,
finne spor etter nyklassisisme, kon- arkitekturen i art deco virkelig kunne
struktivisme, kubisme, futurisme og boltre seg. Her hadde man penger og
modernisme. En samling av mange resurser til å bygge nytt og stort.

Top hats, Romain de Tirtoff (Erté)


Den mest kjente bygningen vi kan
referere til når vi skal nevne art
decos arkitektur, er Chrysler bygn-
ingen i New York. Denne 77 etasjes
bygningen med hele 319 meter i
høyden stod ferdig i 1930. Den ble
designet av William van Alen for
bilprodusenten Chrysler. Bygningen
var verdens høyeste inntil Empire
State Building tok den tittelen året
etter. Toppdelen på bygningen var
inspirert av de tidlige hjulkapslene til
Chrysler bilene og er i rustfritt stål.
Vi kan se at det også er pyntet med
solstråleformer.
Vi har mange bygninger rundt
omkring i verden i art deco-stil, men
et stort antall av disse er kinoer og
teatre. Mange forbinner stilen art
deco med filmens verden. Det er
mye fordi at filmproduksjon ble mye
mer populært på denne tiden. Så
når det kom flommer av filmer og
filmentusiaster surfende etter, måtte
det bygges kinoer. Mange synes
art deco er en nydelig dekorativ stil
å bygge både eksteriør og interiør
i kinobygninger. Det rakk så vidt
å smitte over til Norge også i små
mengder før 2. verdenskrig startet.

1 Chrysler bygningen. 2 Vox Cinéma, Strasburg, Frankrike. 3 Forum Kino, Bergen


Mange vil nok også se for seg lange
slanke jenter i lange kjoler med
utsmykninger og hodepynt så det
holder, når det tenker på art deco.
I 1920 fikk kvinner i USA rett til å
stemme, og de følte seg mer likev-
erdig med mannen. Det førte til mye
mer frihet i klesveien og oppførsel.
Hårfrisyrene skulle være korte og
bølgete, uttrykket stramt og el-
egant og alt skulle være luksuriøst.
Damene begynte også å ta rattet på
biler da de lavere og stiligere bilm-
odellene kom. Kvinner fikk rett og
slett lyst til å slå ut håret.
De mest kjente art deco-figurene
må være de såkalte ”flapper girls”.
Ordet ”Flapper” ble brukt i engel-
sktalende land til å omtale kvinner
som ikke helt hadde blitt voksne
damer. Noen beskrev den ideelle
Flapper som “lovely, expensive, and
“She smoked, drank,
about nineteen.” Det Flappers ‘bilde danced, and voted.
besto av, var drastiske - for noen, She cut her hair, wore
sjokkerende - endringer i kvinners
klær og hår. Nesten hver eneste make-up, and went to
klesplagg var trimmet ned og lettet petting parties. She was
for å gjøre bevegelsene enklere.
Noe som var helt ute av kontroll for giddy and took risks.
de eldre på den tiden. Jentene lot She was a flapper.”
korsettet stå for å svinge seg med
jazz-musikken. En ny generasjon
jenter var født


Få menn har en stor plass i denne Lampicka henne selv
perioden, spesielt når det kommer maler på “Tadeusz de
til malekunsten. Det finnes utallige Lempicka” 1928.
bilder og malerier av kvinner med de
typiske art deco-uttrykkene. En kun-
stner som mange kjenner pågrunn
av hennes talentfulle og gjenkjen-
nelige trekk i malerier, er Tamara de
Lempicka (1898 - 1980). Hun malte
hundrevis av bilder i sin tid i Paris.
Det var normalt at hun fikk 50 000
franc, altså 14 000 kr den gang for
hvert av portrettene hennes. Rundt
10 ganger så mye i dagens verdi.
Hvis man ser på bildene
hennes, ser man de typiske steril-
iserte og geometriske formene som
man også kan finne hos mange
andre kunstnere på den tiden. Dette
stammer blant annet fra den primi-
tive kunsten fra steder som Afrika,
Egypt og Aztekerriket. Art deco-mal-
eriene kan også ha mange farger, “Dormeouse” av Tamara
men helst i litt dempede og jordlige de Lampicka.
farger med harde, dype skygger.
Et typisk kjennetegn med art deco-
malerier er at bakgrunner er fylt med
høye storbyhus og skyskrapere. Det
skulle som regel reflektere det mod-
erne storbylivet som ble bare mer
og mer attraktivt for alle som ville
utvikle sine kunstneristiske evner og
lage sin store suksess i livet.


Å bruke plakater, eller plakatetter-
ligninger, som veggdekorasjon duk-
ket opp på denne tiden samtidig som
filmverdenen vokste. “Metropolis” er
en futuristisk stillefilm av Fritz Lang i
1927.

1 “Autoportrait” eller “Woman In The Green
Bugatti” av Tamara de Lampicka.
2 “Jeune Fille Vert” også av Lampicka.


Ikke bare former kjennetegner art
decos stil, men også materialer. I
arkitekturen valgte dem byggemate-
riale som ikke var brukt så mye før
i så stor skala, og det gjaldt også
interiørmessig. Man ville gjøre for-
skjellige gjenstander enda mer spe-
siell og unik med hjelp av eksklusive
materialer. Vi finner bruk av alumin-
ium, rustfritt stål, lakk, intarsia(lag
av finérark), eksotiske dyreskinn av
for eksempel hai og sebra. Treslag
fra rundt om kring i verden ble også
brukt i art deco-design.
Art deco-interiør kjenner man igjen
med de avtrappede formene mange
av gjenstandene har. Møbler i art
deco har en spesiell utførelse; de
har en blanding av geometriske og
avrundede former, bruk av spesielle
treslag, og blir ofte sett på i dag som
stilige møbler. Det aller meste oser
luksus.


Kilder
http://no.wikipedia.org/wiki/Chrysler-bygningen
http://en.wikipedia.org/wiki/Art_Deco
http://no.wikipedia.org/wiki/Art_deco
http://coolweather.dreamhosters.com/general/art-deco-jewelry-of-the-roaring-twen-
ties-flappers.html
http://no.wikipedia.org/wiki/Tamara_de_Lempicka
http://www.decodame.com/decofurniture/art_deco_occasional_chairs.htm
http://www.retropolis.net/artdeco_furniture.html
http://en.wikipedia.org/wiki/Romain_de_Tirtoff
http://en.wikipedia.org/wiki/Bullocks_Wilshire
http://picsicio.us/image/857f23a7/
http://history1900s.about.com/od/1920s/a/flappers.htm


Bauhaus
Bauhausskolen ble grunnlagt i 1919 av Walter Gropius. Skolen startet sin virke-
somhet i Weimar. I 1925 flyttet den til Dessau og deretter til Berlin i 1932. Skolen
ble lagt ned av nazistene i 1933. Fram til 1928 var Walter Gropius rektor ved
skolen. Fra 1928 til 1930 var Hannes Mayer og den siste rektoren var Ludwig Mies
van der Rohe fra 1930 til 1933.
De grunnlegende ideene for skolen var at kunst og håndtverk skulle ligge i
grunnen for godt arkitektur. Skolen engasjerte derfor kunstnere som Paul Klee og
Vasilij Kandinskij samt håndtverksmestere som lærere. Målet var å lage kunstner-
isk pregede omgivelser for folk flest. Bauhausskolen arrangerte workshops som
produserte prototyper til masseprodukjosn. Kunsten og teknologien skulle danne
en ny enhet der det funksjonelle også var estetisk.
Bauhaus Archiv / Museum of Design er den mest komplette samling ve-
drørende bauhausskolens historie og dens arbeide. Bygningen ligger i Berlin og er
tegnet av Walter Gropius.

Bauhaus Archiv / Museum of Design Walter Gropius, Marcel Breuer, Vassily Kandinsky, Paul Klee


Ludwig Mies von der Rohe
Han var født i 1886 i Aachen og døde i 1969 i Chicago. Det opprinnelige navnet hans
var Maria Ludwig Mikael Mies, men i 1921 byttet han navn. Han var utdannet arkitekt.
Men etter første verdenskrig tok han farvel med tradisjonele stilarter innen arkitek-
turen. Han søkte etter et nytt formmessig uttrykk og havnet etter hvert som rektor på
Bauhausskolen fra 1930 til 1933. Han forlot Tyskland i 1937, dro til Chicago i USA og
ble rektor for arkitektskolen der.
Han spilte en svært viktig rolle innen utviklingen av arkitekturen i det 20 århun-
dre, både gjennom sitt arbeid som lærer og at han tegnet egne bygg. Hans arbeid
la grunnlaget for bygging av moderne skyskrapere med rene glassfasader. Mies’s
formmessige uttrykk kjennetegnes ved glass, stål og betong. Han var den første som
brukte uttrykket “Less is more” og “God is in the details”. Hans mål var å skape klare
enkle og ordnede rom.
Mies tegnet mange bygg til mange forskjellige land, Canada, Tsjekkia, Tysland,
Mexico, Spania og USA.


Mies van der Rohe’s kjente verker

IBM bygningen i Chicago

Farnsworth House i Illinois (1946) Brno chair Den tyske paviljongen på verdensutstillingen i Barcelona 1929
Innredning: Barcelona serien Innredning: barcelona chair spesielt designet for paviljongen.


Marcel Breuer
Født i 1902 i Pècs i Ungarn og døde i 1981 i New York. Han var en innfly-
telsesrik arkitekt og møbel designer innen moderne design. Ved Bauhauss-
kolen hadde han hoved andvaret for skolens teppeverksted. Men han var
veldig allsidig. Han designet den første stålrørstolen i 1925, inspirert av sitt
eget sykkelstyre. I 1930-årene flyttet han til London der han jobbet med
andre designere innen morderne design. Deretter dro han til USA hvor
han underviste ved Harvard university. På samme tid jobber han sammen
med Walter Gropius som han kjente fra sin tid på Bauhausskolen. I 1941
avsluttet han sammarbeidet med Gropius. Han etablerte egent firma i New
York. I 1963/64 startet Breuer sitt mest kjente prosjekt the Whitney Mu-
seum of American Art. Han etablerte også etterhvert et kontor i Paris for
å lettere kunne håntere sine europeiske prosjekter. Da han døde ble alle
dokumentene hans donert til the Whitney Museum of American Art av hans
kone.

Wassily chair


Marcel Breuers’ s kjente verker

Laccio Tables, small & large. 1927 Isokon Long Chair, 1936

Cantilever chair 1928

St. John’s Abbey Church, Minnesota 1961 European UNESCO Headquarters, Paris, 1953 Whitney Museum of American Art, New York


Kilder
Bauhaus:
• http://no.wikipedia.org/wiki/Bauhaus
• http://www.bauhaus.de/bauhaus1919/
• http://www.bauhaus.de/bauhausarchiv/

Bilder:
• http://no.wikipedia.org/wiki/Bauhaus
• http://www.bauhaus.de/bauhaus1919/
• http://www.bauhaus.de/bauhausarchiv/

Ludwig Mies van der Rohe:
• http://no.wikipedia.org/wiki/Ludwig_Mies_van_der_Rohe

Bilder:
• http://www.google.no/imgres?imgurl=http://2.bp.blogspot.com/_8pxWTQsjiOI/Swzedba20rI/AAAAAAAAAFE/6cyXoUvobJA/s400/
Mies%2Bvan%2Bde%2Brohe.jpg&imgrefurl=http://annikainteriorkatta.blogspot.com/&usg=__LqEv-8ns-xLabjtBtjUmQNeV7tI=&h=400&w=307&s
z=28&hl=no&start=0&zoom=1&tbnid=ec0TRX9vYyt3zM:&tbnh=157&tbnw=117&prev=/images%3Fq%3Dludwig%2Bmies%2Bvan%2Bder%2Bro
he%26hl%3Dno%26biw%3D1390%26bih%3D633%26gbv%3D2%26tbs%3Disch:1&itbs=1&iact=hc&vpx=135&vpy=66&dur=713&hovh=157&hov
w=120&tx=84&ty=109&ei=O_ncTMylJcKEOtDBxNAO&oei=O_ncTMylJcKEOtDBxNAO&esq=1&page=1&ndsp=21&ved=1t:429,r:0,s:0
• http://www.google.no/imgres?imgurl=http://www.minimalismic.com/blog/wp-content/uploads/2010/04/mies-4.jpg&imgrefurl=http://www.
minimalismic.com/blog/2010/04/rohe/&usg=__lS9ND544GmH28QWTR-JzZMma84I=&h=351&w=450&sz=109&hl=no&start=21&zoom=1&tbnid=
oEL6s2f0INAc1M:&tbnh=157&tbnw=202&prev=/images%3Fq%3DMies%2Bvan%2Bder%2BRohe%26hl%3Dno%26biw%3D1390%26bih%3D63
3%26gbv%3D2%26tbs%3Disch:10%2C337&itbs=1&iact=rc&dur=341&ei=9PncTJvyGpGgOvTy1OcO&oei=2_ncTJ-9GY7qOfXVwNAO&esq=2&p
age=2&ndsp=21&ved=1t:429,r:2,s:21&tx=173&ty=38&biw=1390&bih=633
• http://www.digitaljunki.es/386/mies-van-der-rohe-farnsworth-house-by-alessandro-prodan/
• http://figure-ground.com/mies_pavilion/0013/


• http://www.google.no/imgres?imgurl=http://www.cowhidesrugs.com/images/brno_chair.jpg&imgrefurl=http://www.cowhidesrugs.com/modern-classic-
chairs-page_5.html&usg=__RDDDX3TibzuizUb2iPAHM3SdHRA=&h=300&w=287&sz=14&hl=no&start=0&zoom=1&tbnid=w3GwzZiJrRRHIM:&tbnh=16
2&tbnw=156&prev=/images%3Fq%3DBrno%2BChair%26hl%3Dno%26biw%3D1390%26bih%3D633%26gbv%3D2%26tbs%3Disch:1&itbs=1&iact=rc&du
r=463&ei=7PvcTPvhJYqdOteggM8O&oei=7PvcTPvhJYqdOteggM8O&esq=1&page=1&ndsp=21&ved=1t:429,r:1,s:0&tx=69&ty=74
• http://www.google.no/imgres?imgurl=http://www.iambo.com/blog/archives/IBM%2520building%2520by%2520Mies%2520van%2520der%2520Rohe,
%2520Chicago.jpg&imgrefurl=http://www.iambo.com/blog/archives/2006/08/first-impression-of-chicago.html&usg=__bGkAFK9skSnqybd6cisSWp4djGI=&
h=480&w=480&sz=190&hl=no&start=152&zoom=1&tbnid=g8KIYBI-ktaKSM:&tbnh=153&tbnw=106&prev=/images%3Fq%3DMies%2Bvan%2Bder%2B
Rohe%26hl%3Dno%26biw%3D1390%26bih%3D633%26gbv%3D2%26tbs%3Disch:10%2C4228&itbs=1&iact=hc&vpx=283&vpy=301&dur=5968&hovh=2
25&hovw=225&tx=101&ty=172&ei=V_zcTJTMBMGfOuSu_dMO&oei=2_ncTJ-9GY7qOfXVwNAO&esq=3&page=9&ndsp=19&ved=1t:429,r:13,s:152&bi
w=1390&bih=633
• http://www.google.no/imgres?imgurl=http://ecx.images-amazon.com/images/I/41O-x-2sz3L.home-antique-classic-furniture.jpg&imgrefurl=http://www.
archithings.com/barcelona-loveseat-sofa-by-mies-van-der-rohe-black-leather-triple-seat/2008/05/29&usg=__COLLMcmqKPVjH7AI3teCSMyGi1U=&h=500
&w=500&sz=20&hl=no&start=97&zoom=1&tbnid=VJO9Zfw2Lww7zM:&tbnh=154&tbnw=146&prev=/images%3Fq%3DMies%2Bvan%2Bder%2BRohe%
26hl%3Dno%26biw%3D1390%26bih%3D633%26gbv%3D2%26tbs%3Disch:10%2C2536&itbs=1&iact=rc&dur=385&ei=ivzcTMiDEIueOuuTxZ8P&oei=2_
ncTJ-9GY7qOfXVwNAO&esq=6&page=6&ndsp=19&ved=1t:429,r:10,s:97&tx=75&ty=63&biw=1390&bih=633

Marcel Breuer:
• http://en.wikipedia.org/wiki/Marcel_Breuer

Bilder:
• http://www.google.no/imgres?imgurl=http://www.marcjamesdesign.com/icat_data/images/Image/Article/Marcel%2520Breuer.jpg&imgrefurl=http://
www.marcjamesdesign.com/article.php%3Fnav%3D1%26id%3D18&usg=__JahfWZhtw4SkeOcW2tdhUZ5A-sY=&h=450&w=480&sz=26&hl=no&start=0&
zoom=1&tbnid=qft9h8aLV3FEhM:&tbnh=163&tbnw=173&prev=/images%3Fq%3Dmarcel%2BBreuer%26hl%3Dno%26biw%3D1390%26bih%3D633%26g
bv%3D2%26tbs%3Disch:1&itbs=1&iact=hc&vpx=781&vpy=88&dur=985&hovh=163&hovw=174&tx=120&ty=116&ei=EfjcTIn5DoKbOvKvka4P&oei=CPj
cTNGvL9WC4QauwKD3DA&esq=3&page=1&ndsp=20&ved=1t:429,r:4,s:0


Funksjonalismen

Ekebergresturangen
Skrevet av: Charlotte Sagen

Funksjonalismen


Funksjonalismen
Innholdsfortegnelse
Side. 1 Forside
Side. 2 Innholdfortegnelse
Side. 3 Fakta
Side. 4 Opphav
Side. 5 Design og arkitektur
Side. 6 I Norge
Side. 7 Bauhaus
Side. 8 Norske kjente
Side. 9 Kilder

Funksjonalismen

Funksjonalismen

Fakta
Funksjonalismen startet med slags masse-produseringer. i 1930
mange yngre og oppdaterte var det en utstilling i stockholm
mennesker ikke ville ha en stil. og det ble etter denne vanelig å
perioden startet i 1920 årene. De bruke ordet funkis i norden. ikke
ville heller ha arkitektur og ting alle likte funksjonalismen, mange
som hadde sin form ut fra fuks- mente det var en kald og uper-
jonelle krav, riktige materialer og sonelig måte å bygnge mus og
maskinelle fremdriftsmetoder. De innrede huset på. Mange fant ut at
mente at en ting bare var vakkert det ikke var noe trivelig å bare ha
hvis de var funksjonellt. Den som det man akkurat trengte så etterh-
lagde ting skulle ikke være bunnet vert kom det mere farger og kunst
til bestemte måter å gjøre ting på. inn i heimene.
Det skulle være fritt å lage ting
slik at det ble funksjonelt. funk-
sjonelasimen skulle ikke være
en “ny” stil, men et idegrunnlag
en kunne lage ting etter. Det var
veldig viktig å lage ting etter mål
fra det vanelige mennesket. Ideen
bak funskjnalismen det med det
enkle og rene kunne brukes til
mye, alt fra dyre luksusvillaer, Et utstilt rom i stockholms utstillingen
operaer og ambassadar bygninger,
billige hus, dyre møbler og alle

Funksjonalismen


Funksjonalismen
Opphav
De først som som var inne Sitt gjennombrudd i Nor-
på funksjinalismen var Morris den fikk retningen ved
og Van de Velde. Den ene la Gunnar Asplunds utform-
mere vekt på det at det var ing av Stockholmsut-
viktig med ordentlige mate- stillingen 1930. Finnen
rialer mes den andre godtok Alvar Aalto bidrog med
at en matte bruke maskiner. betydelige verker. De mest
Det var mange som ikke banebrytende for funksjon-
likte art deco-kusten fordi alismen i Norge har vært
de syntes det var overde- Lars Backer, Gudolf Blak-
korerende. Det bel då laget stad og Herman Munthe-
en gruppen i nederland som Kaas, Ove Bang og Arne Gerrit Thomas Tietveld Le corbusier
var en gruppe med forgivere Korsmo. Muziekschoo Palais de l`assemble, chandingarh
og arkitekert som kalte seg
De Stijl. de i denne gruppen
tegnet hus og møbelr som
var basert på rene, enkle for-
mer og fargeflater. Malerkun-
sten, kubisme og nonfigura-
tive kunst var ting som kom i
fra art deco.

Funksjonalismen


Funksjonalismen
Design og arkitektur
Le Corbusier arbeidet for Det var kanskje Le Cor-
en kraftig forenkling av busier’s “Fem punkter for
boligens innredning. veg- en ny arkitektur” fra 1926
ger skulle være hvite, for å som sammen med hans
fremheve de tingene som egne arbeider øvet sterk-
var i rommet. Le Corbusier est innflytelse på de nye
tegnet også en del møbler, modernist-prosjekter. Den
utført i forniklet stålrør. formulerte funksjonalismens
Stolene var ofte laget av fem punkter: Skjelett av
stålrør, men kraftige tre- stålarmert betong, flatt tak
konstruksjoner ble også med terrasse, fri innvendig
brukt. Fargene svart og planløsning, horisontale
hvitt forenklet møblenes vindusbånd, den frie fasa-
enkle, litt rustikke karakter. den skulle komponeres. Fri
Dansken Poul Hennings- planløsning betyr at bygget
ens PH-lampe var et av de har et separat bæresystem
nordiske produktene som av søyler slik at utvendige
kunne konkurrere med og innvendige vegger kan
produktene fra Bauhaus. Al- plasseres uavhengig av
var Aalto bidrog også sterkt byggets bærekonstruks-
i moderne formgivning, bl.a. jon. Det betyr også at kon-
i møbeldesign. Det revolus- struksjonen ikke begrenser
jonerende var at han over- bruken av åpninger og
førte stålkonstruksjonens glass.
fjærende egenskaper til tre.

Funksjonalismen

Funksjonalismen
I Norge
Etter Stockholmsutstillingen arkitekter. Fridtjof Reppen,
i 1930 kom funksjonalismen Gudolf Blaksted, Emil Moe-
til Norge og denne perioden stue, Ole Lind Schiestad,
ble helt dominerende i de ti Leif Grung, Per Grieg med
årene etter, helt til det kom flerer var andre viktige
en reaksjon omkring 1940. arkitekter her hjemme.
Store flater, rette linjer og Mange tror at funksjonalis-
geometriske former var det men er et storbyfenomen
som satte preg på denne men i mindre byer som
stilen. Skansen resturan- Hamar, Kristiansand, Dram-
gen var det første bygget men og Bergen har også
ut av funksjonalismen her i sterke innslag av funksjon- Lars Backer og resturangen Skansen
Norge, dette bygget var la- alistisk villaarkitektur.
get av arkitekt Lars Backer
og ble bygget i 1927 (revet
1970). Det er regnet som ett
av de aller første funksjon-
alistiske bygg i Norden. Den
fremste funksjonalistiske
arkitekter her i landet var
Ove Bang. Arne Korsmo var
også viktig for utviklingen.
Han var proffesot i arkitek-
tur ved NTH (nå NTNU) så
han fikk stor betydning gjen-
nom utdanning av de unge

Funksjonalismen

Funksjonalismen
Bauhaus
Bauhaus-skolen fikk stor skolen hadde et manifest
betydning for funksjonalis- som proklamerte at det
men, og Gropius’ skole- ytterste målet ved all kreativ
bygning er et av stilens aktivitet var bygging, tilbød
hovedverker.Bauhaus fikk paradoksalt nok ikke skolen
stor betydning gjennom undervisning i arkitektur før
sin industrial design, hvor i 1927.
alminnelige bruksting ble
forenklet for serieproduk-
sjon. Skolen ble grunnlagt
av Walter Gropius i Weimar
i 1919 da en slo sammen
Großherzoglich Sächsische
Hochschule für Bildende
Kunst med Kunstgewerber-
schule. Den flyttet i 1925 til
Dessau, og i 1932 til Berlin.
Gropius var skolens rek-
tor fram til 1928, deretter
Hannes Meyer og siden
Ludwig Mies van der Rohe.
Endringene i skolens be-
liggenhet og lederskap førte
til konstante skift i fokus,
teknikker, instruktører og Bauhaus skolen
politikk. Selv om Bauhaus-

Funksjonalismen

Funksjonalismen
Norske kjente
Lars Thalian Backer Ove bang
Født 5. januar 1982, døde Født 13.september 1895,
7. juni 1930. Lars Backer døde 21.mai 1942. Bang var
var en Norsk arkitekt utdan- den mest kjente represent-
net i Oslo og Stockholm. anten og arkitekten innen
Han startet sin egen praksis funksjonalisme her i Norge.
i Oslo i 1921 etter noen ko- Gjennombrudd av funksjon-
rte opphold i London, Italia, alismens i Norge var da Ova
Frankrike og England. Han Bang tegnet Indremisjons-
er mest kjent for skansen selskapets Storsal. Ove Ban-
resturanten som har den gen gikk tidelig bort så han
funksjonalistiske stilen. hadde ikke så mange produk-
Hann har også tegnet eke- sjoner. Et av hans mest kjente
bergresturanten som ennå bygg er Oslo Tinghus.
står.

Indremisjonsselskapets
Ekebergresturanten

Funksjonalismen

Le Corbusier
1887 - 1965 Le Corbusier var en Sveitsisk arkitekt som er spesielt kjent i Frankrike. Han var kjent
som arkitekt, byplanlegger og maler i fra 1920-årene. Han hadde ingen spesiell
utdanning for han studerte mest selvstendig men han hadde praksis som assistent
hos Peter Behrens i Berlin og Auguste Perret i Paris. Gjennombruddet til Le Corbus-
ier kom da han åpnet et studio i Rue de Sèvres i 1922. Der lagde han blant annet
planen “ville Cpntemporaine” (samtidsbyen). Byplanlegging var noe Le Corbusier
var interessert i fra 1930-åra. Han lagde mange forslag til utbygging av byer som
foreksempel Stockholm. Planen for Le Corbusiers idealby – Ville Contemporiane
(samtidsbyen) – inneholder 4 grunnprinsipper. 1. Avlastning for sentrumsområdene.
2. Høyning av befolkningstettheten. 3. Mer effektiv transport. 4. Mer effektive grøn-
tområder. Det var å det samme tidspunktet han ble mere interessere i møbeldesign,
og designet flere møbler, blant dem flere kjente stoler. Han deltok i mange messer
å i utstillingen for Deutscher Werkbund hadde han to hus. Det ene het “Citrohan” og
var typisk for tidelig interiørdesign av Corbusier. Måten han delte huset inn i fulgt Le
Corbusier i hele hans tid som arkitekt. Det andre huset var bygget på Le Corbusiers
fem punkt for arkitektur. Husene Le Corbusier tegnet hadde stort sett bare et rom,
og det var møblene som skilte seksjonene. Le Corbusier hadde fem prinsipper han
brukte flittig spesielt i tidlig husdesign. 1. Bruken av stolper av armert betong sam-
men med et gulv av samme materiale, slik at hagen kunne fortsette under huset. 2.
Bruken av takterrasser for å minske arealet huset opptok. 3. Bruken av åpen løsning
for å ha muligheten til fleksibel innredning og at man slapp å bruke plass på innv-
endige vegger. 4. Bruken av horisontale vinduer for å få en jevnere fordeling av lys.
5. Bruken av den slette fasaden som var mest funksjonell og estetisk. Le Corbusier
fikk sin stil ut fra at han studerte det gylne snitt, ut fra det fant han ut at hvis alt var
likt ble det kjedelig. Han brukte det gylne nitt i mange av sine arbeid i sine tjue år.
Han lagde også et proporsjonssystem som het Modulor, som han fulgte i alle sine
design.


De mest kjente møblene

LC 2 LC 3

LC 4

Kjent arkitektur
Dette er en av de Grunnen til at de kalle Le
mest kjente vil- Corbusier funksjonalis-
laene han tegnet, mens ryggrad er fordi han
Villa Savoye. kom opp med et funda-
Denne villaen mentprinsipp. Dette prinsip-
hadde de fem el- pet kalte han for Domino
ementene som Le prinsippet. Dominoprinsip-
Corbusier brukte: pet var spesielt egnet til
takterrasse, fri masseproduksjon. Husene
romplan og vinduer enkle å bygge, og enkle
er i striper og fritt å reparere. Det er derfor
dette prinsippet brukes i
alle funksjonalistiske bygg.
Dette er et bilde av Le minimum tolvetasjers Dominofundamentene er
Corbusiers tegning av en bygninger som står tett, bygget opp av mange like
by som han kaldte Sam- de skulle ikke ha hager deler, som gjør det lett å få
tidsby det var en plan for men en parker imellom i tak i nye deler ved skader.
hvordan byer skulle bli tillegg til takterrasser som Prinsippet gikk ut på tre
mest mulig effektive for de også kunne brukes som horisontale, rektangulære
som bodde der.Le Cor- hager. Ytterst skulle det plan armert betong, som
busier ville da at alle byer være små tette boligom- ble holdt opp av smale
skulle ha en stasjon i mid- råder med hus på 5-10 kvadratiske søyler. Planene
ten der man også kunne etasjer med egne hager til ble bundet sammen av
lande lufttaxier. Så skulle hvert hus. Alle offentlige trapper, og løftet opp
det være et kontorområde bygg er samlet på et sted, fra bakken med klosser.
med skyskrapere med rett utenfor bysentrum. Planløsningen var med
10 000 til 50 000 arbei- For å gjøre transporten så
dere i hver. Her skulle det effektiv som mulig, tenkte
også være byens hoteller. Le Corbusier at alle park-
Utenfor det igjen skullle er og fortauer skulle stå
det være et areal som på stolper av armert be-
var et tette boligområder, tong, slik at det var mulig


Kilder:
De mest kjente møblene
Funksjonalismen Internett

Wikipedia.no
http://architect.architecture.sk/
Internett
http://www.cassinausa.com
wikipedia.no
norskforum.no
intermedia.uio.no
daria.no

Bok
Gunnar Hjelde
Stillære, rom og møbelkunst fra 1850 til i dag


POSTMODERNISMEN
1970-årene


- Stilperioden Postmodernisme
Postmodernisme var en stilepoke som startet omkring
1970-årene. Den startet i Amerika, og spredte seg ganske
fort utover hele Europa og resten av verden Ordet ”post” er
latinsk, og betyr ”etter”, og betydde at postmodernismen kom
etter modernismen. Denne stilen er litt vanskelig å si nøyak-
tig hva er, men de kombinerte stil og sjangertrekk fra flere
forskjellige historiske epoker og kulturelle områder, og det
kunne også være religiøse og ideologiske tanker fra forskjel-
lige personer og andre stilepoker. Altså var det en mulighet
for mange forskjellige måter å lage ting på, for ingenting var
feil og ingenting var rett. Det var en tid hvor alt kunne settes
sammen på nye, lekende og innbydende måter.

Et postmodernistisk trekk er å konsentrere seg om verdier knyttet til livsstil, livskvalitet og moralske spørsmål,
fremfør økonomiske og materialistiske emner. Og det postmodernismen gjorde, var å ta det foreldregeneras-
jonen hadde arbeidet for å bygge opp (en økonomisk og kulturell velstand), og dekonstruere dem, bygge alt
fra hverandre og gjøre hele oppfattelsen av at virkeligheten vår er sammensatt av absurditeter og tilfeldige
gjentakelser. Man ville skape en reaksjon mot funksjonalismen, altså ønsket man å få utløp for fantasier og på-
funn som absolutt ikke var fornuftige. De påstod at i postmodernismen ville man ikke bo i ”firkantede bokser”,
men man ville ha det behagelig og vakkert rundt seg. De mente også at formen og den estetiske siden ved ett
bygg har større verdi enn funksjonen.


I postmodernismen brukte man elementer fra alle slags gamle stiler som f.
eks antikkens (søyler), 1700-tallet og art deco, og det ble mest brukt rene
farger som hadde noe litt pastellaktig over seg. Denne stilen er en veldig
populær innredningsstil akkurat pga. sine lyse, klare farger og sitt elegante
preg.


- Robert Venturi
Mannen som utformet en stor del av stilens program, var en arki-
tekt og teoretiker ved navn Robert Venturi. Han ville at arkitektur
og møbler skulle være i overensstemmelse med livet i samfunnet,
fulle av motsetninger, levende og fargerike. Robert Venturi lagde
blant annet noen møbler hvor han på en fri måte etterliknet stol-
er i stilarter som chippendale og biedermeier, hvor han så dekor-
erte dem med blomsterornamenter og glade fargemønstre. Andre
som lagde møbler på denne tiden, dekorerte lignende, fordi de
ville at møblene skulle stimulere fantasi, minner, eventyr, lengsler
og poesi. Men man ville også at det skulle se elegant og kostbart
ut, derfor brukte man ofte dyre materialer så det skulle se så
kostbart ut som mulig.

Det er også mange norske formgivere som har tatt utgangspunkt
i postmodernismens ideer, som f. eks Petter Abrahamsen, Jan
Digerud og Jon Lundberg. Denise Scott Brown, Daniel Libeskind
og Aldo Rossi var også to kjente arkitekter fra denne stilarten.
Postmodernismen innen arkitekturen varte i en kort periode, selv
om enkelte av retningens tendenser lever videre særlig innen
villa- og hyttearkitektur.


I funksjonalismen sa man: ”Less is more.”
Mens i postmodernismen var det: ”Less is a bore.”


- KILDER:
- http://no.wikipedia.org/wiki/Postmodernisme
- http://www.snl.no/postmodernisme/litteratur
- http://kunsthistorie.com/fagwiki/Postmodernisme
- http://en.wikipedia.org/wiki/Postmodernism
- http://www.galilean-library.org/site/index.php?/page/index.html/_/essays/
introducingphilosophy/12-postmodernism-r28


Viktige designere


+
,
,
'(,

,
,
-

*'

*-
-


$


(
(
* *


Stilhistorie og viktige designere 2

Recommandé

Recommandé

Contenu connexe

Tendances

Tendances (20)

En vedette

En vedette (20)

Similaire à Stilhistorie og viktige designere 2

Similaire à Stilhistorie og viktige designere 2 (20)

Plus de ingeivers

Plus de ingeivers (16)

Stilhistorie og viktige designere 2