Recommended
More Related Content
What's hot
What's hot (20)
More from Janne Hytten
More from Janne Hytten (16)
Muntlig eksamen
- 1. J A N N E H Y T T E N , G L U 5 . - 1 0 . H I V E MUNTLIG EKSAMEN -IDENTITET OG SPRĂ K-
- 2. DISPOSISJON ⹠Hva er identitet? ⹠Hva er sprÄk? ⹠Hva gjÞr vÄrt valg av sprÄk med identiteten vÄr? ⹠Oppsummering
- 3. HVA ER IDENTITET? ⹠Hvordan vi ser pÄ oss selv og andre oppfatter oss ⹠Personlig identitet ⹠Sosial-gruppe identitet ⹠Ulike syn pÄ identitet ⹠Essensialistisk (kjerne) ⹠Konstruktivistisk (lÞk) ⹠Et kompromiss mellom disse (elv)
- 4. HVA ER SPRà K? ⹠SprÄklig varietet, variabel, variant ⹠SprÄket er en av viktigste identitetsskapende faktorene ⹠SprÄklig atferd er identitetshandlinger (Le Page & Tabournet-Keller, 1985)
- 5. HVA GJĂR VĂ RT VALG AV SPRĂ K MED IDENTITETEN VĂ R? âą Observasjon-konteksten âą Mitt sprĂ„k og kodeveksling «Standard Ăžstlandsk» Bredt Likevel VĂŠre Snakker «TĂžnsbergsk» BrĂŠit LikavĂŠl VĂŠrra SnakkĂŠr
- 6. FORTS. ⹠Kodeveksling ⹠Den utvida koden og avgrensa koden ⹠PrimÊrdiskurs og sekundÊrdiskurs ⹠Stereotypier-holdninger ⹠HÞystaus ⹠Lavstatus ⹠Roller ⹠SprÄkvariasjon nÄr man bytter roller
- 7. OPPSUMMERING ⹠Identitet er hvordan vi ser pÄ oss selv og hvordan andre ser pÄ oss ⹠SprÄket er en viktig identitetsfaktor ⹠VÄrt valg av sprÄk gjÞr noe med identiteten vÄr utfra folks holdninger om sprÄk og stereotypier. ⹠Jeg er meg med min bakgrunn og mine kunnskaper (elveleiet). ⹠Jeg endrer mitt sprÄk (elven) ut fra hvilke roller jeg trer inn og ut av, og da kan man si at man ogsÄ tilpasser identiteten sin.
- 8. KILDER ⹠Brit MÊhlum, Gunnstein Akselberg, Unn RÞyneland, Helge SandÞy (2008): SprÄkmÞte. InnfÞring i sosiolingvistikk. Fagernes: Cappelen Damm ⹠http://ndla.no/nb/node/27 ⹠Inger Kristine Hasund (2006): UngdomssprÄk. Bergen: Fagbokforlaget ⹠Sylvi Penne, FrÞydis Hertzberg (2008): Muntlige tekster i klasserommet. Oslo: Universitetsforlaget. ⹠Theres Bellander (2010): Ungdomars dagliga interaktion. Uppsala: Swedish Science Press
Editor's Notes
- Ja, da var det min tur. Jeg vil snakke om noe jeg har fattet stor interesse for de siste ukene. Jeg har tidligere ikke vĂŠrt sĂ„ opptatt av dette med sprĂ„k og hvordan vi snakker, men sĂ„Ă„Ă„Ă„ har jeg vel kanskje lĂŠrt no da og det har vel skjedd noe med meg siden den gang, heldigvisï
- Ja, altsÄ fÞrst vil jeg se litt pÄ hva identitet egentlig er, sÄ vil jeg gÄ fort inn pÄ sprÄk fÞr jeg vil forsÞke Ä svare pÄ hva vÄrt valg av sprÄk gjÞr med identiteten vÄr. Til slutt vil jeg komme med en liten oppsummering.
- Hva er identitet? Kort forklart er identitet hvordan vi ser pĂ„ oss selv og hvordan andre ser pĂ„ oss. Man kan dele identiteten i to hovedgrupper, personlig og sosial-gruppe identitet. Personlig id er det som gjĂžr hver person unik og forskjellig fra andre og er knyttet til kropp, utseende, men ogsĂ„ til de holdningene man har, de verdiene man har og den kunnskapen man besitter. Sosial eller gruppe identitet, det gĂ„r pĂ„ at man er den samme som andre i en gruppe, eller en del av et fellesskap da og her er det mye forskjellig. Det kan vĂŠre seg hvor man kommer fra, interesser man har, aktiviteter en driver, skole og jobbsammenheng. Disse to typene identitet er gjensidig avhengig av hverandre. Sosiolingvistene i dag tar snakker ut fra noen syn pĂ„ identitet, som jeg nĂ„ skal komme inn pĂ„. FĂžrst vil jeg nevne det essensialistiske synet pĂ„ identitet, der beskrives et menneskes identitet som en kjerne, som er permanent og uforanderlig. AltsĂ„ en persons indre og sanne jeg, den JEG er innerst inneâŠman kan ogsĂ„ si essensen eller konsentratet av mennesket da. Har man derimot et konstruktivistisk syn, ser man pĂ„ identiteten som noe som hele tiden endrer seg, som pĂ„virkes av ytre forhold og noe flytende. AltsĂ„ at identiteten er ikke noe vi har, men noe vi GJĂR->gjennom atferd, klesstil, utseende âbevisste valg man tar da. Og er et sett med roller/identiteter som vi gĂ„r inn og ut av utfra hvilken kontekst man er i da. Mange bruker da en lĂžk som metafor pĂ„ dette synet, man tar av lag pĂ„ lag og finner ikke noe indre kjerne/indre «jeg». I ibsen per gynt finner vi denne metaforen Det tredje alternativet er en syntese, en sammenblanding mellom disse to. her brukes det ogsĂ„ en metafor for Ă„ forklare begrepet, en elv med elveleiet. Her tenker man at identiteten er elveleiet da og er relativt fast og uforanderlig, mens vannet som renner nedover elven endrer seg kontinuerlig. Man kan da se pĂ„ elven som rammen rundt oss selv, foreldre, bakgrunn, kjĂžnn osv., men selve elven/vannet er det som endrer seg oppi gjennom livet, som for eksempel politisk syn og meninger, kunnskap. Over tid vil nok vannet pĂ„virke elevleiet->sĂ„ det blir et gjensidig avhengighetsforhold da. OverfĂžrt til identitet og sprĂ„k kan vi si at sprĂ„ket pĂ„virker identiteten og identiteten pĂ„virker sprĂ„ket. Wikipedia, MĂŠhlum og Hasund,
- FĂžrst vil jeg definere sprĂ„k. MĂŠhlum m flere vil ikke bruke ordet sprĂ„k som lingvistisk term, men gĂ„r heller ut fra begrepet varietet da. Og en sprĂ„klig varietet er et helt sprĂ„ksystem som skiller seg fra andre⊠og nĂ„r man da snakker om variabler er det igjen ulike mĂ„ter Ă„ si det samme pĂ„ innenfor samme sprĂ„ksystem da. For eksempel kan en fra oslo velge om han vil si oslo eller ochlo, majorstuen eller majorstua->det blir da kallt for en ulike varianter av en sprĂ„klig variabel. Varianter blir da sprĂ„klige enheter av ulike valgmuligheter innenfor et sprĂ„ksystem. Tilbake til identitet da. Hva har sprĂ„ket med identitet Ă„ gjĂžre? Jo, i mĂŠlum mfler kan vi lese at sprĂ„ket blir av mange sett pĂ„ som en av de viktigste identitetsskapende faktorene, og det kan de si nettopp fordi det er jo gjennom sprĂ„ket vi presenterer vĂ„r identitet, at vi viser til andre hvem vi. Vi kan ogsĂ„ lese her at sprĂ„klig atferd er identitetshandlinger â det vil si at vi viser altsĂ„ synliggjĂžr vĂ„r personlige identitet og sĂžken etter sosiale roller gjennom sprĂ„ket vi bruker da.
- Ja, nĂ„ vil jeg da gĂ„ inn pĂ„ det som gjorde at jeg syns dette var ekstra interessant da. Jeg ble for en tid tilbake gjort oppmerksom pĂ„ noe ved mitt sprĂ„k som jeg ikke har tenkt sĂ„ mye pĂ„ fĂžr, men som er veldig spennende synes jeg. Jeg hadde hatt et fremlegg for klassen og etterpĂ„ fikk jeg fĂžlgende tilbakemelding fra en observant medstudent. NĂ„r du begynner fremlegget og innleder bruker du standard Ăžstlandsk talemĂ„l, og bruker ordeneâŠâŠ men etter hvert ettersom du blir varmere i trĂžya legger du om og nĂ„ sier du ord somâŠâŠ sĂ„ de endringene han sĂ„ var mĂ„lmerker som tjukkere l, klĂžyvd infinitiv, ĂŠr endinger i verbbĂžyninger. Og det er jo dette som er morsomt og spennende synes jeg. Hvis det nĂ„ er sĂ„nn som disse forskerne sier da, at sprĂ„ket er vĂ„r viktigste identitetsmarkĂžr- hva er det jeg viser ved Ă„ endre variant , kodeveksle - midt i et fremlegg og uten egentlig Ă„ vĂŠre klar over det??
- Basil Bernstein snakker om det han kaller for kodeteorien. Han sier det finnes to ulike koder, det er den utvida koden og den avgrensa koden. Den utvida koden blir benytta i formelle og akademiske situasjoner, fremhever sprĂ„kbrukeren som individ. Mens derimot den avgrensa koden blir benytta i uformelle situasjoner, blant familien eller venner. og fremhever sprĂ„kbrukeren som del av en gruppe. Denne kodeteorien har store, likhetstrekk med begrepene til penne og hertzbergs sekundĂŠr og primĂŠrdiskurs. SĂ„ ja, jeg var i denne konteksten veldig bevisst min rolle som formidler, jeg ville snakke slik at alle forstod meg og at jeg hadde troverdighet og at tilhĂžrerne trodde pĂ„ at jeg kunne det jeg skulle snakke om da. Og da bestrebet jeg meg Ă„ ha en fagterminologi og en sekundĂŠrdiskurs, en utvida kode. Men som min medstudent pĂ„pekte jeg endret meg underveis, hadde nok de samme fagbegrepene og sĂ„nn sett sekundĂŠrdiskursen inne, men jeg endret til en bredere variant av standard Ăžstlandsk da. Og hvorfor gjorde jeg det? Dette tror jeg handler om holdninger man har til sprĂ„k og ikke minst stereotypier. Vi kan si at stereotypier er en kategorisering eller en allmenn oppfattelse da, av mennesker eller grupper av mennesker som har enkelte fellestrekk. I denne sammenheng da sprĂ„ket. Jeg tror at samfunnet har en holding til denne talemĂ„ten heg begynte med altsĂ„ sĂ„kalt hĂžystatusvarieteten, dette hovedstadsmĂ„let som ligger nĂŠrmest normidealet for standardtalesprĂ„ket. mange forbinder dette talesprĂ„ket med hĂžy sosioĂžkonomisk bakgrunn, sosiokulturell status, i motsetning til da lavstatusvarietet- den litt breiere varianten, som da er mitt talemĂ„l, TĂžnsbergdialekta. Holdningene til den breiere varianten er nok mer at brukeren er kanskje litt bondsk og enkel, ikke sĂ„ akademiske som de som prater Oslo-vest-dialekta da. (Side 19 Hasund). Men spm er hvorfor kodeveksla jeg? Man kodeveksler av ulike grunner. Ofte for Ă„ forsĂžke Ă„ oppnĂ„ noe, som jeg gjorde i denne sammenhengen. Jeg ville Ăžke min status, min troverdighet og tilhĂžrernes forstĂ„else av fagstoffet jeg la fram (MĂŠhlum s.53) Man kan kodeveksla nĂ„r man gĂ„r inn og ut av ulike roller, nĂ„r jeg startet fremlegget mitt denne gangen var jeg veldig klar pĂ„ min rolle som faglig formidler, men etter hvert som jeg snakket og bli ivrig, glemte jeg bort hĂžystatusvarianten, og begynte Ă„ snakke pĂ„ mitt eget talemĂ„l. Det er ikke uvanlig Ă„ variere sprĂ„ket etter hvilken kontekst man er i, for Ă„ komme med et annet eksempel for Ă„ snakke om ungdom da som snakker pĂ„ en mĂ„te med vennene og en annen med bestemoren sin. NĂ„r man bevisst eller ubevisst kodeveksler, endrer sprĂ„ket etter konteksten og hvem man snakker med- kan man si at man ogsĂ„ tilpasser identiteten sin etter rollen. Jeg begynte med den bevisste rollen som formidler, men gikk nok etter hvert over i Ă„ bli en av de som hĂžrte pĂ„ daâŠakkurat som om jeg snakket med dem i en annen sammenheng. Det kan kanskje bli litt sĂ„nn, det ble litt rolleforvirringâŠ.siden studentene denne gangen var tilhĂžrere mens de i andre kontekster er venner jeg prater uformelt med.