4. Universell Utforming
• Er avstanden mellom reolene minimum
1,5 m?
• Er høyde for reoler/utstillingsstativ 1,5
m, maksimum 1,8 m?
• Er høyden til laveste
reol/utstillingsstativ minimum 0,3 m?
• Østfold er prøvefylke for UU:
• http://www.of.fylkesbibl.no/2010/10/11/universell-utforming-i-biblio
18. Crew gir
deg
argumenter
og støtte til
egen
kassering
19. CREW – MUSTIE
M = Misleading. Misvisende. Her inngår også faktafeil
U = Ugly. Utslitte, stygge bøker som ikke lenger kan repareres
S = Superseded. Avløst eller erstattet av ny utgave
T = Trivial. Triviell litteratur som ikke lenger er populær
I = Irrelevant. Ikke lenger relevant for brukerne
E = Elsewhere. Materialet er enkelt å få tak i andre steder f. eks
gjennom fjernlån eller i elektronisk form
20. Sjekkliste – faktorer å ta hensyn til ved kassering
For alle materialtyper skal man ta hensyn til følgende :
Dato—når ble eksemplaret publisert? Når ble eksemplaret innlemmet i samlingen?
Forfatter—blir forfatteren fremdeles lest, eller er det trolig at han vil bli lest i
framtiden? Er dette et av forfatterens dårligere verk?
Utgiver—ble boken utgitt på eget forlag eller utgitt av noen som har stilt mindre krav
til editering og trykkekvalitet?
Fysisk tilstad—finnes det faktorer som gjør eksemplaret lite attraktivt?
Dubletter—finnes andre eksemplarer som er i bedre fysisk stand?
Finnes det andre bøker om samme emne i samlingen —dersom denne boken
kasseres, hvilke andre titler er tilgjengelig?
Kostnad ved å kjøpe inn nytt— er det mulig med nyinnkjøp av samme tittel? Var
dette et kostbart innkjøp som det vil lønne seg å binde inn på nytt, i stedet for å kjøpe
ny?
Hylletid—hvor lenge har eksemplaret stått på hylla uten å være i sirkulasjon?
Relevans i lokalsamfunnet—er materialet av interesse i lokalsamfunnet?
21. Biblioteksystem som verktøy
• Ulike rapporter fra biblioteksystemet
• Ikke utlånt de siste tre årene
• Ikke på plass
• Omløpstall
• Samlingens totale alder fordelt på
deweyklasser
23. IFLA sier:
1. Som ei generell retningslinje bør ei etablert
boksamling ha mellom 1,5 og 2,5 bok pr. innbyggjar.
2. Store samlingar er ikkje synonymt med gode
samlingar, særleg ikkje i den nye digitale verda.
3. Det er viktigare at samlinga fyller behova til
lokalsamfunnet enn at ho er så stor som mogleg.
4. Ei mindre samling med høg kvalitet blir brukt meir
enn ei stor samling der mange av bøkene er gamle,
slitne og utdaterte, for dei nyare titlane kan lett bli
borte blant det eldre materialet.
29. Kasseringskandidatenes framtid
• På utstilling
• Omklassifisering
• Kategorisering
• Salg
• Magasinansvar i to
bibliotek i Østfold
• Resirkulering
• Depotbibl NB
• OBS! Vurder
arbeidsmengden
30. Noen oppmuntrende ord
Jeg er stolt over å ha en stor samling
MEN - kvalitet teller mer enn kvantitet. Et godt bibliotek er ikke
nødvendigvis et stort bibliotek.
Mitt bibliotek har ikke tid til å drive med kassering
MEN - dersom du har tid til å velge ut nye titler for samlingen,
må du også ta deg tid til å fjerne medier med foreldet innhold.
Dersom jeg kasserer denne boka, vil garantert en bruker
spørre etter den i morgen
MEN - dette er en situasjon som svært sjelden oppstår. Det er
mye oftere slik at lånere spør etter bøker som biblioteket har
bestemt ikke å kjøpe inn. En studie utført på Yale Universitetet
over en tre års periode, avslørte at kun 3,5% av de kasserte
bøkene ble spurt etter.
Dette lynforedraget setter søkelyset på viktigheten av å kassere og de gevinstene brukerne og de tilsatte høster av å ha en oppdatert og brukervennlig samling. Minner deg med dette på bibits brukerkonferanse for skolebibliotekarer 29 – 30.3 på Fornebu, Quality Hotel Expo Vi har satt opp foredraget ditt: La den rette komme inn? Kassering og samlingsutvikling. Kl 09 -09.50 på torsdag 29.3
Det burde være en selvfølgelighet, men er det ikke for alle. For noen sperrer motstanden mot å kaste for den faglige kunnskapen. Resultatet er bibliotek som ikke lenger er relevant, rotete og utdaterte som de er.
Ved å øve seg sammen, legges det til rette for en reflekterende praksis.
Ved å øve seg sammen, legges det til rette for en reflekterende praksis.
Er det noe jeg har stor tro på, så er det å øve seg sammen. Kall det gjerne praksisfellesskap, men det handler om å øve. Selv om vi er profesjonelle i vår yrkesutøvelse vil det alltid være områder hvor vi må øve. Det kommer hele tiden nye tjenester hvor vi må øve oss. Øve seg sammen er effektivt, det kan all sosiokulturell læringsteori fortelle.