3. Litt om meg
• Master i bibliotekfag
• Stipendiat på 1. bibliotekar-
programmet ved HiO
• 20 år som bibliotekar
• IKT-rådgiver på Buskerud fylkesbibliotek siste 4
årene
• Leder for SIKT og SAMSTAT
• Blogg: http://blogg.bfk.no/jannicke/
• Slideshare: http://www.slideshare.net/janniro
5. Program for dagen:
• Hvorfor kassere
• Kriterier for kassering
• Plan for samlingsutvikling
• Gruppediskusjon
• Metoder
• Eksempler fra Buskerud
• Hva gjør vi med det kasserte materialet
•
• Pauser og lunsj innimellom!
8. Mål for dagen:
• Økt refleksjonsnivå om kassering og
samlingsutvikling
• Økt kunnskap om samlingsutvikling
• Kassering som del av endringsarbeid
• Vise at kassering kan være morsomt
• Hvorfor kassering er viktig
9. Hva sier loven?
§ 1. Målsetting
• Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme
opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet
gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og
annet egnet materiale gratis til disposisjon for alle som
bor i landet.
• Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne
legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet.
• Virksomheten skal være utadrettet, og tilbudene skal
gjøres kjent.
• Folkebibliotekene er ledd i et nasjonalt biblioteksystem.
10. Universell Utforming
• Er avstanden mellom reolene minimum
1,5 m?
• Er høyde for reoler/utstillingsstativ 1,5 m,
maksimum 1,8 m?
• Er høyden til laveste reol/utstillingsstativ minimum
0,3 m?
• Østfold er prøvefylke for UU:
• http://www.of.fylkesbibl.no/2010/10/11/universell-utforming-i-bibliotekene/
11. Nytt liv til bøkene
Copyright. http://www.runeguneriussen.no/
12. Endringer i landskapet
* Utlån av e-bøker lansert
* Flere på nett enn i det fysiske bibliotek
* Smarttelefoner – en app for det meste!
* Nye opplevelser i biblioteket
17. Hva oppnår vi ved å redusere boksamlingene? - resultat
av gruppesamtalene
Plass
Oversikt
Fronting av bøkene på hyllene
Fysisk lettere å få tak i bøkene
Lettere å skyve på samlingen
Estetisk mer innbydende
Ser bedre det man har
Får ryddet i katalogen
Mer gulvplass
18. Hva oppnår vi ved å redusere boksamlingene?
Lessons Learned/Var noen innom dette:
• Plass for andre ting
• Utstillinger i hyllene
• Effektiv tidsbruk for låner og ansatte
• En mer troverdig boksamling
• Fysisk innbydende
• Stole på biblioteket
• Papir/e-ressurser
• Egen samling styrker/svakheter
19. Plan for samlingsutvikling
Ulike strategier på samlingsutvikling:
1. Fortsetter som før og kasserer når hylla er full
2. Tilpasser bestanden etter brukernes faktiske behov
- Kjøper på etterspørsel og måler bruken av
litteraturen
3. Løfter fram og eksponerer mangfoldet av litteratur
Forslag:
Kombinasjon av 2. og 3.
20. Overordnet mål for samlingsutvikling i Bærum bibliotek side1
Bærum bibliotek skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen
kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet
egnet materiale gratis til disposisjon. (Jamfør Lov om norske folkebiblioteker § 1.)
Bærum bibliotek skal ta vare på og formidle informasjon, kunnskap og opplevelse.
(Fra visjonen til Bærum bibliotek 2003.)
Bærum bibliotek "sørger for allsidig tilvekst til samlingen og er åpen for dine forslag".
(Fra serviceerklæringen til Bærum bibliotek 2004.)
Mål for samlingsutvikling utarbeidet i år 2000.
Bærum bibliotek skal
* etter faglig vurdering anskaffe materiale som er kritisk, informativ og allsidig
* i sin utvikling av samlingene tilstrebe et variert og bredt utvalg innen sjangere
og materialtyper for alle kategorier bibliotekbrukere til fritidsbruk, studier og
faglig fordypning
* bruke og vise vei til digitale informasjonsressurser som supplement og
alternativ til tradisjonelle kilder
http://www.barum.folkebibl.no/dokumenter/samlingsutvikling.html
21. Plan for samlingsutvikling Bærum side 2
for å * fremme demokratisk debatt og interesse for kultur
og samfunnsutvikling
* fremme leselyst og leseglede
* være en sentral støtte for kommunens innbyggere
i utdanningssamfunnet
ved at
* bibliotekets samlinger er lett tilgjengelige med
tydelig skilting og publikumsvennlige åpningstider
* bibliotekets databaser er tilgjengelige for brukerne
via internett, at de har gode søkefunksjoner og et
brukervennlig grensesnitt
* bibliotekets personale oppfyller brukergarantiens
krav til service
22.
23. CREW, manual for kassering
http://www.tsl.state.tx.us/ld/pubs/crew/crewmethod08.pd
f
25. Norsk utgave av CREW
• Norsk versjon våren 2011
• Praktisk verktøy
• Gir deg argumentene
• Viktigheten av planlegging
• Kassering – en del av daglig drift
• Viktigheten av å kjenne egen samling og
brukere
• Plan for samlingsutvikling
26. Hvorfor kassere og hvorfor CREW?
Seks fordeler med kassering:
Du sparer plass. Hylleplass koster penger på mange ulike måter. Bruk
plassen til andre ting.
Du sparer alle for tid. Brukere som leter på hyllene og ansatte som hele
tiden må rokkere om på hyllene, bruker mye ekstra tid.
Du får en mer tiltalende samling. Gjennom å bytte ut fillete og skitne
bøker får du en mye mer attraktiv samling. Mange bibliotek kan fortelle
historier om lånere som tror at det er kjøpt inn mye nytt, fordi det gjennom
kassering har blitt mer lys, luft og plass til bøkene.
Du er med på å bedre ditt biblioteks rennome. Gjennom å ha samlinger
med oppdatert innhold, bygger du tillit blant brukerne.
Du vil holde deg oppdatert på samlingens behov. Ved kontinuerlig
kassering vil du ha svært god kjennskap til samlingens beskaffenhet. Du vil
enklere holde oversikt over ting som forsvinner fra samlingen.
Du får hele tiden informasjon om samlingens styrker og svakheter.
Dette er nyttig når du skal gjøre nyanskaffelser og vurdere f. eks mottak av
gaver.
27. CREW – MUSTIE
M = Misleading. Misvisende. Her inngår også faktafeil
U = Ugly. Utslitte, stygge bøker som ikke lenger kan repareres
S = Superseded. Avløst eller erstattet av ny utgave
T = Trivial. Triviell litteratur som ikke lenger er populær
I = Irrelevant. Ikke lenger relevant for brukerne
E = Elsewhere. Materialet er enkelt å få tak i andre steder f. eks
gjennom fjernlån eller i elektronisk form
29. Sjekkliste – faktorer å ta hensyn til ved kassering
For alle materialtyper skal man ta hensyn til følgende :
Dato—når ble eksemplaret publisert? Når ble eksemplaret innlemmet i samlingen?
Forfatter—blir forfatteren fremdeles lest, eller er det trolig at han vil bli lest i
framtiden? Er dette et av forfatterens dårligere verk?
Utgiver—ble boken utgitt på eget forlag eller utgitt av noen som har stilt mindre krav
til editering og trykkekvalitet?
Fysisk tilstad—finnes det faktorer som gjør eksemplaret lite attraktivt?
Dubletter—finnes andre eksemplarer som er i bedre fysisk stand?
Finnes det andre bøker om samme emne i samlingen —dersom denne boken
kasseres, hvilke andre titler er tilgjengelig?
Kostnad ved å kjøpe inn nytt— er det mulig med nyinnkjøp av samme tittel? Var
dette et kostbart innkjøp som det vil lønne seg å binde inn på nytt, i stedet for å kjøpe
ny?
Hylletid—hvor lenge har eksemplaret stått på hylla uten å være i sirkulasjon?
Relevans i lokalsamfunnet—er materialet av interesse i lokalsamfunnet?
30. Hvor mye skal jeg kassere og når?
Men hvor mye er nok? Er det mulig å kassere for mye? Som
generell regel bør du kassere omtrent det samme antall som du
legger til samlingen årlig. Unntaket er dersom biblioteket er i en
oppbyggingsfase. Antall tilgjengelige hyller markerer øvre grense
for antall medier.
1 bok inn
1 bok ut
En tommelfingerregel benyttet av mange amerikanske
bibliotekarer er å kassere ca 5% årlig. På den måten vil
samlingen skiftes ut hvert tyvende år. Viktigere enn konkret
tallfesting er å forplikte seg til å gjøre kassering en del av daglig
drift.
31. Ranganathans fem lover for
bibliotekfaget:
1. Bøker er til for å brukes
2. Hver leser, sin bok
3. Hver bok, sin leser
4. Spar tid for leseren
5. Et bibliotek er en levende organisme
Jannicke «Bibliotek er ikke arkiv» :-D
32. Kriteria for kassering
Mange ulike faktorer må tas med i betraktning under en
kasseringsprosess. Dette inkluderer:
• Bibliotekets eventuelle servicepolicy og resultatmål
• Bibliotekbrukernes behov og krav
• Tilgjengeligheten til bedre egnet materiale
• Bibliotekets økonomiske muligheter til å erstatte bedre egnet materiale
• Forholdet et bestemt materiale har til andre innenfor samme kategori
• Lokalt fjernlånssamarbeid og mulighet for brukerne til å benytte seg av
andre bibliotek i nærheten
• I hvilken grad biblioteket har arkivfunksjon eller er lokalhistorisk senter
• Mulig fremtidig bruk av et bestemt eksemplar
• Tilgjengeligheten av mer oppdatert informasjon på internett
34. Biblioteksystem som verktøy
• Ulike rapporter fra biblioteksystemet
• Ikke utlånt de siste tre årene
• Ikke på plass
• Omløpstall
• Samlingens totale alder fordelt på
deweyklasser
35. Teknikker
– Omløpshastighet – utlån delt på bestand
o foredrag fra Firenze
http://www.slideshare.net/janniro/less-is-more-1886564
• Omløp bøker Sogn og Fjordane
Omløp Sogn og Fjordane bøker totalt 2010
• Omløp Popkult
http://www.slideshare.net/Buskfyb/popkult-omlpshastighet-2008
37. Tord Høivik sier dette om omløpshastigheten:
Omløpstallet - som rett og slett er utlånet delt på bestanden - viser i hvilken grad
samlingene blir brukt.
For å benytte omløpstallene i praktisk planlegging, bør vi studere de ulike
delsamlingene.
Vanligvis vil elektroniske og digitale medier - musikk, lydbøker, DVD-er, osv. - ha høye
omløpstall, fra tre og helt opp til ti-tolv utlån pr. år.
Omløpstallene for bøker ligger langt lavere - og ofte mye lavere enn det som er faglig
forsvarlig.
I Danmark blir gjennomsnittsboka lånt ut to ganger i året. Norge ligger under ett-tallet.
Da blir biblioteket mer et boklager enn et sted for boklesing.
Se Plinius for å lese mer og sammenligne eget bibliotek:
http://plinius.wordpress.com/2008/01/29/p-2408/#more-1406
38. IFLA sier det slik:
1. Som ei generell retningslinje bør ei etablert boksamling
ha mellom 1,5 og 2,5 bok pr. innbyggjar.
2. Store samlingar er ikkje synonymt med gode samlingar,
særleg ikkje i den nye digitale verda.
3. Det er viktigare at samlinga fyller behova til
lokalsamfunnet enn at ho er så stor som mogleg.
4. Ei mindre samling med høg kvalitet blir brukt meir enn ei
stor samling der mange av bøkene er gamle, slitne og
utdaterte, for dei nyare titlane kan lett bli borte blant det eldre
materialet.
«I Norge 2008 ville punkt 1 innebære en reduksjon av
boksamlingene fra 19,5 millioner til et sted mellom sju og tolv
millioner bind».
39. Teknikker fortsettelse
•
o Kvadratrotsmetoden
http://blogg.bfk.no/jannicke/2010/04/05/kvadratrotsmetoden/
o Indikatorer brukt i Buskerud
http://plinius.wordpress.com/2010/02/17/p-4010/
o OBS! Lokalhistorie krever spesialbehandling
40. Buskerudgeriljaen - empiri
o Kasseringsstuntene
Film fra Nesbyen http://vimeo.com/10976780
–Rapport fra Nesbyen http://tinyurl.com/2at8a7u
Bilder på
flickr http://www.flickr.com/photos/buskfyb/collections/72157623334
641144/
Artikler på fybs nettsider http://tinyurl.com/y57tuad
42. Noen oppmuntrende ord
Jeg er stolt over å ha en stor samling
MEN - kvalitet teller mer enn kvantitet. Et godt bibliotek er ikke
nødvendigvis et stort bibliotek.
Mitt bibliotek har ikke tid til å drive med kassering
MEN - dersom du har tid til å velge ut nye titler for samlingen,
må du også ta deg tid til å fjerne medier med foreldet innhold.
Dersom jeg kasserer denne boka, vil garantert en bruker
spørre etter den i morgen
MEN - dette er en situasjon som svært sjelden oppstår. Det er
mye oftere slik at lånere spør etter bøker som biblioteket har
bestemt ikke å kjøpe inn. En studie utført på Yale Universitetet
over en tre års periode, avslørte at kun 3,5% av de kasserte
bøkene ble spurt etter.
44. ARGUMENTÉR MED STATISTIKK
• (Statistics for advocacy)
• Kurset utviklet av IFLA Statistics and
Evaluation Section i 2009-2010, bidrag til
IFLAs opplæringsprogram Building Strong
Library Associations (BSLA)
• Arbeidet ledet av Tord Høivik (HiO), som
også har oversatt teksten til norsk
• Mer informasjon på prosjektbloggen
GLOSSA
• Først i Buskerud/Drammen 31. mai
