1. Laget av Oda, Martha og Hanne
Bioteknologi og Arv & Miljø
Betydning av arv og miljø:
De fleste av våres egenskaper er skapt av et samspill mellom arv og miljø, og det er få som
kun er skapt av bare arv eller miljø. Eksempler på egenskaper som kun spiller på arv, er
blodtype og fargeblindhet, og eksempler på egenskaper som kun spiller på miljø er
språk/dialekt og religion. De egenskapene vi har utom disse som jeg har nevnt, er trolig mye
mer sammensatt en det man hittil har funnet ut. De fleste forskere er enige om at vi
egenskapene vi har bygger på en 50/50 fordeling mellom miljø og arv. Men likevel er det mye
som tyder på at arv har en større innvirkning enn det forskerne hittil har kommet fram til. .
Men studier av eneggede tvillinger som har vokst opp i helt ulikt miljø, beviser at det miljøet
man bor og vokser opp i har mye å si på åssen man blir, både psykisk og fysisk. Så man kan
ikke si helt konkret hva som har mest og si av arv og miljø, men fremtidige studier kommer
nok til å kaste et klarere lys om hva som har størst betydning.
De fleste egenskapene man har spiller på både arv og miljø. Det finnes eksempel sjukdommer
som er genetisk betinget, men kan komme til overflaten av miljø rettslige ting, som eks livsstil
og klima. Slike sjukdommer kalles multifaktorelle sjukdommer, og det finnes i
utgangspunktet få sjukdommer som kun spiller på arv eller miljø. En sykdom som er et
eksempel på dette, er cøliaki, som får sitt utslag, på bakgrunn av miljørettslige og arvelige
faktorer. Ca. 10 % av alle cøliakipasienter har nær slekt og familie som deler de samme
symptomene. Men man kan faktisk ha anlegg for å få sjukdommen, men likevel slår ikke
sjukdommen ut. Årsaken til dette er at man har en livsstil som hemmer utviklingen av
sjukdommen. Cøliaki er langt i fra den eneste sjukdommen som spiller på både arvelige og
miljørettslige årsaker. Noen eksempler er føllings sykdom, leukemi, Multippel sklerose (MS)
og Diabetes.
De fysiske egenskapene man har, og da tenker vi hovedsakelig på utseende, spiller
hovedsakelig på arvelige og genetiske faktorer. Øyenfarge, hudfarge, hårfarge, blodtype og
enkelte sykdommer, kommer til
utslag av et unikt samspill mellom
genene ifra mor og far. Hudfargen og
hårfargen kan jo endres av
miljørettslike faktorer, som klima og
hårfarging. Men de trekka man har i
ansiktet og høyden man har, har man
enten arvet ifra foreldrene eller ifra
beste og oldeforeldre. Det hender jo
en del ganger at det oppstår feil og

2. Laget av Oda, Martha og Hanne
mutasjoner under celledelingen. Disse mutasjonene kan føre til negative utfall, som for
eksempel et ekstra kromosom, men kan også gi personen en fordel, i forhold til andre
mennesker. Men vanligvis vil ikke disse mutasjonene merkes. Hvis man tenker på hvilken
vekt en person har, altså om personen er overvektig eller ikke, pleier man vanligvis å påstå at
dette er et resultat av miljø. Altså om man har en sunn livsstil eller ikke. Men nyere forskning
tyder på at dette er langt ifra sannheten. I boka Din unike arv av Dag Undlien, påstår
forfatteren at fordelingen når det gjelder en persons kroppsvekt er en 30/70 fordeling. Altså at
30 % er miljøfaktorer og 70 % er genetisk. Dette er som sagt en påstand uten minneverdig
mye dokumentasjon bak, så den kan ikke tas for seriøst. Men hvis vi igjen tenker på cøliaki
som får utslag av både miljørettslige og arvelige faktorer, så er det jo veldig åpenbart at det
samme gjelder kroppsfasong.
Man pleier vanligvis å anta at personlighet hos et menneske er hovedsakelig et produkt av
miljøet man vokser opp i. Men er svaret virkelig så entydig som det? Man deler
personligheten inn i 5 dimensjoner: utadvendthet, medmenneskelighet, orden/struktur,
følelsesmessig stabilitet og åpenhet/ intellekt. såkalte tvilling studier viser at disse fem
dimensjonene av personligheten våres spiller på genetiske faktorer, noe som vises når man ser
på variasjonen mellom ulike mennesker innad i samme miljø. I såkalte personlighetstester,
som for eksempel Heritabilitetsberegninger, kan man å måle i hvor stor grad personen er åpen
for ideer, hvor samvittighetsfull han/hun er, og hvor utadvendt man er, og i hvilken grad man
er empatisk og omsorgsfull. Men slike tester sier ingen ting om i hvilken grad egenskapene
våres er arvelige eller ikke, og derfor skaper disse testene ofte diskusjoner om i hvilken stor
grad egenskapene våres er arvelig og miljørettslig betinget. Dette er en problemstilling som
er omtrent umulig å svare på, siden man må anta det er forskjeller ifra person til person. Våres
synspunkt på dette er at mener at det er en alt for stor variasjon i mellom mennesker generelt,
til at man kan dra en konklusjon. Vi mener i alle fall at miljøet man vokser opp i har en del å
si på åssen man blir. Det vil man se svært tydelig når man sammenligner mennesker i fra
forskjellige kulturer, ifra forskjellige steder i verdenen. Hvis man hadde sammenligner en
folkegruppe ifra landsbygda i Eritrea opp mot en folkegruppe ifra nord i Finland, vil man ikke
bare oppdage de kulturelle forskjellene, men også forskjeller når det gjelder adferd. Det vil jo
også være stor individuelle forskjeller også innad i gruppene, men det vil mest sannsynlig
være flere likheter innad i gruppene enn i mellom gruppene.
Etiske spørsmål ved bruk av Bio/Genteknologi:
Genteknologi kan som sagt brukes til mye bra, og har
sørget for mye revolusjonerende innafor medisin og
legemiddel forskningen. Sykdommer man tidligere ikke
har hatt medisin og teknologi til å kunne kurrene og
behandle, kan man nå helbrede på grunnlag av bruk av
Genteknologi. Menneskeliv kan reddes og forbedres,
men det finnes mange etiske spørsmål om hvor vidt

3. Laget av Oda, Martha og Hanne
grensene for i hvor stor grad bruk av genmodifisering, kloning og lignende, skal være tillatt.
For å argumentere for og imot en sak, må man ha konkret og korrekt informasjon om emnet,
og i tillegg være i stand til å skille mellom etikk og moral. Moral regnes som de verdiene og
oppfatningene vi har, delvis på grunnlag av miljøet og samfunnet man lever i, og delvis av
sine egne meninger. Etikk derimot, er refleksjon over moralens innhold. Bio/Genteknologi er i
stadig utvikling, og dermed vil våres moralske oppfatninger endres, eller settes i tvil.
Vanligvis vil man av ren vane fokusere på de positive utfallene og glemme de katastrofale
konsekvensene som faktisk kan skje. Det å diskutere etiske spørsmål om bruk av bioteknologi
handler i all hovedsak om å veie de positive utfallene opp mot de negative konsekvensene
som kan forekomme. Det er det vi vil prøve å gjøre når vi drøfter de ulike etiske spørsmålene
vi har plukket ut.
Skal alle ha rett til å få barn, eventuelt ved bruk av kunstig befruktning?
Dette er et svært vanskelig spørsmål å svare på, siden det er svært mange følelser knyttet til
nettopp dette temaet. Det finnes mennesker her i verden som ønsker seg barn mer en noe
annet, og ville gjort alt for å få denne drømmen til å gå i oppfyllelse. Hvis man først tar det
store steget å ty til kunstig befruktning, vil man
ha et svært stort ønske om barn, og dette barnet
som i så fall blir til, vil være høyt ønsket. Det
langt ifra alle barn her i verden som er ønsket,
og disse barna lever et uverdig liv, uten den
kjærligheten og omsorgen de krav på. Kan man
dermed påstå at noen mennesker her verden har
større rett til å få barn en andre? Er det slik at et
biologisk barn er mer verdt enn et adoptert
barn? Det finnes mange ulike etiske spørsmål
knyttet til kunstig befruktning, også kjent som prøverørsbehandling. Et positivt perspektiv på
dette, er at et barn som er et resultat av kunstig befruktning, er høyt ønsket, og vil da mest
sannsynlig ha en fantastisk barndom og få all den kjærligheten de trenger. Men det er
mennesker som mener at det blir helt feil at vi mennesker skal leke Gud, og dermed selv sette
barn til verden ved bruk av kunstig befruktning. For prøverørsbehandling er teknologi man
ikke har hatt tilgang på i mer en ca. 10 år, og er dermed relativt nytt for de fleste. Våres
mening om dette er at det blir feil å blande Gud inn i en problemstilling som dette, med tanke
på at det finnes ingen klare beviser for at det faktisk finnes en Gud. En ting vi diskuterte
veldig grundig var om et biologisk barn er mer verdt enn et adoptert barn. Det finnes millioner
av foreldreløse barn der ute i verden, som ikke får den kjærligheten og omsorgen de er
avhengige av. Kunne det være en tanke og i istedenfor å bruke masse resurser på å sette et
nytt barn til i verden, heller kunne gitt et foreldreløst barn, som allerede har blitt satt til
verden, et hjem og muligheten til et verdig liv?

4. Laget av Oda, Martha og Hanne
Bør flere få tilbud om fostervannsprøver, og vil dette muligens føre til fleire aborter?
En fostervannsprøve, er en prøve som gjøres av vannet inni livmoren(fostervannet). Gravide
kvinner over 38 år får tilbudet om fostervannsprøve, men fostervannsprøve er tilgjengelig for
alle som ønsker den. Denne undersøkelsen foretas ved at det blir tatt en ultralyd av hvor
fosteret ligger i livmoren. En tynn nål stikkes så gjennom mors mage-hud og den fremre
huden i livmoren, også inn i selve fostervannet. Det blir så hentet litt fostervann ut av
livmoren som blir analysert. Ultralyd under hele inngrepet så ikke foster eller livmor blir
skadet. Det er liten risiko for spontan abort, med mindre det går hull på fosterhinnen, og at
fostervannet vil renne ut. Med en slik fostervannsprøve kan man finne ut om noe er galt med
fosteret. Mange er redd for at barn skal bli valgt bort, kun for at det viser seg at de ikke er helt
som de sku være. Det er vel kanskje fryktet for at vi skal utvikle oss til å bli et
sorteringssamfunn, der de som er funksjonshemmet skal bli valgt bort, som gjør at mange blir
skeptisk spørsmålet om alle gravide kvinner skal få tilbud om fostervannsprøve. Om flere
fostervannsprøver vil føre til flere aborter, kan ingen gi noe klart svar på, men man skal ikke
se helt bort ifra at det kan bli tilfellet. Selv om en fostervannsprøve kan vise seg at det er noe
feil med ungen, trenger ikke det bety at moren tar abort av den grunn. Kanskje en
fostervannsprøve også kan være behjelpelig, med tanke på at de vordene foreldrene får tid til
å forberede seg på et liv med et funksjonshemmet barn. Men vi tror faktisk at hvis alle gravide
fikk tilbud om fostervannsprøve, vil dette føre til flere aborter, på grunn av at vi faktisk lever i
et samfunn hvor kampen om å nå det perfekte ikke har noen grenser.
Er det etisk riktig å forske på aborterte foster, når resultatet av forskningen kan redde
mange menneskeliv?
Man kan som kjent bruke vev og celler ifra provosert abortere foster til å lindre og helbrede
sjukdom hos andre mennesker. Dette er jo i utgangspunktet et stort medisinsk gjennombrudd,
og dette høres kanskje ut som en enkel sak, at det skal være lovlig å forske på foster når det
kan redde liv. Men blir dette etisk riktig? Forskning på ufødte barn er noe som vekker sterke
følelser hos veldig mange mennesker. Mange mener at selv om et barn ikke er født har det
likevel rett til å bli behandlet med respekt. Noen mener til og med at disse ufødte barna har
“sjeler” noe som for mange gjør at det blir helt umenneskelig å forske på fostre. Den vestlige
verden er basert på et prinsipp om at ingen skal lide for at flertallet skal kunne ha det bra,
mennesket skal ikke være et middel for andre. Våres mening er at et liv uansett om det er
gammelt eller ungt, skal ikke utnyttes selv om det kan hjelpe andre mennesker.
Er det greit å genmodifisere dyr, ved hjelp av genteknologi?
Ved å genmodifisere dyr vil man oppnå endrede egenskaper, som eksempel hurtigere vekst,
økt produksjon av ull eller melk, eller gjøre dem mer motstandsdyktige ovenfor sjukdommer.

5. Laget av Oda, Martha og Hanne
Noen av de dyrene som er mest vanlig å bruke genmodifisering på er Insekt, fisk, mus og
husdyr.
Mange mennesker mener at dyr er likeverdig som mennesker og skal dermed ikke bli utsatt
for noe lidelse eller død. Men det er mange forskjellige meninger om dette, noen mener vi
skal heller ikke drepe dem for å spise dem, og andre mener vi ikke skal utsette dem for lidelse
og forske på dem for menneskes nytte, men selvfølgelig er det andre som er for dette. For
husdyr eller produksjonsdyr vurderes genmodifisering gjerne som mindre akseptabelt enn i
forbindelse med medisinsk forskning. Det vil si at det er bedre, eller mer akseptabelt med
forskning på dyr pga. at det utsetter dem for mindre lidelse enn genmodifisering.
For å oppnå hurtigere vekst kan man blant annet sette inn en kopi av dyrets vektshormon inn
i dyret. Slike forsøk ble tatt i bruk i slutten av 1980-tallet på gris, men disse forsøkene ble
regnet som mislykkede på grunn av mange uønskede resultater. Det finnes ingen
genmodifiserte dyr i dag, som brukes i matvare produksjon. Siden det ikke er tillatt i Norge å
genmodifisere dyr som skal brukes i matvareproduksjon, har det heller ikke vært mye forsket
på dette her til lands. Men man skal i se bort ifra at mat ifra genmodifiserte dyr i framtiden
kommer til å være mer utbredt en mat produsert på tradisjonelt vis. Genmodifiserte dyr kan
også brukes til å undersøke åssen ulike sjukdommer utvikler seg, og dermed prøve ut nye
behandlingsmetoder. Altså det man kaller forsøksdyr. Med denne metoden kan man utvikle
nye behandlingsformer for sjukdommer som eksempel Alzheimers og Huntingtons sykdom.
Det finnes også såkalte oncomus, som er en musemodell som er genmodifisert slik at den lett
får kreft. På disse musene kan man da teste ut nye behandlingsformer, noe som kan redde
mange kreftpasienter. Genmodifisering av dyr kan brukes til å forbedre og effektivisere
matvare produksjon og til å utvikle nye behandlingsformer for ymse sjukdommer. Dette høres
jo riktig bra ut, men vi klarer i vertfall ikke å la være å tenke på om dette virkelig er humant,
når det kommer til dyrenes ve og vel? Blir forsøksdyr
utsatt for unødvendig mye lidelse, bare for å skape fordeler
for oss mennesker? Er dette etisk forsvarlig?
Vi har tatt med oss et eksempel på et genmodifisert
husdyr, som da er en ku som har fått egenskapen å
produsere menneskelig morsmelk, etter å ha blitt
genmodifisert. Denne kua kan produsere humant
laktoferrin, som er et jerbindende protein. Det at transgenet
er aktivt i melkekjertlene bidrar til at ku melken kan
inneholde menneskelig laktoferrin i tillegg til sine naturlige bestanddeler. Selv om kuene som
blir utsatt for dette ikke lider, får vi likevel en litt ekkel følelse av dette. Kan det være fordi at
vi mennesker gir oss selv retten til å forandre på andre arter enn oss selv, for at vi skal tjene på
det?
Bananflua er et lite insekt som er en viktig modellorganisme inne for genetikk,
embryoutvikling og forskning på kreft. Anna grunn til at de har valgt å bruke genmodifisering
på bananflue er at de er enkle og genmodifisere, holde i laboratoriet og krysse med hverandre.

6. Laget av Oda, Martha og Hanne
Det er også forsøkt å fremstille andre genmodifiserte insekter som er mer nytteverdi. Slik som
de prøver med mygg som skal ha egenskapen slik at malariaparasitten ikke kan utvikle seg i
den. På denne måten denne måten vil ikke parasitten formere seg og vil til slutt ikke overleve.
Dette er et eksempel på hvorfor dem genmodifiserer dyr. Selv om dette kan hjelpe oss
mennesker er det også noen ulemper ved det. Sånn som når du genmodifiserer kuer eller
griser slik at dem utvikler seg raskere (raskere vekst) og økt produksjon av melk kan det skje
at de setter en fare for menneskenes helse. Det kan forekomme virus som kan overføres til
menneskene og de kan smitte andre mennesker. Men genmodifiseringen øker også
produksjon av proteiner og spesielle proteiner som ikke å fungere slik som dem skal i
mennesker pga. mangel.
Som sagt kan Bio/genteknologi brukes til mye bra. Man kan utvikle nye medisiner og
behandling metoder som kan redde mange menneskeliv. Men hvis man må gå utenom det som
er etisk riktig, kan man da si at det vil være verdt det? Vi mener nei. Vi syntes det blir feil at
noen få må lide, selv om det vil komme flertallet til gode. Det er det samme om det er dyr
eller aborterte fosteret som det forskes på, det blir uansett ikke etisk riktig i våres øyne. Mus
er flittig brukt som forsøksdyr nettopp fordi de blir ansett som skadedyr, og dermed får ikke
mennesker samme empati for dem som andre pattedyr. Vi mener derfor at genmodifisering av
dyr kan være helt nødvendig for å kunne utvikle medisiner og behandlingsmetoder for
mennesker. Folks meninger om bruk av bioteknologi er så varierende at det kan være svært
vanskelig for å sette grenser for hva som er etisk riktig. Grunnen til at man forsker på
bioteknologi i utgangspunktet, er for å forberede og effektivisere det man allerede har. Det har
enda ikke blitt forsket så mye på de langsiktige virkningene av bruken av bioteknologi, og
man bør derfor være svært skeptisk til de liberale holdningene mange forskere har til bruken
av bioteknologi. Vår endelige konklusjon er at det er greit og benytte seg av bioteknologi, så
lenge man ikke krysser de etiske reglene flertallet har til felles.

7. Laget av Oda, Martha og Hanne
Kilder:
o http://ndla.no/node/4782
o http://snl.no/bioteknologi
o http://ndla.no/node/48695
o http://www.daria.no/skole/?tekst=1158
o http://nhi.no/foreldre-og-barn/barn/sykdommer/coliaki-arsaker-7209.html
o http://ndla.no/node/5514
o https://eideard.wordpress.com/2011/04/03/chinas-supermarkets-eventually-will-carry-human-milk-from-
cows/
o http://www.dagbladet.no/kronikker/951207-kro-1.html
Bilder:
o http://www.matoghelse.no/helse/2007/03/05/slik-avgjoer-arv-og-miljoe-om-vi-blir-syke.aspx
o http://www.google.no/imgres?imgurl=http://voxrox.co/wp-content/uploads/2011/04/Genetically-
Modified-Cows-Produce-Human-Milk1-
300x187.jpg&imgrefurl=http://voxrox.co/%3Fp%3D344&usg=__3jx5RqByfwOc5VIUikCFH7pPX4k=&h=187&
w=300&sz=23&hl=no&start=0&zoom=1&tbnid=VETAnYdxLYI_KM:&tbnh=149&tbnw=208&ei=chu4TfKzEcbt
sgad-
uHrAw&prev=/search%3Fq%3Dcow%2Bwith%2Bhuman%2Bmilk%26um%3D1%26hl%3Dno%26biw%3D160
0%26bih%3D775%26tbm%3Disch&um=1&itbs=1&iact=hc&vpx=329&vpy=279&dur=487&hovh=149&hovw
=240&tx=142&ty=66&page=1&ndsp=30&ved=1t:429,r:8,s:0
o
http://www.google.no/imgres?imgurl=http://www.wr.no/storage/Image/259x173_Vekt.jpg&imgrefurl=htt
p://www.wr.no/no/om/etikk.html/4&usg=__G4hIYh7KIWT7AgJhhGTwDs7h3wU=&h=173&w=259&sz=33&
hl=no&start=0&zoom=1&tbnid=V4ROJRHBvO-
1jM:&tbnh=138&tbnw=207&ei=kRu4TdSxJMzMswbP5PXrAw&prev=/search%3Fq%3Detikk%26um%3D1%2
6hl%3Dno%26sa%3DX%26biw%3D1600%26bih%3D775%26tbm%3Disch&um=1&itbs=1&iact=rc&dur=180&
page=1&ndsp=29&ved=1t:429,r:2,s:0&tx=78&ty=92