Recommended
More Related Content
Viewers also liked
Viewers also liked (19)
Kildesortering i Oslo - høst 2010
- 1. Innføringen av kildesortering av matavfall og plastemballasje fortsetter som planlagt. I løpet av høsten vil ytterligere 60 000 husstander bli med på sortering av plastemballasje, matavfall og restavfall. Sist ut var områder i bydelene Frogner, Vestre Aker og Ullern som ble med fra 1. oktober. 1. november og 1. desember inkluderes nye områder i disse bydelene, samt i bydelene Marka, Sentrum og St. Hanshaugen. Før årsskiftet vil en tredel av Oslos husstander være med i ordningen. For oversikt over nye områder med utvidet kildesortering, se www.renovasjonsetaten.no Se s 2-8 Kildesorteringen stopper ikke! I høst blir ytterligere 60 000 husstander med: Kildesortering i Oslo Plastgjenvinning – lurt og lønnsomt Plasten som samles inn i Oslo, blir til mange ulike produkter som selges på det globale markedet. REN har fulgt de blå posene med innsamlet plastemballasje til ALBAs anlegg i Braunschweig i Tyskland. Der sorteres plasten i ulike grupper før den blir til råstoff for blant annet rør, plastdunker, malingsspann, poser og blomsterpotter, og videre frem til et ferdig, nytt produkt. side 6 Informasjonsavis fra Renovasjonsetaten i Oslo · Oktober 2010 Hele familien hjelper til Kildesortering engasjerer Oslos befolkning. Mange er utålmodige etter å komme i gang. Etter litt tilrettelegging på kjøkkenet og planlegging av hver- dagene, går bruken av blå og grønne poser og andre hjelpemidler for kildesortering på skinner hos familien Ruden på Høybråten. Vi har fulgt småbarnsfamilien en vanlig dag. side 2 foto: Charlotte Sverdrup
- 2. Rundt på Høybråten er det satt ut flere returpunkter for glass og metall. – Jeg ser at noen benytter anledningen når de lufter hunden, sier Line Ruden, som selv legger turen innom returpunktet på vei til toget. I dag slår også Oliver følge med mor, og sørger for at metallboksen fra gårsdagens middag blir returnert riktig. Frokosten er ikke ferdig før alt er ryddet på plass, og avfallet er sortert i riktig pose. Brødskorpene som ikke falt i smak hos minstemann, går i den grønne matavfallsposen, mens plast- avfallet skylles i kaldt vann og legges i den blå posen. — Jeg vil også skylle yoghurtbegeret mitt, sier Linus, og blir litt utålmodig mens Oliver sørger for at plastavfallet rengjøres før det kastes. Når alle er med og hjelper til, tar det ikke mange sekundene før alt er ryddet, sortert og kastet. Familien Ruden bor på Høybråten i Oslo og består av Linus (3), Oliver (7), mamma Line og pappa Torgeir. De pusset opp kjøkkenet i sommer, og tok hensyn til praktiske løs- ninger for avfallshåndtering da de planla det nye kjøkkenet. Det kan være greit på hektiske morgenstunder, preget av bleieskift og raske frokoster, før man haster ut av døra på vei til skole, jobb og barnehage. Når fa- milien samles igjen på ettermiddagen, senker roen seg, og det er tid for lekser, lek og litt jobbing på kjøkkenet for både store og små. Midt opp i det hele kildesorterer familien Ruden i grønne, blå og vanlige vrengte bæ- rerposer. Det har de gjort siden i vinter, og når alle hjelper til, blir det hele litt gøy, synes Linus, Oliver, Line og Torgeir. Vi har fulgt dem gjennom en helt vanlig dag, og lært litt av hvert om hvordan man skal kildesortere. — Det er egentlig utrolig mye avfall en familie på fire produserer i løpet av en dag, reflekterer Torgeir Ruden. En jobb for hele familien Kildesorteringen engasjerer på Høybråten Papir i retur De fleste papirprodukter en hus- holdning kommer i kontakt med kan gjenvinnes: Aviser, reklamebrosjyrer, kartong, kopipapir, melkekartonger, juicekartonger, papp og bøl- gepapp. Også refillkartonger og pappembal- lasje for frossenmat som ikke er tilgriset av mat, kan du legge i papirbeholderen. Det har ingen betydning om innsiden av papiret er be- lagt med aluminiumsfolie eller plast, eller om kartongene har plastkork. Dette blir senere skilt fra hverandre maskinelt. Men tørkepapir og papir som er tilsmusset av for eksempel mat, egner seg dårlig for papirgjenvinning. Dette skal derfor kastes sammen med restav- fallet. Papir, papp og kartong som samles inn i Oslo gjenvinnes ved IL Recycling i Sverige. Oslofolk er flinke til å sortere ut og levere glass til gjenvinning, men kan bli flinkere til å levere metallemballasjen. I dag finnes det over 600 returpunkter for glass- og metallemballasje i byen. Innsamlet glass og metall sendes videre for gjenvinning ved det avanserte anlegget til Norsk GlassGjenvinning/ Norsk MetallGjenvinning i Onsøy ved Fredrik- stad. Der brukes magneter, virvelstrømsmagne- ter og optisklesing til å sortere ulike metalltyper og glassfarger fra hverandre. Deretter inngår de som råstoff i en rekke produkter. Ja takk til mer metall Sorteringsanlegget på Haraldrud kan ta unna 100 000 tonn med grønne, blå og hvite/vrengte bæreposer hvert år. Frokosten er dagens viktigste måltid, selv om det må gå litt fort, når fire munner skal mettes, og nistepakker til jobb, skole og barnehage skal smøres. — Leverpostei er en av favorittene, og det går med en boks om dagen, forteller Torgeir Ruden. Det er nesten ubegrenset hva to voksende gutter kan få i seg, og da er det godt å spe på med en yoghurt. Linus bruker fortsatt bleie, og familien ser frem til at blei- eskiftarbeideren blir overflødig i en ellers hektisk morgenstund. Linus har lært at bleier er restavfall og skal kastes i den hvite avfallsposen. Fire personer ut av døren på en gang, med vesker, skole- sekk og arbeidsbag og avfallspose. På vei til skolen passerer Oliver et returpunkt for glass og metall, og da er det praktisk å ta det med. Noen ganger blir det litt mye papiravfall. Postreklame, pizzaesker, pappemballasje og aviser presses sammen. – Det ER plass til litt til, mamma, sier Oliver engasjert, mens Line Ruden håper at innsamlingen av papir kanskje kunne skje litt oftere i perioder. Grøt er en populær middag. Rundt middagsbordet får alle berette om sin dag. Neseblod, fotball i skolegården og en litt vanskelig kunde, blir behørig omtalt. Og ja, du kan få litt mer rosiner på grøten. Torgeir kommer først hjem, og begynner på middagen, mens Line henter Linus i barnehagen. Oliver har følge med kompiser fra skolen. Roen senker seg i hjemmet, og den gode lukten av nykokt grøt frister store og små til middagsbordet. Den tomme grøtrispakken legges sammen med papiravfallet, og Oliver og Line skylder melkekartongen og bretter den sammen med andre kartonger. Linus passer på at pappa lager en ordentlig dobbel- knute på alle posene, slik at ingen ting faller ut. Det gjør det også lettere når posene kommer til sorterings- anlegget. Alle plastposene skal i samme avfallsdunk. Det er greit å gå ut med avfallet mens Oliver gjør lekser, synes Linus, og kaster den blå plast-plastposen opp i dunken. Nå er det snart Barne-TV! 32 Av Carl Fredrik Bø (tekst og foto)
- 3. Hvordan gjør vi det i Oslo? Miljøstasjoner Ubetjente mottak hvor du kan levere mindre mengder farlig avfall som kan være skadelige for miljøet. Sentralt plassert og lett tilgjengelig flere steder i byen. Ja takk: Rengjørings-, plantevern- og løsemidler, maling, lakk, lim, batterier, knappcellebatterier, lysstoffrør, sparepærer, bilprodukter, spraybokser og gassbeholdere. Husk at farlig avfall helst skal leveres i originalemballasje. Alternativt benyttes annen sikker emballasje merket med innhold. Farlig avfall leveres på miljøstasjon, minigjenbruksstasjon eller gjenbruksstasjon. Nei takk: Elektriske og elektroniske apparater. A Gjenbruksstasjoner Store, betjente mottak for levering av større mengder avfall. Ja takk: Møbler, sportsutstyr, hvitevarer, kuldemøbler, elektronikk, motordeler, tekstiler, plastemballasje, hageavfall, trevirke. Nei takk: Restavfall, matavfall, eksplosiver. C Returpunkter Over 600 returpunkter for glass- og metallemballasje i hele byen. 90 prosent av byen skal ha maksimalt 300 meter til nærmeste punkt. Pant: Panting av flasker og bokser i butikk er også kildesortering. Gjennom at dette materialgjenvinnes, reduseres avfallsmengden. Se punkt 6 og 7. B Minigjenbruksstasjoner Betjente mottak i nærmiljøet der husholdninger kan levere mindre mengder avfall. Ja takk: Farlig avfall, batterier, små elektriske- og elektroniske apparater/produkter, tekstiler, plastemballasje, papir/papp og metall. Nei takk: Restavfall, matavfall og større produkter som for eksempel hvitevarer. D Hageavfallsmottak Hageavfall som ikke komposteres i egen hage, bør leveres til et hageavfallsmottak. Da blir det til verdifull kompost og jord- blandinger du kan bruke i din hage. Ja takk: Løv, gress, planter og mindre kvister. Nei takk: Tykke og store grener og trær. E Hjemmekompostering Komposter matavfallet i isolert, lukket kompostbeholder, og hage- avfallet i åpen kompostbinge. Av dette får du et verdifullt produkt til bruk i egen hage. F Utvidet kildesortering Hver måned blir 20 -30 000 husstander med på å kildesortere matavfall og plastemballasje i grønne og blå poser. Matavfallet blir til biogass og biogjødsel, mens plastemballasjen material- gjenvinnes til ny plast. Se punkt 1 og 2 G OM- BRUKMETALLER EL- PRODUKTER KJØL/FRYS BRENNBART RESTAVFALLBLIRLYS OG VARME PLASTRESIRK KO M PO ST JO RD KO M PO ST JO RD KO M PO ST JO RD KO M PO ST JO RD KO M PO ST JO RD KO M PO ST JO RD KO M PO ST JO RD KO M PO ST JO RD KO M PO ST JO RD KO M PO ST JO RD KO M PO ST JO RD KO M PO ST JO RD KO M PO ST JO RD KO M PO ST JO RD KO M PO ST JO RD KO M PO ST JO RD GLASS RESIRK Returpunkt G LA SS O G M ETA LL FARLIGAVFALL MILJØSTASJON MINIGJENBRUK Takk Oslo! Takk for at du kildesor terer og tar vare på miljøet! GJENBRUKS- STASJON PAPIR- SORTERING KARTONG Husk å kild eso rter e avfallet PAPIR 5 7 Matavfall Matavfallet sorteres i grønn pose og legges i avfallsbeholderen Ja takk: Matrester generelt, slik som skall, skrell, skrotter, teposer, tørkepapir, bein. Nei takk: Planterester, hageavfall, kattesand, bleier, og emballasje tilgriset av matavfall. Dette skal i restavfallet. 1 Plastemballasje Plastemballasjen skal være ren og tørr når den sorteres i blå pose og legges i avfallsbeholderen. Ja takk: Flasker uten pant, kanner, folie, poser, sekker, begre, kopper, bokser, blomsterpotter og isopor. Nei takk: Tilgriset emballasje, bestikk, leker, klær og sko av plast og andre plastprodukter. 2 Restavfall Restavfall puttes i handleposer, knytes med dobbel knute og legges i avfallsbeholderen. Deretter går det til forbrenning med energiutnyttelse og blir til fjernvarme og strøm. Ja takk: Det som blir igjen etter at du har sortert det som kan sorteres. Er du i tvil, legg avfallet i posen for restavfall. Nei takk: Avfall som skal kildesorteres. Store ting som ikke får plass i en vanlig pose. 3 Papir, papp, kartong, drikkekartong Ja takk: Aviser, blader, julepapir, reklame, konvolutter, kopipapir, papp og kartonger for juice, melk, refill og frossenmat (fri for mat- rester). Det har ingen betydning om papiret er belagt med aluminiumsfolie, plast eller har plastkork. Dette skilles maskinelt. Nei takk: Papir, kartong og tørkepapir tilgriset av matavfall/-rester. 4 Glassemballasje Ja takk: Glass uten pant som har inneholdt mat eller drikke Nei takk: Krystall, porselen, keramikk, ildfast glass, vindusglass, lyspærer og glass som har inneholdt kjemikalier. 6 Metallemballasje Ja takk: Metallemballasje uten pant som har inneholdt mat eller drikke. Nei takk: Metall som har inneholdt produkter som ikke er nærings- midler, eksempelvis bokser som har inneholdt lim, malings- produkter, batterier og metallprodukter som strykejern. 7 Farlig avfall: Avfall som kan inneholde miljøskadelige og -farlige stoffer. Leveres til miljøstasjon, gjenbruksstasjon, minigjenbruksstasjon, innsamlingsordninger i bydelen. Ja takk: Rengjøringsmidler, maling, lakk og lim, batterier, knappecellebatteri, bilprodukter, spraybokser og gass, plantevernmidler, løsemidler, lyspœrer, lysstoffrør og sparepœrer, små elektriske apparater og brannhemmende midler. Nei takk: Tomme og tørre malingsspann, og større elektriske og elektroniske apparater som kjøleskap, komfyrer, frysere med mer. 5 54 6 B A F 4 G D C 1 2 3 E
- 4. slett for dyrt å lage slike produkter av ny plast. Gjenvin- ning av plast krever mindre energi enn produksjon av ny plast. Tilgriset plast til restavfallet Målet er at Oslos innbyggere skal sortere ut 10 kilo plastemballasje hver hvert eneste år. — Men hvorfor ikke mer, når vi nå kaster 27 kilo hver? — Vi er nødt til å starte et sted, og ambisjonen er i tråd med det vi ser av resultater fra resten av landet, hvor folk har sortert plast lenge. — Plastemballasjen skal skylles i kaldt vann og det gjelder å bruke sunn fornuft. Er det for krevende å ren- gjøre emballasjen skikkelig, så gjør den bedre nytte i re- stavfallet, som i Oslo går til energigjenvinning. Tilgriset plast gir ikke god kvalitet i gjenvinningsprosessen. Og det er det vi ønsker; at mest mulig blir gjenvunnet til nye produkter. God innsats i alle ledd er det som teller og Oslos innbyggere gjør den viktigste jobben, understreker Lise Kolberg. Tekst: Kristin Bergersen Foto: Kristin Bergersen / Nils Fredrik Lysebo Fra yoghurtbeger til blomsterpotte! Visste du at: • Man sparer 2 kg olje ved å gjenvinne 1 kg plast? • Flasker som har inneholdt farlige stoffer (olje, kjemikalier etc) ikke må sorteres som plastemballasje, men som farlig avfall. Flaskene er merket med faremerke (oransje og sort). • Hver innbygger i Oslo kaster 27 kilo plastemballasje hvert år? • Stadig flere europeiske plastprodusenter bruker gjenvunnet plast i sine produkter? • At når hele Oslo er inkludert, har over 80 prosent av Norges husholdninger tilbud om sortering av plastemballasje hjemme hos seg? Direktør i Renovasjonsetaten, Pål A. Sommernes viser frem plast på vei til gjenvinning, deriblant også de blå posene fra Oslos husholdninger (til venstre). Disse blir gjenvunnet som plastpellets (til høyre) som er råstoff for nye plastprodukter. 76 Containere fulle av grønne poser med matavfall transporteres jevnlig fra Haraldrud i Oslo til Borås i Sve- rige. Hittil i 2010 er rundt 1 000 tonn matavfall fraktet over grensa. Etter omdanning til biogass og biogjødsel, nyt- tiggjør boråserne seg av vårt matavfall. Både busser, taxier og privatbiler i Borås kjører rundt på biogass fra vårt matavfall, og de grønne om- rådene i distriktet får næring fra kompost beri- ket med biogjødselen. Men det er bare midler- tidig. Oslo ønsker å bygge et eget biogass- og biogjødselanlegg i Nes på Romerike som etter planen skal stå ferdig i 2013. Busser og reno- vasjonsbiler i Oslo bruker allerede biogass som drivstoff. For å nyttiggjøre oss av verdiene i matavfallet best mulig er det viktig at hver enkelt er flinke til å sortere. Jo renere matavfallet er, jo bedre får vi utnyttet det. All slags matrester, skall, skrell, skrotter og beinrester skal i den grønne posen. Matavfall = biogass og biogjødsel Ordet restavfall ”lukter”. Men rest- avfall er noe verdifullt som gir oss lys og varme. Før kastet vi alt i restavfallet. Men etter hvert har vi blitt flinkere til å sortere ut. I 2009 kastet hver innbygger i Oslo 219 kilo restavfall. Det er nes- ten 60 prosent av alt som kastes. Den gamle dynga er historie. Restavfallet går til forbren- ning med energiutnyttelse og gir oss strøm og varme tilbake. Restavfallet skal ikke inneholde papp, papir og kartong. Det samme gjelder matavfall og plast, vel og merke i de områdene der utvidet kildesortering er innført. Miljøfarlig avfall som maling, bilpleieprodukter, batterier, plantevernmidler og elektroniske produkter le- veres på miljøstasjonene. Den gamle mobilen eller det ødelagte kjøleskapet kan også leveres til forhandleren der de ble kjøpt. Restavfall = energi til lys og varme Plastgjenvinning er en voksende industri. Vi har fulgt de blå plastposene fra din kjøkkenbenk til Oslos optiske sorteringsanlegg og videre til ALBAs anlegg i Braunschweig i Tyskland. Der blir plast fra hele Norge og mange andre europeiske land levert til sortering og gjenvinning. For en utenforstående kan det hele se litt vanskelig ut. For plast er så mangt. Og plasten fra Oslo blir til mange ulike produkter som selges på det globale markedet. Akkurat som andre varer. Plasten fra Oslo går gjennom en lang prosess før den kommer tilbake til deg som nye produkter. Hos ALBA blir den malt, renset, og sortert. Hele seks ulike plastty- per lages om til regranulat eller pellets på andre gjenvin- ningsanlegg, og selges videre som råstoff til nye plast- produkter. De vanligste plasttypene er blandet folie og blandet plast. Godt egnet til gjenvinning — Hvorfor er det så viktig å kildesortere plastemballasje? — Plast egner seg svært godt til materialgjenvinning. Det er spesielt viktig å gjenvinne plast av hensyn til mil- jøet. Ikke bare fordi plast har lang nedbrytningstid hvis det skulle havne på avveie i naturen, men fordi vanlig plast fremstilles av jomfruelig olje og man bruker mye energi på å produsere ny plast, forklarer Lise Kolberg, prosjektleder for utvidet kildesortering i Oslo. Prosjektlederen viser ivrig frem nyttige produkter som er laget av gjenvunnet plast; rør, plastdunker, malings- spann, poser og ikke minst blomsterpotter. - Alle brune blomsterpotter i plast, som de aller fleste kjenner til, er laget av gjenvunnet plast. Det blir rett og Av Kristin Bergersen (tekst og foto) Innsamlet plastemballasje i Oslo blir til nye plastprodukter. PLASTRESIRK TYSKLAND Prosjektleder for utvidet kildesortering i Oslo, Lise Kolberg, viser frem ulike plastprodukter som er laget av gjenvunnet plast; blomsterpotte, bøtter og beholdere av ulik kvalitet
- 5. 8 Kildesortering i Oslo Informasjonsavis fra Renovasjonsetaten i Oslo kommune · Oktober 2010 www. renovasjonsetaten.no Telefon: 02 180 Kundetorg: 23 48 36 50 Ansvarlig redaktør: Pål A. Sommernes Redaktør: Kristin Bergersen Redaksjon: Wenche Opsata Konsept & design: Oktan Tekst og foto: Renovasjonsetaten, Oktan, Nor PR Illustrasjon: Lars Hagen, Cox Papir: Norbright 52 g Redaksjonen avsluttet: 28.09.2010 Ris, ros eller spørsmål? postmottak@ren.oslo.kommune.no NB! Unngå løst avfall i beholderen. Husk dobbel knute på alle poser. Her finner du Renovasjonsetaten: Er du en takk verdig for å kildesortere? - Jeg får si at jeg gjør så godt jeg kan! Men jeg synes det er litt vanskelig, for det er langt mellom returpunktene for glass- og metallavfall. Jeg synes det er viktig at vi kildesorterer så mye som mulig, men det må bli bedre tilgang, slik at det blir enkelt å bli kvitt avfallet, også synes jeg godt vi kan få ennå mer informasjon. Kim Solberg - Jeg kildesorterer det jeg kan, papp, glass og hermetikk. Vi har ennå ikke fått en ordning for matavfall og plast! Ved å kildesortere, er vi med på å ta vare på miljøet, og nå venter jeg bare på et system for ennå bedre kildesortering, og litt informasjon om den nye ordningen. Merethe Sætre - Jeg bare følger det som jeg blir pålagt å gjøre. Vi har fått nye brønner, tre for vanlig avfall og to for papir, men har foreløpig ikke begynt å kildesortere verken matavfall eller plast. Og så har vi heller ikke fått poser! Men det er bra alt som blir gjenbrukt! Odd Schulte - Ja, min kone kildesorterer det meste, men jeg vet ikke helt hva hun driver med. Det er bra at vi har fått system for kildesortering. Jeg opple- ver at det er enkelt, og gjør det enklere å gjenvinne, så jeg er godt fornøyd. Banik Bizwanath - Ja, der vi bor sorterer vi restavfall, papir, plast, glass og metall, men vi mangler matavfall! Jeg sorterer og barna gjør det. Ja, jeg tror alle der vi bor er flinke og gjør det! Vi må tenke på fremtiden, det kommer folk etter oss, og de må slippe å vasse i søppel. Samtidig tror jeg at kildesorteringen gjør det lettere for de som jobber med å håndtere avfallet. Kate Uzbarangira Alle i Oslo kommune skal begynne å kildesortere, og Renovasjonsetaten ønsker å takke byens befolkning for at de har blitt flinkere til å sortere avfallet. Vi har snakket med fem personer i Oslos gater og spurt dem om de føler seg truffet av en slik takk, og hvordan de er fornøyd med kilde- sorteringen i Oslo i dag. Restavfall: Det som blir igjen etter at du har sortert det du kan. Er du i tvil om sorteringen, skal du legge avfallet i posen for restavfall eller ringe RENs kundeservice for mer informasjon. Restavfallet skal i handleposer som skiller seg klart fra de grønne og blå posene, og legges så i avfallsbeholderen. Husk dobbel knute! Glassemballasje: Ja takk: Glassemballasje uten pant fra mat- og drikkevarer. Nei takk: Keramikk, krystall, porselen, lyspærer og ildfast glass. Metallemballasje: Hermetikk-, øl- og mineralvannsbokser uten pant, aluminiumprodukter, tuber, lokk og aluminiumformer og -folie. Glass- og metallemballasje leveres i returpunkt. Farlig avfall: Rengjørings-, plantevern- og løsemidler, maling, lakk, lim, batterier, knappcellebatterier, lysstoffrør, sparepærer, bilprodukter, spraybokser og gassbeholdere samt elektriske og elektroniske (EE) produkter. Husk at farlig avfall helst skal leveres i originalemballasje. Alternativt benyttes annen sikker emballasje merket med innhold. Farlig avfall leveres på miljøstasjon, minigjenbruksstasjon eller gjenbruksstasjon. Pant: Panting av flasker er også kildesortering. Det bidrar til ombruk som igjen gir mindre produksjon og mindre avfall. Panteflasker leveres i butikk. Papir: Aviser, blader, julepapir, reklame, konvolutter, kopipapir, papp og kartonger for juice, melk, refill og frossenmat (fri for matrester). Det har ingen betydning om papiret er belagt med aluminiumsfolie, plast eller har plastkork. Dette skilles maskinelt. Papir legges i papirbeholderen. Plastemballasje: Husk: All plastemballasje skal være ren og tørr når den legges i posen. Ja takk: flasker (uten pant), kanner, folie, poser, sekker, begre, kopper, bokser, blomsterpotter og isopor. Nei takk:Tilgriset emballasje, bestikk, leker, klær og sko av plast og andre plastprodukter. Plastemballasjen sorteres i blå pose og legges i avfallsbeholderen. Husk dobbel knute! Matavfall: Ja takk: Matrester generelt, slik som skall, skrell, skrotter, teposer, tørkepapir og bein. Nei takk: Planterester, hageavfall, kattesand, bleier og emballasje tilgriset av matavfall. Dette skal i restavfallet som i dag. Matavfallet sorteres i grønn pose og legges i avfallsbeholderen. Husk dobbel knute! Sorteringsguide Grønmo gjenbruksstasjon og hageavfallsmottak Sørliveien Man.-fre. 07.30 - 19.30 • Lør. 09.00 - 14.30 Haraldrud gjenbruksstasjon og hageavfallsmottak innkjøring fra Brobekkveien 87 Man.-fre. 07.30 - 19.30 • Lør. 09.00 - 14.30 Grefsen minigjenbruksstasjon og hageavfallsmottak. Kapellveien 118 Man.-fre. 07.30 - 19.30 • Lør. 09.00 - 14.30 Bygdøy hageavfallsmottak Christian Fredriks vei Man. 10.00 - 19.30 Tirs.-fre. 10.00 - 17.00 • Lør. 09.00-14.30 (NB! Sesongåpent til og med lørdag 20.11.2010.) Bentsehjørnet minigjenbruksstasjon Bentsebrugata 11 a Man.-fre. 12.30 - 19.30 (NB! Tar ikke imot hageavfall) Fredensborg minigjenbruksstasjon Maridalsveien 10 (NB! Tar ikke imot hageavfall) Man., ons., fre. 07.30 - 14.30 Tirs. og tors. 12.30 - 19.30 Pilestredet Park minigjenbruksstasjon Stensberggaten 20/Pilestredet park 7 Tirs. og tors. 16.30 - 20.00 (NB! Tar ikke imot hageavfall) Sofienbergparken minigjenbruksstasjon Helgesens gate 56-58, Man.-fre. 08.00 - 14.00. Tirs. og tors. også 17.00 - 20.00 (NB! Tar ikke imot hageavfall)