Forelesning, metodekurs for masterstudenter i statsvitenskap, om mitt delprosjekt "Menneskesyn i omstillingsprosessene i Store Norske", del av prosjektet "Konjunktur og kultur. En analyse av omstillingsprosessene i Store Norske.

1. Filosofisk samtale som metode? Forelesning til metodekurs 19. november 09 Førstelektor Mariann Solberg

2. Konjunktur og kultur - Hovedproblemstilling Hvilke interne og eksterne forhold kan forklare den positive utviklingen Store Norske har gjennomgått de siste 5- 10 årene, hvordan spiller disse forholdene sammen og hvilken betydning vil disse ha for bedriftens fremtidige utvikling?

3. Konjunktur og kultur –Forskningsprofil Tilnærmet aksjonsforskningsprofil ”at forskerne gjennom hele perioden både gir kontinuerlig tilbakemelding om sine funn og på andre måter kan inngå i dialog med bedriften om erfaringer og videre utvikling Flerfaglig, ikke tverrfaglig

4. Filosofi i et empirisk prosjekt? Filosofien kan i liten grad gi konkrete svar på hvorfor en utvikling i en bedrift har forløpt slik den har. Filosofien stiller spørsmål ved det opplagte. Gjennom spørsmålene kan man bli mer oppmerksom på det man tar for gitt. Dette kan åpne opp for å se problemer på nye måter og finne andre løsninger.

5. Innhold i dette innlegget Den filosofiske samtalen - hvordan vi brukte den som metode i Store Norske-prosjektet Forskningsdesign - metode Idealer og normative føringer Empiri og filosofi

6. Menneskesyn i omstillings-prosessene i Store Norske Har omstillingen medført en endring i menneskesynet i bedriftskulturen? Hva slags menneskesyn ligger i den ”nye” bedriftskulturen, kan en merke at dette skiller seg fra den ”gamle”? Hvordan er det å være menneske i Store Norske?

7. Utgangspunkt Filosofisk teori: Opplysningsfilosofi, Kant, Marx, Vetlesen Arbeidslivsforskning: New publicmanagement, Røvik, Sollund m. fl., Karlsen, Hardy & Leiba-O’Sullivan Tidligere forskning på Svalbard & Store Norske Filosofisk samtale, dokumentstudier

8. Begreper vi ville forholde oss til Myndighet Myndiggjøring Autonomi Verdighet sentrale for en forståelse av de grepene ledelsen peker ut som viktige i forhold til medarbeiderne i bedriften er forbundet med det menneskesynet som råder i bedriftskulturen

9. Mål for samtalene å få de ansattes, fagforeningenes og ledelsens perspektiv på omstillings-prosessene justere det jeg foreløpig hadde tenkt om dette – avkrefte antakelser justere de teoretiske perspektivene jeg på forhånd hadde antatt som sentrale åpne opp for ”realitetene” i erfaringene

10. Myndiggjøring problematisert Demokratisering og maktutjevning eller effektiv ressursutnyttelse og produktforbedring? Individualisering? Mer frihet – økt ansvar, en fordel eller en ulempe? Kan myndighet gis eller må det tas? Målet om en fleksibel organisasjon eller humanisme – eller begge deler? ”Hva var ledelsens begrunnelse?” kontra ”Hva er arbeidernes opplevelse?” Har ledelsen fortsatt makten og kontrollen?

11. Spørsmål vi ville stille Hva var bakgrunnen for at ledelsen satte inn de ulike tiltakene som peker mot en myndiggjøring av arbeiderne? Hva var begrunnelser for å gi tilbud om utdanning? Hvorfor ville en redusere antall regler? Hvordan var det ifølge medarbeidere før en fikk ny ledelse, før en satte i gang utdanningstiltakene og før en reduserte antallet regler og instrukser? Hvordan opplevde man endringene, og hva er forskjellig etterpå?

12. Føringer I ikke ha for fastlåste spørsmål åpen for det samtalen fører med seg, lytte viktigste spørsmål: hvorfor, hvordan er dette for deg, hva mener du med det? introduserer ikke de spesifikke begrepene

13. Føringer II snakke om de konkrete tiltakene kronologisk gjennomgang på: hva tiltakene har betydd for den enkelte hva den enkelte har tenkt om det hvilken forskjell har det gjort (praktisk, i forhold til identitet, etc.)

14. ”Setting” Møtes rundt et bord med en kaffekopp, på opphold i gruva, på kontor, på kafe, i messa Forsker, filosofisk praktiker og en ansatt, fra fagforening, mellomleder eller leder Praktikeren fører ordet, forsker noterer Ikke opptak (ikke lurt!)

15. Myndiggjort medarbeider Takler arbeidshverdagen uten detaljstyring Er bevisst egne kvaliteter Tar avgjørelser Tar det ansvar som tilligger stillingen Tar ansvar for eget arbeidsmiljø og egen sikkerhet Ber om hjelp når det trengs Bestemmer over egen utvikling Tar selvstendig initiativ - selvstendighet og ansvar

16. Tema for samtalene Tre konkrete tiltak som vi gikk ut fra bedriften hadde gjennomført: tilbud om utdanning (videregående nivå og teknisk fagskole) reduksjon av regler og instrukser eventuelt endringer i mellomledernes posisjon og myndighetsområde

17. Filosofisk samtale - kjennetegn Utviklingssamtale med filosofisk praktiker dialog (ekte samtale vs ”terapi”) svake / manglende konsistens- og koherenskrav flertydig ikke entydig ikke intervjuer versus informant, men to samtalepartnere. Likeverd? skal være refleksiv og selvrefleksiv prosessorientert, ikke resultatorientert (?)

18. Filosofisk samtale som metode? Forskjell fra intervju? Kan ikke ha for fastsatt dagsorden Detaljert intervjuguide kan ikke nyttes ”Resultatet” kan i liten grad planlegges Forskjell fra filosofisk samtale? Kan ikke legge så mye vekt på det selvrefleksive

19. Hvem er samtalen til for? I filosofisk samtale er det samtalepartner som skal komme inn i en prosess, få ”resultater” av samtalen I våre samtaler: vi som forskere skulle inn i en forståelsesprosess, og få ut noen ”resultater”, men også mål om at det skulle bety noe for de ansattes forståelse av omstillingen

20. Vitenskapelig metode? Vitenskapelig metode? Problematiske trekk? Svake / manglende konsistens- og koherenskrav Prosessorientert Problematisk ideal? Flertydighet Apori (dilemma, villrede, uvisse)

21. Kan filosofisk samtale bidra med noe andre metoder ikke kan bringe fram? Hvis kombinert med teoretisk/filosofiske refleksjoner i forkant og etterkant… En ro i forhold til det uavsluttede, uavklarte Glidende overganger i forskjell mellom filosofi og andre samfunnsvitenskapelige disipliner heller enn prinsipielle

22. Samtalene versus begreper og teorier Begrepene brakt inn på forhånd - og koplet inn i etterkant – i skriftlige refleksjoner over samtalenes innhold Nye distinksjoner trådte fram i løpet av samtalene