4. Innhold
5 Kjære lesar
6 Årskavalkade
8 Flommer i 2009
10 En normal snøvinter
i fjellet
12 Årets vannføringer
og vær
14 Stor sedimenttran- Vannet Vårt er utgit t aV:
sport i Mørkridselva norges vassdrags- og energidirektorat
16 Lokalt svært høy
oppl ag:
grunnvannsstand 3.000
i Sør-Norge
r apporten er tilgjengelig på:
18 God skøyteis på www.nve.no
Østlandet
20 Varierende vann- redaksjon:
sverre sivertsen (ansvarlig redaktør),
temperatur i elver Heidi H. pikkarainen (redaktør),
og innsjøer Margrethe elster,
22 De fleste breene Bjarne kjøllmoen,
Frode randen,
minket i 2009 lars a. roald,
24 Brefrontene fortsetter knut ola aamodt
å smelte tilbake gr aFikk:
26 Forskerkonferanse rune stubrud og
under breen neue design studio
28 Hydrologiske andre Bidr agsy tere:
tilbakeblikk Hervé Colleuille, Hallgeir elvehøy,
30 Internasjonalt ingjerd Haddeland, lars egil Haugen,
Miriam jackson, Morten johnsrud,
samarbeid ånund kvambekk, kjetil Melvold,
32 Vannets kretsløp Heidi B. stranden, gaute strømme
34 Kontaktinformasjon Foto:
Foto forrige side: Miriam jackson
Foto denne side: Bjørn lytskjold
Bilder der fotograf ikke er angitt,
er tatt av nVe
r ådgiVning og design:
neue design studio
produksjon :
Fladby grafisk rådgivning og
produksjon as
5. Kjære lesar!
I Vannet vårt summerar vi opp dei viktigaste hen- NVEs flaumvarslingsteneste vart oppretta for
dingane innan hydrologi i løpet av året som har 20 år sidan, med det føremål å redusere skadar ved
gått. Både fagmiljø og allmenta viser stor interesse flaum. Gjennom åra har tenesta vakse til å dekke
for faktainformasjon knytt til vatnet sitt kretsløp. heile landet og vere døgnkontinuerleg. Prognosane
På www.nve.no er sanntidsdata frå hydrologiske for flaum vert gjort tilgjengelege mellom anna på
målestasjonar nokre av dei sidene som er mest www.nve.no og på NRK tekst-TV. I Vannet vårt kan
besøkt. Kvart år vert rundt 40 millionar hydro- du lese meir om flaumhendingane som var i 2009.
logiske enkeltdata lagra i NVE sine databasar. Desse I tillegg til dei hydrologiske tilhøva kan du
data vert kvalitetssikra av våre hydrologar og gjort mellom anna lese om korleis ein forskarkonferanse
tilgjengelege for alle. vart arrangert under Svartisen og korleis vi hjelper
Som nasjonal faginstitusjon for hydrologi har til med å oppretta hydrologisk stasjonsnett i det
NVE ei viktig oppgåve å observere og dokumen- krigsherja Aust-Timor.
tere dei hydrologiske tilhøva i Noreg, inkludert
Svalbard. I Vannet vårt kan du lese om grunnvatn,
brear, snø- og istilhøve – alt ein del av det hydro-
logiske kretsløpet. Vi har illustrert tilhøva med
grafar som viser endringar i ein lengre tidsperiode.
Lange måleseriar av hydrologiske tilhøve kan gje oss
eit bilete av endringar av klimaet. Ved hjelp av ulike
framtidsscenariar kan ein evaluere kva verknad Agnar Aas
klimaendringar vil ha på norske vassressursar, noko vassdrags- og energidirektør
som kan vere viktig mellom anna for korleis vi skal
tilpasse oss klimaendringane.
6. Årskavalkade
Januar Februar Mars
„„Vinterflom fra Rogaland til „„Lave temperaturer i hele landet „„Forskerkonferanse under Svartisen
Sunnfjord 11.–12. januar „„Mye snø på Østlandet og Trøndelag
„„Kaos i bygatene på Sør- og Østlandet „„Gode skiforhold i fjellet
etter et realt lass med snø
April Mai Juni
„„Vårflom i Nordland fra Bodø og „„NVEs Flomvarslingstjeneste „„Kjølig, men varmen kom i slutten
nordover 26. april fylte 20 år av måneden
„„Snøsmeltingen foregikk
rolig til tross for mye nedbør
„„NVE var med å arrangere
regional workshop om flomvarsling
i Dubrovnik, Kroatia
Juli August September
„„Varmebølge den 3. juli, „„Mild start for høsten. Varmest „„Løsmasseskred i Hordaland
33 grader i Oslo i Nord-Norge rundt 1. september
„„Løsmasseskred i Hedmark, „„Etter en tørr sommer forsvant „„Jøkulhlaup på Blåmannisen. 20 mill.
Oppland, Buskerud og Østfold i Engavatnet i Velfjord i Brønnøy m3 vann drenerte under breen
slutten av måneden kommune helt 17. august. Vannet „„Flom og skred i Indre Sogn 30. august –
begynte å stige 31. august og var 1. september og 9. september. Flom
normalt igjen rundt 11. september i Nordland og Nord-Trøndelag
„„E16 i Nærøydalen ble sperret på
grunn av skred
„„Våteste september på over 100 år
i Trøndelag og Helgeland
Oktober November Desember
„„Tørt og kaldt „„Løsmasseskred i Sogn og Fjordane „„Mange i Sør-Norge fikk oppleve
„„Brefrontene fortsatte å smelte rundt 20. november hvit jul
tilbake „„Stor høstflom i Egersund
„„Isen begynte å legge seg på flere 20.–21. november
vann i slutten av måneden
6 v a n n e t v å r t 2009
7. 1 Flom i Raundalselva i september. Foto: Tommy Skårholen.
2 Høstfarger i Jotunheimen. Foto: Bjørn Lytskjold.
3 Sommervarmen kom til slutt. Foto: Bjørn Lytskjold.
4 Kjølig februar. Foto: Bjørn Lytskjold.
5 Vannet før (over) og etter (under) tappingen da jøkulhlaupet
skjedde på Blåmannsisen. Foto: Hans Martin Hjemaas, Elkem.
6 Forskerkonferanse ble arrangert under Svartisen.
Foto: Miriam Jackson.
1
4
2
5
3 5
6
v a n n e t v å r t 2009 7
8. 1
Flommer i 2009
Året hadde ingen virkelig storflom, men
det var flere mindre hendelser som førte til
oversvømmelser og ras lokalt.
januar noVeMBer
11.–12. januar falt det mye nedbør fra Sørlandet til Nordland. Store nedbørmengder førte til flom i flere vassdrag på Sør-
Det ble satt nye døgnrekorder for januar på en rekke av og Vestlandet i slutten av november 2009. Mest nedbør falt
met.no sine stasjoner på Østlandet og Vestlandet. Mest nedbør det i Rogaland og Hordaland. På Opstveit i Kvinnherad ble
ble målt på Voss hvor det kom 123,5 millimeter den 12. januar. det målt 143 millimeter om morgenen 20. november. Det
Nedbøren falt som regn ute på kysten, og innover i landet og ble også målt over 50 millimeter på flere stasjoner i Vest-
på Sørlandet falt den som snø. Dette resulterte i flomvann- Agder og i Sogn. I mange vassdrag hadde denne flommen et
føringer i elvene ytterst på kysten på Jæren, i Sunnhordaland, gjentaksintervall på over fem år, mens det i enkelte vassdrag
Nordhordaland og Sunnfjord og mindre vinterflommer i kyst- ble registrert flomvann øringer over nivået for 10-årsflom. I
f
vassdrag på Sunnmøre og i Nordland. Vinterflommen ble imid- tabellen på neste side finnes en oversikt over stasjonene hvor
lertid overgått av regnflommen i november i disse vassdragene. det ble målt vann øringer større enn 5-årsflom i november
f
2009. Disse stasjonene er for det meste de samme som hadde
septeMBer flom i januar. Flommen førte til stengning av en rekke veier
I slutten av august og 9. september falt det en del nedbør på på Sør- og Vestlandet, og mange huseiere fikk vann i kjel-
Vestlandet. Dette utløste skred som sperret E16 i Nærøydalen. leren. Det gikk ras flere steder, blant annet på E134 like ved
Det var flom blant annet i Jostedøla og Mørkridsvassdraget Austmannalitunnelen i Røldal. Størst oppmerksomhet rundt
og enkelte veier andre steder i Indre Sogn ble stengt som følge flommen var det i Egersund, hvor et hus sto i fare for å rase
av flom og skred (se side 12). Trøndelag og Helgeland hadde ut i Lundeåna.
den våteste september på over 100 år. En rekke av stasjonene
til met.no satte nye rekorder for nedbørsum i september.
Nedbøren førte likevel ikke til storflom i landsdelen.
8 v a n n e t v å r t 2009
9. 1 Vann på trappa til Helleland Bedehus
i november 2009.
Foto: Gaute Strømme.
Septemberflommer i Indre Sogn (døgnmidler)
Spesifikk vannføring (l/s km2)
fak ta 800
700
størrelsen på vannføringen i ulike elver er avhengig av størrelsen på
600
nedbørfeltet. i figurene er derfor vannføringen oppgitt i enheten
liter per sekund og kvadratkilometer, slik at vannføringene på ulike 500
stasjoner lettere kan sammenliknes. i figurene er det vist observert 400
døgnnedbør på noen av stasjonene til Meteorologisk institutt.
300
nedbøren avleses om morgenen og noteres på dagen den er avlest.
200
storparten av nedbøren har falt i det foregående døgnet. det er
grunnen til at nedbøren i figurene kommer etter flomtoppen. 100
0
19/8
21/8
23/8
25/8
27/8
29/8
31/8
2/9
4/9
6/9
8/9
10/9
12/9
14/9
16/9
18/9
„ nigardsbrevatn i jostedøla „ gilja i Mørkridselva
„ Bøyumselv i Bøyaelvi „ krokenelv i krokadalselvi
„ Myklemyr i jostedøla
Flommen i Oselva 20/11-2009 Flommen i Oselva 12/1-2009
Nedbør (mm) Vannføring (l/s km2) Nedbør (mm) Vannføring (l/s km2)
120 3000 120 4000
3500
100 2500 100
3000
80 2000 80
2500
60 1500 60 2000
1500
40 1000 40
1000
20 500 20
500
0 0 0 0
00:00
03:00
06:00
09:00
12:00
15:00
18:00
21:00
00:00
03:00
06:00
09:00
12:00
15:00
18:00
21:00
00:00
03:00
06:00
09:00
12:00
15:00
18:00
21:00
00:00
03:00
06:00
09:00
12:00
15:00
18:00
21:00
00:00
03:00
06:00
09:00
12:00
15:00
18:00
21:00
00:00
03:00
06:00
09:00
12:00
15:00
18:00
21:00
„ røykenes „ kvamsskogen „ røykenes „ kvamsskogen
„ dyrdalsvatn „ kvamsøy „ dyrdalsvatn „ kvåle
„ Hatlestrand
Målestasjon Feltareal største 5-årFloM største 5-årFloM
tiMesVannFøring (Findata) døgnVannFøring (døgndata)
km² m³/s m³/s m³/s m³/s
55.5 Dyrdalsvatn, Oselva 3 8 10 6 5
55.4 Røykenes, Oselva 50 74 80 61 59
42.2 Djupevad, Handalandselva 30 88 79 53 40
28.7 Haugland, Håelva 140 73 70 64 51
27.25 Gjedlakleiv, Bjerkreimselva 645 468 344 402 324
27.24 Helleland, Hellelandselva 186 252 210 206 140
26.26 Jogla, Sira 31 48 49 33 21
24.9 Tingvatn, Lygna 272 169 144 145 132
oversikt over nedbørfelt der novemberflommen overskred 5-årsflom.
v a n n e t v å r t 2009 9
10. En normal
snøvinter i fjellet
Vinteren 2008/2009 bød på omtrent normale
snømengder, med unntak av sørvestlige fjell
områder og i NordNorge nord for Saltfjellet.
Vinteren 2009
Året startet med mindre snø enn normalen i Nord-Norge og på
Vestlandet, mens det i fjellet på Østlandet og i Trøndelag var
tilnærmet normale forhold. I løpet av januar fikk imidlertid
Sør- og Østlandet et realt lass med snø, noe som skapte kaos i
bygatene. Utover vinteren var det Østlandet og Trøndelag som
fikk de største snømengdene. å Vestlandet og i Nord-Norge
P
kom det totalt sett mindre snø enn normalen.
Snøforholdene i fjellområdene på Vestlandet bedret seg
imidlertid utover vinteren, og i slutten av mars var det omtrent
normalt med snø. I indre deler av Agder var det mindre snø enn
normalt gjennom hele vinteren, mens det i ytre områder var
omtrent som normalt. I ytre strøk av Finnmark og Troms var
det mindre snø enn normalt, mens det på vidda og i indre deler
av Troms var omtrent som normalt. I Nordland var det mindre
snø enn normalt nord for Saltfjellet, mens det i Ofoten og sør
for Saltfjellet var tilnærmet normale snømengder. I Trøndelag
var det mer snø enn normalen i lavereliggende områder, mens
det i indre områder var omtrent som normalt.
snøsMeltingen 2
Mye av snøen i lavereliggende områder smeltet bort rundt
påsketider. I løpet av påsken startet også snøsmeltingen for
fullt i fjellet. Det ble imidlertid ingen stor flom ut av det, fak ta
verken i nord eller sør.
ukentlig i vintersesongen legges en beskrivelse av snøforholdene
i landet, snørapporten, ut på våre nettsider, www.nve.no. du kan
også følge snørapporten på Facebook og twitter.
Snøputen på Bakko
Snøens vannekvivalent i millimeter
700
snøMengde „ observasjoner
prosent aV norMalen „ kontrollmålinger
1. april 2009 600 „ Maksimum
„ Median
snø, normalt barmark 500 „ Minimum
over 300
200-300 400
130-200
110-130 300
90-110
70-90
200
50-70
10-50
100
under 10
Barmark, normalt snø
0
Barmark normalt barmark 1/9 1/10 1/11 1/12 1/1 1/2 1/3 1/4 1/5 1/6 1/7 1/8
kartet viser snøforholdene per. 1. april 2009. det var stort sett som en helt ordinær vinter på snøputen på Bakko
normalt med snø i fjellet i sør-norge og i trøndelag. i områdene rundt i Hol kommune i Hallingdal.
oslofjorden var det mer snø enn normalen.
10 v a n n e t v å r t 2009
11. Snøkartlegging
1 Snøfordeling ved Hårteigen. Foto: Kjetil Melvold.
2 Snømålinger på Hardangervidda i forbindelse med
BREMSprosjektet 15. april 2009.
Foto: Heidi Bache Stranden.
med laserskanning
fra fly
I forbindelse med FoUprosjektet Bedre Romlige
Estimater av Meteohydrologiske Synoptiske
felt (BREMS) har man de to siste årene utført et
omfattende måleprogram på snøfordeling i et
begrenset område på Hardangervidda.
Metode
Usikkerheten i dagens modellerte snøfordeling (www.
seNorge.no) for området er stor, noe som i stor grad skyldes
usikkerheten i meteorologiske inngangsdata (nedbør og
temperatur). For å få et bedre datasett for å forbedre og
validere modellert snøfordeling ble snødypet målt over et
240 km2 stort område på Hardangervidda ved hjelp av laser-
1
skanning fra fly. Metoden er basert på å måle den snødekte
terrengoverflatens høyde og den snøfrie terrengoverflatens Fig. 1 (øverst) og fig. 2 (nederst)
høyde. Høydeforskjellen mellom snødekt og snøfritt terreng
gir snødybde. For å bestemme snøens vannverdi ble tett- P2d38 P2d37
heten målt i en rekke punkt. Laserskanningen ble utført av
km
TerraTec AS, mens snøens tetthet ble målt av personell fra 0 0,1 0,2 0,3 0,4 N
NVE, Fjelloppsynet og Hardangervidda villreinutvalg.
resultater P2d38 P2d37
Fra laserdataene får man et detaljert bilde av snøfordelingen km
(fig. 1). I figuren ser man store lokale variasjoner, og innenfor 0 0,1 0,2 0,3 0,4 N
et område på 1 km2 varierte snødypet fra 0 til 8 meter. Fra data-
settet kan man jevne ut og fordele snøfordelingen til storskala
-498 – -250
-249 – 0
1 – 250
251 – 500
501 – 750
751 – 1000
1001 – 1250
1251 – 1500
1501 – 1750
1751 – 2000
2001 – 2250
2251 – 2500
2501 – 2750
2751 – 3000
3001 – 3250
3251 – 3500
3501 – 3750
3751 – 4000
4001 – 4250
4251 – 4500
4501 – 4750
4751 – 5000
5001 – 5250
5251 – 5500
5501 – 5750
5751 – 6000
6001 – 6250
6251 – 6500
6501 – 6750
6751 – 7000
7001 – 7250
7251 – 7500
7501 – 7750
7751 – 8000
8001 – 8250
8251 – 8500
8501 – 8750
8751 – 9000
9001 – 9250
9251 – 9500
9501 – 9750
9751 – 10000
og sammenligne med modellerte verdier. Dette er vist i figur 2,
hvor snødataene er fordelt i et rutenett på 500 x 500 meter.
Resultater for hele det undersøkte området viser at det Fig. 3
er samsvar mellom modellert og målt storskala snøfordeling km
0 4 8 12 16 N
6650000 6660000 6670000 6680000 6690000 6700000 6710000
på Hardangervidda. Det er en tydelig øst-vest gradient (mer
snø i vest enn i øst) og en mindre tydelig nord-syd gradient
(mer snø i syd enn i nord) vinteren 2008 (fig. 3). Det samme
mønstret ble funnet også i 2009, men snødypet var da i
gjennomsnitt 35 prosent mindre enn i 2008.
fak ta
en laserskanner er et måleinstrument som benytter infrarødt lys til
å måle avstander til terrenget. på bakken vil lyspulsene bli reflektert
og ved å måle returpulsene kan man beregne avstanden fra flyet til
terrengoverflaten. Ved hjelp av presis posisjonering av flyet, vil hvert
eneste retursignal bli bestemt i posisjon og høyde. nøyaktigheten i
lasermålingene er avhengig av flyhøyden. typisk nøyaktighet vil være
3-5 centimeter med flyhøyde 200 meter, og 15-20 centimeter med
40000 50000 60000 70000 80000 90000 100000 110000 120000 130000
flyhøyde 2000 meter over terrenget.
-498 – -250
-249 – 0
1 – 250
251 – 500
501 – 750
751 – 1000
1001 – 1250
1251 – 1500
1501 – 1750
1751 – 2000
2001 – 2250
2251 – 2500
2501 – 2750
2751 – 3000
3001 – 3250
3251 – 3500
3501 – 3750
3751 – 4000
4001 – 4250
4251 – 4500
4501 – 4750
4751 – 5000
5001 – 5250
5251 – 5500
5501 – 5750
5751 – 6000
6001 – 6250
6251 – 6500
6501 – 10000
v a n n e t v å r t 2009 11
12. 1
Årets vannføringer
og vær
Det ble registrert flere jordras, og i mange vassdrag
var det en markant høstflom, men uten ekstremvær
ble det ikke mange ekstreme hendelser.
Mild start k ald slut t
I begynnelsen av 2009 ble det målt høye temperaturer over I Sør-Norge ble en normal vinter og vår avløst av en sommer
hele landet. Månedsmiddelet for januar var nesten tre gra- som var varm i siste halvdel av juni, men som ble svært våt
der høyere enn normalt. Størst avvik var det i Øst-Finnmark gjennom juli og august. September var relativt mild for hele
der temperaturen var oppe i sju grader over normalen. For landet, men Sør- og Østlandet skilte seg ut med tørt vær og
den nordligste landsdelen betød imidlertid dette at tempe- relativt lave vannføringer de fleste steder. Oktober kom med
raturene likevel var godt under null grader, og med nedbør fint høstvær de fleste steder i landet og temperaturen sank
under 50 prosent av normalen mange steder ga det lave mange steder til under null grader. Tilsiget fra høyereliggende
vannføringsverdier gjennom vinteren. Vårflommen kom områder sank og vannføringene minket i de fleste vass ragene
d
imidlertid noe tidligere enn normalt, og kulminerte alle- før november satte inn med relativt høye temperaturer og
rede tidlig i mai på et noe lavere nivå enn middelflommen. nedbør på Sør- og Østlandet, som resulterte i en noe forsinket
Det samme mønsteret gjaldt også for de to nest nordligste høstflom. Om året startet relativt mildt i det meste av landet,
fylkene gjennom våren og sommeren. Det kom en del regn i avsluttet det med temperaturer under normalen for desember
Nord-Norge i mai, men våren ble fulgt av en relativt varm og de fleste steder. Snøen la seg etter hvert helt ned til strand-
tørr sommer. September ble imidlertid våt i hele Nord-Norge kanten, og de fleste opplevde en hvit jul med islagte vann og
og sørover langs kysten til Hordaland. Dette ga markante stadig synkende vannføringer i vassdragene.
høstflommer mange steder, samt flere jordras.
12 v a n n e t v å r t 2009
13. 1 Åneselva i Møre og Romsdal
i februar 2009.
Foto: Ingeborg Kleivane.
1
2
Middelvannføring
i forhold til normalt 3
ved utvalgte
målestasjoner 4
5
9
6
10
8
7
1 Leirbotnvatn i 4 Øyungen i Årgårdselva 7 Møska i Lygna 10 Magnor i Vrangselva
Leirbotnelva (Finnmark) (Nord-Trøndelag) (Vest-Agder) (Hedmark)
20 35 25 20
30
20
15 25 15
20 15
10 10
15 10
5 10 5
5
5
0 0 0 0
J F M A M J J A S O N D J F M A M J J A S O N D J F M A M J J A S O N D J F M A M J J A S O N D
Observasjonsperiode: 1961-2009 Observasjonsperiode:1916-2009 Observasjonsperiode: 1978-2009 Observasjonsperiode: 1911-2009
2 Øvrevatn i Salangselva 5 Øye i Bygdaelva v/Hellesylt 8 Gjerstad i Gjerstadelva
(Troms) (Møre og Romsdal) (Aust-Agder)
70 25 30
„ Middelvannføring for hver enkelt
60 måned i 2009.
20
50
20 „ Middelvannføring for hver enkelt
15
40 måned i perioden 1979 – 2009.
30 10
10
20 enheten på den vertikale aksen
5
10 er m3/s.
0 0 0
J F M A M J J A S O N D J F M A M J J A S O N D J F M A M J J A S O N D
Observasjonsperiode: 1914-2009 Observasjonsperiode: 1916-2009 Observasjonsperiode: 1980-2009
3 Fustvatn i Fusta 6 Bulken i Vosso 9 Losna i Gudbrandsdalslågen
(Nordland) (Hordaland) (Oppland)
100 200 800
80
150 600
60
100 400
40
50 200
20
0 0 0
J F M A M J J A S O N D J F M A M J J A S O N D J F M A M J J A S O N D
Observasjonsperiode:1908-2009 Observasjonsperiode: 1892-2009 Observasjonsperiode: 1896-2009
v a n n e t v å r t 2009 13
14. 1
Stor sedimenttransport
i Mørkridselva
Flom i månedsskiftet august/september som følge Målinger
NVE har foretatt sedimentmålinger i Mørkridselva siden
av mye nedbør medførte erosjon og stor sedi 1988. Utenom flommene er vassdraget karakterisert ved lav
menttransport i Mørkridsvassdraget i Indre Sogn. sedimenttransport og lave sedimentkonsentrasjoner (2-40
mg/l). Breene i nedbørfeltet er platåbreer og botnbreer.
Sedimentproduksjonen fra disse breene er av moderat
nedBørFeltet størrelse sammenliknet med utløpere fra Jostedalsbreen.
Mørkridsvassdraget ligger hovedsakelig i Luster kommune i Snø- og bresmelting gjør at vannføringen er relativt stor
Indre Sogn. Nedbørfeltet er på 279 km2 med utløp i Luster- mesteparten av sommerhalvåret, men noen av de største flom-
fjorden innerst i Sognefjorden. Vassdraget strekker seg fra mene har kommet som resultat av mye nedbør om høsten.
havnivå og opp til høyfjellet med innslag av flere breer. I 2009 ble det målt en transport av suspenderte sedimenter
De største er Spørteggbreen i vest, Harbardsbreen i øst og på 9150 tonn. Ca. 60 prosent av transporten foregikk i løpet av
Greinbreen i nord. Breene utgjør ca. 33 km2 av nedbørfeltet. ni dager under tre markerte flommer i august og september.
Øvre del av Mørkridsdalen er trang med bratte dalsider og Den første av disse inntraff 21. august (høyeste sediment-
fosser og stryk. Nedre deler av elva er en bredere U-dal med konsentrasjon var 184 mg/l). I månedsskiftet august/september
hengende sidedaler. Det er bygd opp delta ved innløpet til kom det store nedbørmengder i Indre Sogn. Dette medførte
flere av vannene og ved elvas utløp i Lusterfjorden. De siste flom, ras og stengte veier flere steder i Sogn. Flommen var blant
par kilometerne før utløpet ved Skjolden går elva i store de høyeste som er målt i Mørkridselva. Konsentrasjonen av
meanderbuer. suspenderte sedimenter i vannmassene ble målt til 345 mg/l,
Breerosjon og elveerosjon i kvartære løsmasser er de viktig- som også er noe av det høyeste som er målt i dette vassdraget.
ste kildene til sedimenttransporten i vassdraget. De største Bare i 1997 og 2007 er det målt tilsvarende vannføringer og
avsetningene finnes i nedre deler av Mørkridsdalen og ved sediment onsentrasjoner. I forbindelse med den tredje flommen
k
Asetvatnet. Store mengder fluviale og glasifluviale sedimenter 9. september ble sedimentkonsentrasjonen målt til 65 mg/l.
fyller opp nedre del av Mørkridsdalen fra Mørkri til Skjolden.
14 v a n n e t v å r t 2009
15. 1 Mørkridsdalen.
Foto: Renate Sæle, Sogn Avis.
2 Målestasjonen etter flommen
i september 2009. Greinbreen Fortundalsbreen
Isvatnet
Foto: Kristen Åsen.
3 Kart over Mørkridsdalen.
Målestasjon for sedimenter er
markert med rødt.
Slirevotni
Holmevatnet
Harbardsbreen
Spørteggbreen
Nobbelvi
Sveidalsbreen
Austratjømene
Mørkridselva
Åsetvatnet
Mørkrisdalen
Smørvevatnet
Ofsarvatnet Mørkri
2 Fortundalselvi 3
Kringlevatnet
Fortundalen
Sedimentkonsentrasjoner i Mørkridselva i 2009
Vannføring (m3/s) Sedimentkonsentrasjon (mg/l)
250 400
350
200
300
250
150
200
100
150
100
50
50
0 0
april mai juni juli august september oktober
Vannføring og konsentrasjon av suspenderte partikler varierer gjennom målesesongen. „ Vannføring (q)
de høyeste vannføringene og sedimentkonsentrasjonene er registrert under flommene „ sedimentkonsentrasjon (Cs)
i august og september.
v a n n e t v å r t 2009 15
16. 1
Lokalt svært høy grunnvannsstand i
SørNorge sommer og høst
Vinteren og våren 2009 var grunnvanns orholdene relativt
f Vestlandet. På Østlandet førte en kjølig og regnfattig oktober
normale i hele Norge. Utover forsommeren var grunnvanns- til at grunnvannsstanden igjen nærmet seg normalforholdene
standen avtakende i store deler av landet. I andre halvdel av og i enkelte områder lavere. Mye nedbør i midten av november
juli førte mye nedbør til svært høy grunnvannsstand i store førte til svært høy grunnvannsstand i de sørlige deler av Norge.
deler av Sør-Norge, spesielt på Sørlandet og deler av Østlandet. I Nord-Norge var grunnvannsstanden fra august normal eller
Det fine sommerværet i Nord-Norge førte til en klart lavere lavere, med unntak av enkelte lokale områder. I slutten av
grunnvannsstand enn normalt. I begynnelsen av september desember var grunnvannsstanden lavere enn normalt over
var grunnvannsstanden svært høy på Østlandet og Vestlandet. store deler av Norge med unntak av Sør-Østlandet.
Utover i november var grunnvannsstanden fortsatt høy på
grunnVanntilstand i
ForHold til norMalt
„ svært høy Fargene i bakgrunnen er basert
„ Høy på beregninger med hydro-
„ normal logisk modell, mens punktene
„ lav representerer virkelige observa-
„ svært lav sjoner. referanseperioden er
fra 1990 til 2008.
22. juli 1. september 20. november 31. desember
16 v a n n e t v å r t 2009
17. Vanntilstand og varsling
1 Høy grunnvannstand
og mye nedbør førte til
oversvømmelser i Gaular
vassdraget i september.
av løsmasseskredfare Foto: Tommy Skårholen.
2 Skred i Nærøydalen i
Sogn og Fjordane.
Foto: Tommy Skårholen.
3
Løssmasseskred fører hvert år til stor skade på erosjon
Intens nedbør og stor snøsmelting fører til stor vannføring
infrastruktur og boliger. Et tiltak for å forebygge i eksisterende elver og bekker med påfølgende økt erosjon i
skredulykker er å etablere et varslingsopplegg elvebredden. Enkelte ganger kan dette føre til at bekken eller
elva lager seg nye løp som medfører flom og erosjon i nye
for skredfare på regionalt nivå tilsvarende NVEs områder (som i Flå, Etnedal og Aurland i 2009). Denne grav-
flomvarslingstjeneste. ingen kan også utløse skred gjennom at elvebredden raser ut.
Et varslingssystem for slike hendelser må ta utgangspunkt i
Flere løssMasseskred i 2009 prognoser for hvor raskt vannet fra nedbør eller snøsmelting
I Norge fører løsmasseskred hvert år til stor skade på infra- transporteres til vassdragene. Dette styres i første rekke av
struktur og boliger. 8.–9. juli gikk det flere løsmasseskred i jordas teleforhold og jordas evne til å holde tilbake vannet.
Hedmark og Oppland. I slutten av juli gikk det skred i Buskerud
og Østfold, og rundt 1. september i Hordaland (Osterøy, Voss og Varslingstjeneste
Granvin), samt i Sogn og Fjordane rundt 20. november. Ekspertvurderinger av hydrometeorologisk informasjon skal
danne grunnlaget for den regionale overvåkings- og varslings-
Vurdering aV Fare tjenesten av løsmasseskredfare på regionalt nivå, tilsvarende
Fellestrekk for alle forekomstene av skred er relativt store flomvarslingstjenesten, som NVE er i ferd med å utvikle i
nedbørmengder kombinert med høy grunnvannsstand og samarbeid med andre norske institusjoner. De første resultatene
vannmettet jord. Prognoser for vanntilførsel fra regn og snø- er lovende, men det gjenstår et betydelig utviklingsarbeid før
smelting sammen med informasjon om jordas vanntilstand en slik varslingstjeneste vil være operativ.
er viktig i en vurdering av fare for løsmasseskred.
v a n n e t v å r t 2009 17
18. God skøyteis på
Østlandet
1
Isforholdene var relativt normale i hele landet. Små
vann på Østlandet ble islagt tidlig og mange større
vann ble islagt rundt årsskiftet. Isløsningen forløp
uten store problemer.
islegging isløsning
Allerede i månedsskiftet oktober/november ble det skøyteis På de store vannene på Vestlandet forsvant isen i løpet av mars,
på flere små vann på Østlandet. De virkelig gode skøyte- og i første del av april var isen borte også på de små vannene.
forholdene kom rundt årsskiftet da mange større vann ble I lavlandet på Østlandet gikk isen i månedsskiftet april/mai. I
islagt og snøen uteble. På Vestlandet førte en kuldeperiode i fjellet var det som vanlig store lokale variasjoner. På de fleste
januar/februar til at mange vann ble islagt. De store inn- vannene forsvant isen i mai eller tidlig i juni, men på enkelte
sjøene i fjellet som Tyin og Gjende ble islagt i midten av vann i vestlige høyfjellstrøk lå isen til juli.
desember, mens Bygdin ble islagt i første del av januar. I Isløsningen i lavlandet fra Trøndelag til Nordland begynte
vinterferien og påskeferien var det trygge isforhold i fjellet. i mars, og i løpet av april forsvant den helt. I Troms og Finnmark
I Trøndelag og nordover var det en forholdsvis normal ble isen svekket i midten av april, og forsvant helt i løpet av
isvinter. Fra Trøndelag til Nordland ble vannene i indre mai. I fjellet var isløsningen i mai/juni. Isløsningen i elvene
strøk islagt i november/desember, mens vannene i Troms og forløp stort sett uten problemer.
Finnmark ble islagt i oktober/november. I kyststrøkene ble
vannene islagt litt senere.
18 v a n n e t v å r t 2009
19. 1 Gode isforhold ga mulighet til å gå
på skøyter på mange vann.
Foto: LarsEvan Pettersson.
2 Isløsning i Råsensjøen i NordOdal.
Foto: Ånund Kvambekk.
2
Vær oppMerksoM på isen i elVeos og sund!
det vil alltid være dårlig is i elveos og sund. størrelsen på slike
områder varierer med værforholdene og isforholdene generelt.
Flere ForHold påVirker isen
Det er ikke bare lufttemperaturen som avgjør tiden for is- O N D J F M A M År
legging. Faktorer som vind og nedbør spiller også inn. Om 2002-03
våren vil i hovedsak temperatur og snømengde avgjøre når 2003-04
isen løses opp. Vinteren 2008-09 var omtrent som normalt 2004-05
på Østlandet. Som figuren viser var isleggingen på det 2005-06
kystnære Borrevannet ved Horten omtrent som gjennom-
2006-07
snittet for de siste seks årene. Isløsningen var omtrent en
2007-08
uke forsinket.
2008-09
O N D J F M A M
Figuren viser tidspunkt for islegging og isløsning på Borrevannet ved Horten.
v a n n e t v å r t 2009 19
20. Varierende
1 Kanoidyll på Velmunden.
Foto: Bjørn Lytskjold.
2 Badeglede i Lofoten.
Foto: Bjørn Lytskjold.
vanntemperaturer i
elver og innsjøer
I juli var vanntemperaturen høyere enn normalt
i SørNorge og lavere i Troms og Finnmark. I
august var det omvendt. I MidtNorge var det
litt varmere vann enn normalt hele sommeren.
elVene
Juli startet med varmt vann i Sør-Norge etter en varmebølge
den siste uken av juni. Resten av sommeren var forholdsvis
kjølig og vanntemperaturen sank raskt. Månedsmiddelet for
juli ble likevel 0–2 grader varmere enn gjennomsnittet for
de siste ti årene. For august derimot ble månedsmiddelet
1–3 grader kaldere enn de siste ti årene. Målingene i Begna
nedenfor Sperillen i Buskerud viser hvordan vanntempera-
turen sank fra tidlig i juli. Se figur.
I Troms og Finnmark var det som så ofte før helt omvendt
av Sør-Norge. I juli var det 1–3 grader kaldere vann enn
gjennom nittet, mens det i august var 1–2 grader varmere.
s
I Nordland og Trøndelag var vanntemperaturen i elvene 0–1
grader høyere enn gjennomsnittet for 1998–2008.
BreVassdr ag
I elver med bretilsig eller stor snøsmelting fører høy luft-
temperatur til økt tilførsel av kaldt smeltevann, mens det i
kalde somre blir mindre smeltevann. Det var likevel ingen
klar tendens i 2009. I østlige deler av Jotunheimen var tempe-
raturen en halv grad lavere enn i siste tiårsperiode både i juli
og august. I brevassdragene på Vestlandet ble det målt en halv
grad høyere vanntemperatur i juli og som normalt i august.
innsjøene
Lufttemperaturen virker også inn på temperaturen i innsjøene,
men her er spesielt vinden en viktig faktor for å få blandet
det varme overflatevannet med underliggende kaldere vann.
Sommerens målinger fra Lygne i Vest-Agder viser at de øverste
sju meterne var kaldere enn middelet for de siste ti årene, se
figur, mens det fra sju til 13 meters dyp var varmere enn mid-
delet. Det tyder på mer vindomrøring enn vanlig, slik at mer
overflatevann er fraktet ned i dypet.
1 2
20 v a n n e t v å r t 2009
21. „ -3 til -2 °C
„ -2 til -1 °C
„ -1 til -0 °C
„ 0 til 1 °C
„ 1 til 2 °C
Forskjell i elvenes vanntemperatur
mellom 2009 og perioden 1999-
2008 for månedene juli (venstre)
og august (høyre).
Vanntemperatur i Begna nedenfor Sperillen
Vanntemperatur (°C)
21
„ Begna 2009
„ Begna 1999-2008
20
Vanntemperaturen i Begna
var høy i begynnelsen
19
av juli, men sank utover
sommeren.
18
17
16
15
14
13
Juli 5 10 15 20 25 August 5 10 15 20 25
Vanntemperatur i Lygne i Vest-Agder
Dyp (m)
0
„ 12. august 2009
„ august 1999-2008
-10 Vanntemperaturen i lygne i
Vest-agder 12. august 2009. de
øverste sju meterne var kaldere
-20 enn middelet for de siste ti årene.
-30
-40
-50
-60
4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24
Vanntemperatur (°C)
v a n n e t v å r t 2009 21
22. De fleste breene
minket i 2009
1 2
Vinteren 2008/2009 kom det omtrent som normalt VarM soMMer
Sommeren 2009 var litt varmere enn normalt i meste-
med snø på breene i SørNorge, men mindre enn parten av landet. Selv om juni var kjølig, hadde både juli,
normalt i NordNorge. Sommeren var relativt varm august og september høyere gjennomsnittstemperatur enn
normalt. Sommerbalansen var litt større enn normalt på
i hele landet. Dette førte til at de fleste av de målte de fleste breene i Sør-Norge. Den relativt største sommer-
breene minket i 2009. Noen få breer i SørNorge la balansen ble målt på Ålfotbreen og Hansebreen i Nordfjord
med henholdsvis 113 og 112 prosent av gjennomsnittet. På
imidlertid på seg. Nigardsbreen var sommerbalansen litt mindre enn normalt.
I Nord-Norge var sommerbalansen litt større enn normalt på
I 2009 ble det gjort massebalansemålinger på 14 breer i både Langfjordjøkelen og Engabreen.
Norge; tolv i Sør-Norge og to i Nord-Norge. Seks av breene i
Sør-Norge har vært målt i 47 år eller mer. I Nord-Norge er sMå endringer
det Engabreen på Svartisen som har den lengste måleserien Ettersom både snømengder og smelting var forholdsvis nor-
med 40 år. malt ble det ingen store volumendringer for de fleste av de
målte breene i landet. Blomstølskardsbreen på Folgefonna
Mild og snøFat tig Vinter fikk den største økningen med +1,1 meter vannekvivalent,
Med unntak av oktober og januar var vinteren 2008/2009 mens Langfjordjøkelen fikk det største volumtapet med −1,3
forholdsvis snøfattig og mild i Sør-Norge. Vinterbalansen meter vannekvivalent. Langfjordjøkelen minket for tretten-
ble omtrent som normalt på de fleste av de målte breene i de året på rad. På de andre målte breene var nettobalansen
sør. Størst avvik var det på Austdalsbreen med 86 prosent mellom +0,4 og −1,0 meter vannekvivalent.
av gjennomsnittet, og på Rembesdalsskåka med 112 prosent
av gjennomsnittet. Også i Nord-Norge var vinteren stort sett
mild og snøfattig. Unntaket var en snørik januar i Nordland.
Vinterbalansen var mindre enn normalt både på Engabreen
og på Langfjordjøkelen i Vest-Finnmark.
22 v a n n e t v å r t 2009
23. 1 Aluminiumsstenger bores ned i breen
for å måle smeltingen utover sommeren.
Foto: Hallgeir Elvehøy.
2 På slutten av vinteren måles snødypet i en
rekke punkter på breen ved hjelp av lange
sondestenger. Foto: Miriam Jackson.
10
9
k artet Viser HVilke
Breer nVe utFørte
MasseBal anseMålinger
på i 2009
1 ålfotbreen og Hansebreen
2 nigardsbreen
3 austdalsbreen
4 rembesdalsskåka
5 gråfjellsbrea, Breidablikkbrea,
1
2
3
8
svelgjabreen og
67
Blomstølskardsbreen
6 storbreen
4 7 Hellstugubreen
5 8 gråsubreen
9 engabreen
10 langfjordjøkelen
Massebalansen i 2009 for ni breer i Sør-Norge ordnet fra vest mot øst
Balanse (meter vannekvivalenter)
5 „ Vinterbalanse
„ sommerbalanse
4
„ nettobalanse
3 Massebalansen for 2009 på ni av de målte
breene i sør-norge. Breene er ordnet fra vest
2 mot øst. Både vinter- og sommerbalansen
minker østover. Balansen er oppgitt i meter
1 vannekvivalenter, det vil si hvor tykt vannlag
massebalansen tilsvarer dersom den er jevnt
0 fordelt over hele breflaten.
-1
-2
-3
-4
Ålfotbreen
Hansebreen
Svelgjabreen
Blomstølskardsbreen
Breidablikkbrea
Gråfjellsbrea
Nigardsbreen
Austdalsbreen
Rembesdalsskåka
v a n n e t v å r t 2009 23
