Ingjerd Skogseid, VF, og Jon Gunnar Nessen,HiSF, om analyse- Seminar om innovasjon og innovasjonssystem i SFj, næringsnettverka. Skei 16.oktober

1. Jon Gunnar Nesse
Ingjerd Skogseid

2. Funksjonell analyse
(tilpassa frå Bergek et. al. (2008)
Politikk utforming
Behov og tilbod i
arbeidsmarknaden
Identifisere hinder og
drivkrefter
Strukturelle komponenter
Vurdere funksjonalitet og
prosesser
Funksjon
Aktører
Incentiv
Innovasjon
Relasjonar
Kunnskapar
Ressursar
Legitimitet
Eksternalitetar
Overordna mål
Retningslinjer
for samhandling
Identifisere funksjonelle
mønster
Startpunkt identifiser
Innovasjonsystem
www.vestforsk.no

3. Paradoks 1
 Det er identifisert 117 nettverk, samtidig vert det
stadig etablert nye møteplassar og nettverk.
www.vestforsk.no

4. Sogn og Fjordane har
 mange SMB med knappe resursar: Tid, Pengar, Kunnskap
 mange nettverk (117 eller fleire)
 Hard prioritering av ressursar i bedriftene
 Treng vi eit nytt nettverk for kvart gode initiativ?
 Kor er balansepunktet
 Lokal entusiasme <-> resultat som bidrar
 Spissing <-> bredde
 Overbygging <-> kvar ny ide sitt nettverk
 Målet er at verdiskapinga i fylke skal auke
 trengst det da så mange nettverk? Eller bør det organisert annleis
www.vestforsk.no

5. Kvifor vere med i nettverk?
 Når nettverk sel seg inn til nye medlemmer, er det viktig at
argumenta som vert nytta i innsal, og forventningane det skaper,
vert fylt raskt
 Nettverk har ulike typar «nytte» å tilby
 Prosjekt, kunnskapsdeling, markedsføring, ressursmobilisering
 Medlemmer har ulike grunnar til å delta
 Kontakt med sentrale politiske aktørar (FK/IN/FM) – påverke politikk
 Prosjektsamarbeid
 Kontakt med marknadane
 Samfunnsnytte
www.vestforsk.no

6. Paradoks 1
 Det er identifisert 117 nettverk, samtidig vert det
stadig etablert nye møteplassar og nettverk.
 Kor mange nettverk og møteplassar treng vi ? Kan
arbeid med nettverk samordnast betre ?
Overbyggingar? Meir dynamisk?
 Samordning av initiativ (Møtekollisjonar)
www.vestforsk.no

7. Paradoks 2
 Samtidig som det er mange nettverk, er det
mange bedrifter som ikkje deltar aktivt i nettverk,
særleg små bedrifter -> Eit innovativt gap?
 Mange små bedrifter har gode tider og lite kapasitet
til å engasjere seg (både i nettverkt og innovasjon)
 Iflg KBSF: mange SMB er lite kunnskapsbasert, og
etterspør i liten grad forskningsbasert kunnskap.
 Iflg KBSF: verdiskapning målt i produktivitet og
lønnsnivå er lavere i S&Fj
www.vestforsk.no

8. Kunnskapsutvikling og –spreiing i nettverk
 Korleis ?
 Kunnskap om marknadspotensiale, kunnskap om konkurrentar,
inspirasjon (studiereiser), forskingsformidling
 Kunnskap om mulege samarbeidspartnarar - informasjon om kva
andre bedrifter har behov for og kva dei kan bidra med
 Sertifisering for å dokumentere kunnskap. Leverandørutvikling, kurs
på ulike nivå og område
 Samansetting av nettverk viktige for å unngå lock-in
 For tette og lukka lokale band kan hindre nytenking, deltakarane kan
bli for like, må ha kontaktar ut - Styrken i dei svake band
 Behov for brubyggjar som skaper og formidlar kontakt til andre miljø
 Kva er nettverket sitt ansvar?
 Implikasjonar for næringsliv? for offentleg sektor? for Høgskulen og
Vestlandsforsking?
www.vestforsk.no

9. Paradoks 2
 Samtidig som det er mange nettverk, er det
mange bedrifter som ikkje deltar aktivt i nettverk,
særleg små bedrifter -> Eit innovativt gap?
 Mange små bedrifter har gode tider og lite kapasitet
til å engasjere seg (både i nettverkt og innovasjon)
 Iflg KBSF: mange SMB er lite kunnskapsbasert, og
etterspør i liten grad forskningsbasert kunnskap.
 Iflg KBSF: verdiskapning målt i produktivitet og
lønnsnivå er lavere i S&Fj
www.vestforsk.no

10. Paradoks 3
 Utdanningsnivå:
 50% av folket i S&FJ er kvinner og 50% er menn
 14,3% av folket er kvinner med
universitetsutdanning (lavere og høyere grad)
 10% av folket er menn med universitetsutdanning
(lavere og høyere grad)
 Likevel i dei fleste nettverka er menn over 50 i
høgsete og dominerande
 Korleis sikre rekruttering til og vidareføring av
velfungerande nettverk?
www.vestforsk.no

11. Paradoks 4
 Utdanningsnivå
 Lågt utdanningsnivå i store og viktige næringar
 Næringar der utdanningsnivå ofte er viktig - industri,
bygg/anlegg og teknisk og forretningsmessig tenestyting
 Personar med naturvitskapleg/teknisk utdanning flyttar
frå fylket
www.vestforsk.no

12. Paradoks 5
 Samansettinga av organisasjonar i regionen
www.vestforsk.no

13. Triple Helix samarbeid viktig for innovasjon
Etzkowitz, 2008
www.vestforsk.no

14. Mange varianter mulig
Offentlig sektorOffentlig sektor
Forsking og
utdanning
www.vestforsk.no
Forsking og
Næringsliv
utdanning
Offentlig sektor
Forsking og
utdanning
Næringsliv
Næringsliv

15. Tripple Helix i Sogn og Fjordane ?
 Offentlig sektor viktige for å
utløyse aktivitet.
 Jostedalen
 IT-Forum
Offentlig sektor
Store
organisasjonar
Forsking og
utdanning
Få spissa
miljø
www.vestforsk.no
Næringsliv
Mange og små
 Men bedriftene og FoU kan
ikkje la det bli ei sovepute

16. Paradoks 5
 Samansettinga av organisasjonar i regionen
 Mange små bedrifter har lite kapasitet til å engasjere seg
 Kor og korleis kan bedriftene best delta og likevel oppnå å
påverke politikkutforming og auke verdiskaping?
 Korleis kan vi få til eit konstruktivt og velfungerande samspel
mellom forsking, høgare utdanning og innovasjonsorienterte
bedrifter? Kva grep kan takast?
 Stor offentlig sektor samanlikna med andre sektorar i fylke –
særlig viktig premissleverandør, kva rolle skal dei ha/ta?
Offentlig sektor
 I kva grad og på kva nivå skal politikkutformarar delta i
nettverk?
Forsking og
utdanning
Næringsliv
www.vestforsk.no

17. Paradoks 6
 Styrken i dei svake band (Granovetter, 1973) og
lause koplingar (Perrow 1999)
 Svake band og lause koplingar er forbunde med
evne til å mobilisere og skape innovasjon.
www.vestforsk.no

18. Innovasjon
 Små konkrete nettverk bidrar mest til innovasjon i bedriftene
 Bedriftsnettverket i Jostedalen, digitalt entreprenørskap (i IT-forum).
Markedsnettverket til dei marine bedriftene
 Store regionale nettverk har satsa meir på innovasjon på
samfunnsnivå
 Døme breiband for IT-Forum. Satsinga på ARENA-søknad i
Energiregion S&Fj
 Dynamisk organisering
 Frukt og bær-nettverket har både betra verdiskapinga i
produsentleddet og skapt nye samarbeidsrelasjonar
 Knoppskyting i IT-forum
www.vestforsk.no

19. Kvar skal vi satse?
Strategisk
område
Krev
endring i
eigne
preferansar
Kan (har kompetanse)
Bør
(marknadspotensiale)
Krev
kompetanse
-utvikling
www.vestforsk.no
Vil (det vi brenn for)
Krev
bearbeiding
av
marknaden

20. Ressursmobilisering (kompetanse, relasjonar,
finansiering, utfyllande ressursar)
(From Healey et al. 1999)
Lite vilje til endring lokalt og sterk lokal kapasitet
=>
Inertia – lock in
Kunnskap
Mobilisering
Relasjonar
www.vestforsk.no
(Tette band og
sterke koplingar)

21. Ressursmobilisering (kompetanse, relasjonar,
finansiering, utfyllande ressursar) (From Healey et al. 1999)
Lokal openheit og sterk lokal kapasitet
=> Lokal
modelering av eksternt endringspress
Kunnskap
Mobilisering
(Svake band og
lause koplingar )
Relasjonar
www.vestforsk.no

22. Paradoks 6
 Styrken i dei svake band (Granovetter, 1973) og
lause koplingar (Perrow 1999)
 Svake band og lause koplingar er forbunde med
evne til å mobilisere og skape innovasjon.
 Korleis lage overbygging for lokale nettverk og SMB slik
at ein fremmar mobilisering og innovasjon?
 Korleis best hente impulsar utanfrå?
 Kan FoU og offentleg sektor spele ein rolle her ?
• Kompetansemekling, Innovasjonsmeklar
 Paradoks 1: Krev det nye møteplassar?
www.vestforsk.no

23. Paradoks 7
 Har nettverket legitimitet?
 Korleis byggjer nettverket legitimitet og eksistensrett i
relevante omgivnader?
 Vi koplar legitimitet til tillit, både hos medlemmer og i relevante
omgivnader
www.vestforsk.no

24. Korleis vurdere nettverkets legitimitet ?
Påverke tankar og kjensler i Arbeide politisk for å styrke
og om nettverket
nettverket
Bedrift
(organisasjon)
Er nettverkets mål i samsvar
med bedriftas mål? Har dei
som organiserer nettverket
legitimitet?
Historiske tradisjonar. Bygge
vidare på eksisterande
samarbeid.
Leiing og
drift av
nettverket,
indre
prosessar
Etablere gode
samarbeidsrelasjonar. Hente
inn ekstern kompetanse på
arbeidsmåtar i nettverk.
Kven vert oppfatta som leder
av nettverket, og har han/ho
tilstrekkeleg kjennskap til
sektoren ?
Er bestillar god oppdragsgivar?
Er alle «viktige» aktørar med i
nettverket? Og er dei premissleverandørar?
Involvere næringslivets
organisasjonar, FK/IN og FoU i
fylket
Regionalt
Nettverk X
Nivå
Spreie kunnskap via alliansar, Integrering i planarbeid etc.
avtalar og samarbeid på tvers
av bransjar
Nasjonalt
Bygge omdømme med å
delta i samarbeid med
nasjonale utdannings- og
www.vestforsk.no FoU-institusjonar
Felles marknadsføring og
lobbyverksemd mot nasjonalt
politisk nivå

25. Viktige eigenskapar til den som skal drive nettverk
 «det viktigaste for å driva eit nettverk, det er at du må ha inngåande
kompetanse om bransjen… djupnekunnskap. I tillegg, så må han
vera teambyggjar for å kunna kopla bedriftene.
 Bør ha lang erfaring som toppsjef i ei relevant bedrift, bør vita kva
det er å drive ei bedrift. Slik at han kjenner kva slags problem
bedriftene kjem opp i til kvardags.
 Bør han vita korleis akademiske organisasjonar verkar, kva slags
kvardag forskarane lever i.
 Må vita korleis offentlege organ eller lokale styresmakter fungerer
kva slags funksjonar dei har oppi dette.

Bør òg vita korleis offentlege finansieringsorgan verkar. Altså
Innovasjon Norge, Fylkesmannen, fylkeskommunen, SIVA,
Forskningsrådet. Korleis dei finansieringsordningane fungerer, viss
han skal skriva eller kopla bedrifter mot FoU, så må han ha ein
kunnskap om det.»
= SUPERMANN
www.vestforsk.no

26. Paradoks 7
 Har nettverket legitimitet?
 Korleis byggjer nettverket legitimitet og eksistensrett i
relevante omgivnader?
 Kor viktig er det kven som er leder av nettverket?
 Kor viktig er det at koordinator har kjennskap til
bransjen i S&Fj
 Har S&Fj nok SUPERMENN ?
 eller kan eit team av personar fylle rollen
www.vestforsk.no

27. www.vestforsk.no