3. Sogndalsregionen
• Gasta design & kommunikasjon
• Rocketfarm AS
• Fjordane IT
• Asplan Viak Internet as (AVINET)
• Gagarin
• Digital Etikett
• NTP
• High Soft
6. Hvordan?
«gjennom og møtes»
Aktivitetsplan:
•30.09.14 Frokostmøte
•14.10.14 Frokost møte
•4-6.11.14 Studietur til Dublin - Web summit se http://websummit.net
•04.12.14 “Julebord” for målbedriftene
– Vi reiser til Flåm og hilser på bedrifter knyttet til næringshagen fra området
Salg:
– Bruke hverandres kunder
– Prosjektstyring/koordinering
Målbedriften ber om tjenester
8. Bedre opplevelse på Nærøy og Geirangerfjorden
Fjord1 ønsker å videreutvikle sin turistsatsing på
Nærøyfjorden og Geirangerfjorden ved å fokusere på:
– Vertskapsrollen (gjennom involvering av egne
ansatte)
– Opplevelsen om bord (samarbeid Sognefjord
Næringshage – miljøet i Aurland/Flåm)
– Lokal mat (samarbeid med Sognefjord Næringshage –
miljøet i Aurland/Flåm)
9. Informasjon
Verdensarvpark
Installasjon
Vertskapsrolle/
Arbeidsinstruks
Teknisk løsning
Applikasjon
Boards – QR
Skjermer
Høytalere
Mat
Hvordan bedre opplevelsen på turistrutene?
10. Vertskapsrolle/Arbeidsbeskrivels
• Øke opplevelsene til våre gjester
• Gjøre ting likt hver gang
• Arbeide som team
– Alle hjelper alle
– Hjelpe catering
• Salgssitasjon – dette gjør vi! – hver gang.
11. Informasjon
Verdensarvpark
Installasjon
Vertskapsrolle/
Arbeidsinstruks
Teknisk løsning
Applikasjon
Boards – QR
Skjermer
Høytalere
Mat
Hvordan bedre opplevelsen på turistrutene?
12.
13. • Nærøyfjorden
Verdsarvpark
• Regionalpark etablert med
utgangspunkt i verdsarven
Vestnorsk fjordlandskap –
Nærøyfjorden
• Samansett av lokale
gardbrukarar, verksemder
og lag/ organisasjonar
• Verdiplattform som bidreg
til ivaretaking og berekraftig
bruk av verdsarven
• Aurland
Naturverkstad AS
• Partner i Verdsarvparken
• Grønt kompetansemiljø –
m.a. innan formidling
• Kjerneverdiar: vern
gjennom bruk
• Prosjektleiar for Fjord 1-
prosjektet: Trude Knutzen
Knagenhjelm
14. Stad 2: Bakka og menneska i verdsarven
Gps posisjon: Latitude 60.91658 Longitude
6.87355
Nærøyfjorden er smal og trong, men smalast er
den her ved grenda Bakka. Her er fjorden 11
meter djup og 250 meter brei, medan fjella
går opp til 13-1400 meter på kvar side.
Korleis er det å bu midt i eit verdsarvområde
der det kvart år går det ras og skred som
stenger vegen ut av grenda?
Bakka er eitt av dei få busette områda i
Nærøyfjorden. Gjennom historia har
menneska sett sitt preg på landskapet ved å
nytte seg av ressursane naturen gav gjennom
jordbruk, fiske, jakt og sanking. Resultatet av
dette levesettet er kulturlandskapet som
kjenneteiknar dette landskapet i dag. For å ta
vare på kulturpreget er det ein føresetnad at
folk held fram med å bu i desse områda, men
å bu her kan vere utfordrande.
Den ”levande geologien” som kjenneteiknar
dette verdsarvområdet er ein følgje av
påverknad frå vatn, is og snø, som gjev utslag
i ras og skred frå dei bratte fjellsidene. Langs
fjorden ligg det godt synlege spor etter slike
ras i form av rasvifter. Geologisk sett er
Breiskreda nord for garden Tufto på Bakka
rekna for å vere det mest markante skredfaret
i Nærøyfjorden.
Dei som reiser ut av grenda for å jobbe må
ofte bli heime når snøras eller jordskred
stenger vegen. Å skaffe arbeidsplassar og
måtar å kombinere utvikling med vern av
verdsarvverdiane er ei av utfordringane i dag.
Løysinga på dette er i dag småskala landbruk
basert på mjølkegeiter, og besøksnæring der
inntektene i hovudsak kjem frå utleige av hus
og hytter.
15. Gjengen i verdsarvstiftinga i Geiranger
med Merete fremst
Stiftinga Geirangerfjorden Verdsarv
Nokre sentrale arbeidsområde:
Formidling av naturarven Vestnorsk Fjordlandskap
Samarbeid for ei berekraftig utvikling
Bevaring m.a. gjennom istandsetjingsarbeid
Arena for vitskapleg forsking på området
Undervising og kompetansebygging
Område koordinator mellom det lokale nivå, fylke, statsparten
Vi driv Norsk Fjordsenter som eit formidlingssenter for verdsarven
Merete ansvarleg for levert materiale
Formidlingsleiar naturarv/kulturarv SGV
Forfattar av turboka Opptur Geirangerfjorden
Idehavar til barnekonseptet ”FJORDHEIMEN”
og forfattar av boka om Gaute Gneis
Lærarbakgrunn (Fag: Norsk & kroppsøving)
5 barnsmor & gardakjerring
Fritid: Frivillig arbeid, friluftsliv, trening
16. Tekst 8. Ferjeruta Geiranger-Hellesylt Tekst utarbeidd til app
Å leve med rasfaren
Mange av hyllegardane og strandgardane i området ligg slik til at dei kan vere truga av jord- eller
snøskred. Dette gjaldt òg for Syltevika, garden i fjordkanten på venstre side, og for Blomberg som
ligg på ei brei hylle 450 meter høgare oppe.
Men der husa står no, skal det vere fonntrygt. Historia fortel at husa på Blomberg låg noko lenger
inne før, og årsaka til at dei vart flytte, var nett faren for snøskred. Men om husa ligg trygt, er vegen
opp dit svært rasutsett. Råsa går oppover i 28 svingar, dels langs eit gjøl, og det var særleg
skuleborna dei ottast for. Kvar fjortande dag skulle borna fraktast til og frå skule i Geiranger, og det
var ikkje uvanleg at dei måtte overnatte i Syltevika fordi vegen opp til Blomberg var rastruga.
I Syltevika kunne husa òg vere truga av fonn, og både løe og kvernhus har vore tekne, men
våningshuset har stått, så vidt det er! Dette skuldast at storparten av snøfonnene fyller opp det store
gjølet ovanfor garden, og såleis misser dei mykje av krafta si. Berre når gjølet har vore fullt, har det
vore fare på ferde.
Men garden elles har vore sterkt utsett for både snø- og jordskred. Skreda har tilført både meir
jordvidde og påfylling av næring, men òg rikeleg med stein og grus.
For dei som budde på fjordgardane var kunnskapen om vêrforhold og fonner livsviktig kunnskap å
overføre mellom generasjonane.
Døme på innlevert materiale
Tekstar til boards på ferjeruta Geiranger-Hellesylt
Tema 1 Verdsarven Knytt til tekst 1/Retur:
Tittel Fjordarven – vår felles verdsarv
Tekst Vestnorsk fjordlandskap vart innskrive på UNESCO si verdsarvliste i 2005 som det
fyrste området i Noreg innafor kategorien naturarv. Det er det makelause
fjordlandskapet med høge fjell, ville fossefall, tronge dalgongar og djupe elvegjøl som
er sjølve grunnlaget for statusen. Kulturlandskapet med fjordgardane og idylliske
sæterstølar forsterkar den samla verdien av området.
Tema 2 Reiselivsbygda Geiranger Knytt til tekst 2/Retur tekst 15
Tittel Reiselivsbygda Geiranger
Tekst Den fyrste utanlandske turistbåten kom til Geiranger i 1869, og allereie i 1907 skipa
bygdefolket eit skysslag for å transportere turistane ut til attraksjonane og skape seg
næringsinntekt. Området byr på makelaus og storslagen natur. Flydalsjuvet,
Ørnesvingen og Vesterås gard er lett tilgjengelege, og det same er Norsk Fjordsenter
formidlingssenteret for verdsarven.
Bilete
til
boards
Flydalsjuvet i Geiranger
Åkernesremna – bilete er knytt til annan tekst
17. Informasjon
Verdensarvpark
Installasjon
Vertskapsrolle/
Arbeidsinstruks
Teknisk løsning
Applikasjon
Boards – QR
Skjermer
Høytalere
Mat
Hvordan bedre opplevelsen på turistrutene?
29. Informasjon
Verdensarvpark
Installasjon
Vertskapsrolle/
Arbeidsinstruks
Teknisk løsning
Applikasjon
Boards – QR
Skjermer
Høytalere
Mat
Hvordan bedre opplevelsen på turistrutene?
30.
31. • Odd og Kristine
Ohnstad
Overtok farsgarden til Odd og vart
bønder i august -97
Gift med:
Kristine, 3 born (7,10,12)
Notoriske optimistar
Lett å motivera (på generelt
grunnlag)
Lett å begeistra
Glad i å arbeida og utvikla
32. Informasjon
Verdensarvpark
Installasjon
Vertskapsrolle/
Arbeidsinstruks
Teknisk løsning
Applikasjon
Boards – QR
Skjermer
Høytalere
Mat
Hvordan bedre opplevelsen på turistrutene?
33. Suksessfaktorer
- Lokale bedrifter som fremstår samlet - gjennom
næringshagen
- Et kontaktpunkt
- Nærhet til produkt og oppdragsgiver
- Ønske fra oppdragsgiver å støtte lokale bedrifter
