Innovation Union Scoreboard og norsk innovasjon
•Télécharger en tant que PPTX, PDF•
0 j'aime•782 vues
Norge ligger på 17. i plass på EUs ranking over europeiske lands innovasjonsevne. Presentasjonen viser hvordan komposittindikatoren undervurderer norsk innovasjon. Basert på bloggpost på www.innovasjonsbloggen.com
Recommandé
Recommandé
Contenu connexe
Plus de Per Koch
Plus de Per Koch (20)
Innovation Union Scoreboard og norsk innovasjon
- 1. Innovation Union Scoreboard og norsk innovasjonsevne Per M. Koch NIFU-seminar 21. mai 2013
- 2. European Innovation Scoreboard Er virkelig Norge på 17. plass i Europa?
- 3. Andre komposittindikatorer gir andre resultater • The World Competitiveness Scoreboard 2012. Norge på 8 plass (av 59 land), foran land som Tyskland og Finland. • Global Innovation Index. Norge nr. 14 av 141 land, foran Tyskland men etter Finland. • Innovation Union Scoreboard 2011 Norge på en 17. plass (av 40), langt etter både Tyskland og Finland. Comstock
- 4. Vi blander lett FoU og innovasjon • FoU • EUs forskningsstatistikk måler forskning og utvikling i samfunnet (Frascati manualen/NIFU) • FoU: grunnforskning, anvendt forskning og utviklingsarbeid. Ofte assosiert medakademisk forskning eller avansert teknologituvikling. • Innovasjon • EU Community Innovation Survey måler innovasjon i næringslivet (Oslo manualen/SSB) • Innovasjon innføring av nye eller betydelig forbedrede varer og tjenester, prosesser, nye metoder for markedsføring, eller nye organiseringsformer. Ny for bedriften eller ny for markedet.
- 5. IUS er dominert av forskningsindikatorer
- 6. Mulig underrapportering “A major contribution to under- reporting seems to be that R&D done under contract with customers as regular problem solving, particularly in large offshore related projects, is not reported. Too narrow in-house conceptions of R&D may also contribute to this. “ Haakon Finne, SINTEF
- 7. Statistisk-faglige utfordringer I Norge er undersøkelsen obligatorisk. I mange andre land er den frivillig. Flere har derfor spekulert på om ikke innovative selskaper vil unngå å besvare skjemaet hvis svar ikke er påkrevd ved lov I Norge får selskapene undersøkelsen for forskning og innovasjon i samme skjema. I andre land gjennomføres de to undersøkelsene separat. Det har derfor vært spekulert på om en samlet undersøkelse kan påvirke respondentenes forståelse av begrepet innovasjon. Photos.com
- 8. Norsk BNP er svært høyt Indikatorapporten og IMF/Wikipedia
- 9. During the last 3 years, did the enterprise introduce new processes or technologies? 01-02-03 9NIFU Workshop - Learning and innovation, 7-8 February 2013 Source: Eurostat/CIS 2010 (Innovasjonsstatistikken) 0 10 20 30 40 50 60 70
- 10. During the last 3 years, were new processes or technologies introduced at your workplace? 01-02-03 10NIFU Workshop - Learning and innovation, 7-8 February 2013 0 10 20 30 40 50 60 Source: Eurofund/EWCS 2010 (Arbeidsvilkårsundersøkelsen) Spør du de ansatte i stedet for bedriftsrespondentene går norsk innovasjonsevne i været
- 14. Hvor blir det av «den mørke» innovasjonen? • Kultureffekt • Ulik forståelse av begreper • Ulik rapportering • Råvarer holdt utenfor • Overeksponering av FoU • For mange BNP- mål ZME Science
- 15. Politiske konsekvenser • Feil diagnose av det norske innovasjonssystemet kan føre til feilbehandling • Statistikkens legitimitet kan undergraves Jupiter Images
- 16. Men alt er ikke OK Global Entrepreneurship Monitor/ Handeelshøgskolen i Bodø
- 17. Mindre innovasjon i norsk næringsliv SSB
- 18. www.innovasjonnorge.no/innsats www.innovasjonsbloggen.com Les mer om innovasjon og innovasjonspolitikk!
Notes de l'éditeur
- Basert på bloggposter på http://www.innovasjonsbloggen.com
- Hvert år gi EU-kommisjonen ut Innovation Union Scoreboard(tidligere European InnovationScoreboard), en rapport som måler innovasjonsevnen til EUs medlemsland og assosierte land som Norge. Hver gang ser det ut som om Norge ligger langt bak de landene vi sammenligner oss med, og hver gang får vi en debatt om hva vi gjør galt i Norge.Kommisjonen grupperer disse landene i fire kategorier, fra sinker til ledende, og Norge havner i nest nederste kategori: “Moderate innovatorer”, sammen med Portugal og Malta.Men stemmer dette med vårt eget bilde av Norges innovasjonsevne? Er vi virkelig mindre innovative en Kypros og Estland?Et enkelt testspørsmål viser at noe er galt.Det er god antakelse at økt produktivitet gir økt verdiskaping. Det er også en god antakelse at økt produktivitet følger av at folk gjør ting på mer effektive måter. Å gjøre noe på en ny måte er innovasjon.
- I følge noen målinger er Norge verdens mest produktive land. I alle fall ligger vi blant de aller fremste og langt foran land som Sverige, Tyskland og USA. Denne produktiviteten har også vært med på å gjøre oss til ett av de aller rikeste landene i verden.Jeg er klar over at noen vil si at det ikke er innovasjon som har gjort Norge til verdens rikeste land, men oljen. Men selv om vi fjerner utaskjærs-Norge, er produktiviteten høyere enn USAs. Dessuten: Grunnen til at vi kan leve av olje og gass er jo nettopp innovasjon. Så hvorfor gjenspeiles ikke dette i Innovation Union Scoreboard?Sammensetning betyr myeKomposittindikatorer er generelt sett vanskelig. Komposittindikatorer er i praksis tverrsummen av en rekke indikatorer som hver for seg er ment å skulle belyse en bestemt problemstilling. Men hvorfor skal hver indikator telles likt? Noen faktorer kan være viktigere enn andre, men hvordan bestemmer man det? Når man legger til en ny indikator, betyr det at de andre indikatorene måler er mindre viktige for økonomien?Merk at Norge scorer mye høyere i andre sammenligninger av lands innovasjons- og konkurranseevne, blant annet fordi disse komposittindikatorene inkluderer andre tall som vektes forskjellig.I følge The World CompetitivenessScoreboard 2012 ligger for eksempel Norge på 8 plass (av 59 land), foran land som Tyskland og Finland. I Global Innovation Index er vi nr. 14 av 141 land, foran Tyskland men etter Finland. I Innovation Union Scoreboard 2011 ligger vi på en 17. plass (av 40), langt etter både Tyskland og Finland.
- Vi blander lett “forskning” og “innovasjon”Et helt sentralt problem i diskusjonen om Norges innovasjonsevne finner vi i sammenblandingen av begrepene “FoU” (forskning og utvikling) på den ene siden og “innovasjon” på den andre. I Europa foretas det to separate undersøkelser for å undersøke disse fenomenene (CIS og R&D).Med forskning og utvikling menes “kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap.” Som det heter i indikatorrapporten for det norske forsknings og innovasjonssystemet:“Et hovedkriterium for å skille FoU fra annen beslektet virksomhet er at FoU må inneholde et element av nyskaping og reduksjon av vitenskapelig og/eller teknologisk usikkerhet”.FoU deles opp i grunnforskning, anvendt forskning og utviklingsarbeid, men blir ofte omtalt som “forskning”. Mange assosierer derfor begrepet med akademisk forskning eller avansert teknologituvikling.FoU kan være en av mange former for input til innovasjon, som er et langt bredere begrep.I følge OECDs og Eurostats “Oslo-manual” er innovasjon innføring av nye eller betydelig forbedrede produkter og tjenester, prosesser, nye metoder for markedsføring, eller nye organiseringsformer. Innovasjonen kan være ny for bedriften eller ny for markedet.Innovasjon er med andre ord å gjøre ting på nye måter, og til det trenger man ikke nødvendigvis forskning.
- IUS domineres av forskningsindikatorerStuderer man Innovation Union Scoreboard vil man se at svært mange av indikatorene, direkte eller indirekte, refererer til forskning og utvikling. Dette gjelder for eksempel FoU som andel av BNP, antall doktorgradsstudenter, patenter eller vitenskapelig publisering.Det norske innovasjonssystemet er preget av næringsaktiviteter der bedrifter investerer relativt sett mindre i FoU enn det vi finner i for eksempel Sverige eller Sveits. Begreper som lavteknologisk og høyteknologisk er definert ut fra hvor stor andel av omsetningen bedriftene bruker på FoU. Ut fra denne definisjonen er selv Statoil en lavteknologisk bedrift, og sysselsettingen i Statoil teller derfor ikke med i indikatoren.Fra og med 2011 er indikatoren for sysselsetting i høy- og medium/høyteknologiske næringer skiftet ut med en indikator for sysselsetting i kunnskapsintensiv aktivitet, men den råvarebaserte delen av olje- og gassektoren er fortsatt ikke definert som kunnskapsintensiv.Dette er naturligvis fullstendig misvisende. Statoil er en av verdens mest avanserte teknologibedrifter og investerer svært mye i forskning og innovasjon. Men ettersom den totale omsetningen er så stor, og ettersom hele olje- og gassnæringen alltid er definert som lavteknologisk uansett, fremstår den viktigste bransjen i Norge som lavteknologisk.Norges særpregede næringsstruktur forklarer derfor noe (men ikke alt) av næringslivets svake FoU-innsats.Merk for øvrig at IUS ikke fanger opp prosessinnovasjon i større bedrifter, et område der norsk næringsliv utmerker seg spesielt godt.(1)
- Mulig underrapporteringI råvarebaserte industrier er det også vanlig at innovasjonsaktiviteten er en integrert del av alt man gjør. Det holder altså ikke å se på den dedikerte FoU-innsatsen man finner i en eventuell forskningsavdeling. Bygger man en ny unik subsea-drilling plattform er svært mye av det man gjør innovasjon.En undesøkelse Håkon Finne og SINTEF har gjort for Forskningsrådet tyder på at mange norske bedrifter underrapporterer sin FoU-innsats, delvis fordi det er vanskelig å identifisere denne aktiviteten og delvis fordi de ikke alltid forstår definisjonene. Noen kan for eksempel tro at forskning er noe som kun finner sted i laboratorier.Sverige og Sveits har mange store selskaper innenfor forskningsintensive industrier som IKT og farmasi. Disse bedriftene utfører mye av sin innovasjon i dedikerte forskningsenheter, noe som gjør det lettere for dem å identifisere og rapportere både forskning og innovasjon.
- Statistisk-faglige utfordringerI Norge er bedriftene pålagt å svare på både forsknings og innovasjonsstatistikken. I Sverige kan bedriftene la være. Tester utført av SSB kan tyde på at bedrifter som ikke innoverer lar være å svare når det er frivillig og at vi dermed i Norge kan få en relativt sett lavere innovasjonsgrad i Norge.Norge er et av de landene som sender ut FoU og innovasjonsstatistikken i samme skjema. Undersøkelsene gjennomført av SSB kan tyde på at dette får noen av respondentene til å tolke spørsmålene om innovasjon som spørsmål om forskning, hvilket gjør at de reduserer omfanget av rapportert innovasjon.Innovasjon Norge og Norges forskningsråd samarbeider nå med SSB for å se om denne hypotesen kan testes ytterligere.Ny metode gir dobling av innovasjonI SSB-notat 51/2012, “A questionofcontext”, drøfter Lars Wilhelmsen tester SSB har gjennomført for å sjekke utslaget av disse forholdene. SSB har valgt ut et antall bedrifter som har fått innovasjonsundersøkelsen separat og et annet antall som har fått beskjed om at svar ikke er obligatorisk.Wilhelmsens konklusjon er oppsiktsvekkende:“Vi finner en signifikant høyere andel innovatører når vi sammenlikner den regulære FoU- og innovasjonsundersøkelsen for Norge med en spesialundersøkelse som kun dekker innovasjon, uten et sett detaljerte FoU-spørsmål. Vi finner også en ytterligere økning når vi sammenlikner denne spesialundersøkelsen med en identisk undersøkelse hvor det var frivillig å delta. Sett under ett får vi mer enn en dobling av innovasjonsraten ved å gå fra en felles og obligatorisk FoU og innovasjonsundersøkelse til en frivillig innovasjonsundersøkelse alene.” (Min utheving)Undersøkelsen viser også en høyere grad av samarbeid, høyere andel foretak med organisasjons- og markedsinnovasjon, og en høyere andel av omsetningen som stammer fra innovasjon.Dette betyr ikke at den normale norske undersøkelsen nødvendigvis gir mindre korrekte resultater enn for andre land. Det er i hvert fall mye som kan tyde på at obligatorisk svar gjør resultatene mer realistiske. Men den ulike norske praksisen gjør at det er vanskelig å sammenligne de vanlige norske tallene for mange andre land. De mange benchmarking-undersøkelsene som blir presentert av forskere og media vil derfor undervurdere norsk innovasjonsevne. For komposittindikatorene kan effekten være relativt beskjeden, men for direkte sammenligninger av innovasjonsdata fra CommunityInnovation Survey kan utslaget bli betydelig.Usikker tolkningHvor stort utslaget kan bli er vanskelig å si. Den alternative undersøkelsen SSB har gjennomført gjelder kun et lite utvalg av norske bedrifter og man kan diskutere hvor representativt dette er. Allikevel: Det SSBs tester avslører er at tilsynelatende ubetydelige metodiske variasjoner kan gi et signifikant utslag på innovasjonsstatistikken. For et land som Norge er dette betydningsfullt, fordi landet på allerede i utgangspunktet er en “avviker” når det gjelder innovasjon.
- Teller og nevnerFlere av indikatorene måler også ulike forhold (FoU, innovasjon m.m.) opp mot BNP. Gitt at Norges BNP er blant de høyeste i verden fører det til at tallene for innovasjon blir lave.FoU-innsatsen i Norge er lavere enn land det er naturlig å sammenligne seg med dersom du måler innsatsen opp mot BNP. Fordelt på innbyggere er bildet mer positivt, noe denne figuren viser:De offentlige investeringene i FoU i Norge er meget høye og kompenserer noe for den forholdsvis lave innsatsen i næringslivet.Flere av indikatorene som er inkludert i Innovation Union Scoreboard er BNP-mål.
- Svaret avhenger av hvem du spørPå et seminar om læring og innovasjon på NIFU i februar, presenterte Dorothy Olsen og Espen Solberg fra NIFU og Edward Lorenz fra Universitetet i Nice data fra Den europeiske arbeidsvilkårsundersøkelsen som kaster nytt lys over det norske næringslivets innovasjonsevne.Mens innovasjonsundersøkelsen er besvart av en person som er utpekt av ledelsen i en bedrift, er arbeidsvilkårsundersøkelsen (EWCS 2010) besvart av de ansatte.Olsen og Solberg viser til spørsmålet om bedriftene har innført nye prosesser eller teknologier siste tre år.I innovasjonsstatistikken ligger norsk næringsliv langt under gjennomsnittet i EU. Tyskland er den ubestridte ener.Innovasjonsstatistikken: Bedriftenes svar på om de har innført nye prosesser eller teknologier siste tre år. Norge ligger under EU-snittet. (NIFU-presentasjon)
- Arbeidsvilkårsundersøkelsen har det samme spørsmålet, men her viser resultatene at Norge er i tetskiktet, foran Tyskland!Den europeiske arbeidsvilkårsundersøkelsens tall for norsk innovasjon ligger mye høyere enn innovasjonsstatistikken (Fra en NIFU-presentasjon)Spørsmål om organisatorisk innovasjon viser et enda større avvik.Det er ikke lett å forklare dette spriket.Arbeidsvilkårsundersøkelsen inneholder også besvarelser fra ansatte i offentlige institusjoner. Innovasjonsstatistikken dekker kun næringslivet. Norsk offentlig sektor er nok innovativ, men det er vanskelig å tro at er innovasjon i offentlig sektor alene som fører til et så stort avvik.Arbeidsvilkårsundersøkelsen inneholder også tall for ulike typer innovasjon, og det er interessant å se at Norge, Sverige, Danmark og Nedeland ligger helt i topp på det som kalles “discretionarylearning” (“selvstending læring”).Arbeidsorganiseringen i disse landene er dominert av autonome medarbeidere som selv tar initiativ til problemløsning. Det er mulig denne formen for innovasjon og læring ikke blir registrert i bedriftenes prosjektdatabaser og at den derfor blir underrapportert i innovasjonsstatistikken.Når Sverige scorer høyt både i den tradisjonelle innovasjonsstatistikken og arbeidsvilkårsstatistikken, kan det skyldes at landet både leverer mye forskningstung innovasjon og har en arbeidskultur som ligner Norges.
- Ulike spørsmålsstillingerEn undersøkelse Perduco utførte for Innovasjon Norge i fjor illustrerer godt hvordan ulike spørsmål kan føre til dramatisk forskjellige svar. (Opinion/Perduco NNU-rapport April 2012)På spørsmålet “Investerer din bedrift i innovasjon, forskning og utvikling utover alminnelig løpende drift?”, svarte 19 prosent av bedriftene “ja”.19 prosent er en meget lav andel.
- Men når Perduco spør bedriftene om de har “gjort vesentlige forbedringer på ett eller flere eksisterende produkter” i løpet av de siste 12 månedene er det 40 prosent som svarer “ja”. Dette er også innovasjon.Dette er ikke så selvmotsigende som man kanskje skulle tro. Gitt at det første spørsmålet presiserer at det er snakk om aktivitet “ut over løpende drift”, velger respondentene å se bort fra det vi kan kalle stegvis hverdagsinnovasjon. Det andre spørsmålet fanger opp denne typen innovasjon. Inkrementell innovasjon er avgjørende for økt produktivitet.Til sammenligning svarer 29 prosent av bedriftene som blir spurt av SSB i innovasjonsundersøkelsen “ja” på spørsmålet om de har introdusert produkt- eller prosessinnovasjoner året før. 20 prosent rapporterer organisasjonsinnovasjon, 21 prosent markedsinnovasjon. I alt rapporterer 41 prosent innovasjonsaktivitet. (Indikatorrapporten 2012)Så hvilket tall skal man tro på?Det er klart at ikke noe enkelttall gir det hele og fulle bilde av norsk næringslivs innovasjonsevne. Vi må vurdere de ulike resultatene opp mot hverandre. Men det denne øvelsen viser er at en komposittindikator som kun ser på noen av disse variablene, ikke kan fange bredden i norsk innovasjon.
- Sammenhengen mellom input og outcomeDet underliggende premisset for den innovasjonspolitiske debatten er at innovasjon er nødvendig for verdiskaping og vekst. Det er ingen grunn til å tro at det er feil.På en global konkurransearena er det de bedriftene som leverer gode produkter til en rimelig pris som vinner. I Norge ser vi for eksempel at mange industribedrifter viser stor evne til å øke produktiviteten gjennom å investere i nye og mer effektive produksjonsmåter. Det er også innovasjon.Det såkalte “norske paradokset” ligger i innovasjons-input synes relativt lav, mens outcome – produktivitet, sysselsetting, BNP – er meget høyt. Dette kan bare forklares gjennom en sterk evne til innovasjon.Det er derfor rimelig å anta at Innovation Union Scoreboard bare fanger opp deler av den norske innovasjonsevnen.
- Avvik + avvik gir større avvikSom nevnt har vi en næringslivsstruktur dominert av råvarebaserte – men kunnskapsintensive – bedrifter der innovasjon er en integrert del av hele utviklings- og produksjonsprosessen. Statoil vil for eksempel finne det vanskeligere å definere hva som er forskning og hva som er innovasjon enn Nokia, rett og slett fordi nesten alle fagarbeidere og ingeniører innoverer.Håkon Finne og hans kolleger ved SINTEF har gjennomført en undersøkelse for Norges forskningsråd som tyder på at mange bedrifter underrapporterer forskning og utvikling på grunn av dette. Hvis det også viser seg at undersøkelsen av innovasjon også fører til underrapportering, relativt sett, er det lett å danne seg et for pessimistisk bilde av norsk næringslivs evne til kunnskapsutvikling og innovasjon.På toppen av dette har vi BNP-problemet, det vil si at både FoU og innovasjonsinnsats ofte settes opp mot BNP i stedet for antall innbyggere. Ettersom det norske BNPer ekstremt høyt synes også slike sammenligninger å bekrefte at norsk innovasjonsevne er lav.Summen av alle disse statistiske avvikene gir oss med andre ord et inntrykk av at Norge er en innovasjonssinke. Virkeligheten er nok en helt annen.
- Politiske konsekvenserDette kan få forsknings- og innovasjonspolitiske konsekvenser.I den grad politikere og policy-utviklere tar tallene for god fisk, kan vi ende opp med en innovasjonspolitikk som er basert på en feil oppfatning av hvordan det egentlig står til med norsk næringsliv spesielt og det norske innovasjonssystemet generelt. (Så langt ser det heldigvis ut som om mange norske policy-utviklere har fanget opp problemet.)I den grad politikerne og policy-utviklerne forstår kompleksiteten i datainnsamlingen og metoden, vil de lett konkludere med at statistikken er upålitelig. Og selv om noen vil klare å utvikle en innovasjonspolitisk fortelling som gir mening med bakgrunn i disse tallene, vil det bli svært vanskelig å formidle denne fortellingen til folk som ikke kjenner innsamlingsmetodene og alle særtrekkene ved det norske innovasjonssystemet. Med andre ord: Dataene fra innovasjonsstatistikken kommuniserer ikke lenger godt nok politisk.Gitt at vi lever i en kultur der man må presentere tall for at noe skal aksepteres som virkelig, står vi overfor et problem både når det gjelder analyse og kommunikasjon.
- Men alt er ikke OKSelv om vi kan fastslå at de internasjonale sammenligningene ofte er misvisende for Norge, betyr ikke det at alt er i orden med norsk innovasjonsinnsats.Siste utgave av Global Entrepreneurship Monitor viser at trenden for såkalt “total entreprenøriell aktivitet” har falt siden 2005.Den norske delen av undersøkelsen viser at norske gründere har svakere vekstambisjoner enn gründere i andre, innovasjonsdrevne land. Stadig færre tror at de vil være involvert i nye bedrifter med mer enn 20 ansatte om fem år.
- Innovasjonsstatistikken viser også at innovasjonsaktiviteten i norsk næringsliv går ned. De aller siste tallene for Norden (som ikke er med i komposittindikatorene) viser at Norge har ikke bare lavest andel foretak med innovasjonsaktivitet, men også svakest utvikling fra 2008; faktisk en svak nedgang (1-2 prosentpoeng). Alle de øvrige nordiske landene har høyere innovasjonsandel i 2010 enn i 2008; i størrelsesorden 4-6 prosentpoeng.På en annen side er næringslivets investeringer i FoU på vei opp igjen.Norge har sluppet godt unna den økonomiske krisen, i hvert fall så langt. Men det kan se ut som om den har gjort noe med folks tro på egen evne til å gjøre noe nytt i næringslivet. Den kan også ha ført til en viss risikovegring. Hvis dette kun er et utslag av skiftende konjunkturer, er kanskje ikke det et langsiktig problem. Men hvis dette er holdninger som setter seg i næringslivet er det grunn til bekymring.