1. Samvirkets rolle i den norske
landbruksmodellen
Professor Reidar Almås
Innlegg på konferanse om familielandbruket
Oslo 21. oktober 2014

2. Norsk senter for bygdeforskning
• Stiftelse, på Dragvoll ved Trondheim
• Nært samarbeid med NTNU
• 30 tilsette, 30 mill omsetning, 32 år
• Direktør Harald Lein frå Skogn
• Forskingstema:
 Lokalsamfunn, bygdeliv, kultur
 Ressursforvalting, miljø, landskap
 Næringsutvikling, landbruk, verdikjeda for mat
• Samfunnsforsking: sosiologi, geografi,sos.antropologi,
statsvitskap, agronomi, helsefag og bed.økonomi
Foto: Jørn Adde

3. Bestilling frå Randi Ledaal Gjertsen
 Gi et overordna bilde av familielandbruket og den norske
landbruksmodellen som ressursforvaltning og
styringssystem
 Hva er samvirket og samvirkets utbredelse i Norge
 Hva er landbrukssamvirkets rolle i den norske modellen for
privat-offentlig samarbeid der både markedsaktørene og
staten tar ansvar
 Forskjeller og likheter med andre land
 Drøft det paradoksale spriket i norsk og internasjonal
debatt om samvirke og familielandbruk

4. Gangen i innlegget
1. Facts about agriculture and ag. policy in Norway
2. Familielandbruket og den norske landbruksmodellen
3. Norske landbrukspolitiske regimer i historisk lys
4. Særtrekk og omfang ved samvirkeorganisering i Norge
5. Landbrukssamvirkets rolle i den norske modellen for
privat-offentlig samarbeid
6. Omverdsanalyse, med vekt på matproduksjon, klima og
energi.
7. Avsluttande drøfting av det paradoksale spriket i norsk og
internasjonal debatt om samvirke og familielandbruk

5. Norway: small scale and family based agriculture
 983 000 hectar arable land
 43 000 active farms, of which 41
000 family farms
 120 000 inhabitated farm properties
 Average farm size: 22,6 hectar
 Main productions: dairy (13000),
grain (12000) and sheep (14000)
 Ca 40% self sufficiency on a calory
basis
 More than 80% of farmers are forest
owners
 Most farmers are pluriactive, 32%
have more than 50% of their income
from farming
 2/3 of the farmers total income
stems from outside agriculture

6. Family farming in Norway
 Family farm: farm is owned by the family and the main source of
labour and capital is contributed by the household
 Most family farm households rely on external incomes
 However, changing conditions for farming force farmers to
search for new ways to organise agricultural production.
 1/3 of dairy production on joint farms today
 Farming households experience long working hours,
inconvenient working conditions and low incomes.
 Overproduction, low prices on staple dairy products (drinking
milk, butter), quotas on milk production.
 Low return to labour and capital.

7. Den norske landbrukspolitiske
modellen basert på 4 pillarar
 Tollbasert grensevern på korn, kjøtt, mjølk og grove
grønsaker
 Inntektsforhandlingar mellom staten og
jordbruksorganisasjonane om prisar og overføringar
 Marknadsregulering administrert av
landbrukssamvirket, der bøndene er ansvarlege for å
dekke kostnadene ved overproduksjonen
 Lovregulering av eigedomsmarknaden via jordlov,
odelslov og konsesjonslov

8. Norwegian agricultural policy
1950s: Productivist ideals of modernis a tion
 Techno-scientific development, increasing yields
 Mechanisation, structure rationalisation
 Negotiations between state and farm organisations (from 1951)
1970s: Welfare policy: farmers lifted into the welfare state
 Gender equalisation in succession
 Equal income of farmers and workers through state subsidies
 Protectionism
1980s: Greening of agriculture
 Sustainable agriculture and starting organic orientation
 Involvement in international trade negotiations (Uruguay Round 1986)
1990s: Globalisation and greening
 International pressure through EEA with EU (1994) and WTO (1995)
 Green liberalism: Multifunctional agriculture
 Reducing protectionism (slowly)
After 2000: Neoproductivisme
 Doha Round of WTO: Further pressure on reduction of protectionism
 Diversification under red-green coalition: local foods, green services
 Conservative/liberalist government as of 2013: get big or get out

9. Short story of Norwegian regimes
of food governance
1970s and 1980s:
 A nation state based corporate food regime
 Strong focus on primary sectors (farmer income, fish stock management)
 Strong cooperatives in processing, marketing and retail food sectors
 Diversified retail sector
 Considerations of the primary industries critical factors of no to join EU
1972 and 1994
1990s onwards:
 Rise of the umbrella retail chains, death of the small family shops
 Death of the wholesale dealer companies
 North European, mainly Nordic integration among retail chains
 Integration in EU internal market via European Economic Area (EEA )
agreement
 Increasing border trade (Sweden)
 A more market and retail driven food regime

10. Fire særtrekk ved samvirke
 Brukarane eig samvirket
 Brukarane har demokratisk kontroll; eitt medlem ei
(to) stemmer
 Brukarane skal ha økonomisk nytte
 Begrensa økonomisk ansvar og ikkje utbytte etter
kapitalinnskot

11. Samvirke som økonomisk organisasjon
 Samvirket er eigd og styrt med formål brukarnytte og
medlemsfordelar
 Samvirket skal ivareta medlemmanes økonomiske, politiske
og sosiale interesser
 Samvirket skal drive både foreining og forretning: dei som
deltar er både kundar og medlemmar
 I tillegg skal noen samvirke drive politikk og forvaltning
som er regulert i lovverk
 Fiskarsamvirket og landbrukssamvirket deltar i
marknadsreguleringa

12. Samvirkets omfang i Norge
 4 000 samvirkeforetak i Norge
 Norske samvirkeforetak har ca. 2 mill medlemmar
 Fire store sektorer: Forbrukersamvirket,
landbrukssamvirket, fiskerisamvirket og
boligsamvirket
 Klassisk samvirke: Eksempel fiskar- og
landbrukssamvirket
 Nysamvirke: Eksempel foreldrebarnehagar
 Ca 1 prosent av nyregistrerte foretak er samvirke
(300-400 av mellom 30 000 og 40 000)

13. Samvirkesenterets
medlemsorganisasjonar
•
• Coop Norge SA, www.coop.no
• Norsk Landbrukssamvirke, SA, www.landbruk.no
• Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL), al www.nbbl.no
• Norges Råfisklag, hjemla i råfiskloven www.rafisklaget.no
• Gjensidige, www.gjensidige.no
• Landkreditt, SA, www.landkreditt.no
• Det Kongelige Selskap for Norges Vel, www.norgesvel.no
• GARANTI Eiendomsmegling ba, www.garanti.no
• Bygdeservice Norge, sa-er www.bygdeservice.no
• Norges Sildesalgslag, www.sildelaget.no
• Kommunal Landspensjonskasse (KLP), www.klp.no
• ULOBA BA, personlege hjelparar www.uloba.no
• Skogbrand Forsikringsselskap Gjensidig, www.skogbrand.no
• Oslo Taxi BA, www.oslotaxi.no
• Inn på Tunet Trøndelag BA, www.innpatunet.no

14. Tilpasning til endringar i omverda
Korleis skal landbrukssamvirket møte si tid utan å miste særpreg?
 Kjedemakta: dei fire som blir tre
 Marknadsutfordring: Vertikal integrasjon
 Aukande kapitalbehov
 Finanskapitalens inntreden i matsektoren
 Liberalistisk politisk ideologi i viktige departement
 Ei regjering som ønsker å svekke landbrukssamvirket

15. Kva betyr vertikal integrasjon
for produksjonssamvirket?
 Meir press på landbruks- og fiskarsamvirket
 Meir makt og større profitt til integrator
 Denne meirprofitten blir skvisa ut ved å presse
leverandørar og gjera verdikjeda meir effektiv
 Primærledda blir meir prisgitt integrator
 Fleire forbrukarar vil foretrekke EMV

16. Korleis ser ”samfunnet” på samvirket?
 Indifferens
 Noe ”albansk” forhistorisk
 Noe særnorsk
 Litt ditt
 Ein del av grunnfjellet i den norske modellen
 Noen er villige til å gå til ideologisk forsvar
Korleis fornye samvirketanken?

17. Samvirke og familielandbruk
under felles press
• Både landbrukssamvirket og
familielandbruket er under press
frå globalisering og liberalisering
• Samvirket blomstrar mange stader
i verda, men under politisk kritikk
her heime
• 2012: FNs internasjonale
samvirkeår
• 2014 FNs internasjonale år for
familielandbruk
• Kva betyr det her i Norge?

18. Korleis skal samvirket møte endringar i
omverda utan å miste særpreg?
 Marknadsutfordringar: m akt forpliktar
 Sosiale utfordring: gløymer kor samvirketanken kjem
ifrå
 Politiske utfordring: folk hugsar ikkje lenger korleis
det var før ting tok til å fungere
 Samfunnsansvar (CSR) har vorte på moten
 CSR ligg i samvirkets ryggmarg og er ein del av den
norske modellen

19. Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug er kritisk til
landbrukssamvirket rolle som marknadsregulator
Listhaug ønsker å
redusere eller fjerne
de bondeeide
landbrukssamvirkenes
(Tine, Nortura og
Norske Felleskjøp)
ansvar for å regulere
markedene for våre
viktigste matvarer
(ABC Nyheter 15.
januar 2014).

20. Landbruks- og matdepartementet oppnemnte i mars 2014
Hjelmeng-utvalet for å evaluere systemet for
marknadsregulering av jordbruksvarer
Formål:
 Forenkling
 Meir konkurranse
Utvalets samansetning:
•Erling Hjelmeng, leiar Professor Universitetet i Oslo
•Eli Reistad, bonde, Norges Bondelag.
•Kjersti Hoff, bonde, Norsk Bonde- og Småbrukarlag
•Johnny Ødegård, direktør, Tine SA
•Kari Redse Håskjold, bonde, Nortura SA
•Bjørn-Ole Juul-Hansen, adm dir, Kjøttbransjen (KLF)
•Erik Volden, konsernsjef, Kavli
•Tommy Staahl Gabrielsen, professor Universitetet i
Bergen, Institutt for økonomi
•Ivar Gåsland, postdoktor ved Universitetet i Bergen,
Institutt for økonomi
•Elin Vestrum, rådgjevar, Forbrukerrådet
•Hege Berg-Knutsen, EMV-ansvarleg, Coop Norge
Utvalet har frist til 1. juni 2015 med å levere rapport.

21. Eit matpolitiske paradoks
 Listhaug til familiebonden: «Get big or get out»
 Den norske regjeringa er tilsynelatande klar til å forkaste
viktige berebjelkar i den velprøvde og velfungerande norske
landbruksmodellen
 FN og førande land blant dei framveksande økonomiane satsar
på familiebruk og samvirke
 Kvifor skal Norge forlate den norske modellen no, når dei
globale krisene står i kø?
Forklaring:
I Norge slo nyliberalismen aldri igjennom for fullt, slik at norske
veljarar ikkje veit kva dei røysta (r) for

22. Store utfordringar for landbrukssamvirket
 Korleis bygge styrke og makt utan å gå ut
over samvirkets grenser?
 Korleis fornye politiske alliansar?
 Korleis styrke forståelsen av ”litt ditt”?
 Korleis hugse kor ein kjem ifrå: den vesle
bondefamiliens kamp for marknadsmakt!

23. Store utfordringar for landbruket:
matproduksjon, energi og klima

24. 7 dårlege nyheter og ei god
(i følgje NORKLIMA
og FNs klimapanel
 Meir uvêr
 Fleire ras
 Meir intens
nedbør
 Meir
avlingsskade
 Nye og fleire
sjukdomar på
planter og dyr
 Større risiko
 Dyrare mat
 Større
avlingar i
nord

25. Fram mot ein berekraftig og klimatilpassa
norsk landbruksmodell
 Hovudkonklusjonen frå forskinga er at eit regulert og
allsidig landbruk med vekt på mange funksjonar har større
samla økologisk, økonomisk og sosial berekraft enn ei
maksimalisering av økonomisk eller økologisk utbytte
åleine
 Vi innfører uttrykket multimalisering for å illustrere at ein
må stimulere eit balansert sett av variablar på ei rekkje
økonomiske, sosiale og økologiske målområde for å ruste
eit landbrukssystem til å møte dei sjokk og kriser som kan
ramme matproduksjonen i landet vårt og verda som heilhet

26. Korleis kan familielandbruket og
samvirket møte utfordringane?
 Med multimalisering heller enn
optimalisering
 Med klimasmart og energigjerrig
landbruk som er politisk regulert
 Med støtte til den lille bonden i den
tredje verda for lokal matproduksjon til
lokale marknader og eksport
 Med berekraftig intensivering, her heime
og der ute

27. Mat ska dei ha!
Det er familiebondens og samvirkets felles ansvar
Takk for meg