Strategi for ungdomstrinnet – Implementering i Telemark Bakgrunn GNIST-partnerskapet ble inngått 2. februar 2009 mellom NHO, Utdanningsforbundet, KS, LO, Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet, Norsk Studentorganisasjon, Norsk Lektorlag, Skolenes landsforbund, Nasjonalt råd for lærerutdanning, Skolelederforbundet og Elevorganisasjonen. GNIST står for en helhetlig lærersatsing og er en bred satsing for å styrke kvaliteten på lærerutdanningen og videreutvikle lærerprofesjonen. Partnerskapet jobber for å øke statusen til lærerne og rekruttere flere gode lærere for fremtiden. 29. april 2011 kom stortingsmelding 22 for ungdomstrinnet: Motivasjon – Mestring – Muligheter, som dannet utgangspunktet og grunnlaget for: Strategi for ungdomstrinnet; Motivasjon og mestring for bedre læring - Felles satsing på klasseledelse, regning, lesing og skriving. For bedre å kunne implementere og nå målene i ungdomstrinnstrategien, vedtok Kunnskapsdepartementet å styrke det regionale partnerskapet ved å bevilge midler til opprettelse av en GNIST-prosjektlederstilling i hvert fylke. Hovedoppgaven for stillingen er å bidra til gjennomføring av hovedprosjektet: Strategi for ungdomstrinnet – Implementering i Telemark. I den forbindelse har alle kommuner i Norge fått tilbud om Skolebasert kompetanseutvikling Skolebasert kompetanseutvikling vil være det mest omfattende tiltaket for å støtte en mer praktisk og variert opplæring som kan motivere alle elever til å lære i alle fag. Skolebasert kompetanseutvikling kan defineres på ulike måter. Direktoratet legger denne definisjonen til grunn: “Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid.” Skolebasert kompetanseutvikling har i denne satsingen som mål å utvikle skolenes praksis innenfor klasseledelse, regning skriving og lesing, Hensikten er varig virkning og å videreutvikle skolen som organisasjon, slik at alle ledere og ansatte bedre kan støtte arbeidet med elevenes læring. Dette forutsetter: •en systematisk utvikling på organisasjons- og individnivå over tid. Både skoleeiere, skoleledelsen og personalet ved den enkelte skole må være involvert i et forpliktende samarbeid. •at kompetanseutviklingen er forankret i skoleeierens planer og målsettinger for skoleutviklingen i egen kommune. Dette må inngå som et sentralt element i skoleeierens styring, dialog og støttende tiltak rettet mot skolene. •samarbeid mellom elever, lærere, ledere, og eksterne kompetansemiljøer for å utvikle god klasseledelse, god vurderingspraksis, god samhandlingspraksis og styrke lese- og regneopplæringen på skoler med ungdomstrinn.

1. MÅL
• Forandret praksis for alle
lærere
• variert undervisning
• mer motiverte elever
• Organisasjonsendring i
forhold til skolen som arena
for kompetanseheving

2. Organisering av prosjektet
GNIST partnerskap nasjonalt
Oppdragsgiver og prosjekteier
Forum for utdanning Telemark
Styringsgruppe
Inger Lysa, Porsgrunn kommune, Ann-Kariin Iversen, KS, Arild Hovland, HiT,
Harald Johansen, Utdanningsforbundet, Solrun Nistad Fleischer, FM
Prosjektansvarlig
Inger Lysa
Prosjektleder
Robert Lien Pettersen

3. Hovedtiltak Ungdomstrinnstrategien:
Skolebasert kompetanseutvikling (SKU)
• Skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en
utviklingsprosess på egen arbeidsplass.
• Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap,
holdninger og ferdigheter når det gjelder læring,
undervisning og samarbeid.
• Organisasjonsendring i forhold til skolen som arena
for kompetanseheving
• Områder: Klasseledelse, regning, skriving og lesing

4. Modell 1: Prinsipper
Skolebasert kompetanseutvikling
Kompetanseutvikling på både organisasjons- og individnivå
Innsats over tid
Differensierte tilbud til skolene
Likeverdige tilbud i alle lærerutdanningsregionene
Lett tilgjengelig materiell
Kunnskapsutvikling på alle nivåer

5. Økonomi og andre ressurser i Skolebasert
kompetanseutvikling (SKU)
1. Stimuleringsmidler fra staten til UH-institusjonene
2. Gratis deltakelse fra HiT
3. Stimuleringsmidler til skoleeierne og skolene
4. Gnist-prosjektledere
5. Utviklingsveiledere
6. Ressurslærere
7. Kompetanseheving på alle nivåer

6. Modell 2 Økonomi

7. Roller
…elever får økt motivasjon og læringsutbytte på ungdomstrinnet – at vi øker
lærelysten generelt og hever nivået i regning, lesing og skriving spesielt.
…lærere gjør undervisningen mer praktisk og variert – gjennom bedre
klasseledelse og ved å utvikle en kultur for deling, refleksjon og samarbeid
på alle skoler med ungdomstrinn.
…skoleledere prioriterer pedagogisk ledelse og bidrar til å utvikle skolen
som lærende organisasjon.
…lokale skoleeiere og regionale nettverk legger satsningsområdene inn i
pågående utviklingsarbeid, kommuniserer nasjonale målsettinger og gir
støtte med høy kvalitet.
...universitets- og høyskolesektoren bidrar til å utvikle
kunnskapsgrunnlaget, skolebasert kompetanseheving, og studentenes evne
til å gi praktisk og variert undervisning.
…nasjonale myndigheter utarbeider støtte- og veiledningsmateriell, og
legger til rette for skolebasert kompetanseutvikling og økt samarbeid.

8. Modell 3: Roller

9. Skoleeierplan
– En systematisk utvikling på organisasjons- og
individnivå over tid. Både skoleeiere, skoleledelsen
og personalet ved den enkelte skole må være
involvert i et forpliktende samarbeid.
– Kompetanseutviklingen er forankret i skoleeierens
planer og målsettinger for skoleutviklingen i egen
kommune. Dette må inngå som et sentralt
element i skoleeierens styring, dialog og støttende
tiltak rettet mot skolene.

10. Modell 4 – Skoleeierplan

12. 75%
68,1%