1. teknologi
Ronny Kjelsberg
Teknologisk revolusjon
På forsommeren gikk det en liten debatt om
«revolusjon» i Klassekampen.
Revolusjonsbegrepet er interessant å debattere,
men politikk – handling – er alltid viktigere enn
ord.
Ronny Kjelsberg
er høgskolelektor ved Avdeling for teknologi, Høgskolen i Sør-Trøndelag, og er
fylkestingsrepresentant for Rødt i Sør-Trøndelag.
60 rødT! nr. 4 – 2012

2. Jeg vil her forsøke å fokusere litt mer på to momenter som har vært noe underkom-
hvordan ny teknologi skaper et potensiale munisert: demokrati og dugnad.
for å revolusjonere samfunnet, et tema som
Revolusjon
har vært lite framme i akkurat den debatten,
og som også har vært fraværende i en del Revolusjonsbegrepet kan være vanskelig,
teknologidebatter som gikk i samme avis siden det blir tolket på svært mange ulike
omtrent samtidig. måter. Det ordet dypest sett betyr, er en
Debatten om ny teknologi har også gått eller annen form for omveltning – bok-
verden over de siste årene. Ofte er disku- stavelig talt at noe snur/roterer på et eller
sjonen begrenset til en snever diskusjon om annet vis. I forhold til samfunn og politikk,
immaterielle rettigheter, på et moralistisk er det selvsagt samfunnet og politikken som
grunnlag. Etter å først ha sagt litt kort om «snur».
revolusjonsbegrepet, vil jeg forsøke å se litt Alle som befinner seg såpass langt ut på
på hva ny teknologi kan ha å bety for sam- venstresida at man ønsker et annet sam-
funnet, både som redskap, men også i seg funn, innser selvsagt behovet for at ting
selv, gjennom at ny teknologi endrer logikken skal snu, men i revolusjonsbegrepet inngår
som driver økonomien. det gjerne også noe om at denne endringen
I denne diskusjonen kommer forholdet skjer relativt hurtig – at man kan peke på et
mellom basis og overbygning inn, og jeg vil punkt i historien som betyr noe kvalitativt
spesielt se på fildelingskulturen, som kan- nytt, og ikke bare en gradvis endring av det
skje er det elementet som tydeligst har vist bestående. Hvor hurtig en slik endring må
hvordan ny teknologi kan bryte med tidli- være for å kalles revolusjon, er det nok like-
gere økonomimodeller. Jeg vil fokusere på vel ingen enighet om.
rødT! nr. 4 – 2012 61

3. teknologi
Noen i debatten opplever revolusjons- kan få langt mer vidtrekkende konsekvenser
begrepet som skummelt, og har åpenbart dersom vi omfavner den, og lager ramme-
ikke løsrevet revolusjonsbegrepet fra ordet betingelser som gjør at potensialet kan
«væpnet», som mange i hvert fall i ettertid utnyttes.
har brukt mye tid på å knytte det til på
Basis og overbygning
70-tallet.1
Men vi lever i revolusjonære tider. Det er Enkelte tidlige marxistiske strømninger
ikke bare på grunn av den arabiske våren, var svært deterministiske i forhold til at
men også den. Det er riktig at deler av opp- samfunnet ville formes av den teknolo-
røret i de arabiske landene handlet om å giske utviklinga. Det var blant annet dette
skaffe seg en del grunnleggende rettigheter Antonio Gramsci tok et oppgjør med i sine
som vi i vår del av verden ofte tar alt for Fengselsnotatbøker, som hadde en kraftig
gitt, men det er ikke hele historien. Det var og varig påvirkning på mye av den vestlige
ikke kampen for frie valg som fikk de lut- marxismen (men som, i hvert fall i eget
fattige Zabbaleen til å strømme ut fra slum- navn, har hatt relativt lite gjennomslag i
men i Kairo og fylle Tharir-plassen sam- Skandinavia fram til nylig). Spørsmålet om
men med blant annet studentaktivister. Det i hvor stor grad den indre logikken eller
var kampen mot de nyliberale økonomiske mulighetene til en teknologi blir realisert
reformene til Gamal Mubarak, som førte (basisen), kommer i stor grad an på hvor-
dem fra fattigdom til ekstrem nød. Det dan den blir møtt av kultur, propaganda,
er derfor ikke uten grunn at Paul Mason i juss etc. (overbygning). Der vi i sterkest
boka «Why it’s Kicking off Everywhere»2 grad kanskje ser det allerede nå, er i spørs-
sammenligner den arabiske våren med de mål rundt ulike typer immaterielle rettigheter.
store studentprotestene vi har sett over hele I dag er teknologien der at ny teknologi-
verden de siste årene (men som det er skre- utvikling kan skje hurtig og gjennom å trekke
vet lite om her hjemme), og alle opprørene på mange ulike kilder i et høyt tempo som
både i Europa og USA mot kutt rettet mot er mye lettere tilgjengelig enn noensinne
vanlige folk på grunn av ei krise skapt av før. Da virker patenter (som har fått et
spekulanter og overklasse i en stadig mer omfang som er mye større enn opprinnelig
liberalistisk versjon av kapitalismen. tenkt), på programvareområdet, eller til og
Det er selvsagt likheter både på grunn av med på helt enkle algoritmer, også mye mer
bruk av ny teknologi og nettverksorganise- hemmende på utviklingen enn noen gang før.
ring, men også fordi man i bunn og grunn En kulturell parallell kan vi se i musikken med
slåss mot den samme økonomiske politikken. sampling etc.
Derfor er det ikke nødvendigvis like irre- Den århundrelange tradisjonen med å
levant som man skulle tro, å peke på den låne og bygge på arbeid andre har gjort,
arabiske våren, også når man snakker om er i ferd med å enten bli umulig eller i det
en norsk situasjon. minste svært dyr.3
Vi lever også i revolusjonære tider på Dersom man mener at tilgang på kunn-
grunn av den teknologiske utviklinga, i seg skap og på kultur til folket er et gode, gir
selv. Vi er midt inne i en revolusjon innen ny teknologi store muligheter. Tidligere har
informasjons- og kommunikasjonstekno- finansiering av bøker, musikk, filmer etc.
logi, som vi kanskje tror vi nå stort sett har i hvert fall delvis skjedd gjennom salg av
begynt å se konsekvensene av, men som enkelteksemplarer. I den digitale verden gir
62 rødT! nr. 4 – 2012

4. Zababaleen på vei med innsamla søppel i Kairo.
ikke lenger ordet «enkelteksemplar» mening. digitale bibliotek (Spotify, Wimp etc.) – ikke
Forskjellen på ett og to eksemplarer av ei ulikt de private bibliotekene som fantes for
bok, en sang, en film eller strengt tatt hva fysiske bøker før de offentlige kom.
som helst er rett og slett ctrl+c, ctrl+v.4 Spørsmålet er om de digitale bibliotekene
Det positive her er altså at kostnaden med å skal forbli en privat oppgave, eller om man
produsere et nytt eksemplar av et produkt, også her burde finne en offentlig løsning
i praksis har blitt null, siden kunden selv tar som gir alle fri tilgang, og som i tillegg kan
seg av det (og selv står for råvarene (lag- finansiere produksjonen til forfattere, musi-
ringsplass)). kere, filmskapere m.m. For folk på venstre-
Den teknologisk-økonomiske konsekven- sida burde svaret på det spørsmålet være
sen av dette er at dersom man først har klart klart.
å finansiere produksjonen av ett eksemplar Det virker det likevel ikke som det er.
av ei fil, er kostnaden med å gjøre denne Debatten om fildeling har i stor grad vært
tilgjengelig for hele verdens befolkning (den preget av moralisering. Tilhengere av fil-
økende andelen som har nettilgang riktig deling har snakket om bakstreverske og
nok), fattig som rik, lik null. grådige plateselskaper, mens selskapenes
Så langt har bransjens forsøk på å tilpasse agenter og enkelte artister har kjørt kam-
seg den nye tid, vært å erstatte enkeltsalg panjer hvor deling stemples som tyveri.
med abonnementsordninger på ulike typer I liten grad har debatten tatt opp i seg
rødT! nr. 4 – 2012 63

5. teknologi
de reelle mulighetene i teknologien, og Prisen på disse bøkene i butikken (om de
utgangspunktet har sjelden vært hvordan i det hele tatt er tilgjengelige) er på et slikt
man kan tilpasse økonomimodeller og nivå at de stenger store deler av verdens
rettighetskultur for å utnytte denne tekno- befolkning ute fra kunnskap, men gjennom
logien på beste måte for hele verdens internett fikk også fattige studenter mulig-
befolkning. heten til å komme seg gjennom studiene.
Det vil være interessant for enhver som Etter library.nu ble stengt, fryktet mange
er opptatt av forholdet mellom basis og at de måtte se langt etter en akademisk
overbygning, å se hvordan samfunnet svarer grad. Det er naturlig å tro at mange av de
på den nye teknologien – og om det klarer studentene som sparket i gang den arabiske
å gjøre det frie og anarkistiske internettet våren, benyttet seg av sider som library. nu.
til det gjennomkontrollerte og autoritære Fildelingen har dermed også et viktig
systemet det må være, dersom man skal demokratisk og sosialt utjevnende aspekt.
stoppe fildelingskulturen. Studentenes bekymring var naturligvis
Mange avskriver demokratiaspektet ved (heldigvis?) grunnløs. Library.nus katalog
fri fildeling, og peker på at det i stor grad var selvsagt lastet ned mange steder rundt
handler om bortskjemte kvisete ungdom- omkring i verden, og ble raskt lastet opp
mer som vil ha gratis tilgang til forflatende igjen via flere ulike kanaler.8 Det skjedde
Hollywoodfilmer og populærmusikk – og som tidligere har skjedd, når man har klart
det handler selvsagt også om det. Den kapi- å stenge en fildelingsteknologi: fildelingen
talistiske logikken om et «homo oeconomi- flytter seg til nye teknologier og nye steder,
cus» kommer nå og biter det kapitalistiske og fortsetter å øke i omfang. Om man
systemet i halen. Men det handler også om etter hvert får et mer autoritært lovverk,
mye mer. som sperrer de torrent-sidene som i dag
er hovedleverandøren – ikke av det fildelte
Kunnskap og demokrati
innholdet, men av informasjon om hvor
Når lovgiverne klarte å stanse nettsida det kan finnes – vil nok stadig flere hoppe
library.nu som fungerte som en fildelings- over på allerede eksisterende teknologi,
side for ebøker, var noen av de mest synlige hvor også denne informasjonen er desen-
og høylytte reaksjonene i debatten, både på tralisert og spredt.9 I tillegg er ikke lenger
nettstedet «torrentfreak» (som kanskje er i dag fildeling over nett den største kilden
den globalt mest sentrale diskusjonsaktøren til distribuering av digitale filer. Den største
rundt fildelingsspørsmål) og andre steder, kilden er venner og bekjente som rett og
de fra studenter og akademikere i den 3. slett kopierer av hverandre gjennom at de
verden.5 Dette aspektet kom lite fram i låner og kopierer filer, eller møtes med hver
dekningen av saken i vestlige media, men sin harddisk.10 I debatten rundt revisjon av
var sentralt i Christopher Keltys analyse på åndsverksloven i 2005 var det et sentralt
Al Jazeera.6 Selv kommentatorer som ikke element at denne type kopiering mellom
støttet siden, påpekte manglene ved dagens venner (som ungdommer har drevet med
system.7 i hvert fall siden musikkassetten kom),
Library.nu og andre nettsider for deling fortsatt skulle være lovlig, selv om man juri-
av digitale tekster er nemlig ikke i hovedsak disk har fått begrensninger som nok gjør
preget av underholdningslitteratur – de er det komplisert å avgjøre om det er det i
tvert imot i stor grad preget av fagbøker. hvert enkelt tilfelle.11
64 rødT! nr. 4 – 2012

6. utgivelsen av den siste Harry Potter-boka.
Digital dugnadskultur
Et par døgn før den offisielle utgivelsen, lå
Men mennesker er selvsagt ikke – homo boka selvsagt allerede ute i en del bokhandler
oeconomicus – som bare ønske å snylte og på en del lager. En delingsvillig person
og grafse til seg uten å bidra. Heller ikke hadde fått tak i et eksemplar, og bladde seg
i fildelingsnettverk. Mennesker ønsker å gjennom hele boka med digitalkameraet i
bidra til et fellesskap, og mennesker ønsker den ene hånden (og naturlig nok boka i den
å skape. andre), tok bilde av hver bokside, pakket alt
pent og pyntlig sammen i ei zip-fil, og lastet
det opp på en bittorrent-side.
Nå er det selvsagt ikke alle som er så
glade i å lese bøker på halvdårlige jpg-filer,
så en helt annen person (som åpenbart
var en kløpper i touch-metoden) satte seg
sporenstreks ned, og skrev ned den første
halvdelen av boka. De første kapitlene
ble dermed lastet opp i tekstformat bare
timer etter bildefilene var lastet opp, og de
resterende kapitlene fulgte ikke lenge etter.
Dette viser selvsagt ikke bare hvordan
enkeltpersoner er villige til å bruke mye tid
og krefter på å gjøre ting tilgjengelige for
andre, men det viser også det geniale og
grenseløse med ny teknologi – den krever
bare at en person et sted i verden er villig
til å gjøre noe, for at det deretter skal være
Det enkleste eksemplet på dette i bittor- fritt tilgjengelig for alle. Så langt viser histo-
rent-verdenen er antallet som seeder torrenter rien at det er noen som er villige til å gjøre
– dvs. fortsetter å dele ut etter at man har det mest utrolige.
lastet ned en fil. En aktør som kun jobbet Harry Potter-hysteriet er selvsagt en
rasjonelt egennyttig, ville selvsagt slutte historie for seg selv, men et område jeg
med dette øyeblikkelig etter at filen var personlig kjenner bedre, er tegneserier.
lastet ned. En del lukkede torrent-nettverk Selv om Bittorrent i stor grad tok over
stiller krav til at man må laste opp mer eller for ulike Direct Connect-nettverk som det
mindre like mye som man laster ned, men dominerende fildelingssystemet litt etter
også i de åpne nettverkene er det generelt årtusenskiftet, har DC-nettverk holdt stand
god delingsvilje i forhold til hva man ville på en del smalere og mer spesialiserte felt.
tro etter enkle nyttemaksimerende men- Tegneserier er ett av disse.14
neskesyn – på tross av at vi her snakker om I likhet med en eksklusiv men globalt
store, globale og til dels upersonlige miljø. sett betydelig gruppe har jeg lenge hatt en
Dugnadsviljen gjelder selvsagt ikke bare forkjærlighet for den tegneseriekulturen
delingen, det gjelder i høyeste grad også som vokste fram i de franskspråklige delene
tilgjengeliggjøringen av nytt innhold. Et av Europa – de såkalte fransk-belgiske seri-
godt eksempel på dette har vi i forkant av ene, som i Norge kanskje særlig er kjent
rødT! nr. 4 – 2012 65

7. teknologi
gjennom seriebladet Tempo fra 70-tallet, i seg, noe disse eksemplene gir bare et lite
og den nyere mer voksne tradisjonen som innblikk i. Et element av dugnad, nyskaping
delvis har fått et engelskspråklig utrykk i og uegennyttig virksomhet. Det må med
bladet Heavy Metal. Problemet for mange for å gi et fullt bilde av kulturen.
tilhengere av denne kulturen er at mye av
den dessverre er dårlig tilgjengelig utenfor
det franskspråklige markedet. Tradisjonelt
har lite blitt oversatt til engelsk.13 Det fin-
nes et OK utvalg på tysk, og også et visst
utvalg på dansk. Men på tross av dette er
det mange utgivelser som forblir utilgjenge-
lige for mange som ikke leser fransk. Det
er rett og slett ikke mange nok av oss til at
utgivelsene er kommersielt lønnsomme.
Det har derfor utviklet seg en dugnads-
kultur i miljøet hvor enkelte amatører
selv oversetter serier fra fransk til engelsk
(vanligvis), og deler dette med andre serie-
elskere. Det er også en stor bevissthet i
seriemiljøet om å opprettholde markedet
for produksjonen av tegneserier. De fleste
skannede og delte serier avsluttes med
«Like it? Buy it!», eller lignende oppfordrin-
ger på siste side. Noen serier som ble ama-
tøroversatt og delt, har senere blitt utgitt
kommersielt, selv om det selvsagt er umulig
Tilpasningsdyktige
å si hvorvidt fildelingen har bidratt til å
skape interessen for serien som gjorde en Teknologien har altså betydelige demokra-
kommersiell utgivelse mulig. tiske aspekter ved seg, og oppblomstringen
Et siste eksempel på denne dugnads- av ulike piratpartier viser også at den har
ånden finner man i miljøet rundt film- et politisk og aktivistisk aspekt. Særlig i
tekster. Langt fra alle filmer er tilgjengelig Sverige hvor Piratpartiet fikk 7,13 % og to
med undertekster i alle språk i ulike formater, seter i valget til Europaparlamentet i 2009
og det har derfor utviklet seg et miljø for (men et skuffende 0,6 % i Riksdagsvalget i
amatøroversettelse av filmer. En norsk stu- 2010), og i Tyskland hvor de fikk 2 % (men
dent ble nylig dømt for å ha administrert ingen seter) i parlamentsvalget i 2009, og
en slik side, hvor folk delte undertekster har til sammen 45 seter i regionale parla-
til mer og mindre kjente filmer og serier.14 ment, har disse gjort seg bemerket. I tillegg
Det meste på siden var amatøroversettelser, til å ha fått egne uttrykk gjennom pirat-
i følge brukere som kommenterte dom- partier, piratbyråer, EFF, åpen kildekode-
men.15 bevegelsen og mange ulike organisasjoner
Fildeling handler altså ikke bare om å med langt fra fullstendig overlappende syn,
grafse til seg uten å ville betale. Det har er teknologien også premissleverandør til
også et betydelig element av «community» de andre moderne samfunnsendrende beve-
66 rødT! nr. 4 – 2012

8. gelsene, som blant annet Paul Mason altså Så revolusjonen er overalt. Revolusjonen
har beskrevet. er Wikileaks, den er Anonymous, den er
Mange tenker at dette med fildeling og ungdommen på Tharirplassen, den er
nettverk kun påvirker noen snevre sam- studenter som protesterer mot eksplosivt
funnsområder som filmer, musikk og bøker, økende studieavgifter, den er millioner av
men potensialet er mye større enn som så. sinte grekere, spanjoler og andre over hele
Utviklingen med rimelige 3D-printere som verden – den er uhåndgripelig og nettverks-
kan «skrive ut» ulike fysiske objekter, er organisert. Den har enda ikke funnet sin
kommet lengre enn de fleste er klar over. form, og kampen bølger fram og tilbake,
Det som i dag gjelder ulike typer immateri- men den vil aldri kunne nedkjempes.
ell produksjon, kan i framtida gjelde bety- Dagens revolusjonære er gjennom sin
delige mengder av den materielle også. I nettverksorganisering kanskje blitt det
første omgang små plastobjekter – senere – Bruce Lee i sitt mest kjente intervju sa en-
hvem vet.16 Det jobbes også med – og fin- hver Kung Fu-utøver måtte være.18 Dagens
nes flere prototyper av – 3D-printere som revolusjonære er «like water, my friend». De
kan kopiere seg selv.17 Teknologien gjør tilpasser seg omgivelsene. De skifter form
stadig mer av dagens økonomiske system kontinuerlig. På sitt beste er de ustoppelige.Debatten fr
foreldet, og har dermed et betydelig revolu-
sjonært potensiale.
Debatten fra Klassekampen:
- Seher Aydar, Revolusjonær eller ikke revolusjonær? 7 http://sayamindu.randomink.org/ramblings-
Klassekampen 10/5 2012 reloaded/2012/02/the-shutdown-of-library-nu/
- Seher Aydar, Forandring og frigjøring, Klassekampen 26/5 8 http://e-library-free.blogspot.no/2012/03/librarynu-
2012 reincarnated.html
- Ingvar Skjerve - Makt til folket, Klassekampen 6/6 2012 9 http://torrentfreak.com/truly-decentralized-bittorrent-
- Marielle Leraand - Revolusjonær eller krigersk?, downloading-has-finally-arrived-101208/
Klassekampen 5 /6 2012, 10 https://torrentfreak.com/riaa-online-music-piracy-pales-in-
- Knut Kjeldstadli: Revolusjon? 19/6 2012 comparison-to-offline-swapping-120726/
- Se her gjerne Erik Honoré, Stockholm-syndromet, fase to, 11 http://www.ansvarliginternett.no/?page_id=73
Klassekampen 26/6 2012 12 Selv om også disse blir delt via andre kanaler selvsagt,
som f.eks. bittorrent.
Noter: 13 En del utgivelser har de siste årene kommet fra forlagene
1 Se f.eks. Olav Elgvin - R-ordet, Klassekampen 15/5 2012 Cinebook, og Fantagraphics.
2 Paul Mason, Why it’s Kicking off Everywhere, Verso 2012 14 NTB - Student dømt for pirat-teksting, http://www.
3 Nå har de store programvareselskapene delvis løst dette adressa.no/nyheter/innenriks/article1832725.ece
gjennom en felles patentpool, men de sperrer da aktivt 15 Se bl.a. http://www.hardware.no/artikler/norsk-student-
alle andre ute. domt-for-piratteksting/109826
4 eller «kopier» og «lim» for den som ikke er fortrolig med 16 Behrokh Khoshnevis, Professor ved University of
de vanlige tastatursnarveiene Southern California har f.eks. allerede nå utviklet et
5 Se f.eks. debattene på: 3D-printingsystem som kan «skrive ut» et bolighus på
- http://torrentfreak.com/book-publishers-shut-down-library- under et døgn. (Nei, det er ikke en spøk.) http://www.
nu-and-ifile-it-120215/ tomshardware.com/news/3D-Printer-Homes-housing-
- http://www.theverge.com/2012/2/16/2802060/library-nu- printing,16620.html
ifile-it-ebook-piracy-site-shut-down 17 http://reprap.org/wiki/RepRap
- http://yro.slashdot.org/story/12/02/16/1540232/librarynu- 18 Lee ble intervjuet på The Pierre Berton Show i 1971.
and-ifileit-shut-down Intervjuet er også delvis gjengitt i dokumentaren A
6 http://www.aljazeera.com/indepth/ Warriors Jouney. Video av intervjuet finnes blant annet på
opinion/2012/02/2012227143813304790.html http://www.youtube.com/watch?v=36ZJxrPJN9o
rødT! nr. 4 – 2012 67