Denne siden handler om historien til Den tredje verden etter 1945.

1. DEN TREDJE VERDEN ETTER 1945

2. KOLONIENE Europeerne mente at de var de svarte overlegne. Det var årsaken til den brutale behandlingen av innbyggerne i koloniene. Etter andre verdenskrig hadde de europeiske landene blitt fattige. Dette førte til at mange kolonier ble frigitt.

4. Det var kolonimaktene som hadde trukket opp grensene i mange kolonier. Mange folkegrupper ble splittet og det førte til mange problemer. Problemene ble størst i mange land i Afrika. Det førte til mange borgerkriger.

6. Kravet om selvstendighet kom fra eliten i kolonibefolkningen. Den vanlige befolkningen kom senere til å følge etter.

8. Europeerne plukket ut en bestemt folkegruppe til å styre. Dette førte til misnøye og borgerkrig.

10. EUROPEISK INNFLYTELSE Det økonomiske samarbeidet med kolonimakten fortsatte etter at kolonien ble et selvstendig land. Etter frigjøringen fikk den tidligere kolonien økonomisk hjelp og støtte fra kolonimakten. Den europeiske innflytelsen fortsatte og til og med økte. Dette kalles for nykolonialisme.

12. SOSIALISME De nye landenes økonomi var svært dårlig. Kommunikasjonene var dårlige. Mange land innførte planøkonomi og nasjonaliserte store bedrifter. Mange land fikk penger og støtte fra Sovjet.

14. ØKONOMISKE PROBLEMER Land i den tredje verden produserte råvarer til eksport. Råvarer har lett for å bli utsatt for prissvingninger. I mange land forsvant store summer fra statskassen og ned i privatfolks lommer. Penger som kunne komme vanlig folk til gode. Mange land fikk pengestøtte fra land i vesten.

16. Til gjengjeld måtte de kjøpe varer fra giverlandet. Verdensbanken gir penger til land i den tredje verden slik at de kan bygge ut næringslivet. Slutten av 1970-tallet ble verden rammet av en økonomisk krise. Mange uland ble rammet hardt. De kunne ikke betale gjelden til de rike landene og var konkurs.

18. På 1980-tallet satte mange uland ned tollsatsene og privatiserte statsbedrifter. Landenes økonomi ble bedre, men det ble større forskjell på fattig og rik.

20. BEFOLKNINGSØKNING Befolkningen i den tredje verden har økt sterkt i etterkrigstiden. Årsaker: Et bedre helsevesen. Malariabefengte områder har blitt sprøytet med DDT. Mange sykdommer har blitt utryddet. Barnedødeligheten har gått ned.

22. Jordbruket har blitt mer effektivt i land i Asia og Sør Amerika. Avlingene har blitt større p.g.a kunstgjødsel og kunstig vanning.

24. INDUSTRIALISERING Det har vært stor industrialisering i Latin Amerika og Asia. Mange millioner har flyttet inn til byene for å ta seg arbeid. De havnet i slumområder. Det var mennene som flyttet inn til byene, mens kvinnene drev gardsbrukene

26. SØR AFRIKA

27. SVART NASJONALISME På begynnelsen av 1900-tallet arbeidet de svarte i USA for likestilling mellom rasene. Panafrikanske kongresser arbeidet for en kulturell og politisk samling av land og folk i Afrika. Målet var at Afrika skulle bli en selvstendig union.

29. APARTHEID Boerne i Sør Afrika kom til landet på 1600-tallet. På 1700-tallet kom britene. Den svarte befolkningen ble fortrengt. De hvite hentet slaver nordfra – zuluer. Etter 1945 innførte de hvite apartheid i Sør Afrika. Politikken var å skille hvite og svarte fra hverandre. De hvite fikk den beste jorda, mens de svarte fikk den dårligste.

31. På de hvites områder lå verdifulle gull og diamantgruver. De svarte gruvearbeiderne bodde i slumbyer utenfor storbyene. Soweto er den mest kjente. Gruvearbeidernes familier bodde i de svarte områdene av landet.

33. Afrikanerne begynte å kjempe mot apartheidregimet med fredelige midler. De ble møtt med vold fra de hvites side. De svarte begynte derfor å ty til vold selv.

35. AFRIKANERNE SEIRER Apartheidregimet ble fordømt over hele verden. Sør Afrika ble stengt ut av FN. Den svarte motstanden ble sterkere. Nelson Mandela var lederen for de svartes motstandskamp. Han satt lenge på fangeøya Robben Island. På slutten skjønte de hvite at apartheidpolitikken måtte oppgis. Økonomien slet og landet hadde problemer med å få solgt produktene sine.

37. I 1990 ble Nelson Mandela satt fri. Mandela ledet forhandlingene med de hvite. I 1994 ble det første frie valget i Sør Afrika avholdt. Nelson Mandela ble valgt til president.

39. INDIA På 1920 ledet Mahatma Gandhi den indiske frigjøringskampen. Han ville skape et fritt India med fredelige midler. I 1947 brøt det ut en borgerkrig mellom muslimer og hinduer. To land ble dannet – India og Pakistan. I 1948 ble Gandhi myrdet.

41. Regjeringen ville modernisere India. Men de møtte store problemer. Landet led under en høy befolkningsvekst. 7 millioner menn ble sterilisert for å hindre ytterligere befolkningsvekst. Ny teknologi innen jordbruket hindret ytterligere sultkatastrofer. Sikhene i Punjab krevde selvstendighet, men regjeringen slo ned hardt på opprørerne.

43. Som hevn ble statsminister Indira Gandhi drept i 1984. Sønnen Rajiv Gandhi ble ny statsminister. Han prøvde å forsone hinduer og sikher. Også han ble drept.

45. SØRØST ASIA Filippinene ble styrt i mange år av diktatoren Ferdinand Marcos. Han satt ved makten fra 1965 til 1986. Under hans styre økte forskjellen på fattig og rik. Motstanderne dannet en kommunistisk geriljahær. Marcos ble omsider styrtet.

47. CorazonAquino ble valgt til ny president. Kommunistene la ned våpnene. Vanlig folk fikk det ikke så mye bedre.

49. ET ØKONOMISK UNDER I mange land i Sørøst Asia har det vært stor økonomisk fremgang de siste årene. I Sør Korea, Taiwan, Singapore og Hong Kong ble det bygd ut industri. Mange jordbruksarbeidere flyttet til byene og tok seg arbeid i industrien. Lave skatter og lave lønninger førte til at mange bedrifter bygde fabrikker i disse landene.

51. USA gav store lån til disse landene, og vestlige land kjøpte produktene. Levestandarden har steget i mange asiatiske land. På 1990-tallet opplevde mange av disse landene en økonomisk krise. Mange av disse landene er diktaturer.

53. MIDTØSTEN

54. PALESTINA BLIR DELT Fram til 1918 var landene i Midtøsten en del av Tyrkia. Etter 1918 ble Egypt, Syria, Libanon, Irak, Jordan og Palestina kontrollert av Frankrike, Storbritannia og Folkeforbundet. I Palestina bodde jøder og palestinere side om side. Fra slutten av 1800-tallet hadde det kommet et stor antall jøder til Palestina. De arbeidet for at Palestina skulle bli et jødisk nasjonalhjem.

56. Etter 1945 administrerte Storbritannia Palestina. Etter at 6 millioner jøder ble henrettet under andre verdenskrig, så fikk sionistene sterkere støtte for sine krav. I 1947 bestemte FN at Palestina skulle deles inn i en palestinsk og jødisk stat.

58. ARABERE MOT ISRALERE Araberne i Palestina var mot delingen av Palestina. Det var de arabiske landene også. I 1948 ble Israel opprettet som nasjon. Da gikk araberlandene til angrep. Israel tok store landområder og et stort antall palestinere måtte flykte til nabolandene. Drivkraften bak arabernes angrep var Arabisk nasjonalisme. De ville minske Europas innflytelse på politikk og økonomi.

60. OLJEN Panarbismen førte til et samarbeid innen utenrikspolitikk og økonomiske spørsmål. OPEC – organisasjonen av oljeeksporterende land. I 1973 hevet OPEC oljeprisene. Araberlandene fikk inn store inntekter og disse landene ble rike. De høye oljeprisene fikk store konsekvenser for de rike i-landene. Bedrifter ble lagt ned og mange mennesker ble arbeidsledige.

62. SUEZKANALEN Suezkanalen forbinder Middelhavet med Det indiske hav. Kanalen gikk gjennom Egypt, men det var et fransk britisk selskap som eide kanalen. I 1956 overtok Egypt Suezkanalen mot eiernes vilje. Storbritannia og Frankrike fikk Israel til å angripe Egypt. Sovjet og USA ville ikke støtte aksjonen, så den ble avlyst. Egypt fikk beholde kanalen.

64. ISRAEL OKKUPERER MER LAND I 1967 opptrådte egyptiske soldater truende. Israel så seg nødt til å gå til angrep. På seks dager okkuperte israelerne Sinai, Vestbredden, Gaza og Golanhøydene. Etter krigen drev palestinerne med sabotasjeaksjoner og terrorhandlinger. Det var PLO som ledet motstandsarbeidet. I 1979 inngikk Egypt en fredsavtale med Israel.

66. FREDSAVTALE Israel og PLO var uforsonlige fiender. I 1987 startet palestinske barn et angrep på israelske soldater – intifadaen. De kastet stein mot soldatene. Soldatene svarte med å skyte på barna. Mange ble drept. Intifadaen varte i flere år. I 1989 prøvde Russland og USA å tvinge PLO og Israel å starte fredsforhandlinger.

68. Men de to partene ville ikke forhandle direkte. Norske diplomater fikk partene til å møtes til hemmelige forhandlinger i Oslo. Forhandlingene resulterte i Osloavtalen som ble skrevet under i 1993. Israel har trukket seg tilbake fra bestemte områder i de okkuperte områdene.

70. ISLAMSK VEKKELSE Islam er den største religionen i Midtøsten. Religionen ble politikk. På 1970-tallet begynte noen muslimer å arbeide for et styresett som skulle bygge på den islamske loven sharia. I 1978 ble shahen i Iran avsatt. Ayatollah Khomeini kom til makten. Styret i Iran vendte ryggen til Vesten. Khomeini ville at Iran skulle følge tradisjonen og islam, iranerne ville selv ha kontrollen over oljeforekomstene.

72. LATIN AMERIKA I Latin Amerika hadde koloniene allerede blitt frie på 1800-tallet. Det ene diktaturet avløste det andre. Industrien var dårlig utviklet. Kontinentet ble hardt rammet av nedgangstidene på 1930-tallet. Myndighetene ville dele opp de store gårdene og bygge ut industrien. Overklassen protesterte på jordreformene. I 1959 ble det gjennomført en sosialistisk revolusjon på Cuba.

74. LANDENE GÅR KONKURS I 1980 og 90-årene gikk de latinamerikanske landene over til demokrati. Landene var i økonomisk krise og de lånte penger fra de rike landene og Verdensbanken. Til slutt ble gjelden et stort økonomisk problem. Verdensbanken krevde at myndighetene minsket statens utgifter og innførte lavere toll og skatter.

76. KINA

77. BØNDENES HVERDAG I Nord Kina hersket generaler som småkonger. Bøndene ble skattelagt av krigsherrene. Andre steder var det godseierne som styrte. 45 % av avlingen kunne gå i skatt. Det var ikke alltid at bøndene kunne spise seg mette.

79. KVINNENE Mange kvinner i det kinesiske samfunnet fikk bundet føttene sine. Det var særlig overklassen som fikk gjort det. Jentene fikk ofte mindre mat og pleie. I nødsår ble mange pikebarn drept. 14-15 år gamle ble jentene giftet med eldre menn som familien hadde plukket ut til dem. Jenta fikk sjelden forlate hjemmet. Hennes oppgave var å føde og å arbeide.

81. Bare guttene kunne føre familienavnet videre. Det var i de rike familiene at mannen hadde mest å si. I de fattige bondefamiliene var mann og kvinne mer likestilt.

83. MAO STIFTET KOMMUNISTPARTIET I 1921 var Mao med på å stifte Det kinesiske kommunistpartiet. De ville erobre makten slik at de fattige bøndene fikk det bedre. I Sør Kina opprettet de en liten kommunistisk stat med en hær – Den røde arme. Mao satte mye inn på å få bøndene over på sin side. Kommunistenes soldater behandlet bøndene greit. Gradvis vant kommunistene bøndenes tillit.

85. KRIG På denne tiden ble Kina styrt av Nasjonalistpartiet og Jiang Jieshi. Nasjonalistpartiet ble støttet av godseierne og middelklassen. Partiet hatet kommunistene. I 1934 ble Maos stat omringet av nasjonalistene. Kommunistene la ut på en lang ferd mot Yanan i Nord Kina – Den lange ferden. 90 000 av 100 000 mann omkom under ferden. Japan utnyttet borgerkrigen til å gå til angrep på Kina.

87. Fra sin base i Yanan førte Mao og gutta en geriljakrig mot Japan. De fortsatte motstanden helt til 1945. Da gav Japan seg. Borgerkrigen fortsatte.

89. FOLKEREPUBLIKKEN OPPRETTES Mye tydet på at det var Nasjonalistene som ville vinne. Deres hær var tre ganger større enn Maos. Dessuten fikk de støtte fra USA. Maos hær manglet våpen og utstyr, og de fikk lite støtte. Likevel seiret Mao p.g.a støtten fra folket. 1. oktober 1949 ble Folkerepublikken Kina opprettet.

91. ØSTEN ER RØD

92. EKTESKAPSLOVEN Loven bestemte at det var lov til bare å ha en kone. Den enkelte skulle bestemme hvem vedkommende skulle gifte seg med. Kvinnene fikk rett til å skille seg. Det ble forbudt å drukne nyfødte jentebabyer. Mao oppfordret kvinnene til å gå ut i arbeidslivet. Kvinnene skulle ha samme lønnen som mennene.

94. EGEN JORD Kommunistene fordelte jorda blant landarbeiderne slik at de ble selvstendige bønder. Gardene ble på 1-2 mål. Mange av de tidligere jordeierne ble drept.

96. KOLLEKTIVBRUK Målet for kommunistene var å skape et likhetssamfunn. Folketallet økte raskt p.g.a godt helsestell. Barfotleger var vanlige folk med litt medisinsk kunnskap. Barnedødeligheten gikk raskt nedover. Smågårdene ble slått sammen til store kollektivbruk for å øke matproduksjonen.

98. FREMGANG I 1957 var Mao 65 år. Kina hadde nå en sterk regjering som kontrollerte hele landet. Jordeierklassen var borte, og småbøndene arbeidet på kollektivbruk. Folk hadde nok å spise, og de levde lenger. 80 % av befolkningen hadde noe å lese. Industrien var bygd ut.

100. Mao syntes det gikk sakte å bygge ut Kina som en industrinasjon. Dessuten var det store forskjeller mellom by og land.

102. DET STORE SPRANGET FRAMOVER I 1956 lanserte Mao kampanjen ” de hundre blomster”. Han vil at folk skulle si hva de mente om styresmaktene. Mao ble møtt av en strøm av kritikk. Tusener av kritikere ble buret inne. I 1958 startet han ” Det store spranget framover”. I løpet av ti år skulle Kina bygges ut til å bli en stor fiskerinasjon

104. Det ble opprettet 30 000 folkekommuner i Kina. Hver kommune skulle være selvforsynt med jordbruks og industrivarer. Industrien på landsbygda skulle hindre at folk dro inn til byene. I mange folkekommuner ble det bygd kjempestore fellesprosjekt som terrasser, fabrikker og kommunikasjoner. Alt skulle være felles. Familiene flyttet inn i store hus med atskilte sovesaler for menn og kvinner, og med kantiner.

106. Privat utstyr måtte leveres inn. Barna bodde i barnehager.

108. FOLK SULTER Folkekommunene ble en katastrofe for Kina. Stålet som ble produsert var av dårlig kvalitet. Det ble produsert for lite mat slik at 20 millioner døde av sult mellom 1959 og 1962. Mao gikk av som president, men var fortsatt formann i Kommunistpartiet. Deng Xiaoping tok over. Han la om politikken. Folkekommunene ble mindre.

110. Sovesalene forsvant. Bøndene fikk egne jordflekker der de kunne selge avlingene på nærmeste marked. Bedriftsledere tok over ledelsen av fabrikkene. Arbeidere fikk bonus. Folk ble oppmuntret til å starte egne bedrifter.

112. KULTURREVOLUSJONEN Mao likte ikke at Deng ledet Kina inn på den kapitalistiske vegen. Han syntes også at partiet holdt på å miste den politiske gløden. I 1966 holdt Mao en tale til studenter og skoleelever der han oppfordret dem til å kritisere myndighetene. Han gav ungdommene ordre om å ødelegge gamle ideer, gammel kultur, gamle skikker og gamle levemåter. De skulle motarbeide ledere som brukte kapitalistiske metoder.

114. På den måten ville Mao kvitte seg med politiske motstandere. Ungdommene spredte seg utover hele Kina, og de ble kalt rødegardister. De forbød bøndene å dyrke mat til seg selv, og fabrikkledere fikk sparken. Alle skulle ha lik lønn. Lærere, kunstnere og forfattere ble sendt ut på landsbygda for å arbeide med jorda.

116. Kulturrevolusjonen ble en katastrofe for Kina. Etter to år hadde mat og industriproduksjonen sunket. Utdanningssystemet hadde brutt sammen. Mao og ledelsen ble skremt av hva de så. Hæren fikk ordre om å oppløse rødegardistene og stoppe aksjonene deres. Det tok flere år før samfunnet var normalisert igjen. I 1969 var kulturrevulosjonenerklært avsluttet.

118. Men kravene om likhet ble ført videre. Alle skulle gå i Maodressen og alle skulle lese Maos lille røde. Mao ble dyrket som en gud helt til han døde i 1976.

120. KINESISK UTENRIKSPOLITIKK USA var lenge Kinas hovedfiende og de støttet Taiwan. Kina ble også nektet medlemskap i FN. I 1950 inngikk Mao en avtale med Sovjetunionen. De to kommunistiske supermaktene røk raskt uklar. På 60-tallet nærmet USA og Sovjet seg hverandre. Kina ble isolert. I 1971 ble Kina medlem av FN. Året etter besøkte president Nixon Kina.

122. KINA MODERNISERES

123. DENG LEGGER OM INDUSTRIEN I 1978 kom Deng tilbake til makten. Da Deng ble leder, så var planøkonomien dominerende. Staten eide alle bedrifter. Staten bestemte hva som skulle produseres og til hvilken pris. Nå fikk bedriftslederne beskjed om at de måtte drive med overskudd.

125. Utenlandske bedrifter fikk tillatelse til å etablere seg i Kina. I sørøst Kina ble det etablert egne økonomiske soner. Her bygde utlendingene fabrikkene sine fordi skattene var lave. Folk ble også oppmuntret til å starte egne bedrifter. Varene ble solgt på verdensmarkedet.

127. REFORMER I JORDBRUKET Under Deng ble folkekommunene oppløst. Mange bønder overtok jorda selv. Noen av varene ble kjøpt av staten, mens mye ble solgt på det private markedet. Bøndenes inntekter økte med 70 %.

129. ETT BARN KAMPANJEN Fra 1949 hadde Kina opplevd en sterk befolkningsøkning. Det enorme antallet mennesker ble et stort problem for Kina. Noe måtte gjøres. Deng innførte etbarnspolitikken. De som undertegnet etbarnskontraktenfikk 5 % høyere lønn, mer mat og fri lege. Kom det et ekstra barn, så måtte foreldrene betale bøter. Utover 80-tallet gikk antallet nyfødte spedbarn ned.

131. DEMOKRATIVEGGEN Da Deng kom til makten, så opprettet han demokrativeggen i Bejing. Her kunne folk komme med kritikk av styresmaktene og forslag til reformer. I stedet kom det kritikk. Den rev ned veggen. Men kinesiske aviser fikk likevel skrive om problemer som Kina slet med. Folk kunne lese utenlandske bøker og lytte til utenlandsk musikk.

133. DEN HIMMELSKE FREDS PLASS Utover 1980-tallet brøt det ut uro blant Kinas studenter. De ville ha ytringsfrihet, fri debatt, demokrati osv. I 1989 spredte studenturolighetene seg til hele Kina. Et stort antall studenter samlet seg på Den himmelske freds plass i Bejing. Etter hvert samlet det seg også lærere, journalister og andre intellektuelle. Myndighetene sendte inn politi og militære for å roe ned demonstrasjonene. De var redde for å miste kontrollen. Studenter ble drept, stilt for retten og henrettet.