En hovedfagsavhandling om hvordan forelesere beskriver sine forventninger til jobbrelatert ytelse når de bruker et Learning Management System (LMS) i forbindelse med undervisning?

1. Learning Management System og jobbytelse:
En kvalitativ tilnærming
Hvordan beskriver forelesere sine forventninger til jobbrelatert ytelse når de bruker et
Learning Management System (LMS) i forbindelse med undervisning?
Hovedfagsavhandling
Av:
Laila Johansen Matberg
Tom Erik Nordfonn Holteng
Hovedfagsutdanning i økonomisk administrative fag
Høgskolen i Buskerud
2006

2. Forord
Dette er hovedfagsavhandlingen vår som vi leverer innenfor hovedfagsstudiet i økonomisk-
administrative fagområder hvor vi har fagspesialisering i informasjonssystemer.
Vi har begge lik faglig bakgrunn som er Allmennlærerutdanning og 2-årig IT-Kandidatstudium ved
Høgskolen i Nesna (HiNe). Siden august 2000 har vi vært ansatt ved informatikkseksjonen ved
HiNe og hovedfagsstudiet inngår som vårt FOU arbeid og er en del av ansettelsen. Kombinasjonen
av metodefag og fagspesialiseringen samt deltidsmodellen gjorde at Høgskolen i Buskeruds
hovedfagsstudie var en god modell, og vi har studert der siden høsten 2001.
Vi ønsker med dette å rette en stor takk til vår veileder Øystein Sørebø ved Høgskolen i Buskerud
(HiBu) for grundig, engasjerende og ikke minst motiverende veiledning. Du har gjennom disse
årene vi har studert ved HiBu, vist stor interesse for arbeidet vårt og gitt oss viktige teoretiske
innspill underveis. Dette har vært en viktig faktor både faglig og for framdriften vår. Vi ønsker også
å takke det studieadministrative personalet og biblioteket ved HiBu for god hjelp ved våre
henvendelser.
En takk også til Høgskolen i Nesna som har stilt ressurser til disposisjon for oss og spesielt våre
kolleger ved informatikkseksjonen og 1. amanuensis Jan-Birger Johansen. Vi takker også de 7
respondentene som tok seg tid til å bli intervjuet og fortelle om sine opplevelser. Uten et slikt
engasjement hadde det vært vanskelig å gjennomføre denne studien.
Mo i Rana 07.03.2006
Tom Erik N. Holteng Laila Johansen Matberg

3. Innhold
1. INNLEDNING................................................................................................................................................................5
2. TEORIGRUNNLAG......................................................................................................................................................8
2.1 LMS I SKOLEKONTEKSTEN.............................................................................................................................................8
2.2 IS-SUKSESS, IS-AKSEPT OG YTELSE................................................................................................................................11
2.2.1 IS-suksess........................................................................................................................................................11
2.2.2 Brukeraksept – ulike tilnærminger.................................................................................................................23
2.2.3 Ytelse – ulike tilnærminger.............................................................................................................................30
3. LMS OG FORVENTNING TIL YTELSE BLANT FORELESERE.......................................................................38
4. FORSKNINGSSPØRSMÅL........................................................................................................................................43
4.1 ANTAGELSER...............................................................................................................................................................43
5. METODE.......................................................................................................................................................................47
5.1 KVALITATIV METODE ...................................................................................................................................................47
5.2 SETTING.....................................................................................................................................................................50
5.3 DATAINNSAMLING........................................................................................................................................................50
5.3.1 Fortolkende tilnærming ................................................................................................................................51
5.3.2 Intervju som metode og gjennomføring..........................................................................................................52
5.3.3 Spørreskjema..................................................................................................................................................57
5.3.4 Praktisk gjennomføring av dataanalysen.......................................................................................................59
6. DATAANALYSE...........................................................................................................................................................61
6.1 DRØFTING AV ANTAGELSE 1..........................................................................................................................................61
6.1.1 Nytte................................................................................................................................................................62
6.1.2 Tidsbesparelse.................................................................................................................................................66
6.1.3 Produktivitet....................................................................................................................................................71
6.1.4 Personlig utbytte i form av lønn, anseelse og karriere...................................................................................76
6.1.5 Systemkvalitet.................................................................................................................................................82
6.1.6 Oppsummering av antagelse 1.......................................................................................................................86
6.2 DRØFTING AV ANTAGELSE 1A........................................................................................................................................90
6.2.1 Undervisningsmessig og administrativ ytelse.................................................................................................91
6.2.2 Sosial ytelse....................................................................................................................................................94
6.2.3 Oppsummering antagelse 1a..........................................................................................................................95
6.3 DRØFTING AV ANTAGELSE 1B.........................................................................................................................................97
6.3.1 Oppsummering av antagelse 1b...................................................................................................................104
6.4 AVRUNDING AV DATAANALYSE.....................................................................................................................................105
7. VALIDITET................................................................................................................................................................108
7.1 BESKRIVENDE VALIDITET.............................................................................................................................................108
7.2 FORTOLKENDE VALIDITET............................................................................................................................................109
8. KONKLUSJON OG IMPLIKASJONER................................................................................................................113
9. REFERANSER...........................................................................................................................................................120
10. VEDLEGG................................................................................................................................................................125

4. Figurliste
FIGUR 1 IS SUCCESS MODEL (DELONE & MCLEAN -03)...................................................................................14
FIGUR 2 ARBEIDSSYSTEM (ALTER -02)..................................................................................................................21
FIGUR 2 GRUNNLEGGENDE MODELL FOR BRUKERAKSEPT (VENKATESH ET AL. -03)........................23
FIGUR 3 UNIFIED THEORY OF ACCEPTANCE AND USE OF TECHNOLOGY (VENKATESH ET AL. -03)
............................................................................................................................................................................................28
FIGUR 4 HØGSKOLE SOM ARBEIDSSYSTEM.......................................................................................................40
FIGUR 5 UNDERVISNING SOM DELARBEIDSSYSTEM.......................................................................................41
FIGUR 6 PLOTTDIAGRAM, SPØRREUNDERSØKELSE.......................................................................................59
Tabelliste
TABELL 1 NYTTE OPPSUMMERT.............................................................................................................................66
TABELL 2 TIDSBESPARELSE OPPSUMMERT........................................................................................................71
TABELL 3 PRODUKTIVITET OPPSUMMERT.........................................................................................................75
TABELL 4 PERSONLIG UTBYTTE OPPSUMMERT...............................................................................................82
TABELL 5 SYSTEMKVALITET OPPSUMMERT......................................................................................................86
TABELL 6 JOBBRELATERT YTELSE OPPSUMMERT..........................................................................................88
TABELL 7 UNDERVISNINGSMESSIG OG ADMINISTRATIV YTELSE OPPSUMMERT................................96
TABELL 8 OPPLEVELSE AV FORBEDRET YTELSE FOR HØGSKOLENS ARBEIDSSYSTEM VED BRUK
AV LMS I DELARBEIDSSYSTEMET UNDERVISNING........................................................................................105
TABELL 9 LMS SOM LÆRINGSSYSTEM OG FORMIDLINGSSYSTEM.........................................................107

5. 1. Innledning
Den samfunnsmessige utviklingen har resultert i at Norge har beveget seg fra å være et
industrisamfunn til et kunnskapssamfunn. Den yrkesaktive del av befolkningen er i mindre grad i
samme jobb livet ut, og virksomheter har behov for kontinuerlig kompetanseheving av sine ansatte.
Regjeringen beskriver i St. meld nr 42 (1997-98) Kompetansereformen, at kunnskap og kompetanse
vil være den viktigste konkurransefaktoren for norsk arbeids- og næringsliv. For å imøtekomme
samfunnets krav til kompetanse, vektlegger regjeringen at det er behov for fleksible studietilbud,
økt integrering av IKT, samt at det skal være mulig å gjennomføre kompetanseheving på
arbeidsplassen. Utdanningsinstitusjonene innenfor høyere utdanning blir pålagt å ta ansvaret for å gi
og organisere etter- og videreutdanning.
I 2004 kom St. meld 30 Kultur for læring hvor digital kompetanse blir vektlagt som et viktig mål
for utdanning av barn og unge slik at de skal være i stand til å være aktive i fremtidens arbeids- og
samfunnsliv. Gjennom økt vekt på digital kompetanse og digitale ferdigheter i alle fag, vil man
kunne åpne for nye arbeidsmetoder og evalueringsformer på alle nivå i norsk utdanning.
Høgskoler og universitet har gjort tilpasninger for å møte de samfunnmessige og politiske kravene,
og utdanningsinstitusjoner har de senere år satset på e-læring for å kunne gi fleksible og
desentraliserte utdanningstilbud. E-læring er interaktiv opplæring der den som lærer, får respons på
sine handlinger via Internett fra et dataprogram og i noen tilfeller også fra en lærer (Paulsen -01).
Formålet med e-læring generelt sett, er at den skal bidra til kostnadsbesparelse som både kan være
økonomisk, tidsmessig eller arbeidsinnsatsmessig. E-læring kan også bidra til fleksibilitet i
læringssituasjonen og bruksområde, gi læring som er nært knyttet opp til den reelle studie- og/eller
jobbsituasjonen. Ved sin dynamiske oppbygning vil e-læring forbedre samhandling mellom
deltagerne. Det muliggjør desentralisert læring og forenkler opplæring når det er nødvendig på
grunn av endringer i jobbrutiner. E-læring skal motivere og være en medvirkende årsak til at
bedriften/institusjonen beholder ansatte/studenter ved at det tilbys etter- og videreutdanning når
behovet er tilstede. Dessuten er e-læring et verktøy som bidrar til at det skal være enklere å huske
det som er lært (Grant -02). Når e-læring skjer som del av undervisningen er det i dag vanlig å
bruke et såkalt Learning Management System (LMS) som verktøy.

6. Erfaringer fra prosjekt som PILOT1 og PLUTO2 peker i retning av at bruk av LMS åpner for nye
arbeidsmåter og evalueringsformer og kan skape læringssituasjoner man ikke kan oppnå på andre
måter. Samtidig viser det seg at bruken av LMS spesielt i høyere utdanning bærer preg av at LMS
brukes ulikt3.
Den tekniske infrastrukturen med Internett og hjemme-pc er godt utbygd i Norge og er en naturlig
plattform for å distribuere undervisning. Utdanningsinstitusjonene har derfor valgt å investere i
LMS, som Blackboard, ClassFronter og IT's Learning. Med et LMS menes et informasjonssystem
som skal støtte undervisningsaktiviteter som å publisere forelesninger, håndtere studentoppgaver,
kommunikasjon/veiledning og administrative rutiner som oppmelding i fag, klasselister, oversikt
over innleverte oppgaver og studentopplysninger. Et LMS skal støtte undervisningen når den ikke
lenger bare foregår i klasserommet, men også via Internett. Et LMS vil dermed kunne utgjøre hele
læringsarenaen i de tilfeller der et studium er helt nettbasert, mens det vil kunne være et supplement
når man har en kombinasjon av både nettbasert og klasseromsbasert undervisning.
En konsekvens av den samfunnsmessige utvikling, investeringene i LMS, og økt fokus på digital
kompetanse i utdanningen er at utdanningstilbud innenfor høyere utdanning har endret seg og gått
fra hovedsaklig klasseromsbasert undervisning til også å gjelde mer nettbaserte tilbud. I denne
forbindelse har foreleserne og studentene blitt brukere av teknologi på en ny måte. Nå er de
avhengige av LMS for å utføre store deler av sin undervisningspraksis og denne utviklingen har
skjedd på få år. Hvordan foreleseren opplever og beskriver ytelse ved bruk av LMS, er det ikke
fokusert så mye på i eksisterende forskning.
I andre sammenhenger er det forsket mye på hvordan et informasjonssystem oppleves som nyttig av
brukeren. Mange forhold spiller inn i en slik sammenheng, og at brukeren oppfatter at et
informasjonssystem (IS) fører til økt ytelse i jobben, har så langt vist seg som den viktigste årsak til
at man tar et IS i bruk (Venkatesh et al. -03).
1
Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU), PILOT: Prosjekt Innovasjon i Læring, Organisasjon
og Teknologi, (http://www.itu.no/Prosjekter/t1001943024_4), prosjekt avsluttet desember 2003
2
Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU), Program for LærerUtdanning, Teknologi og
Omstilling (PLUTO), (http://www.itu.no/Prosjekter/t1000203716_09/view), pågående prosjekt
3
Norgesuniversitetet, Utredning om digital tilstand i høyere utdanning - Om forhold knyttet til bruk av IKT i
undervisningssammenheng, (http://www.dep.no/filarkiv/238534/Utredning_om_digital_tilstand_i_UH.pdf), publisert
januar 2005
6

7. Ytelse blir i denne sammenhengen et begrep som er tillagt stor vekt innenfor ulike modeller som
forsøker å forklare årsaksforhold omkring bruk av IT. Opplevelsen av ytelse påvirkes av mange
ulike faktorer i forhold til et system og noen eksempler er; hvordan brukeren oppfatter nytteverdien
til systemet, i hvilken grad systemet er tilpasset arbeidsoppgavene og hvordan brukeren oppfatter at
systemet er mer hensiktsmessig i forhold til tidligere system.
I en nyere studie på aksept og bruk av IT ”User acceptance of information technology: Toward a
unified view” av Venkatesh et al. -03, blir begrepet forventninger til ytelse beskrevet som det
begrep som forklarer intensjoner om bruk av IT best. Forventinger til ytelse er et sammensatt
begrep som beskriver i hvilken grad en person tror at det å bruke et system vil medføre fordeler i
jobbytelsen.
Vi vil i vår studie sette fokus på hvordan ytelsen ved bruk av et LMS oppleves og beskrives av den
som lærer bort, i vårt tilfelle forelesere ved en høgskole. Videre vil vi undersøke om de
ytelsesbegrep som fagfeltet bruker i dag er gjeldende innenfor vår setting. I tillegg håper vi å kunne
finne nye perspektiv på ytelse som kan berike disse beskrivelsene.
Dette leder oss fram til følgende interesseområde for denne studien:
Hvordan beskriver forelesere sine forventninger til jobbrelatert ytelse når de bruker et Learning
Management System (LMS) i forbindelse med undervisning?
Vi vil videre i kapittel 2, Teorigrunnlag, gjøre rede for LMS i skolekonteksten, deriblant funksjoner
i et LMS og konsekvenser ved bruk av LMS for undervisning og administrasjon av studier.
Dessuten tar vi opp IS-suksess, IS-aksept og ytelse, og gir en forklaring på IS-suksess ut fra ulike
perspektiv samt et kritisk blikk på IS-suksessforskningen, og vi går også nærmere inn på ulike
tilnærminger til brukeraksept- og ytelsesbegrepet. I kapittel 3 tar vi for oss LMS og opplevelse av
ytelse blant forelesere. Kapittel 4 er en redegjørelse av vårt forskningsspørsmål og de antagelser vi
har gjort i forhold til dette. Kapittel 5 omhandler metode, der vi blant annet tar opp kvalitativ
metode med styrker og svakheter, vi gjør rede for settingen for vår studie, og vi gir en beskrivelse
av intervju og spørreskjema som datainnsamlingsmetoder. I kapittel 6 tar vi for oss
gjennomføringen av dataanalysen, mens kapittel 7 dreier seg om validitet. Avhandlingen avsluttes
med konklusjon og implikasjoner i kapittel 8, samt referanser i kapittel 9 og vedlegg i kapittel 10.
7

8. 2. Teorigrunnlag
Dette kapittelet inneholder det teoretiske rammeverket for denne studien. Siden studien ser på et
LMS brukt av forelesere i undervisningssammenheng og deres forventninger til jobbrelatert ytelse,
er det naturlig at vi gjør rede for hva et LMS er og hva det betyr for foreleserrollen. I tillegg vil vi se
nærmere på fagfeltet informasjonssystemer med fokus på begrepet IS-suksess som beskriver hvilke
faktorer som spiller inn, for at man skal lykkes med innføring av en ny teknologi i en virksomhet.
Ut fra IS-suksess forskningen vil vi gå dypere inn i teorier rundt brukeraksept og til slutt se på
ytelsesbegrepet.
2.1 LMS i skolekonteksten
Formålet med dette kapittelet er å avklare begrepet LMS satt inn i skolekonteksten. Kapittelet tar
for seg LMS som et hjelpemiddel i forhold til tilrettelegging av undervisning, og det gis en oversikt
over funksjoner i et LMS og hvilke konsekvenser det kan ha for undervisning og administrasjon.
Som en konsekvens av samfunnsmessig utvikling og endring har man de senere år sett et behov for
alternative studietilbud til den tradisjonelle undervisningen. Det gjelder både innenfor offentlig og
privat utdanning. I St. meld 36 (1998-99)4 legges det opp til at universitet og høgskoler skal
tilrettelegge ordinære studier for nye grupper gjennom bruk av ny teknologi og fjernundervisning.
En av årsakene er at søkertallet på tradisjonelle grunnutdanninger synker, samtidig som at behovet
for etter- og videreutdanning øker.
I tillegg legger St. meld 42 (1997-98)5 Kompetansereformen opp til et livslangt perspektiv på læring
som også vil være med på å skape et behov for mer etter- og videreutdanning. Ønsket er et tilbud
om etter- og videreutdanning som er mer fleksibelt. Studier som tradisjonelt har vært gjennomført
som klasseromsundervisning er overført til nettbasert utdanning og på denne måten har man forsøkt
å tilfredsstille de nye krav og behov.
Samtidig som utdanningstilbudet har endret seg, har Internett vokst frem til å bli en stadig vanligere
teknologi for allmennheten. Internett gir i så måte en teknologisk infrastruktur som kan benyttes i
4
Utdannings – og forskningsdepartementet, St meld nr 36 (1998-99) Om prinsipper for dimensjonering av høgre
utdanning, (http://odin.dep.no/ufd/norsk/dok/regpubl/stmeld/014005-040025/dok-bn.html), publisert 07.05 1999
5
Utdannings – og forskningsdepartementet, St meld nr 42 (1997-98) Kompetansereformen,
(http://odin.dep.no/ufd/norsk/dok/regpubl/stmeld/014005-040017/dok-bn.html), publisert 28.05 1998
8

9. mange sammenhenger, både privat og offentlig. I forbindelse med utviklingen av fleksible
studietilbud har bruk av Internett dermed blitt naturlig. Tilgangen til Internett har vokst jevnt helt
siden 1997 i følge tall fra Statistisk Sentralbyrå6. I 2003 brukte hele 42 % av befolkningen Internett
en gjennomsnittsdag. Det var de i aldersgruppene 16-24 og 25-44 år som brukte Internett mest, med
henholdsvis 58 og 54 prosent. Det har vært en jevn økning i bruk av Internett siden 1997 da kun
7 % av befolkningen brukte det. Ser man nærmere på hvem som bruker Internett mest er det de med
høy utdanning som markerer seg.
Når man endrer miljøet undervisningen skal foregå i, vil det føre til konsekvenser for
studieadministrasjon, undervisningspersonale og studentene. Dagens studietilbud er i stor grad
klasseromsbasert, nettbasert eller en kombinasjon av de to. Den geografiske nærhet man tidligere
har hatt mellom læringsinstitusjonen og studentene vil i noen tilfeller falle bort. En konsekvens er at
utdanningsinstitusjon og student trenger nye kommunikasjonsformer.
Som et resultat har det over de senere år blitt utviklet informasjonssystem som skal støtte nye måter
å tilrettelegge undervisningen på. Med et samlebegrep kalles dette informasjonssystemet for
Learning Management System, forkortet LMS. I dag benytter de fleste høgskoler og universitet et
slikt system. Et mål med et LMS er at det skal forenkle administrasjon og gjennomføring av studier.
Et LMS er et verktøy for forelesere, studieadministrasjonen og studentene. Systemet hjelper til med
å formidle foreleserens undervisningsstoff, som kan være i form av tekstdokumenter,
presentasjoner, video, animasjoner, lydfiler og html-dokumenter, for å nevne noen. En foreleser har
som oftest rettigheter til og ansvaret for å administrere sitt eget kurs som er tilbudt gjennom LMS'et.
Det finnes ulike systemer på markedet og funksjonaliteten vil variere noe mellom disse. Likevel
tilbyr de fleste muligheter for publisering av undervisningsstoff, håndtering av studentoppgaver
med tilbakemelding fra foreleser, støtte for digitale mapper, klasselister, og ulike former for
kommunikasjon mot studenter. Kommunikasjonen kan foregå i form av forum (en - til – mange),
chat og e-post (som begge kan være en – til – en og en – til – mange). At det kommuniseres både
synkront og asynkront vil være viktig for å legge til rette for samarbeid både i nåtid og over lengre
tid. Det vil også finnes funksjoner som gjør det mulig for gruppesamarbeid mellom studenter og
hvor foreleseren kan delta som veileder. I de fleste tilfeller vil det også være mulighet for kollegialt
samarbeid i form av egne forum som kun forelesere har tilgang til.
Etter som studiene har flyttet seg fra klasserommet og over på nettet har foreleserrollen endret seg.
6
Statistisk Sentralbyrå, Norsk Mediebarometer 2003 - Internettbruken øker,
(http://www.ssb.no/emner/07/02/30/medie/arkiv/sa63/art-2004-03-26-01.html), publisert 26.03 2004
9

10. Mange forelesere har forandret stil og gått fra å være ”the sage on the stage to the guide on the side”
(Coppola et al. -02). I tradisjonell undervisning i klasserommet har ofte foreleseren hatt rollen som
midtpunktet og vært den som har sittet inne med kunnskapen og formidlet den gjennom
forelesninger. Det har ført til at studenten har vært den passive mottaker av informasjon som han
eller hun senere har gjort til sin egen kunnskap. Dagens foreleser stiller seg mer på sidelinjen og
fungerer som en veileder for studenten. Ved å guide studenten gjennom en studie og sørge for riktig
progresjon, ønsker man å sette studenten i sentrum og la den være den aktive part i
læringsprosessen.
En naturlig konsekvens av denne endringen er at tidsbruken til foreleseren blir annerledes. Tidligere
ville mye tid gått til forberedelser av forelesninger og gjennomføring av disse. Nå vil man heller
bruke tiden på å svare på henvendelser fra studenter som trenger hjelp og støtte under sin egen
læringsprosess. I studier som er helt eller delvis nettbaserte vil denne veiledningen i stor grad foregå
skriftlig, noe som er ganske tidkrevende. Det å gå fra tale til skriftlig kommunikasjon med
studentene, gjør at foreleseren blir mer opptatt av detaljene i det som skrives slik at feiltolkninger
ikke skal oppstå. Ved å miste informasjonsrikheten, altså mulighet for øyekontakt, kroppsspråk,
stemmevariasjon, ansiktsuttrykk, som man kan utnytte i klasseromssituasjonen, vil den skriftlige
kommunikasjon bli preget av saklighet for å begrense mulighetene for misforståelser. I tillegg kan
man se at bruk av ironi eller humor lett er noe som kan misforstås, og derfor bærer nok
kommunikasjonen mellom foreleser og student ofte preg av å være mer formell.
Det er en tendens til at studier som er nettbaserte i større grad har en mer detaljert struktur og er
planlagt i god tid. Dette skyldes at disse studiene har mindre rom for spontanitet enn
klasseromsbaserte studier (Coppola et al. -02).
Nettbasert undervisning krever andre metoder fra foreleserens side med tanke på å få i gang
studentaktiviteter. For en del studenter er møtet med nettbaserte studier en overgang som det tar tid
å bli fortrolig med. Kommunikasjonen mellom foreleser og medstudenter blir mer eller mindre
skriftlig, og studenten må selv ta ansvar for egen læringsprogresjon. Dette er en ny situasjon som
krever innsats både fra foreleser og student.
Konsekvenser av foreleserens endrede tidsbruk gjør foreleseren til mer ”herre” over egen tid. Det
blir frihet og muligheter til å kunne disponere tiden i forhold til når man besvarer
studenthenvendelser, utarbeider lærestoff, opparbeider egen faglig kompetanse og andre oppgaver
en foreleser har. Nettbaserte studier er ofte planlagt i god tid, og foreleseren har ikke et absolutt
10

11. krav til å være tilgjengelig for studentene i arbeidstiden. Det gir derfor mulighet til å kunne jobbe
med prosjekter ved siden av undervisningen.
Studenter som søker på nettbaserte studier ønsker gjerne en annen organiseringen av studiene sine
enn den klasseromsbaserte, som ofte krever tilstedeværelse og gjerne foregår på dagtid. Studenter
på nettbaserte studier er gjerne i en annen livssituasjon enn heltidsstudenter, det kan være at de tar
en etterutdanning mens de er i jobb, er hjemme med små barn og/eller geografisk befinner seg langt
unna skolen.
For studieadministrasjonen vil et LMS bety en forenkling av deres rutiner i forbindelse med
student- og foreleserkontakt. Systemet brukes til informasjonsspredning, fungerer som
oppslagstavle og gir mulighet til å kontakte studenter som gruppe eller enkeltvis. Videre er det
vanlig at systemet brukes av studieadministrasjonen til rutiner i forbindelse med
semesterregistrering, som betaling av studieavgift og gjennomføring og oppmelding/avmelding til
eksamen, formidling av eksamensresultater og lignende. Det vil også, i forbindelse med bruk av
LMS, være tilgjengelig støttefunksjoner som opplæring og brukerstøtte.
Høgskolene bruker nå ganske omfattende informasjonssystem utover de lønns- og personal
administrative systemer som de tidligere har hatt. Innføring av et informasjonssystem i en
virksomhet er en omfattende prosess, og det er forsket mye på hvilke forhold som det er viktig å ta
hensyn til når et nytt system innføres. Videre vil vi gjøre rede for noen sentrale teorier innenfor
fagfeltet informasjonssystemer.
2.2 IS-suksess, IS-aksept og ytelse
Formålet med dette kapittelet er en gjennomgang av fagfeltet informasjonssystemer. For å få en
helhetlig forståelse av den teoretiske tradisjonen hvor ytelsesbegrepet inngår, vil vi starte med å
redegjøre for IS-suksess i kapittel 2.2.1 og brukeraksept i kapittel 2.2.2. Fokuset i disse kapitlene vil
være på ulike modeller, teorier og faglige debatter. Med basis i gjennomgangen av dette, vil vi i
kapittel 2.2.3 redegjøre for ulike tilnærminger til ytelsesbegrepet.
2.2.1 IS-suksess
Spørsmålet er ikke om IT bidrar til verdiskapning i virksomheter, men heller om når, hvorfor og
11

12. hvordan IT bidrar til økt organisatorisk ytelse (Soh & Markus -95).
Soh & Markus beskriver forholdet mellom IT-investeringer og økt organisatorisk ytelse ved å se på
prosessen man går igjennom fra man investerer i IT til man oppnår det man ønsker. De deler
prosessen opp i tre delprosesser (omdannelses-, bruks og konkurranseprosess), og det ultimate
resultatet er forbedret organisatorisk ytelse gjennom for eksempel bedre måloppnåelse, økt
kundetilfredshet, økt produktivitet og/eller økt markedsandel.
Når man bruker penger på IT, må disse omdannes til aktiva som teknologisk infrastruktur,
brukskompetanse osv. Det er viktig at dette er behovsprøvde aktiva og ikke ”kjekt å ha ting”. I
tillegg må all bruk av teknologi være målrettet sett ut fra de oppgaver som skal løses. For å oppnå
dette må man legge inn ressurser i en god IT-strategi, en god opplæring som er behovstilpasset og
man må blant annet organisere IT-avdelingen med gode brukerstøttetjenester. Det er mange forhold
som vil spille inn her, og det vil være forhold som er forskjellige fra virksomhet til virksomhet.
IT-effektene som er resultat av ”korrekt” bruk av IT-aktiva kan man oppnå på flere måter. Det kan
være gjennom at IT blir innarbeidet i nye produkt og tjenester som igjen kan føre til økt
kundetilfredshet og mer effektive virksomhetsprosesser. Man kan også oppnå gode effekter ved at
man redesigner forretningsprosessene som igjen kan føre til økt produktivitet og økt tilfredshet
blant de ansatte, og man kan bruke IT til å gjøre beslutningsprosessene enklere og bedre slik at
produkt og tjenester blir av en høyere kvalitet.
I tillegg vil IT gjøre det mulig med mer fleksible og tilpasningsdyktige organisatoriske strukturer
blant ansatte, kunder og leverandører som igjen kan føre til økt markedsandel.
Ingen av delprosessene i Soh & Markus sin modell er tilstrekkelige i seg selv, men man må tenke
helhetlig når man skal se informasjonssystemenes plass i en organisasjon. I tillegg vil det alltid være
forhold utenfor virksomhetens kontroll som kan være med å påvirke utviklingen. For
konkurranseutsatte virksomheter vil konkurrentenes satsing på IT kunne være med på å påvirke i
hvor stor grad man for eksempel oppnår fortrinn ved egen satsing.
Et fellestrekk ved mye av den forskningen som er gjort på informasjonssystemenes rolle i
virksomheter, konkluderer med at brukerperspektivet er sentralt dersom man skal lykkes ved
12

13. innføringen av informasjonsteknologi. Det er tross alt brukeren som skal benytte
informasjonssystemet i utførelsen av sin jobb. Det er brukeren som skal bli mer effektiv og få
høyere kvalitet på arbeidet sitt. Det betyr at et informasjonssystem alltid må sees i den sammenheng
det er tenkt brukt ut fra brukeren sitt perspektiv. Opplever brukeren at systemet er godt tilpasset
arbeidsoppgavene? Vil et nytt informasjonssystem oppleves som nyttigere enn forgjengeren? Og vil
bruk av et nytt informasjonssystem kunne bidra til at man kan gjøre raskere karriere og eventuelt få
høyere lønn? Alle disse forholdene og mange flere, er med på å påvirke brukeren når han eller hun
vurderer om et nytt informasjonssystem er så nyttig at det vil være interessant å bruke i fremtiden.
Dersom brukeren ikke vurderer systemet som nyttig eller at det ikke gir noen verdi i utførelsen av
jobben, hjelper det lite at ledelsen er engasjert i at de ansatte tar i bruk systemet. Det hjelper også
lite at brukergrensesnittet er intuitivt bygd opp eller at alle andre mener at du bør bruke systemet.
Mange forhold påvirker vår beslutning om vi tar i bruk et nytt informasjonssystem eller ikke. Det er
forsket mye på temaet for å få mer klarhet i hvilke faktorer som en må ta hensyn til ved innføringen
av et informasjonssystem i en virksomhet. Når det hvert år investeres enorme beløp i
informasjonsteknologi, medfører dette ofte store utgifter for virksomheten. Det vil i en slik
sammenheng være ønskelig å se om man oppnår de effektene man forventet av investeringen. Å få
de ansatte til å bruke de system og den teknologi de har tilgjengelig korrekt, vil være svært viktig
med tanke på effektiv gevinstrealisering.
Videre vil vi gjøre rede for noen sentrale teorier og forskningsmodeller som har forsøkt å gi svar på
hvilke faktorer som spiller inn ved innføringen av nye informasjonssystem i virksomheter. Et
fellesstrekk er at de alle har et sterkt fokus på brukeren.
13

14. En generell modell for forklaring av IS-suksess
Det er av interesse for både forskningen og praksisfeltet at man undersøker om innføring og bruk av
informasjonsteknologi og informasjonssystem i ulike virksomheter, har vært vellykket. Forskningen
så langt preges i stor grad av DeLone & McLean (-92) sitt arbeid.
I 2003 lanserte DeLone & McLean en bearbeidet IS-suksessmodell som bygger på mye av det
arbeidet som har vært gjort rundt den opprinnelige modellen fra 1992. Vi vil ta utgangspunkt i den
nye modellen når vi skal gjøre rede for IS-suksessbegrepet. Modellen skal kunne brukes som et
forskningsrammeverk som bedre skal kunne måle IS-suksess. Modellen består av seks faktorer som
til sammen skal fange begrepet IS-suksess.
Figur 1 IS success Model (DeLone & McLean -03)
Systemkvalitet skal beskrive egenskaper ved teknologien. Det vil si om systemet eller applikasjonen
det er snakk om er fri for feil og fungerer som den skal. Store og omfattende system vil alltid være
sårbare for feil ved at de baserer seg på komplekse algoritmer og avansert teknologi. Brukeren vil
naturligvis være preget av hvordan systemet påvirker jobbsituasjonen, og dersom systemet du er
avhengig av for å utføre arbeid ditt stadig ”krasjer”, vil det prege hvor tilfreds du er. Dette vil ha
sterk påvirkning på hvor mye du vil ønske å bruke systemet i fremtiden.
Til daglig vil den som bruker systemet kontinuerlig evaluere resultatene som systemet bidrar med.
De fleste system som brukes i en virksomhet har en form for output som brukeren benytter seg av.
14

15. Brukeren vil vurdere informasjonskvaliteten ut fra kriterier som kompletthet, som betyr at
informasjonen må inneholde tilstrekkelig med data til at den er brukbar, at informasjonen er
relevant i forhold til konteksten den skal brukes i og hvor enkelt systemet er å bruke. Vi kommer da
inn på forhold som hvor intuitivt og selvforklarende systemet er bygd opp, og dette vises ofte
gjennom oppbygningen av brukergrensesnittet.
Informasjon som hentes ut fra et system må også tilfredsstille krav om at de er korrekte. Brukeren
må kunne stole på at en spørring mot en database gir et korrekt svar og at det ikke er feil i
programkoden som produserer inkonsistente data. Kvaliteten på denne output vil prege brukerens
tilfredshet og hans/hennes intensjoner om fremtidig bruk av systemet.
I forbindelse med at datasystem introduseres i virksomheter stilles det krav til den service som ytes
av IT-avdelingen. Tidligere ble IT-avdelingen sett på som en produktleverandør som avsluttet sin
jobb i det et system ble levert kunden. I dag forventes det at IT-avdelingen følger opp kunden, om
den er intern eller ekstern, med opplæring, brukerstøtte og lignende. Det betyr at for brukeren vil
det være viktig at IT-avdelingens servicetjenester er av en slik kvalitet at de bidrar til at brukeren er
mer tilfreds og at bruken av systemet er høy. Sluttbrukeren vurderer kvaliteten på servicen ut fra
forhold som hvor raskt hjelpen kommer, påliteligheten til de som leverer tjenesten og at personellet
som leverer servicen er til stede og at de har empati overfor brukeren. Disse forholdene er alle med
på å skape et miljø der sluttbrukeren føler seg trygg og komfortabel.
Sammen vil informasjons-, system-, og servicekvalitet prege brukerens oppfatning av tilfredshet
med systemet. Tilfredshet er det som Seddon (-97) beskriver som den subjektive evaluering av de
individuelle, organisatoriske og sosiale konsekvenser bruk av et IS har. Det betyr at ulike
brukergrupper (alt fra sluttbrukeren til ledelsen) vil vurdere hva bruk av informasjonssystemet
bidrar til og på det grunnlag avgjøre om de liker det eller ikke.
I IS-suksess modellen er bruk meget sentralt. At brukeren benytter systemet på en slik måte at det
forbedrer kvalitet og kvantitet på jobben vil i første omgang føre til en del individuelle
konsekvenser. Som ansatt i virksomheten kan disse konsekvensene være forhold som at ”jeg er mer
tilfreds med arbeidssituasjonen generelt” og at ”jeg kan yte mer som ansatt”. For en ansatt vil det å
yte mer kunne bidra til bedre selvtillit og en følelse av mestring, noe man kan si gir en mer fornøyd
ansatt. Videre vil de individuelle effektene i sum bidra til at virksomheten oppnår bedre resultat.
Slike resultat kan være økt fortjeneste, økt markedsandel og mer fornøyde kunder.
15

16. At et system eller applikasjon brukes er meget sentralt for hvor vellykket implementeringen har
vært. I en slik sammenheng er det sentralt at man ser på den totale bruken. Det vil si at ikke bare tid
brukt på systemet blir et mål. Blir for eksempel systemet brukt korrekt slik det ble tenkt brukt?
Dette vil ha sammenheng med den opplæring den ansatte har fått i forkant og den brukerstøtte som
gis etter at systemet er introdusert på arbeidsplassen. Dersom brukeren kun benytter mindre deler av
funksjonaliteten eller bare de mest grunnleggende funksjonene, vil det kunne være en pekepinn på
at mer opplæring er nødvendig for at brukens natur blir mer i tråd med hvordan man så for seg at
systemet skulle bidra til økt ytelse for virksomheten.
At opplæringen differensieres vil også være viktig for at den skal bli mest mulig tilpasset den
enkelte og hans/hennes arbeidsoppgaver. Det er mulig at det totale systems funksjonalitet ikke er
nødvendig kjennskap for hele virksomheten og at noen trenger særskilt opplæring på enkelte ting.
Om man sitter i en stilling med strategisk ansvar, vil opplæringsbehovet skille seg fra en som har en
operativ stilling (Sein et al. -98).
I en virksomhet er ingen bruk fullt ut frivillig. På et eller annet nivå i virksomheten har noen
bestemt at et system skal innføres og krevd at de ansatte skal bruke det. Det vil være noen som
dermed har hatt til hensikt å løse et problem eller forbedre rutiner på en slik måte at det skal føre til
både individuelle og organisatoriske effekter. Bruk er dermed ikke nødvendigvis rent frivillig, men
det kan bære preg av å være påtvunget. I første omgang kan bruk være obligatorisk slik at man får
brukerne til å ta systemet i bruk. På sikt vil kanskje ledelsen løse mer opp og la bruk bli mer
frivillig. Dersom et system ikke tilfredsstiller de krav som de ansatte stiller for at jobbutførelsen
skal bli bedre enn tidligere, vil nok en ledelse avvikle et system fremfor å tvinge de ansatte til å
fortsette å bruke det.
I dag sier forskningen at resultatet av bruk i sammenheng med IS-suksess best gjenspeiles i
begrepet net benefits (Seddon -97, DeLone & McLean -03). Gjennom dette begrepet forsøker man å
fange summen av alle nåværende og framtidige fordeler av systembruk, minus alle nåværende og
framtidige kostnader. Enhver bruk av ressurser i form av å lage systemet, lære seg å bruke det
og/eller bruke systemet er en kostnad. For å beskrive dette begrepet må man innta en eller annen
interessent sitt perspektiv. Som sluttbruker har du dine preferanser for hva som er bra eller dårlig
med et system. En driftsansvarlig har sine tolkninger, mens ledelse eller eiere har sine syn.
16

17. Systemet i seg, vil også kunne sees fra ulike perspektiv, alt fra hvordan en algoritme påvirker
hurtigheten til applikasjonen, til servicekvaliteten til IT-funksjonen i en organisasjon. Hvordan man
ser på systemet er avhengig av hvem sitt perspektiv man ser det fra. Seddon (-97) beskriver at
interessenten kan være alt fra den objektive observatør, sluttbrukeren, en gruppe, ledelsen, eiere av
virksomheten eller et helt samfunn.
Som sluttbruker kan fokus for eksempel være på hvordan et nytt systems brukergrensesnitt er
forbedret sammenlignet med forgjengeren, mens en ledelse kanskje vil se på hvordan det totale
system fører til at virksomheten får økt konkurransefortrinn. Begge disse perspektivene brukes for å
beskrive begrepet IS-suksess.
Summen av hele modellen skal være med på å beskrive begrepet IS-suksess
IS-suksess fra et interessent- og systemperspektiv
Ulike interessenter har ulike behov og interesser i et system. Både Seddon (-97) og DeLone &
McLean (-03) gir uttrykk for at det er viktig å trekke inn ulike perspektiv ved beskrivelser av hvilke
fordeler et informasjonssystem kan gi, når man skal studere IS-suksess.
Med en interessent menes hvem sitt perspektiv man skal innta i forbindelse med å undersøke IS-
suksess. Det kan være en enkeltperson eller gruppe. En leder i en virksomhet ønsker gjerne at et
system skal gi økt effektivitet og profitt på organisatorisk nivå, mens en ansatt, ønsker at det samme
systemet skal føre til at hans/hennes jobb blir enklere (for eksempel lettere tilgjengelig oversikt over
alle ansatte), mer oversiktlig (informasjon kan publiseres på ett sted) og på den måten gi følelse av
økt effektivitet (Seddon -97).
Med tanke på et informasjonssystem som inngår i en undersøkelse, må dette spesifiseres nærmere.
Med system kan man se det som et aspekt av bruk (en enkelt algoritme eller brukergrensesnittet), en
enkelt applikasjon (regneark, tekstbehandling og lignende), en type teknologi eller applikasjon
(datavarehus, TCP/IP), et aspekt ved en systemutviklingsmetode eller en IT-funksjon i en
organisasjon eller en del av en organisasjon.
Det betyr at konteksten og brukergruppen som en studie skal bygge på, må defineres før man går i
gang og gjennomfører undersøkelser rundt IS-suksess.
17

18. IS-suksess i et arbeidssystemperspektiv
Steven Alter benytter, i artiklene ”A General, Yet Useful Theory of Information Systems” (Alter
-99, og i ”The Work System Method for Understanding Information Systems and Information
System Research” (Alter -02), arbeidssystemteori som rammeverk for å studere ulike typer
informasjonssystem. Et viktig poeng Alter trekker fram i denne teorien, er at et informasjonssystem
som brukes i en virksomhet må sees i sammenheng med den kontekst det brukes i (Alter -99). Alter
setter fokus på at et informasjonssystem inngår i en større arbeidsprosess, og at det derfor er et
skille mellom arbeidssystem og informasjonssystem. Vi vil her gå litt nærmere inn på IS-suksess i et
arbeidssystemperspektiv.
Alter skiller altså mellom det han kaller arbeidssystem og informasjonssystem, hvor et
arbeidssystem er et system hvor menneskelige deltagere og/eller maskiner utfører en arbeidsprosess
ved å bruke informasjon, teknologi og andre ressurser for å produsere produkt og tjenester for
interne eller eksterne kunder.
For å forstå et arbeidssystem må man ha kjennskap til miljøet det befinner seg i, med dette menes
en forståelse for bedriftens forretningsprosess, deltakere, informasjon, teknologi, produkt,
kundekrets, forretningsmiljø, infrastruktur og forretningsstrategi.
Et informasjonssystem er et arbeidssystem der funksjonene er begrenset til å bearbeide informasjon
gjennom å utføre 6 operasjoner. Disse er å innhente, overføre, lagre, gjenopprette, behandle og
framvise informasjon.
Et informasjonssystem vil, i følge Alter, produsere informasjon og/eller støtte eller automatisere
arbeidet som utføres av andre arbeidssystem. Informasjonssystem kan yte tjenester til andre
arbeidssystem gjennom ulike typer roller. I forhold til et enkeltstående arbeidssystem kan
informasjonssystemets rolle være å innhente informasjon til beslutningstaking, strukturere og/eller
kontrollere arbeidet, eller automatisere deler av arbeidet.
I forhold til grupperelaterte arbeidssystem kan informasjonssystemet støtte informasjonsdeling,
koordinere og integrere arbeidet. Denne integrasjonen kan ta ulike former og informasjonssystemet
kan være en ekstern kilde for informasjon, det kan være et interaktivt verktøy og det kan være en
mer eller mindre integrert del av arbeidssystemet.
18

19. Forskjellene mellom informasjonssystem og arbeidssystem er viktige fordi det er mange mulige
sammenhenger og overlappingsmuligheter mellom et informasjonssystem og et arbeidssystem.
Noen eksempler på dette er; tilfeller der et mindre informasjonssystem skaffer informasjon til et
arbeidssystem, men ikke selv er en del av det (for eksempel informasjonssystemet samler
produksjonsdata og lagrer fil over produksjonsdataene som senere blir brukt av
regnskapsavdelingen); der informasjonssystemet er en viktig del av et arbeidssystem (for eksempel
et styringssystem som hjelper fabrikkarbeidere til å bestemme hva som skal produseres i neste
omgang i fabrikken); i tilfeller der arbeidssystemets hovedoppgave er å bearbeide informasjon og
dermed gjør at informasjonssystemet og arbeidssystemet blir tilnærmet identiske (for eksempel et
fakturasystem, lønningssystem); der et informasjonssystem overlapper med flere andre separate
arbeidssystem (for eksempel et informasjonssystem for telefonsalg kan bli brukt av salgsavdelingen
for å kartlegge salgsprogresjon og av regnskapsavdelingen for å beregne regnskapsoversikten); eller
et større informasjonssystem som støtter flere andre arbeidssystem (for eksempel et
flyreserveringssystem for oversikt over flyavganger, bookingsystem, system for håndtering av
overbooking og analysesystemer i forhold til overflyginger) (Alter -99, -02).
Et informasjonssystem, som i stor grad er integrert med et arbeidssystem, blir vanskelig å evaluere
og avgjøre dets betydning av. Dette på grunn av at viktige deler av arbeidssystemet ikke kan operere
uten informasjonssystemet. Et arbeidssystem kan omfatte beslutningstaking, kommunikasjon,
forhandlinger, fysiske aktiviteter og flere andre aktiviteter som er utenfor informasjonssystemet,
selv om disse blir påvirket av informasjonssystemet. Det er derfor vanskelig å studere suksessen
ved et informasjonssystem uten å samtidig evaluere suksessen til arbeidssystemet (Alter -99, -02).
Steven Alter kritiserer studier der man ikke i utgangspunktet har avklart hvilket forhold det er
mellom informasjonssystemet og arbeidsprosessen. Betydningen av å skille mellom arbeidssystem
og informasjonssystem er viktig i forskning i forhold til hva resultatene i en studie i virkeligheten
rapporterer. Det bør for eksempel avklares hvilken rolle man ønsker resultatene skal presentere i en
undersøkelse. Et eksempel på en slik rolleavklaring kan være i forhold til en studie som omhandler
beslutningsstøttesystemer. I en slik studie må man avgjøre om resultatet skal presenteres i forhold til
arbeidssystemet som blir støttet, i forhold til informasjonssystemet, eller i forhold til teknologien
innenfor informasjonssystemet (Alter -99)
Det er viktig å poengtere at det å se på et informasjonssystem uten å ta hensyn til arbeidsprosessene
19

20. vil bli feil dersom man ønsker å se informasjonssystemet i et større perspektiv. En studie vil ikke
kunne avdekke vesentlige forhold rundt ytelse og informasjonssystem dersom man ikke ser
informasjonssystemet som en del av et helhetlig arbeidssystem.
Kritikk av IS-suksessforskningen
Peter Seddon har gjennom en analyse og kritikk av DeLone & McLean's IS-suksess modell,
videreutviklet og laget en noe utvidet versjon av deres modell, samt presisert betydningen av
begrepet IS-bruk. Dette med bakgrunn i at DeLone & McLean oppfordrer til videreutvikling og
validering av deres modell, og fordi Seddon mener at den originale modellen har potensiale for
forvirrende betydninger (Seddon -97).
Seddon mener at den originale modellen blir vanskelig å forstå, da DeLone & McLean prøver å
kombinere både prosess og kausale forklaringer på IS-suksess i deres modell. Det å kombinere en
variansmodell, som under gitte forutsetninger kan si noe om hvordan en uavhengig variabel
påvirker en avhengig variabel, med en prosessmodell, som gjennom kombinasjoner av hendelser i
en viss sekvens, kan føre til et visst utbytte. Der hver hendelse i prosessmodellen er nødvendig, men
ikke tilstrekkelig for å gi utbytte, kan føre til en forvirrende forståelse av begrepet når det er satt
både i en varians- og prosessmodellbetydning. Det blir derfor vanskelig for leseren å få forståelse
for hvilke deler av modellen som skal forstås som en variansmodell og hvilken etter prosessmodell.
Seddon mener videre at dette fører til en inkonsekvent forståelse av begrepet IS-bruk. Seddon
redegjør at man blant annet kan ha 3 ulike forståelser for begrepet IS-bruk i den originale modellen.
Seddon er kritisk til at begrepet brukes som en forklaring på framtidig bruk av IT, altså som en
variabel som beskriver atferd og ikke som et mål på IS-suksess. En slik forståelse av IS-bruk kan
ikke benyttes i en modell som har som intensjon å måle IS-suksess. Videre er han kritisk til en
forståelse, der begrep som er konsekvenser av bruk (brukertilfredshet, individuell innvirkning
og/eller organisasjonsinnvirkning), benyttes for å avgjøre om systemet er suksessfullt eller ikke.
Med en slik forståelse blir igjen ikke IS-bruk brukt som et mål på IS-suksess.
Seddon konkluderer etter en analyse av begrepet IS-bruk, at begrepet må forstås slik, at man med
IS-bruk mener de fordeler man oppnår ved bruk. Det betyr at et suksessfullt system vil medføre
fordeler, som å hjelpe brukeren til å gjøre mer eller bedre arbeid, på samme tid, eller ved å bruke
mindre tid på å utføre like mye arbeid av samme kvalitet som før. Derfor, ved frivillig bruk, ved
20

21. lignende system og av noenlunde like erfarne brukere, kan IS-bruk (som for eksempel antall timer
bruk og frekvensen av bruk) forutsi fordeler ved bruk. Med denne forståelsen kan IS-bruk benyttes
som et målebegrep på IS-suksess.
I sitt arbeid med arbeidssystemteori utfordrer Steven Alter (Alter -02) den etablerte IS-forskningen
og dets syn på informasjonssystemets plass i en virksomhet. Dette gjelder også i synet på IS-suksess
eller hvordan man kan si om en investering i et IS har vært vellykket eller ikke.
Alter beskriver et arbeidssystem og et informasjonssystem som to så integrerte deler i hverandre at
de vanskelig kan skilles. Det vil bety at det vil være svært vanskelig å evaluere
informasjonssystemet sin effekt på arbeidssystemet isolert sett. Fjerner du informasjonssystemet, vil
ikke arbeidssystemet fungere, og dersom du fjerner arbeidssystemet, vil informasjonssystemet være
meningsløst (Alter -02).
Dette har konsekvenser for den forskningen som blant annet DeLone og McLean har utviklet. Alter
stiller seg kritisk og spørrende til en del av kvalitetsbegrepene som inngår i deres IS-suksessmodell
og hva de betyr.
Figur 2 Arbeidssystem (Alter -02)
For det første spør han seg om systemkvaliteten. Er det her snakk om informasjons- eller
arbeidssystemets kvalitet? Hvis systemene overlapper hverandre, kan det ene være av høy kvalitet
mens det er andre er av lav kvalitet, og motsatt?
Han stiller tilsvarende spørsmål til informasjonskvaliteten. Måler man informasjonskvaliteten ut fra
21

22. krav sett fra arbeidssystemet? Eller er det kvalitet på informasjon uavhengig av om informasjonen
er nødvendig eller brukt av arbeidssystemet? Antas bruk å være frivillig? Eller innenfor
ustrukturerte eller semistrukturerte ordninger? Eller er det påtvunget bruk innenfor en sterkt
strukturert forretningsprosess som krever at alle deltagerne arbeider på samme måte?
Er tilfredshet relatert til arbeidssystemet eller informasjonssystemet? Dette gjelder spesielt hvis de
to overlapper hverandre. Individuelle effekter. Er de relatert til informasjons- eller arbeidssystemet?
Til slutt tar han opp organisatoriske effekter. Når et informasjonssystem er en integrert del av et
arbeidssystem, er det da meningsfylt å snakke om organisatoriske effekter av en integrert del av
arbeidssystemet?
I den tradisjonelle IS-forskningen er det en underliggende antagelse om at suksess handler om
oppfattelse, bruk og effektiviteten av et IT-artefakt. Skal man se suksess ut fra perspektivet med
arbeidssystemteori, så må man skifte fokus.
Innenfor fagfeltet informasjonssystemer, handler mye av forskningen om virksomheters bruk av
informasjonssystemer. Ønsket er å undersøke hvilke forhold ved innføring og bruk av
informasjonssystemer som bidrar til at en virksomhet blant annet kan oppnå konkurransefortrinn. Å
ha suksess med bruk av IS kan sees på flere måter. Det finnes mange teorier og modeller som
forsøker å gi et bilde av hvilke faktorer som må være tilstede for at man skal lykkes med de
investeringer man gjør. På et overordnet nivå vil man se på virksomhetene og dens organisering,
mens man også kan gå mer i dybden og fokusere på brukeren, selve informasjonssystemet eller
ulike støttefunksjoner som for eksempel brukerstøtte. Både Soh & Markus (-95) og DeLone &
McLean (-03) viser med deres teorier, er at hvordan man oppnår bruk av IT, er nøkkelen til suksess.
Rundt temaet brukerens aksept av informasjonsteknologi er det gjort mye interessant forskning de
senere årene. En stor del av denne forskningen er preget av Fred Davis (-89) sitt arbeid med
Technology Accept Model. Han fokuserer på hvordan brukerens opplevelse av nytteverdi påvirker
bruk av informasjonssystemet i en jobbsituasjon. Å fokusere på brukeren har mange ansett for å
være meget sentralt i det å lykkes med innføring av et IS.
22

23. 2.2.2 Brukeraksept – ulike tilnærminger
De som utvikler informasjonssystem har som mål å utvikle vellykkede systemer som blir tatt i bruk
fordi de skal bidra positivt i den sammenhengen hvor de anvendes. Et sentralt tema innen
forskningen på fagfeltet informasjonssystemer blir derfor brukerens aksept av
informasjonssystemer. I løpet av en periode på snart 30 år har det blitt forsket på dette, og felles for
all denne forskningen har vært å beskrive og forklare hva som får brukeren til å ta i bruk teknologi.
Det er flere faktorer som påvirker brukernes intensjoner om å ta i bruk et informasjonssystem.
Forskning på dette har til i dag funnet at forventninger til ytelse er den sterkeste forklaringsfaktor på
intensjoner om bruk (Venkatesh et al. -03).
Figur 2 er et grunnleggende konseptuelt rammeverk som gir et bilde av hvordan brukerens aksept
av informasjonsteknologi påvirkes. Dette rammeverket ligger til grunn for de fleste teorier på
brukeraksept som er utarbeidet til nå.
Figur 2 Grunnleggende modell for brukeraksept (Venkatesh et al. -03)
Videre vil vi se nærmere på noen av de teoriene som bygger på dette rammeverket..
Technology Acceptance Model
En av de mest sentrale teoriene innenfor brukeraksept er Technology Acceptance Model (TAM)
(Davis -89, Davis et al. -89). Denne teorien ønsker å gi en forklaring på brukeraksept generelt sett
på tvers av teknologier og brukergrupper.
Det vil være to faktorer som påvirker våre intensjoner om fremtidig bruk; oppfattet nytteverdi og
holdninger. Forut for bruk vil man ha intensjoner om bruk, fordi man ønsker å beskrive bruk som
bevisst og tilsiktet, og ikke som en spontan handling.
Et sentralt begrep innenfor denne teorien er oppfattet nytteverdi. Det beskriver hvordan brukeren
opplever økt ytelse i jobben ved å bruke et informasjonssystem. Det kan for eksempel være
23

24. gjennom det at man øker produktiviteten og sparer inn tid, eller at man forenkler utførelse av
oppgaver slik at man opplever en økt ytelse. Sammen med opplevd nytteverdi vil holdninger til
informasjonssystemet være med på å påvirke brukerens intensjoner om fremtidig bruk. Det er
brukerens positive eller negative følelser til å bruke systemet, samt en evaluering av disse følelsene
som er med på å avgjøre ens holdninger. Det vil si at en bruker gjennom å vurdere hva bruken av ny
teknologi vil føre til, vil avgjøre fremtidig bruk. Dersom gevinsten av bruk synes som åpenbar vil
det prege brukerens holdninger i positiv retning, mens et system som ikke ser ut til å føre til noe
positivt vil sees som noe negativt. På bakgrunn av en slik evaluering vil brukeren avgjøre om han
eller hun ønsker å bruke systemet eller ikke.
Oppfattet nytteverdi og holdninger blir også påvirket av opplevd brukervennlighet, altså i hvilken
grad brukeren oppfatter systemet som enkelt å bruke. Dette har blant annet med utforming av
brukergrensesnitt og gjøre. Hvor godt et system er tilrettelagt for brukeren, vil påvirke opplevelsen
av nytte og holdning. Det er derfor viktig at utvikling av nye informasjonssystem har et sterkt fokus
på brukeren.
TAM er en IS-spesifikk modell. Den er spesielt konstruert for å brukes i sammenheng med
forskning på informasjonssystemer. Modellen har bidratt til at forskningsfeltet har utviklet seg, og
har også hatt stor betydning i forhold til praksis.
Det å kunne forstå brukeraksept vil være av stor betydning for de som ønsker å innføre et nytt
informasjonssystem i en virksomhet. Ved å ha kunnskap om hva som påvirker brukeren til å ta i
bruk teknologi, gjør at man kan planlegge IT-prosjekt mer målrettet.
Theory of Reasoned Action
En teori som har vært av betydning under utviklingen av TAM er Theory of Reasoned Action
(TRA) (Fishbein & Azjen -75). Denne modellen har opprinnelse innenfor sosialpsykologi og har
vært grunnlag for forskning innenfor en rekke fagfelt. Som en generell modell ønsker den å forklare
årsakene til bevisste tilsiktede handlinger (som for eksempel bruk av informasjonssystemer).
Fokuset er på å identifisere hva som påvirker våre intensjoner om å utføre en viss atferd. Det gjør
24

25. man gjennom holdninger, som i TAM, og subjektiv norm. TRA er kontekstspesifikk, altså at de
resultater man ser i en sammenheng ikke kan generaliseres til å gjelde innenfor andre
sammenhenger. Det man finner som årsaksforklaringer for bruk av et spesifikt system innenfor en
setting, kan endre seg ved å bytte kontekst. Mye av grunnen til dette henger sammen med subjektiv
norm. Det vil si at kolleger som betyr noe for deg, har innvirkning på dine valg i forhold til aksept
av et system.
Våre handlinger styres av våre indre følelser kombinert med ytre påvirkning. Det betyr at kollegers
holdninger og de normer og regler som gjelder i samspillet med omgivelsene er viktige faktorer
som påvirker oss. Denne modellen skiller seg derfor litt fra TAM ved at den trekker frem subjektiv
norm som en sentral faktor. I utvidelsen av TAM, TAM2 (Legris et al. -03), tar man inn blant annet
subjektiv norm som en av forklaringene til intensjoner om bruk og oppfattet nytteverdi. Grunnen er
at man ser at samspillet i et kollegium er sentralt i forholdt til å forklare aksepten av ny teknologi.
Model of PC Utilization
Forskning på brukeraksept bygger i stor grad på andre forskningsfelt som sosialpsykologi og
sosiologi. TAM som bygger på TRA er et eksempel på slik forskning. Thompson (-91) lanserte i
1991 Model of PC Utilization (MPCU). Denne teorien bygger også på atferdsforskning, men har en
litt annen vinkling enn den vi finner i TAM. MPCU tar utgangspunkt i Triandis (-71, -80) sitt
arbeid. Mange av de samme begrepene går igjen i denne teorien som i TAM, men Triandis har
redefinert og modifisert noen av dem. Mens Fishbein og Azjen ser på alle antagelser en person har
om en handling eller atferd, skiller Triandis mellom antagelser som kobler følelser til en handling
som skjer nå, med antagelser som kobler en handling til fremtidige konsekvenser av den. Triandis
argumenterer med at intensjoner om atferd avgjøres av følelser folk har til en atferd, hva de tror de
bør gjøre (sosiale faktorer) og til forventede konsekvensene av denne atferden. Atferd på sin side
påvirkes av hva folk vanligvis gjør (vaner), deres intensjoner om atferd og omliggende forhold.
Social Cognitive Theory
I Social Cognitive Theory (SCT) (Compeau & Higgins -95b) vektlegger man sosial kognisjon, som
en forklaring på brukeraksept, mer enn det blir gjort i TAM eller TRA. SCT legger vekt på den
gjensidige samhandlingen mellom det miljøet brukeren befinner seg i, hans/hennes kognitive
25

26. oppfatning (tiltro til egen mestring og forventninger om utbytte) og atferd.
Tiltro til egen mestring vil si den tiltroen en bruker har til sin evne til å utføre en handling, for
eksempel tiltro til at han/hun mestrer å bruke datasystemet i jobben. Forventninger om utbytte vil si
at en bruker foretrekker å bruke et system om den ser at det å benytte systemet gir fordelaktige
konsekvenser.
Viktige faktorer her i forhold til det at en bruker skal ta i bruk og bruke ny teknologi, er både de
opplyste fordelene med teknologien, men også opplæring i forhold til å oppnå nødvendige
ferdigheter, samt oppmuntring og forsikringer om at brukeren har de riktige ferdighetene til å bruke
teknologien.
Det betyr at den enkeltes opplevelse av bruken av et informasjonssystem er med på å påvirke ikke
bare ens egen intensjoner om fremtidig bruk, men også kollegenes.
Motivational Model
Ytre og indre motivasjon ble brukt for å forklare bruk av datamaskiner på arbeidsplassen i Davis et
al. sin studie fra 1992. I denne sammenheng brukes ytre motivasjon for å beskrive det at man
utfører en aktivitet, fordi det kan gi resultater utover det aktiviteten i seg selv bidrar til. Det vil si at
man ved å bruke et informasjonssystem kan oppnå andre effekter enn å løse jobbrelaterte oppgaver.
Det kan for eksempel være å oppnå høyere lønn, forfremmelse eller bedre anseelse blant kolleger.
Ytre motivasjon vil i denne sammenhengen være veldig lik begrepet oppfattet nytteverdi. Oppfattet
nytteverdi er en av de forklaringsfaktorer som veldig ofte brukes for å forklare brukerens aksept av
ny teknologi. Dette begrepet har vist seg å være en sterk forklaringsfaktor gjennom empiriske
undersøkelser. Ved at man bruker et informasjonssystem der man sparer tid på å utføre oppgaver,
kan man vise til en økt produktivitet. I en jobbsituasjon vil det kunne oppfattes som et argument der
man ønsker å forhandle mer lønn. En dyktig medarbeider med høy effektivitet og kvalitet på
arbeidet vil kanskje også ha gode utsikter for forfremmelse.
26

27. Indre motivasjon betyr at man bruker en teknologi for ingen andre åpenbare grunner enn at man
finner glede i det. Det kan sees ved at man er nysgjerrig og ønsker å prøve ut nye ting. Mange har et
forhold til teknologi og nye informasjonssystemer ved at de har en form for lekenhet. De prøver ut
funksjonaliteten fordi det er spennende og morsomt. Dette gir nødvendigvis ikke en gevinst slik det
beskrives ut fra ytre motivasjon, men man har ganske enkelt andre grunner for å prøve ut et nytt
system og de er ikke begrunnet i karrieremessige forhold.
Innovation Diffusion Theory
Når en helt ny teknologi introduseres i et brukermiljø, vil en del egenskaper ved teknologien bidra
til at den spres fra å være en nyvinning til at den kommer i utstrakt bruk. Dette perspektivet har man
i Innovation Diffusion Theory (IDT) (Moore & Benbasat -91). Her har man igjen tatt utgangspunkt
i en teori som er generell, og tilrettelagt den for fagfeltet informasjonssystemer. IDT beskriver en
del egenskaper en teknologi bør ha, for at den skal spres og bli tatt i bruk. I en slik sammenheng
flyttes derfor fokuset fra brukeren over på teknologien når det gjelder brukeraksept. Det vil derfor
ikke være tilstrekkelig at man gir oppmerksomhet til personrelaterte forhold, dersom teknologien
ikke har det som trengs av egenskaper som gjør at den blir brukt. Teknologien må bidra med noe
som brukeren opplever som nyttig og positivt. Det må være godt synlig og åpenbare fordeler som
den nye teknologien har å by på, sammenlignet med forgjengeren. Å ta i bruk noe nytt må samtidig
være såpass enkelt og ikke virke kompliserende. Når man har et sett med oppgaver som skal utføres
på jobben, må ikke verktøyet man har til rådighet være forstyrrende og skape problemer. Fordelene
må være synlige, og det må være mulig å få prøve ut ny teknologi før man tar det helt i bruk. På den
måten kan brukeren få en bekreftelse på at fremtidig bruk vil føre til positive endringer og
forbedringer. Således bør bruk være frivillig, fordi brukeren selv har avgjort at dette er et fremskritt.
Unified Theory of Acceptance and Use of Technology
Venkatesh et al. (-03) har i artikkelen ”User acceptance of information technology: Toward a unified
view” foretatt en gjennomgang av eksisterende forskning innenfor feltet brukeraksept. Formålet var
å se hvilken kunnskap som finnes på det å forstå individuell aksept av IT. På grunnlag av det
forskningen har kommet fram til så langt, ble det lagt fram en samleteori som bygger på
hovedtrekkene fra de 8 teoriene som er mest aktuelle i dag.
27

28. Ved å samle 8 teorier i en felles modell ønsker man å kunne bidra til å forenkle forskningsfeltet i
forhold til teknologiaksept. Det kan også kanskje bidra til, at man bedre skal kunne vurdere
sannsynligheten av suksess når ny teknologi introduseres, samt hjelpe til med å forstå drivkreftene
bak aksept. Slik kan man være i forkant med å legge til rette for opplæring, brukerstøtte,
markedsføring og lignende, rettet mot brukergrupper som kan være motvillige til å ta i bruk et nytt
informasjonssystem.
Figur 3 Unified Theory of Acceptance and Use of Technology (Venkatesh et al. -03)
Resultatet av dette arbeidet er Unified Theory of Acceptance and Use of Technology (UTAUT) som
består av 4 faktorer som skal forklare brukeraksept og brukeratferd. Disse er performance
expectancy, effort expectancy, social influence og facilitating conditions.
Effort expectancy, forventninger til anstrengelse, beskriver hvor mye anstrengelse en person tror
man må legge i det å bruke et informasjonssystem. Viktige forhold som spiller inn er hvor mye tid
og ressurser man opplever må legges i det å lære seg å kunne bruke systemet, hvordan man
opplever samhandlingen med systemet, og i hvilken grad man opplever at å bruke systemet stjeler
tid fra andre arbeidsoppgaver.
28

29. Social influence, sosial påvirkning, handler om hvordan en person tar i bruk et system fordi hun tror
at andre synes at hun skal bruke systemet. Viktige momenter her kan være det at de fleste kolleger
bruker systemet, ledelsen støtter en i forhold til det å bruke systemet, og at det gir status i bedriften
å bruke systemet.
Facilitating conditions, omliggende forhold, defineres som i hvilken grad en person tror at
organisatorisk og teknisk infrastruktur er til stede for å støtte bruk av systemet. Forhold som
beskriver begrepet er hvordan man oppfatter at man har de ressurser tilgjengelig som kreves i
forhold til det å benytte systemet, her innbefattet personlig kunnskap, kontroll og tilgjenglighet til
systemet. Videre at man har blitt gitt veiledning i forholdt til valg av system, tilgang til instruksjoner
og støttefunksjoner (personlig support), og dessuten at systemet oppleves som kompatibelt med
arbeidsrutiner, individuell jobbutførelse og personlig arbeidsstil.
Performance expectancy, forventinger til ytelse, er definert som i hvilken grad en person tror at det
å bruke systemet vil medføre fordeler i jobbytelsen. Faktoren beskrives gjennom forhold som
hvordan man opplever at det å bruke systemet gjør at man får gjort unna arbeidsoppgaver raskere, at
produktiviteten og effektiviteten på jobben øker, og at systemet gjør det enklere å utføre jobben.
Begrepet, moderert av alder og kjønn, blir forklart som den sterkeste forklaring på intensjon om
bruk. Dette gjelder for både frivillig og påtvunget bruk, og er i samsvar med tidligere testing av
akseptteorier.
Det er i dag en forståelse for at bruk og aksept av IT er viktige forhold for å oppnå suksess med
bruk av informasjonssystemer. I denne sammenheng vil det være interessant å forstå og finne
forklaringer på brukeraksept. Det er flere faktorer som påvirker brukernes intensjoner om å ta i bruk
et informasjonssystem. Forskning på dette har, som nevnt ovenfor, i dag funnet at forventninger til
ytelse er den sterkeste forklaringsfaktor på intensjoner om bruk (Venkatesh et al. -03).
Noen begrensninger ved studier gjort på brukeraksept
Med litt ulikt perspektiv har forskere over de siste tre tiårene utviklet teorier og testet dem empirisk.
Målet har vært å gi bedre forklaringer på hva som får brukeren til å akseptere bruk av ny teknologi.
Det er funnet en del begrensninger ved disse studiene. Legris et al. (-03) undersøkte 22 studier som
var basert på TAM og fant noen begrensninger ved disse. Det var tre svakheter som utmerket seg.
29

30. For det første blir mange studier gjort på studenter. Det har sin begrensning ved at man ikke får
bredde i funnene. Ved å vinkle en studie over på andre brukergrupper kan man kanskje få andre og
nye erfaringer.
Det andre forholdet som trekkes fram er at stor del av studiene baserer seg på applikasjoner fra
kontorpakker som tekstbehandlere, regneark og lignende. Legris et al. (-03) anbefaler at
undersøkelser også gjøres på større informasjonssystem som utgjør en vesentlig del av
virksomheten. Dette mener de kan gi andre eller nye resultat.
Det tredje forholdet som trekkes frem er at studiene i stor grad måler selvrapportert bruk og ikke
reell bruk.
2.2.3 Ytelse – ulike tilnærminger
I vår gjennomgang av UTAUT (jamfør 2.2.2), viste vi til at performance expectancy, forventninger
til ytelse, er en sentral forklaringsfaktor innenfor det å forklare intensjoner om bruk. Begrepet
performance expectancy er satt sammen av begrep fra forskjellige brukeraksept teorier, disse er
perceived usefulness, job-fit, extrinsic motivation, outcome expectations og relative advantage.
Disse fem begrepene vil vi nå se nærmere på. I tillegg vil vi se på ytelsesbegrepene
informasjonskvalitet, systemkvalitet, servicekvalitet, tilfredshet og net benefits fra IS-suksess
forskningen.
Perceived usefulness
I gjennomgangen av TAM (jamfør kapittel 2.2.2), nevnte vi at begrepet perceived usefulness, eller
oppfattet nytteverdi, er sentral i denne teorien. Davis (-89) definerer begrepet som ”the degree to
which a person believes that using a particular system would enhance his or her job performance.”
Intensjoner om bruk eller ikke bruk, påvirkes av hvilke oppfatninger folk har til det å ta i bruk et
system. I hvilken grad det oppleves som nyttig eller ikke i forhold til for eksempel jobbsituasjonen.
Det vil si at folk viser en tendens til å bruke eller ikke bruke et informasjonssystem alt etter som om
de tror det vil hjelpe dem til å gjøre jobben bedre. Useful, nytte, defineres som hvordan noe er i
30

31. stand til å brukes fordelaktig (Davis -89).
Forskning, der nytteverdibegrepet har blitt brukt, har hatt den hensikt å bedre kunne forutsi og
forklare bruk av informasjonsteknologi. I denne sammenheng har nytteverdi blitt benyttet som en
direkte forklaringsfaktor for bruk sammen med holdning.
Holdninger bestemmes av en persons antagelser om hvilke konsekvenser en atferd kan ha og en
følelsesmessig evaluering av disse. Antagelsene er subjektive og preges av en
sannsynlighetsvurdering om at det å utøve en gitt atferd vil resultere i en gitt konsekvens.
Å begynne å bruke et nytt informasjonssystem vil bety endring av atferd. Gamle vaner må endres
og noe nytt må læres.
Skal man begynne å bruke et nytt informasjonssystem, vil en ha en oppfatning om hvilke følger
bruken av systemet har på jobbsituasjonen. Man vil for eksempel vurdere; om det er sannsynlig at
det å bruke et nytt informasjonssystem vil øke jobbytelsen, om man sparer tid på å bruke et nytt
system sammenlignet med før, om produktiviteten øker, om utførelsen av oppgaver forenkles, og
sist men ikke minst bør en vurdere om et nytt system oppleves som nyttig.
Job-fit
Begrepet job-fit blir definert av Thompson et al. (-91) som ”the extent to which an individual
believes that using [a technology] can enhance the performance of his or her job”. Begrepet sier noe
om hvordan et informasjonssystem oppleves som å gi økt ytelse i en jobb.
Job-fit forklares gjennom å undersøke hvordan en person kan si noe om; at et system påvirker ens
ytelse i jobben, at systemet kan redusere tiden det tar å utføre viktige jobbforpliktelser, hvordan
systemet kan øke kvaliteten på resultatet, hvordan systemet kan øke effektiviteten i utførelsen av
arbeidsoppgaver, at bruk av systemet kan øke kvantiteten av utbyttet for samme mengde
anstrengelse, og om at systemet er tilpasset de fleste oppgavene en jobb innebærer.
Begrepet kommer, som tidligere nevnt, fra teorien Model of PC Utilization (Thompson et al. -91)
31

32. som er utledet fra Triandis (-80) sin teori om menneskelig atferd. Thompson et al. (-91) har
bearbeidet denne teorien til å gjelde i en sammenheng der man bruker informasjonssystem. Triandis
(-80) sin teori er konkurrerende med Fishbein og Azjen sin Theory of Reasoned Action (TRA)
(Fishbein og Azjen -75). TRA har vært en av de mest grunnleggende og innflytelsesrike teoriene på
å forklare menneskelig atferd. Den har vært brukt til å forklare atferd innenfor et bredt spekter. Med
utgangspunkt i TRA utviklet Davis et al. (-89) Technology Acceptance Model (TAM). Denne
modellen er en tilpasning av TRA mer spesifikt mot bruk og aksept av informasjonsteknologi.
Sentralt i TAM er perceived usefulness og Thompson et al. (-91) beskriver job-fit som et sidestilt
begrep med dette. Begrepene job-fit og perceived usefulness er dermed to begrep med relativt likt
opphav og lik betydning.
Extrinsic motivation
Som vi nevnte tidligere i vår redegjørelse av Motivational Model (jamfør kapittel 2.2.2), så er
begrepene ytre motivasjon (extrinsic motivation) og indre motivasjon (intrinsic motivation) sentrale
i forhold til å forklare bruk av datamaskiner på arbeidsplassen.
Davis et al. (-92) definerer begrepet extrinsic motivation, eller ytre motivasjon, som ”the perception
that users will want to perform an activity because it is perceived to be instrumental in achieving
valued outcomes that are distinct from the activity itself, such as improved job performance, pay or
promotions.”
Innenfor psykologiforskning er motivasjonsteorier og Motivational Model benyttet som forklaring
på atferd. Denne forskningen har dannet grunnlag for videre forskning innenfor spesifikke områder
som for eksempel bruk av IT. Davis et al. (-92) anvendte motivasjonsteori for å forstå tilegning av
ny teknologi og bruk av denne.
Ser man extrinsic motivation i sammenheng med bruk av et informasjonssystem, så betyr det at
man benytter et system fordi man ser en positiv effekt som følge av bruk. Denne effekten kan være
økt jobbytelse, høyere lønn eller forfremmelse, og er atskilt fra bruk som oppstår på grunn av indre
motivasjon. Det å benytte et system på bakgrunn av indre motivasjon, betyr at man tar i bruk
systemet for ingen andre tilsynelatende grunner enn gleden ved å bruke systemet.
32

33. Et eksempel på ytre motivasjon er oppfattet nytteverdi (perceived usefulness), og et eksempel på
indre motivasjon er glede (enjoyment) (Davis et al. -92). Extrinsic motivation forklares gjennom å
undersøke de samme aspektene som ved perceived usefulness.
Outcome expectations
Vi var så vidt innom begrepet outcome expectations da vi omtalte Social Cognitive Theory (jamfør
kapittel 2.2.2). Compeau, Higgins & Huff (-99) definerer begrepet outcome expectations,
forventninger om utbytte, som ”the perceived likely consequences of using computers.” Begrepet
består av to dimensjoner, ytelsesrelatert utbytte (outcome expectations performance) og personlig
utbytte (outcome expectations personal).
Ytelsesdimensjonen kobles til det at man forventer å oppnå forbedringer i jobbytelse ved å ta i bruk
et informasjonssystem. Det kan sees gjennom tidsbesparing, kvalitetsøkning og effektivisering.
Den personlige dimensjonen dreier seg om forventninger til endring av status i kollegiet,
muligheten til forfremmelse, økt lønn eller rosende ord fra ledelse.
Relative advantage
Relative advantage, eller relativ fordel, defineres av Moore & Benbasat (-91) ”the degree to wich
using an innovation is perceived as being better than using its precursor.” Eller som Dillon &
Morris (-96) definerer det ”the extent to which a technology offers improvements over currently
available tools”.
Begrepet er hentet fra Innovation Diffusion Theory. Denne teorien er brukt på både individ- og
organisasjonsnivå. Hensikten med teorien er å forklare hva som får en oppfinnelse til å bli brukt
(eller ikke brukt) i stor utstrekning. Innfører man for eksempel en ny teknologi i en organisasjon, så
ønsker man at denne teknologien skal brukes i et slikt omfang at den svarer til forventningene. Det
betyr at bruk av en nyvinning må spres blant brukerne.
Rogers (-95) beskriver 5 karakteristikker ved en nyvinning som påvirker dens spredning. Det er:
relativ fordel (i hvilken grad en teknologi gir fordeler sammenlignet med forgjengeren),
kompatibilitet (dets konsistens med sosial praksis og normer blant brukerne), kompleksitet
33

34. (enkelhet ved bruk eller læring), prøvbarhet (muligheten til å prøve en innovasjon før man
bestemmer seg for å bruke den permanent) og observerbarhet (i hvilken grad teknologiens utbytte
og fordeler er klare).
Videre har Moore og Benbasat (-91) utviklet denne teorien til å bli gjelde innenfor en IT-kontekst.
Deres teori inneholder en del andre variabler i tillegg til Rogers sine fem opprinnelige. De finner
uansett at relativ fordel er et sentralt begrep som forklarer brukerens oppfatninger av nyvinninger
innenfor IT (Moore og Benbasat -91).
Begrepet forklares gjennom å undersøke hvordan personer opplever; at det å bruke systemet fører
til at man kan utføre oppgaver raskere, at systemet forbedrer kvaliteten, at systemet gjør det enklere
å utføre jobboppgaver, at systemet øker effektiviteten på utførelse av arbeidsoppgaver og at man
øker produktiviteten.
Informasjonskvalitet
Informasjonskvaliteten omhandler forhold som relevans, tidsriktighet og nøyaktighet vedrørende
informasjon som et informasjonssystem tilbyr. Ikke alle IT-applikasjoner produserer en form for
informasjon som skal benyttes til beslutningstaking eller lignende (som for eksempel
tekstbehandlere). Det betyr at informasjonskvalitet ikke er et mål som kan benyttes på alle system
(Seddon -97). I de sammenhenger der informasjonssystemet er av en slik art at det bidrar med viktig
informasjon for at det skal kunne tas gode beslutninger, vil derimot informasjonskvaliteten kunne
være av stor betydning. Informasjonskvaliteten er vist å ha en effekt på ytelse ved
beslutningstaking, jobbeffektivitet og kvalitet på arbeidet man utfører (DeLone & McLean -03).
Informasjonskvaliteten vil derfor i noen sammenhenger være med å påvirke hvordan vi oppfatter
nytteverdien og ytelsen systemet gir. Det kan igjen påvirke fremtidig bruk av informasjonssystemet.
Systemkvalitet
Systemkvalitet omhandler ”bugs” eller feil i programmet/informasjonssystemet. Altså om det er
konsistens i brukergrensesnittet, om systemet er enkelt i bruk, om det er god kvalitet på
brukerdokumentasjonen, og det kan ha med kvalitet og vedlikeholdsmuligheter av programkoden å
34

35. gjøre (Seddon -97).
Systemkvalitet beskrives gjennom hvordan bruker opplever enkelhet ved bruk, funksjonalitet,
pålitelighet, fleksibilitet, datakvalitet, plattformuavhengighet, integreringsmuligheter og viktighet.
Alle disse faktorene påvirker brukerens opplevelse av kvalitet på arbeidet samt jobbytelse (DeLone
& McLean -03).
Servicekvalitet
En IT-avdeling har tradisjonelt sett blitt målt ut fra kvaliteten på de produkt de leverer og da gjerne
ved informasjons- og systemkvaliteten på disse. Fra midten av 80-tallet ble PC-en et stadig mer
utbredt verktøy for nye brukergrupper. Samtidig så man behovet for å sette fokus på nye sider ved
IT-avdelingen. Pitt et al. (-95) så i tillegg at man ved IS-suksess målinger fokuserte mest på
produktet som IT-avdelingen leverte, men ikke vektla servicen som også er en vesentlig del av
tjenestene som en slik avdeling ofte har ansvaret for. Det har derfor blitt argumentert sterkt for at
servicekvalitet må inngå som en del av målingen ved studier av IS-suksess.
Nå har det gått diskusjoner på hvordan servicekvaliteten skal måles, men det man stort sett er blitt
enige i, er at dette er et viktig forhold som er med på å påvirke fremtidig bruk og hvordan brukeren
opplever nytteverdi og økt ytelse ved bruk av et informasjonssystem.
Servicekvalitet er ikke kun knyttet til bruk av et spesifikt informasjonssystem, men påvirker i
mange tilfeller brukerens tilfredshet med IKT generelt sett, som igjen kan påvirke bruk (Pitt et al.
-95).
Tilfredshet
Tilfredshet er den enkelte brukers subjektive evaluering av de forskjellige konsekvenser det er av
bruk. Det vil være en vurdering av et informasjonssystem som behagelig (pleasant) eller ubehagelig
(unpleasant) i bruk (Seddon -97).
35

36. For å måle brukertilfredshet deler Doll & Torkzadeh (-88) i artikkelen End-User computing
satisfaction, inn i innhold (ved at informasjonen systemet gir brukeren er presis, dekkende, nøyaktig
og tilstrekkelig), nøyaktighet (ved at systemet er nøyaktig), format (ved at output fra systemet
presenteres på en brukbar måte og at informasjonen er klar), enkelhet ved bruk (ved at systemet er
brukervennlig og enkelt å bruke) og hurtighet (ved at systemet er raskt nok og gir oppdatert
informasjon).
For brukeren vil dermed tilfredshet med systemet være en medvirkende faktor til at de velger å ta
det i bruk i fremtiden.
Net benefits
Net benefits er hva Seddon kaller et ideelt og omfattende mål på summen av alle tidligere og
forventede fremtidige fordeler, minus alle tidligere og forventede fremtidige kostnader forbundet
med bruk av en applikasjon. Enhver bruk av ressurser (inkludert tid) i å lage, lære seg å bruke
og/eller å bruke systemet er en kostnad. For å måle Net benefits må man innta en interessent sitt
ståsted for å vite hva som er viktig og ikke (Seddon -97).
Vi kan med dette kunne si, at for brukeren sin del vil det være viktig at et informasjonssystem må
føre til såpass mange fordeler at det alt i alt blir positivt utbytte å ta det i bruk. Dersom
anstrengelsene for å ta i bruk et informasjonssystem blir større enn gevinstene, er det ikke sikkert at
systemet vil føre til noen opplevelse av økt ytelse i jobben.
Informasjonssystemets ytelse og effekt på arbeidssystemet
I kapittel 2.2.1 under delen om IS-suksess i et arbeidssystemperspektiv var vi innom Steven Alters
(-99, -02) arbeid innenfor arbeidssystemteori. Der redegjorde vi for Alters skille mellom
arbeidssystem og informasjonssystem, spesielt i forhold arbeidssystemperspektiv og IS-suksess. I
denne delen tar vi for oss Alters skille, og ser litt nærmer på informasjonssystemets ytelse og effekt
på arbeidssystemet.
I forhold til arbeidssystemteori blir det i utgangspunktet et annet perspektiv på
36

37. informasjonssystemets rolle i en organisasjon. Informasjonssystemet sees i et systemperspektiv og
ikke ut fra den enkelte brukers ståsted. Det vil i så måte også gjelde for hvordan man vurderer
informasjonssystemets ytelse.
Et informasjonssystem vil kunne påvirke arbeidssystemets sin ytelse ved at informasjonssystemets
egenskaper og kapasiteter gir informasjon til arbeidssystemet eller spiller en aktiv rolle i
forretningsprosessen i arbeidssystemet (Alter -99).
Det er imidlertid begrensninger i hva et informasjonssystem kan bidra til av økt effektivitet. IT
bidrar ofte i stor grad til arbeidssystemets effektivitet (efficiency) og kvalitet (effectiveness), men
det er uklart hvorfor man vil anta eller argumentere for at kun en av komponentene (for eksempel
IT) i et arbeidssystem avgjør organisasjonens suksess.
I de fleste tilfellene, når et informasjonssystems forbedringer gir en større virkning, så er disse
forbedringene fulgt opp med andre tilsvarende viktige forbedringer ellers i arbeidssystemet (Alter
-99).
Vi har nå vært igjennom teorigrunnlaget for avhandlingen vår og sett på bruk av LMS i
skolekontekst, hvilke konsekvenser det gir for undervisning og administrasjon. Siden innføring av
LMS nokså nylig er tatt i bruk ved utdanningsinstitusjoner, finnes det foreløpig nokså lite forskning
på dette, og vi har derfor sett på ulike IS-suksess faktorer som spiller inn for å kunne si at
innføringen av et system har vært suksessfullt eller ikke, vi har sett på IS-suksess ut fra ulike
perspektiv, og vi har gjort rede for kritikk av IS-suksessforskningen. Et mål for de som utvikler
datasystem er at disse skal bli tatt i bruk av brukerne. Vi har derfor tatt opp ulike tilnærminger til
brukeraksept. Kapittelet avsluttet med en redegjørelse av ytelsesbegrepet og ulike tilnærminger til
dette begrepet.
Vi vil i neste kapittel benytte oss av teorigrunnlaget og nærme oss vårt fokus med studien, og se på
forelesernes forventninger til jobbrelatert ytelse når de bruker et LMS i forbindelse med
undervisning.
37

38. 3. LMS og forventning til ytelse blant forelesere
Behovet for etter- og videreutdanning har økt de senere år etter som kravet til livslang læring har
blitt gjeldende. Studietilbudet innenfor høyere utdanning har derfor vært nødt til å utvikle seg i tråd
med dette, og den klasseromsbaserte undervisningen har i større grad blitt nettbasert. Dette fører til
at studenten kan følge et studium uavhengig av at de må være tilstede på skolen på dagtid. Det har
vært et mål at utdanning skal kunne kombineres med jobb eller familieliv slik at man kan studere
når det passer ut fra den livssituasjon man befinner seg i. Som vi gikk igjennom under LMS i
skolekonteksten (jamfør kapittel 2.1) så har den samfunnsmessige utviklingen medført at
foreleseren har blitt en bruker av informasjonsteknologi. Dette har skjedd på få år og er et resultatet
av at man blant annet har sett behov for å utvikle universitetene og høgskolenes studietilbud mot
nye grupper av studenter.
For studentene er det utviklet et studietilbud som skal være tilpasset den situasjonen de er i, og de
LMS høgskolene og universitetene har tatt i bruk skal være godt tilrettelagt for at studenten skal
kunne delta i nettbasert undervisning.
Siden situasjonen for foreleseren er relativt ny ved at de har blitt stadig mer avhengig av IKT i
utførelse av jobboppgaver, og ved at studietilbudet i større grad enn tidligere er tilrettelagt som
samlingsbasert eller nettbasert, vil det være interessant å fokusere på hvordan forelesere beskriver
forventninger til jobbrelatert ytelse ved bruk av et LMS i forbindelse med undervisning.
Det er gjennomført mye forskning på hvordan brukere av andre informasjonssystemer opplever
både økt nytteverdi og høyere ytelse i jobben. Om forelesere beskriver forventninger til ytelse ved
bruk av et LMS på tilsvarende måte som man ser at andre brukergrupper beskriver mer tradisjonelle
informasjonssystem, finnes det lite forskning på. Til nå er det forsket mye på hva man må ta hensyn
til dersom man skal oppnå suksess ved innføring av informasjonssystem i ulike virksomheter. Det
forskningen har konkludert med så langt, er at brukerens forventninger til teknologiens ytelse er den
viktigste forklaringsfaktoren på bruk.
Vi har tidligere vært innom, at Venkatesh et al. i sin studie fra 2003 (jamfør kapittel 2.2.2 og kapittel
2.2.3) har forklart forventninger til ytelse som et begrep satt sammen av percieved usefulness
(Davis -89), job-fit (Thompson et al. -91), extrinsic motivation (Davis et al. -92), outcome
expectations (Compeau, Higgins & Huff -99) og relative advantage (Moore & Benbasat -92).
38

39. Forventninger til teknologiens ytelse beskrives som hvordan en person tror at det å ta i bruk et
system vil medføre fordeler i jobbytelsen. Dette kan sees gjennom at man kan utføre
arbeidsoppgaver raskere, at produktiviteten øker eller at det blir enklere å utføre jobben.
I vår studie ønsker vi å avdekke forhold omkring foreleserens forventning til jobbrelatert ytelse7 i
forhold til et LMS og undervisning. Det blir da viktig for oss i studien å få fram de aspekt som
omhandler akkurat denne avgrensningen i forhold til informasjonssystemet og det omliggende
arbeidssystemet. Det betyr at de foreleserne vi ønsker å intervjue om temaet forventninger til ytelse
i forhold til bruk av et LMS i forbindelse med undervisning, må beskrive begrepet ut fra den
jobbsituasjon de befinner seg i og ut fra de arbeidsprosesser de benytter systemet. Dette vil kunne gi
verdifull informasjon som er dekkende og som beskriver forventninger til ytelse sett i sammenheng
med deres jobb som forelesere.
Vi vil i vår studie prøve å ta hensyn til noen av begrensingene som er funnet ved studier gjort på
brukeraksept (jamfør kapittel 2.2.2). Disse vil være i forhold til brukergruppe og valg av system i
studien. Den første begrensningen som vi trakk fram tidligere, er omkring brukergruppene i det
eksisterende forskningsmaterialet. De brukergruppene som dagens forskning har basert seg på, er i
stor grad studenter (Legris et al. -03). Ved å vinkle en undersøkelse mot andre brukergrupper vil
man oppnå større bredde i funnene og kanskje gi ytterligere støtte til eksisterende forskning. Det vil
uansett være av stor interesse dersom en undersøkelse på nye brukergrupper kommer med nye funn.
Ved at vi ser på forelesere vil vi kanskje oppnå akkurat det.
Den andre begrensningen vi trakk fram var i forhold til valg av system i studier. Vi vil i vår
undersøkelse, sammenlignet med andre studier, gjennomføre en studie på et større system.
Foreleserne i vår studie er brukere av et relativt omfattende LMS. Et LMS utgjør i enkelte studier
hele læringsarenaen og vil dermed være av større betydning for brukeren enn det en tekstbehandler
eller et regnearkprogram har for andre brukergrupper (Legris et al. -03). Vi mener derfor at det kan
være interessant å gjøre en undersøkelse på et system som er en vesentlig del av foreleserens
arbeidssystem.
I denne undersøkelsen tar vi også hensyn til Steven Alter (-99, -02) sin kritikk av IS-forskningen,
altså at betydningen av informasjonssystemet ikke ligger i systemet selv, men i den sammenhengen
det blir brukt i. Alter setter fokus på at et informasjonssystem inngår i en større arbeidsprosess og er
7
Vi bruker formuleringen jobbrelatert ytelse for å presisere at det er forventninger til ytelse i forhold til bruk av
datasystem i jobb som vi er interessert i. Begrepet baserer seg på begrepet performance expectancy, forventinger til
ytelse, fra UTAUT (jamfør kapittel 2.2.2 og 2.2.3).
39

40. en del av et helhetlig arbeidssystem. Vi ser et hull mellom Alter sitt fokus på ytelse sett gjennom
arbeidssystemet og den tradisjonelle definisjonen. Tradisjonelt sett er synet på ytelse
individfokusert, altså brukeren ser fordeler med å bruke systemet. Vi ser at Alter sitt syn på ytelse er
mer systemfokusert. Dette fordi han ser på hvordan informasjonssystemet påvirker et arbeidssystem
sin ytelse, ved at informasjonssystemets egenskaper og kapasiteter gir informasjon til
arbeidssystemet eller at det spiller en aktiv rolle i forretningsprosessen i arbeidssystemet.
Høgskoler og universitet er store arbeidssystem i seg selv. Det vil si at vi må se
informasjonssystemet, som i dette tilfellet er et LMS som heter Moodle, i sammenheng med den
virksomhet som foregår ved skolene. Går vi nærmere inn og ser på alle de prosesser som foregår,
kan man nok si at det ved en så stor institusjon eksisterer flere delarbeidssystem. I figuren 4
skisserer vi opp ulike delarbeidssystem som kan finnes ved en høgskole, men det kan være flere enn
de vi har tatt med. Alle delarbeidssystemene bidrar til å danne en funksjonell høgskole som et
arbeidssystem.
Figur 4 Høgskole som arbeidssystem
For oss vil det være aktuelt å se nærmere på delarbeidssystemet undervisning (figur 5). Det er her
faglige aktiviteter foregår, og vi vil se på hvilke forventninger til jobbrelatert ytelse forelesere har til
bruk av et LMS i forbindelse med undervisning. Det vil si samhandlingen mellom foreleser og
student. Prosesser som inngår her vil være formidling av forelesninger, veiledning av studenter,
formidling av beskjeder og annen informasjon, innlevering og tilbakemelding på oppgaver og så
videre.
40

41. Figur 5 Undervisning som delarbeidssystem
Som vi tok opp i kapittel 2.2.1 under kritikk av IS-suksessforskningen, så beskriver Alter (-02)
informasjonssystemet og arbeidssystemet som så integrerte deler i hverandre at det vil være svært
vanskelig å evaluere informasjonssystemet sin effekt på arbeidssystemet isolert sett, altså fjerner du
informasjonssystemet så vil ikke arbeidssystemet fungere og fjerner du arbeidssystemet så vil
informasjonssystemet være meningsløst. Dette betyr i vår studie at fjernes Moodle som
informasjonssystem, så vil høgskolen som arbeidssystem på kort sikt få store problemer særlig i
forhold til gjennomføring av nettstudier, samlingsbaserte studier og studieadministrasjonens
oppgaver. I studien vår tar vi hensyn til informasjonssystemets rolle i høgskolen som arbeidssystem,
og vi ser på bruk av informasjonssystemet Moodle i delarbeidssystemet undervisning og hvordan
dette påvirker høgskolen som arbeidssystem.
I dette kapittelet har vi vært innom den samfunnmessige utviklingen som har gitt flere nettbaserte
studietilbud. Dette har igjen skapt behov for investeringer i LMS innenfor universitet og høgskoler.
Disse LMS sørger for at utdanningsinstitusjonene enkelt skal kunne nå studenter som ikke
nødvendigvis oppholder seg på campus. Mye av forskningen som er gjort på bruk av datasystemer
har hatt fokus på studenten, men vi har i dette kapittelet gjort rede for hvorfor vi gjennom vår studie
ønsker å sette fokus på foreleserens forventninger til ytelse ved bruk av LMS. Vår studie tar hensyn
til Steven Alters (-99, -02) kritikk av IS-forskningen, altså det at betydningen i et
informasjonssystem ikke ligger i systemet selv, men i den sammenheng det blir brukt i.
Informasjonssystemet Moodle, som er det systemet vi undersøker i vår studie, er en del av
høgskolens arbeidssystem. For å gjøre studien mer konkret har vi delt opp høgskolen som
arbeidssystem i flere delarbeidssystem, der vi i vår studie vil se nærmere på forventninger til
jobbrelatert ytelse i forhold til bruk av LMS i delarbeidssystemet undervisning. Videre om
41

42. forelesere som bruker LMS i delarbeidssystemet undervisning kan beskrive forventninger til ytelse
for høgskolen som et arbeidssystem.
I neste kapittel tar vi opp forskningsspørsmålet vårt og de antagelser vi har gjort oss for vår studie.
42