2. Startpunktet: En enkel industrimodell
Industribedriftenes oppgaver er:
Å skape verdier for eierne
Å dekke etterspørsel i markedet
Dette gjør de ved å:
Tilby produkter som markedet vil ha
Være konkurransedyktige/lønnsomme
Industriens rammer er gitt ved:
Lover og reguleringer
Konkurranse med andre bedrifter – om
markeder og innsatsfaktorer
Industriens verdiskaping skjer ved:
At kostnadene ved produksjonen
(innsatsfaktorene) holdes lavere enn
markedsverdien av det som produseres
Større marginer betyr høyere
lønnsomhet
2
3. Industriens virksomhet handler om mer enn
tilbud og etterspørsel
Bedriftene påvirker – og påvirkes av – omgivelsene
Teknologi- og produktutvikling påvirker atferd
Produksjon, transport og forbruk påvirker miljøet
Industriens aktivitet påvirker vekst og sysselsetting
Bedriftenes risiko er sjelden avgrenset til egen bunnlinje
Bedriftene representerer og praktiserer verdier
Ved gjennomføring av pålagte krav og reguleringer
Ved ledelse, styring, rekruttering og belønningssystemer
Ved håndtering av risiko
De har et syn på sin egen virksomhet og egne rammebetingelser
Bedriftene møter reelle etiske problemstillinger
Kundekontakt, konkurranselovgivning, finansmarkedet
Ved valg og gjennomføring av investeringer (prosjekter, geografi, risiko)
I kontakt med berørte interessenter (myndigheter, lokalmiljø, interessegrupper)
Som følge av globalisering (håndheving av egne standarder på tvers av ulike
rammebetingelser og reguleringer)
3
4. Industriens kompetansebehov er
sammensatte
Industri er langsiktig og kapitalkrevende virksomhet
Lønnsomhet krever gode investeringsvalg, solid
prosjektgjennomføring og effektive operasjoner gjennom
lang tid (typisk flere tiår)
Skal dette lykkes må en rekke kompetansebehov dekkes
Forståelse av teknologi, produkt og prosess
Forståelse av markeder og konkurranseforhold
Forståelse av organisasjons- og styringssystemer, inklusive
gode arbeidsprosesser
Forståelse av risiko
Risiko for helse, miljø- og sikkerhet (HMS)
Kostnads- og prosjektrisiko
Politisk risiko
Markedsrisiko
Ressursrisiko
Teknologisk risiko
Omdømmerisiko
4
5. Globaliseringen forsterker
kompetansekravene
Investeringer og operasjoner i flere – ofte svært ulike – land
Kulturforståelse, mestring av språk og evne til å operere lokalt
Detaljert politisk forståelse
Møte med nye etiske problemstillinger, basert på ulike
reguleringer, standarder, normer og forventninger
Evne til å bygge solide relasjoner lokalt
Evne til å overføre og hente inn kompetanse
Personal- og organisasjonsutfordringer
Nye utfordringer for bedriftens omdømme
Økt behov for å forstå globale trender
Demografi, økonomisk utvikling
Teknologiske endringer, endringer i etterspørselsmønstre
Internasjonale reguleringer (WTO, EU, klimapolitikk)
Politiske og industrielle drivkrefter i andre land – både
produsentland og konsumentland
Eksponering mot globale politiske problemer; fordeling,
menneskerettigheter, demokrati og miljø
5
6. Kompetansen settes sammen på nye måter
Grenseflatene mellom de ulike kunnskapsfeltene
øker
I antall – flere spørsmål krever bidrag fra flere
fagfelt
I dybde – flere spørsmål krever tung faglig innsikt
Kravene til faglig oppdatering øker
Industrien er ikke bare en betydelig produsent
av forskning, men også en betydelig bruker av
forskningsresultater
Relasjonene mot andre kompetansemiljøer blir
viktigere
Leverandører
FoU institusjoner
Myndighetsorganer
Bransjeorganisasjoner
Konsulentselskaper
6
7. Krav til kompetanse
All industri er kunnskapsbasert – tilgang på
kompetanse er derfor en del av bedriftens
konkurranseevne
Kompetanse er summen av
Kunnskaper
Ferdigheter
Holdninger og adferd
Det er ikke noe bytteforhold mellom krav til
faglige kunnskaper og evne til å jobbe på
tvers av fagområder
Evne til å inngå i flerfaglige prosjekter og
nettverk blir stadig viktigere
Den enkeltes generelle dømmekraft og
orienteringsevne blir mer kritisk for
bedriftene
7
8. Vi trenger også industrielt tvisyn
Industrisamfunnet har vært under langvarig og omfattende kritikk
Miljøperspektiver
Maktkonsentrasjon
Ekspertvelde
Nye former for sosial utstøting
”Omstendighetenes diktatur”
Georg Henrik von Wright (1916-2003)
”Samfunnet blir presset inn i en tvangstrøye. Man spør seg om ikke den form for
rasjonalitet som vitenskap og teknologi representerer, har fått noen følger for
livet som er alt annet enn fornuftige og ønskelige. En påtvunget mars mot fremtiden
uten alternativer kan ikke oppleves som annet enn motbydelig og urovekkende.”
Georg Henrik von Wright, Vitenskapen og fornuften, 1991
8
9. Har bedriftene et eget moralsk ansvar?
Nei, bedriftenes eneste ansvar er å opptre innenfor loven og skape
verdier for eierne
Bare aktiviteter og beslutninger som øker eiernes verdier er
akseptable
Om bedriftene tar på seg oppgaver eller utgifter ut over dette,
påfører de i virkeligheten en ”skatt” på eiernes profitt
Milton Friedman (1912-2006)
Ja, bedriftene har et ansvar som går ut over det rent lovpålagte
Bedriftene inngår i en ”sosial” kontrakt med sine omgivelser
Det er verdiskapende for bedriften på lang sikt at den oppfattes
som ”rimelig” og imøtekommende overfor forventinger fra ulike
interessenter
Oppstår det store ubalanser mot slike forventninger er bedriftens
langsiktige utvikling truet John Rawls (1921-2002)
9
10. Statens eierskapspolitikk
”Å vise samfunnsansvar innebærer at selskapene forholder
seg åpent til alle som har legitime interesser knyttet til
virksomheten. Å ivareta selskapets interesser er
hovedoppgaven. Det betyr å drive lønnsomt innenfor de
rammer som er trukket opp.
Samfunnsansvaret handler om å drive virksomheten slik at
den i det store og hele gir et positivt bidrag til samfunnet. En
slik tenkning krever at selskapene tar et bredt ansvar, blant
annet i forhold til miljøkonsekvenser, etisk forsvarlig opptreden
med videre. Aktivt samfunnsansvar innebærer at økonomi og
etikk omforenes i alle deler av virksomheten fra valg av
samarbeidspartnere til investeringer i for eksempel ansattes
arbeidsvilkår lokalt og globalt.
Arbeidet med samfunnsansvar er ikke, og bør ikke ses som,
løsrevet fra arbeidet med forretningsstrategi og
virksomhetsutvikling. Det dreier seg om å integrere slike
hensyn i strategiprosessen og driften av virksomheten.”
10
12. Børs og katedral: Forholdet mellom
utdanning og industri
Dagens studenter er morgendagens aktører og beslutningstakere
En solid utdanning skal danne grunnlag for fortsatt læring gjennom hele livet.
Svært mye av denne læringen vil skje på arbeidsplassen
Men grunnlaget legges ved institusjonene. Det er derfor viktig å spørre både om
hva som læres og hvordan det læres; - hvilke normer som formidles:
Studentene må læres i å håndtere usikkerhet, inkludert usikkerhet om kunnskapen selv
Studentene må læres til å stille spørsmål ved det som formidles, og de må kunne
reflektere over etiske og normative problemstillinger
Studentene må læres til ikke å bli overveldet av kompleksitet, men heller til å
systematisere inntrykk og skape oversikt som grunnlag for egen forståelse
Studentene må læres til å gi grunner for – og kommunisere – sine egne vurderinger
Referanse: Geoffrey Boulton and Colin Lucas: What are universities for?, LERU 2008 12
13. Et normativt fundament for utdanning:
Utvikling av den enkeltes orienteringsevne
”Å hevde verdien av den menneskelige evnen til å danne seg
moralske og religiøse overbevisninger innebærer mye mer
enn å hevde at man har rett til sine overbevisninger. Det
medfører også at jeg bør bli den slags handlende menneske
som evner å utvikle egne overbevisninger, at jeg bør være
ærlig mot mine overbevisninger og ikke leve med en livsløgn
eller selvbedrag på grunn av redsel eller for egen vinnings
skyld, at jeg under visse omstendigheter bør fremme denne
evnen hos andre, at jeg bør oppdra mine barn til å videreføre
den, at jeg ikke bør hindre den hos andre ved å lokke dem til
å snu seg etter vinden osv. Det forholder seg slik fordi vi har
å gjøre med en karakteristisk menneskelig evne som kan slå
feil eller forvrenges eller forbli uutviklet eller forhindres, eller
som på den andre siden kan virkeliggjøres riktig eller til og
med til sitt ypperste. ” Charles Taylor (1931-)
Charles Taylor, Atomisme, 1979
13
