2. H HISTORISMEN
1850- 1900
I Når man beskrev stilarten på slutten av 1800-tallet var det vanlig og beskrive den som
S ”stilforvirring”, noe som da ble brukt som litt nedsettende. Og dette stemte i grunn bra,
for sammenblandingen av alle disse stilartene kan virke litt ”forvirrende”. I vår tid har
T
vi har vi funnet et annet navn på perioden fra 1850-1900, Historisme. Det er an blanding
av alle nystilene, og det er da snakk om ”Historiske stilarter”. De første tegnene og kun-
stuttrykkene fra denne perioden kommer fra England og er fra 1700-tallet.
O Selv om stilene kom fra forskjellige land, ble de mer eller mindre brukt om hverandre i
alle land. Stilene kom alle til forskjellige tider, men det finnes eksempler på de fleste av
R
dem på midten av århundret. Dette endte med at alle stilartene ble brukt om hverandre.
Arkitekter og formgiver skilte klart mellom de forskjellige stilene. De tok det ikke så
nøye i begynnelsen om de kjente de gamle stilartene de brukte så veldig bra, bare de ble
I lagd kunstnerisk bra. Men de hadde jo heller ikke til hensikt å kopiere de gamle stilene,
men forbedre og videreutvikle dem. Stilartene måtte jo også tilpasses moderne krav,
S
funksjoner, komfort og også til nye møbler og gjenstander. Dessuten skulle det meste
overføres til industriell produksjon, møbler skulle bli lagd av maskiner for at det ikke
skulle bli for dyrt. Resultatene av dette kunne ofte bli fantasifulle.
M
E
N
3. Senere i århundret ble stilen studert nøye
av arkitekter og formgivere, de fikk også H
hjelp av historikere og forskere. Bare ting
var stilmessig korrekt var folk fornøyde, ikke
alle hadde spesielt kunstnerisk sans. Derfor
I
ble det på denne tiden laget mye ensformige
ting. S
I hele denne perioden ble det brukt nesten
bare mørke farger, frem til 1890-årene, da
begynte de og gå over til litt lysere fargesa-
T
mmensetninger.
Mye av arkitektur og kunstindustri fra O
denne tiden er godt bevart. Det var stor byg-
gevirksomhet og stor produksjon av møbler
både i Norge og utenlands. De historiske
R
Det kongelige slott, Oslo.
stilene satte preg på mange storbyer i Eu-
ropa. Det ble bygd mange nye bydel i Oslo på I
grunn av innflyttingen og den store økningen
av befolkningen på denne tiden. Bak det kon-
gelige slott ligger det privathus på rekke og
S
rad bygd i nygotisk, nyempire og nyrenenes-
sanse osv. Kongehuset selv er bygd i M
nyklassisk stil.
E
N
4. VALG AV STIL nyrenessanse ofte brukt.
På 1400-tallet var det ofte
H Stilarten ble normalt valgt
etter hva som skulle byg-
finansfolk som bygde renes-
sansepalasser. Skulle man
I ges, var det en kirke som
skulle bygges, kunne det for
bygge en opera ble til at
man brukte nybarokk, siden
barokken lå det nærmest
S
eksempel bygges i nygotisk
stil, siden gotikken var og dette var forbundet med
kjent for sine katedraler. teater, pomp og prakt.
T Notre Dame de Montréal.
Nygotisk interiør.
O Det ble også bygd etter
hvem det ble bygd for, og
R det var vanlig at privatper-
soner kunne velge stil etter
den stilen som de syntes
I passet deres personlighet
best. Det var til og med van-
S lig å bygge fabrikker som
så ut som middelalder slott,
med romanske vinduer og
M mur med skyteskår. Disse
flotte byggene var antage-
E lig bygd som en hyllest til
arbeiderne.
Var det en bank det var
N snakk om å bygge, ble
Noen eksempler kirker bygd i nyotikk
5. Nyrokokko var damenes stil, fordi rokokko ble knyttet opp mot pene damer som madame de
Pompadour, en venninne av Kong Ludvig 15. Herrenes stil var nyrenessanse, ettersom renes- H
sanse stilen ofte ble sett på som maskulin og tøff.
I
S
T
O
R
I
S
M
Her er to eksempler på nyrokokko og nyrenessanse, for å illustrere forskjellen på det
feminine og det maskuline i arkitekturen. E
N
6. MØBLER FRA HISTORISMEN
H Det ble svært populært og importere møbler
til Norge under denne perioden, og da særlig
I fra Tyskland og England. De norske snek-
kerne på den tiden lagde møbler i alle for-
S skjellige stilarter. De etterliknet forskjellige
ting laget i utlandet og fulgte utenlandske
mønsterbøker. Det var ikke lenger vanelig å
T signere møbler og vi vet derfor veldig sjel-
dent hvem som har laget, eller hvor møbler
O fra denne perioden ble laget. En av våre
mest kjente snekkere het W. H. Schrøder, som
lagde kvalitetsmøbler i blant annet nyre-
R nessanse og japansk stil.
Utenom møbler lagd i historiske stilarter,
I ble det også lagd billige møbler i gran og
furu. Disse ble ofte beiset i brun eller malt,
og kunne minne litt om biedermeier møbler
S fra midten av århundret.
En veldig kjent versjon av billig stolen var
M pinnestol. Dette er en stol der rygg, spiler
og ben er tappet inn i sete. Det er utgaver
av denne stolen helt frem til i dag, og den
E er blitt laget i mange land fra gammelt av.
N
7. Mye av møblene på denne
tiden var lagd av folk ute
HISTORISMENS
FORBEDRINGER I HJEMMET
H
på landet som var vant til
å bruke høvel og sag, men
mange av byene var net-
Gjennom historismen var I
det mye som ble gjort for
topp innflyttet fra landet.
Det var derfor mange som
å gjøre livet mer behagelig
og det ble lagt stor vekt
S
ikke kjente like godt til de
forskjellige stilartene, noe
som førte til ganske snodige
på komfort. Det ble vanlig
med bruk av springfjærer i T
madrasser og stoler, noe som
hjemmesnekrede møbler, men
sammenblanding av stiler
var helt nytt i 1830-årene.
Det var store tunge stoler,
O
fra land og by. Dette gjorde
at det mange ganger ble vel-
dig vanskelig å si nøyaktig
og det ble lagd trinser på
bena noe som gjorde at de R
ble letter å flytte rundt.
hvilke stil bygninger, in-
teriører og møbler fra denne
På 1800-tallet kom det
en del nye lamper også,
I
perioden var. Gammeldags parafinlampe.
for eksempel parafin og
gasslamper. Det var van- S
skelig å tilpasse nye opp-
finnelser til gamle stilarter,
men de som hadde råd kunne
M
kjøpe gasslysekroner, ovner
og komfyrer i den stilen de E
N
likte best.
8. Det var på denne tiden van- og planter, som ble satt i HISTORISMENS
lig å stappe huset fult av pyntepotter lagd av enten FORSKJELLIGE STILER
H møbler og gjenstander. Veg-
gene var ofte dekket med
kobber eller porselen.
Folk ville heller ikke ha inn
Det var mange faktorer
bilder av alle slag, malerier, så mye sol lys, det ble brukt
I tegninger og trykk. Det
fantes også mange forskjel-
tynne gardiner som man
trakk helt igjen, og i tillegg
som førte frem til den his-
toriske stilarten, og noen
av de viktigste var sansen
S lige rammer i de forskjellige
stilartene. Mellom veggdeko-
tykke, forede gardiner
som man kunne bruke til å
for nasjonalisme, den store
interessen for historien og
rasjoner og bilder var det stenge helt igjen eller lukke
T hengt opp store lamper og
lampetter, og midt i taket
kulden ute.
beundringen av fortiden.
Industrialiseringen gjorde
det også mulig å produsere
O hadde de store lysekroner.
Alle lampene hadde skjermer,
et stort utvalg av de for-
skjellige varene og møblene
og gult var en populær farge
R til dette, dette ga en slags
”månebelysning”. Det ble
tilpasset alle folkegrupper,
og etter forskjellige ønsker.
I også brukt mye mer tek-
stiler som i for eksempel
gardiner, tepper (særlig
S persiske), puter, duker og
brikker. Det var satt inn
M pyntegjenstander over-
alt hvor det var plass til
det. Porselensfigurer, små
E sølvgjenstander, vifter og
vaser var noe av det som var
N vanlig. Det var også inn og
meget moderne med palmer
9. NYGOTIKK
H
Denne stilen oppstod først i England, og regnes som den første historiske
stilarten. Dette var mest brukt i arkitekturen, men ga også en stor
innflytelse på innredning og kunst. Arkitekter benyttet dette i
I
konstruksjonsmåte, blant annet jernkonstruksjoner, men ellers var dette en rent dekora-
tiv stil. Noen av kjennetegnene er spissbue, kløverformer, S
fletteverk, smale ribber og kalligrafi.
T
O
R
I
S
To berømte tyske eksempler på nygotikk er Babelsberg (bildet M
til venstre) tegnet av Karl Fredrik Schinkel,
Dette er et av
og Neuschwanstein(bildet til høyre), som Kong Ludvig 2. Av
Bayern bygde i 1860-årene.
E
eventyrslottene bygd
i gotisk stil i England,
N
Fonthill Abbey. Men dette
hadde et så høyt tårn at
det ganske fort raste
sammen.
10. H
I NYROKOKKO
Denne nystilen stammer fra
Frankrike omkring 1840 og
S ble en hovedstil der allerede
fra 1850. Populariteten
T spredte seg raskt til alle
steder i Europa og USA, og
ble brukt mye frem til slut-
Et eksempel på denne stilen er interiøret i
O ten av århundret. Dette var
nok den av stilene under
Nationaltheatret i Oslo.
R historismen som ble brukt
mest. Typisk for stilen var
elegante former og myke
I behaglige sittemøbler. Kjen-
netegn kunne være svungne
En
dypheftig
S linjer, c-former, skjell og
blomster. Dette var da først
og fremst en interiørstil.
stol og en
kaminstol
i nyrokko.
M Mye av interiøret i restau-
ranter og teatre ble laget i
E nettopp denne stilen.
N
11. H
I
NYRENESSANSE
S
Denne stilen er bygd på antikken
i Hellas og Romerrikets idealer. I
T
denne stilen er det lagt vekt på
rolige harmoniske proporsjoner. O
R
Likte du ikke nyrokokko, kunne
kanskje nyrenessanse heller være Staslig villa i italiensk nyrenessanse.
stilen for deg. Stilen ble veldig
populær i Tyskland, kanskje mest
fordi de ikke likte nyrokokko, stilen til Frankrike, I
S
landet de var i krig mot på denne tiden.
Tyskerene mente stilen var meget mandig og tysk.
M
E
Stoler laget i nyrenessanse N
12. NYBAROKK
H Ordet nybarokk var ikke brukt i det forrige århundret, men dette er en betegnelse vi i se-
nere bruker til å karakterisere en praktfull og pompøs stil på 1800-tallet. Kjennetegn på
barokk er bruk av dyre materialer, steinsorter i forskjellige farger, forgylling, akantus-
I dekor, tekstiler med blomstermønster, tunge og flotte former. Nybarokken ble ikke så vanlig
som den foregående stilen, fordi den for mange ble altfor dyr. Men stilen kunne bli brukt om
S noe skulle virke ekstra kostbart og imponerende.
T
O
R
I
S
M
E
N Her er et eksempel på nordisk nybarokk. Skute kirke i Randsfjorden,
moderne nybarokk
13. H
I
S
T
O
R
I
S
Stol laget i nybarokk.
Et bra eksempel på et bygg som er bygd overdådig og
M
veldig kostbart er Operaen i Paris. Et bygg overlesset med
utsmykninger og marmorsøyler. E
N
14. H ANDRE NYSTILER
Av de andre nystilene var
I nyromansk ganske populært.
Hus som ble tegnet av arki-
S tekter i den romanske stilen
hadde kjennetegn som rund-
buede vinduer og hvelv båret
T av korte, kraftige søyler. Det
var en solid og tung stil, som
O passet seg best til
banker, fabrikker og fengsler.
Et veldig bra eksempel fra Norge er Basarene i Oslo.
Dette er bygd av Christian H. Grosch, som var en
Mange så på stilen som svært
R elegant, med sin dekor og
klassiske border. Fargene
av norges fremste og mest produktive arkitekter i
førsten av 1800-årene.
I kunne gjerne være
pastell, hvitt, grått, ofte
pyntet opp med litt gullmal-
S ing. Denne stilen ble ofte
kombinert med drakestilen.
M
E Inne i en
kirke med
N nyromansk
preg.
15. H
I
S
T
O
R
I
S
M
E
Over kan du se et renovert hotell i
Telemark og mønster i dragestil.
N
Til høyre er det også laget en
ramme i denne stilen.
16. Dette var de mest brukte og kjente
stilene gjennom historismen. Men
H under denne perioden kan vi også se
litt av drakestil og orientalsk stil
med litt
I japansk påvirkning. Disse skal vi ikke
gå nærmere inn på, men her er noen
S bilder som viser litt av interiøret og
arkitekturen til også disse stilene.
T
O
R Her kan vi se den orientalske
stilen fra moderne tid, med
japansk påvirkning.
I
S
M
E
N
17. STOLEN VÅR H
I
Designer: Ukjent.
Hvor stolen kommer fra: Ukjent. S
Når den ble laget : Ukjent.
Spesielle ting som sier noe om stilperioden: Vi har ikke kart å finne ut når denne stolen
er fra, men ryggen og utskjæringene på denne stolen er vel det som kjennetegner den
T
mest.
Spesielle dekorasjoner, utskjæringer osv: Som dekorasjon på stolen er det blitt brukt O
hvite linjer og utskjæringer i ryggen.
Treslag: Uvisst i og med at den er malt. R
I
S
M
E
N
