[Råd 1] Norske forskningsdata bør publiseres i henhold til internasjonale data-standarder. Internasjonale data-standarder sikrer interoperabilitet og reelle muligheter for gjenbruk av data. Etablerte data-standarder innenfor et fagområde gir ofte best effekt for realisert gjenbruk, men kan hindre gjenbruk av data i nye og uforutsette tverrfaglige studier og sammenhenger. Norge bør derfor også bidra til tverrfaglig videreutvikling av interoperabilitet på tvers av data-standarder som er i anvendelse innenfor de enkelte fagområder. [Råd 2] Måloppnåelse for økt deling av forskningsdata blir enklere med effektive insentiver. Vi tror at etablering av forskningsdata som siterbart vitenskapelig produkt slik som DORA (sfdora.org, 2012) og Force11 (force11.org, 2011) beskriver gir viktige retningslinjer som datainfrastrukturutvalget bør forsøke å integrere i nye Norske retningslinjer. [Råd 3] Metrikk for å måle gjennomslag og innflytelse (impact) av forskning ("tellekanter") bør utvides til å inkludere metrikk for anerkjennelse av datakilde (data-publikasjon, data-sitering) for både forsker og institusjon. Publisering av forskningsdata bør fortrinnsvis utføres gjennom en profesjonell infrastruktur (slik som GBIF) der opphavsmann og de ulike bidragsytere til produksjon, innsamling, tilretteleggelse, håndtering, og bevaring av data kan registreres. Dataset bør tilordnes stabil digital identitet, gjennom løsninger slik som DOI (digital object identifier). Personer bør knyttes til stabil digital identitet gjennom løsninger slik som ORCID (Open Researcher and Contributor ID, orcid.org). Institusjoner bør knyttes til stabil digital identitet gjennom system løsninger slik som ROR (Research Organization Registry, ror.org). [Råd 4] Etablering av infrastruktur for forskningsdata tar tid og behøver derfor kontinuitet og forutsigbare rammer, mandat, og langsiktig strategisk investering. Effektiv langsiktig investering i felles internasjonale løsninger krever ofte bedre kontinuitet enn det som er mulig innenfor handlingsrommet for basisfinansiering for enkelte forskningsinstitusjoner og universiteter. Samtidig som felles multi-nasjonal investering i fellesløsninger ofte har en betydelig lavere kostnad enn en alternativ mere fragmentert infrastruktur. GBIF Norge (GBIF.no) er den norske deltagernoden i Global Biodiversity Information Facility (GBIF.org). GBIF er en internasjonal organisasjon som arbeider for fri og åpen tilgang til globalt dekkende informasjon om biologisk mangfold. GBIF ble etablert i 2001 etter en beslutning i OECDs Science Forum i 1999. Norge ble medlem av GBIF i 2004 og den norske deltagernoden, GBIF Norge, ble etablert med sekretariat ved Universitet i Oslo Naturhistorisk Museum i nært samarbeid med Artsdatabanken og med finansiering fra Forskningsrådet. GBIF Norges mandat omfatter nasjonal deltagelse i GBIF med internasjonal publisering av norske artsdata i henhold til internasjonale data-standarder som er forvaltet av GBIF.

1. Global Biodiversity
Information Facility
Dag Endresen, GBIF Node Manager for Norway
University of Oslo, Natural History Museum
Datainfrastrukturutvalget | 19th November 2021
Illustration: GBIF data portal

2. RÅD TIL DATAINFRASTRUKTURUTVALGET – FRA GBIF NORGE
● Internasjonale standarder sikrer interoperabilitet og
muligheter for gjenbruk av forskningsdata.
● Bidra til progresjon for etablering av forskningsdata som
siterbart vitenskapelig produkt.
● Etablere mekanismer (og metrikk) for anerkjennelse av
datakilde (data-publikasjon, data-sitering) for både
institusjon og enkeltforsker.
● Etablering av infrastruktur for forskningsdata tar tid (!) -- og
behøver kontinuitet og forutsigbare rammer, mandat og
strategisk investering.

3. DATAEKSPLOSJON – BIG DATA
● Mere og mere data blir produsert – BIG DATA er et pradigmeskifte! Også for forskningsdata.
● Hovedutfordringen er kunnskap og evner for å navigere i og anvende store datamengder.
● Maskinlesbare data (& metadata) er en vesentlig faktor – som beskrevet av “FAIR data principles”.
● Data-kuratering krever aksellererende spesialistkunnskap (à data-røkter, data steward).
● Forskningsinstitusjoner behøver (tilgang til) profesjonelle data-røkter eksperter, nye stillingstyper.
● GO-FAIR anbefaler at 5% av forskningsfinansieringer investeres i datahåndtering (Nature 578, Feb 2020).
● GBIF bidrar til å møte behovet for nye data-tjenester innenfor fagområdet for biologisk mangfold.
Illustration CC BY Jørgen Stamp

4. LANGSIKTIG OG FORUTSIGBAR STRATEGISK INVESTERING
Norge (& andre land) bør opprettholde internasjonale avtaler,
prioriteringer, og investeringer i allerede etablere forsknings-
infrastrukturer -- som det tar tid å bygge opp -- for å sikre gevinst fra
investeringer.
● GBIF har opprinnelse i 1999 etter en beslutning i OECD Science Forum, med mandat:
○ Virtuell katalog som lenker sammen distribuerte artsdata
○ Elektronisk katalog med artsnavn for alle kjente organismer
○ Digitalisering for naturhistoriske (museums) vitenskapelige samlinger
○ Digitalisere og sammenstille kunnskap om artsegenskaper
○ Digitalisere litteratur om biologisk mangfold og naturhistorie
○ Fasilitere opplæring, undervisning og veiledning for brukere av GBIFs infrastruktur
○ Spre informasjon og opplysning om GBIFs infrastruktur og standardiserte løsninger
● Global Biodiversity Information Facility – GBIF (Norsk deltager node – GBIF Norge)

5. THANK YOU
www.gbif.org
Dag Endresen | GBIF Norway
helpdesk@gbif.no