Kraftforsyningen i Møre og Romsdal ved Svein Rødal KDS Møre og Romsdal. 13.01.12.

1. Kraftforsyningen i Møre og Romsdal
”Dagmar, Juleorkanen 2011”
Svein Rødal , KDS Møre og Romsdal

2. Ca. 104000 kunder (nesten 200.000 personer) i Møre og Romsdal var
berørt av strømstanser under orkanen 25- 26.12.2012
• .
• Sykkylven Energi: 4.500
• Sandøy Energi: 1000
• Stranda Energi: 3025
• Svorka Energi: 6000
• Sunndal Energi: 900
• Istad Nett: 9000
• Neas: 2000
• Ørskog Energi; 4650
• Nordvestnett: 8700
• Tussa Nett: 27000
• NessetKraft: 2200
• Tafjord Kraftnett: 32000
• Rauma Energi: 3500
•

3. Sentralnettfeil skapte problem for nettkundene på
Sunnmøre
Hele Sunnmøre var strømløs i flere
timer søndag kveld ( 1. juledag)og natt
til mandag pga feil på sentralnettet inn
til Ørskog/Giskemo og Haugen.
Strømbruddet berørte 140.000
mennesker i 19 kommuner.
420 kV ledning Ørskog- Sogndal ville
kanskje bidratt at dette ikke hadde
skjedd.

4. Utfall av regionalnett i Tussa 26-27.12
10000 kunder på Søre Sunnmøre var
strømløse i ca. 15 timer fra 26.12 –
27.12 pga utfall av regionalnettledning
i Tussa.
132 kV «Sulafjordforbindelsen» ville
ha hindret dette, men den ledningen
er flere år forsinket pga svært lang
ankebehandling i OED !

5. Omfang av strømbrudd
13 nettselskap i fylket:
1 hadde strøm til alle kunder mandag (1 døgn)
3 hadde strøm til alle kunder tirsdag (2 døgn)
8 hadde strøm til alle kunder onsdag (3 døgn)
1 hadde strøm til alle kunder fredag (5 døgn)
96 % av kundene hadde strømmen tilbake etter et døgn
99.5 % av kundene hadde strømmen tilbake etter 3 døgn
91 % av kundene i Tussaområdet hadde strømmen tilbake etter et døgn
98,7 % av kundene i Tussaområdet hadde strømmen tilbake etter 3 døgn

7. Akseptkriterier varighet av strømbrudd avhengig av levert effekt

8. x
x
x
Vurdering av juleorkanen i Møre og Romsdal

9. Spesielle forhold som har gjort det akutte gjenopprettingsarbeidet
vanskelig.
 Mobilnettet til tider borte og ellers ustabilt
 Fasttelefonettet var mange plasser borte.
 Sterk vind ( målt opp til 56,3 m/s) hindra båttrafikk mellom øyene,
 Å få oversikt over alle rotvelter
 Sentralnett borte lenge i startfasen
 Svært mange feilsteder
 Samband/fjernstyring borte (telenor)
 Stort behov for ekstern hjelp.
 Det tok noe tid å skaffe ekstern hjelp, både montører og skogryddere
 Mye arbeid med fjerning av veltet skog før man kom fram til
linjetraseene og kunne starte feilretting

10. Ev. problemstillinger som må håndteres i tiden fremover
 Enkelte gir uttrykk for uro for eventuelle følgeskader det neste
halvåret ( en del slike skader som har medført nye avbrudd
har allerede kommet)
 Veldig mye etterarbeid i de ulike selskaper (provisoriske
anlegg på bakken, tre som heller mot ledninger, rydding i
traseer), noe som vil gå utover ellers planlagt vedlikeholds- og
fornyingsarbeid
 Det er fortsatt en del arbeid som må gjøres før normal
leveringssikkerhet er etablert i flere selskaper

11. Vurdering av beredskapen (1)
• At over 95 % av kundene i M&R har fått tilbake strømmen i løpet av 24 timer må være
akseptabelt. Det samme gjelder når bare 0,5 % av kundene er uten strøm etter 3 døgn.
• Godt samarbeid mellom Fylkesmann og nettselskapene, og mellom fylkesmann og
kommunene gjorde at det ikke oppstod kritiske situasjoner der folk var uten strøm
• Totalt ca 585 personer har deltatt i
feilretting, feilregistrering, driftssentraler, arbeidsplanlegging, skogrydding, kundeservice/s
entralbordtjeneste, hvorav ca 160 personer innleid fra eksterne inkl. heimevernet. Det betyr
at de aller fleste ansatte i fylkets nettselskaper har bidratt i arbeidet på tross av
helg/ferie, og dette sier mye om lojalitet og holdning til nettkundenes ve og vel-
• Alt arbeid er så lang gjennomført uten personskader og andre uhell

12. Vurdering av beredskapen (2)
 Reparasjonsarbeid etter orkanskader er omfattende og foregår ofte i ulendt terreng og det
arbeides under svært vanskelige værforhold
 Det er svært mange feilsteder, og feilretting må ofte foregå i en bestem rekkefølge
 Arbeidet skal gjennomføres etter driftsforskrifter og HMS –regelverk og det stilles
store krav både til personsikkerhet og til de personene som skal gjennomføre
arbeidet.
 Løsningen er derfor å sette på så mye kvalifisert personell som praktisk mulig for at
reparasjonsarbeidet skal forgå så effektivt og sikkert som mulig.
 Derfor må reparasjonsarbeid i slike situasjoner nødvendigvis ta mye tid.

13. Konklusjon vedr. beredskap
• Min konklusjoner at nettselskapene i Møre og Romsdal taklet juleorkanen 2011på en meget
akseptabel og god måte som bransjen og de ansatte kan være stolt av. Det er viktig å ta
med erfaringer og gjøre forbedringer slik at det gjøres en enda bedre jobb meste gang
ekstremorkanen kommer.
• Nettselskapene bygger og driver nettet etter gjeldene lover og forskrifter, og
leveringskvaliteten har vært jevnt økende de siste årene. Foreliggende investeringsplaner
for bransjen i årene fremover tyder på et denne utviklingen fortsetter, herunder også hva
angår beredskap.
 I dag er det det KILE-ordningen og Kompensasjonsordningen for lange avbrudd som er
styringssignalet som regulerer sammenhengen mellom akseptabel forsyningssikkerhet og
samfunnskostnader.
• Med utgangspunkt i alle utsagn i media om at beredskapen i kraftnettet er for dårlig er det
viktig at myndighetene kommer på banen og definerer hva som er akseptabel
forsyningssikkerhet/beredskap i samfunnsmessig betydning og da også med tilhørende
endring i reguleringsmekanismer/lover og forskrifter for at dette kan gjennomføres.

14. Tiltak for å stå bedre rustet til neste ekstremvær
Svein Rødal
KDS Møre og Romsdal

15. Tiltak for å stå bedre rustet til neste ekstremvær (1)
 Nettselskapene i Møre og Romsdal har gjort en innsats som det står respekt ifm å
gjenopprette strømforsyningen etter Dagmars ferd gjennom fylket. Gjenopprettingstiden
ligger innenfor det som er akseptable akseptkriterier
 Dersom bransjen skal ta klimasignalene på alvor, må bransjen være forberedt på at slike
ekstremværsituasjoner skjer oftere enn tidligere og kanskje også er mer ekstreme.
 Det krever samarbeid mellom bransjen og myndighetene for å definere hva som er
samfunnsøkonomisk riktig forsyningssikkerhet/beredskap ved ekstremværsituasjoner
dersom myndighetene mener bransjen ikke taklet juleorkanen 2011 godt nok.
 Dagens inntektsregime har ikke insentiver for selskapsvise tiltak for å bedre beredskapen
/redusere skadeomfang .

16. Tiltak for å stå bedre rustet til neste ekstremvær (2)
• Kabling av alt distribusjonsnett/Utvide linjegatene til 30-50 meters bredde er
ikke tiltak på kort/mellomlang sikt
 Svært kostbart og umulig å gjennomføre på kort tid
 Dårlig samfunnsøkonomi/ usikker nytteverdi
 Vil ta svært lang til dersom ikke myndigheten stiller konkrete krav og tidsfrister til
bransjen
 Krever en helt annen inntektsrammemodell enn i dag
 Fortsette arbeidet med i hovedsak å kable i distribusjonsnettet ved nyanlegg
og fornyelse, samt målrettet arbeid med å rydde skog med spesiell fokus på
områder med utsatt terreng og mest utsatte vindretting. Dette vil bedre
beredskapen, men det vil ta lang tid å oppnå en vesentlig forbedring ift i dag

17. Viktigste enkelttiltak for å bedre beredskapen før neste
ekstremværsituasjon
 Fokusere på den enkelte kundes eget ansvar for å ha egenforsyning dersom
han er helt avhengig av strøm
 Infokampanje mot private og offentlige virksomheter og bransjer om fremtidig risiko
for langvarige strømbrudd ved ekstremvær som vil komme oftere og oftere
 Hovedbudskap må være den enkelte kundes ansvar for selv å ha etablert
reserveforsyning dersom kunden ikke kan være strømløs ut over noen få timer fordi
det vil ta lang tid før beredskapen i kraftforsyningen er god nok til å dekke slike
kunders behov
 Myndighetene må vurdere å etablere en ordning for investeringsstøtte til f. eks
nødaggregater til slike kunder som et tiltak for å bede beredskapen på kort sikt