2. Grunnleggende sikkerhet
• Passord kan bestå av tekst og/eller tall eller bilder – og
allerede nå er fingeravtrykk og ansiktsgjenkjenning også
mulig å bruke.
• I framtiden vil sannsynligvis både fingeravtrykk og
retinascanning bli autentisieringsmetoder.
• De fleste vet at man ikke skal bruke samme passord
overalt, men overraskende mange gjør dette likevel. Dette
utgjør en sikkerhetsrisiko.
• Man bør lære seg noen strategier for å lage «sterke»
passord og for å huske passord. En passordsafe kan også
være et alternativ.
• Bruk totrinns-autentisiering dersom det er mulig, f.eks. at
du først oppgir passord og at du deretter får tilsendt en
engangskode på mobil eller bruker en kodegenerator.
• Ingen seriøse aktører vil be om at du oppgir passord,
pinkoder eller annen sensitiv informasjon i epost eller i
pop-up-bokser på Internett
3. Identitetstyveri
• Dine persondata kan brukes for å opprette en falsk
profil eller stjele din identitet. Stadig flere opplever
slike identitetstyverier, og det kan være krevende og ta
lang tid å få ryddet opp i dette – f.eks. hvis de har
handlet i ditt navn eller tappet dine konti.
• Det er en god vane å logge seg ut av tjenester når man
forlater datamaskinen, selv om det er for kort tid.
• Bruker man offentlige datamaskiner, f.eks. på en
Internettcafe, skal man aldri godta at maskinen husker
passordet og alltid logge helt ut når man er ferdig.
• Sørg for å ha installert antivirus-programvare på
datamaskinen og sørg for oppdateringer.
• Vær oppmerksom på forsøk på å spre spam og virus,
og se opp for forsøk på svindel – svindlerne blir stadig
mer utspekulerte og sofistikerte
4. Refleksjon
• Egenrefleksjon: Hvordan håndterer du passord; er de
«sterke», bruker du samme overalt, hvilke strategier har
du for å lage og huske passord?
Plenum: Hvilke strategier lærer dere elevene når det
gjelder å lage og huske passord? Hva slags rutine har
dere når elevene har glemt passord for å logge på
tjenester som skolen benytter eller for å logge på skolens
nettverk?
• Egenrefleksjon: Brukernavnet ditt utgjør en del av din
digitale identitet. Mange lager seg «tullenavn», f.eks. å
kalle seg «blondbabe» eller «sexygirl». Hva sier
brukernavnet ditt om deg på ulike tjenester du bruker?
Plenum: Siden man kan utgi seg for å være en annen enn
den man er på Internett; hva vil dere anbefale elevene å si
om seg selv til mennesker de møter tilfeldig på Internett?
6. Digitalt fotspor
• Et digitalt fotspor er hva du legger igjen av
informasjon om deg selv på Internett, f.eks.
• Navn
• Bilder av deg selv, feriebilder, bilder av familie og venner,
bilder av hus og interiør, bilder av kjæledyr
• Adresse
• Epost
• Telefonnummer
• Alder
• Kjønn
• Yrke
• Interesser
• Hva du søker etter
• Hva du trykker «like» på eller merker som favoritter
• Kartkoordinater (gps) for meldinger du sender, bilder du
laster opp, app’er du bruker på brett eller mobil osv.
• Statusoppdateringer på sosiale medier
7. Sosial identitet
• En sosial identitet er hvordan du blir oppfattet av
andre gjennom din tilstedeværelse på Internett.
• Du er ansvarlig for hvordan du framstår gjennom hva
du sier om deg selv, hva slags bilder du publiserer, hva
du skriver om osv.
• En god øvelse er å «google» seg selv gjennom å bruke
en søkemotor og søke etter seg selv – og se hva man
får opp av informasjon. Det kan være innhold man selv
har publisert eller det kan være andre som f.eks. har
publisert bilder av deg – med eller uten lov. Vurder
hvordan denne informasjonen kan tolkes av
mennesker som ikke kjenner deg.
8. Refleksjon
• Egenrefleksjon: Tenk deg at du søker drømmejobben og
en potensiell arbeidsgiver «googler» deg. Hva vil
arbeidsgiveren finne – og styrker eller svekker det din
mulighet til å få denne drømmejobben?
Plenum: Tenker dere at det er viktig å være tilstede på
Internett – eller bør man skrive så lite som mulig om seg
selv? Hvorfor mener dere dette?
• Egenrefleksjon: Hvor går din grense for hva du vil fortelle
på Internett, f.eks. for å få tilgang til en tjeneste (navn,
adresse, tlf.nr, kjønn, vekt, inntekt, sivilstand osv.)?
Plenum: På mange skoler er det nakenbilder av elever i
omløp – ofte langt ned i alder. Bildene er ofte tatt og
sendt av eleven selv til f.eks. en kjæreste eller det har blitt
tatt bilder i forbindelse med bruk av tjenester som
Snapchat eller Skype. Etter et brudd eller krangel blir
bildene brukt som pressmiddel eller blir distribuert videre.
Hvordan er situasjonen på deres skole, og hvordan vil
dere jobbe med denne type problematikk?
10. Digital mobbing
• Norge er blant de land som bruker mest på
antimobbekampanjer, og likevel ligger vi i
«verstingtoppen» i Europa
• Vi må ha nulltoleranse for mobbing – konsekvensene
er alvorlige, f.eks. tar barn livet av seg
• Det kan være vanskelig å skille mellom mobbing,
«være tøff», «bare tulle» eller «være morsom»
• «Den gylne regelen» bør være tema; at vi skal oppføre
oss mot andre slik vi ønsker at de skal oppføre seg mot
oss
• Ikke alle barn er englebarn, selv om mange foresatte
ønsker å tro det
• Sosial ekskludering er en form for mobbing som kan
være vanskelig å oppdage
11. Digital mobbing
• Digital mobbing øker i omfang, og har bl.a. følgende
kjennetegn
• bruker ofte audiovisuelt materiale, som virker sterkere enn tekst
eller verbale utsagn
• sprer seg raskt og er vanskelig å fjerne
• man får aldri fred – de følger med deg uansett tid og sted, ikke
engang hjemme slipper man unna
• kan være vanskelig å dokumentere
• Barn/unge mangler i hovedsak strategier for hvordan de
skal håndtere digital mobbing – f.eks.
• vite hvem man kan ta kontakt med dersom man kjenner noen
som blir mobbet eller at en selv blir mobbet slik at man kan få
stoppet mobbingen så tidlig som mulig. Mobbing har lett for å
eskalere og bli uoverkommelig
• tenke over hvordan man skal besvare stygge meldinger – mange
svarer «her og nå» uten å tenke seg om
• sørge for å dokumentere mobbingen
• ikke videresende «morsomme» bilder av andre – «heleren er ikke
bedre enn stjeleren»
12. Refleksjon
• Egenrefleksjon: Digital mobbing har økt i omfang.
Hvor tror du barn og unge har lært at det er greit å
sende stygge meldinger til andre?
Plenum: Hvilke programmer eller strategier har dere
på skolen for å redusere eller hindre mobbing? I hvor
stor grad har dere lykkes i dette arbeidet? Vet dere
hvor mye eller lite mobbing som foregår mellom
elevene – i eller utenfor skoletiden?
• Egenrefleksjon: Man må ha nulltoleranse for
mobbing fordi konsekvensene er så alvorlige. Hva
tenker du om et forslag om å anmelde alle
mobbesaker til politiet?
Plenum: Mange foresatte klarer ikke å løse
mobbesaker og ønsker at skolen skal gripe inn. Hvor
mener dere grensen går for når skolen skal – og ikke
skal – gripe inn i slike saker?
14. Personvern
• Selv om vi kan publisere omtrent hva vi vil om oss selv er det
strenge regler for hva vi kan publisere om andre
• For å publisere bilder av andre kreves det samtykke.
Aldersgrensen for å gi samtykke er 15 år, er man yngre må
foresatte gi samtykke. Samtykke kan være muntlig, men skoler
skal alltid ha skriftlig samtykke for å publisere bilder av elever
• Vi kan publisere bilder av generell karakter (eks 17.mai-tog)
uten samtykke, men har ikke lov til å merke (tagge) personer i
bildet
• Vi bør lese personvernerklæringene for tjenester vi benytter
slik at vi vet hvordan våre persondata blir behandlet
• Personvern handler også om retten til å bli glemt –persondata
skal ikke lagres lenger enn nødvendig.
• Selv om det kan være vanskelig å få fjernet innhold andre har
publisert på nett om en selv kan man be om at uheldige
søketreff som kommer fram i søk blir fjernet hos leverandører
av søkemotorer. Slettmeg.no kan gi råd om hvordan man får
fjernet uheldig innhold som er publisert om en selv på andres
nettsider.
15. Ytringer
• Man har ikke lov til å skrive sjikanerende, rasistiske,
trakasserende eller diskriminerende ytringer
• Alle ytringer som kan leses av mer enn 20-30
mennesker regnes som offentlige ytringer og kan
rammes av straffeloven. Det betyr at du må regne med
at alt du skriver regnes som offentlige ytringer
• Man skal ikke spre usannheter eller spre rykter om
andre på nett
• Selv om vi har ytringsfrihet har vi også et ytringsansvar
– ikke alt bør publiseres selv om det etter loven er
tillatt
16. Refleksjon
• Egenrefleksjon: Publiserer du bilder av andre uten å
be om lov? Publiserer andre bilder av deg uten å
spørre deg først?
Plenum: Mange publiserer bilder av venner og familie
uten å spørre om lov. Hvorfor er det viktig å ha
kontroll på hvilke bilder som er publisert av en selv?
• Egenrefleksjon: Mange foresatte sender spørsmål
eller beskjeder til barnas lærer(e) på sosiale medier.
Hvordan håndterer du (eller ville du håndtere) slike
henvendelser?
Plenum: Tenk at dere oppdager at noen elever skriver
ting om lærerne på skolen – de skriver hvordan de
oppfatter dem og rangerer hvor «gode» de mener
lærerne er. Bør dere gripe inn – og hva bør være
konsekvensen?
18. Redaktøransvar
• Ord og bilder er mektige våpen – misbruk dem ikke
• I dag kan alle være redaktører på nett, det medfører at
vi er ansvarlige for hva vi selv publiserer og at vi må
følge regler for opphavsrett og personvern
• Det er god skikk å referere til kilder – «steal with
pride»
• Sjekk at informasjonen er korrekt før du publiserer
• Ytringsfrihet gir også ytringsansvar
• Du har ansvar for å fjerne ytringer som er rasistiske,
diskriminerende eller sjikanerende som andre skriver i
kommentarfelt på de nettstedene du administrerer
19. Refleksjon
• Egenrefleksjon: Hvilke nettsteder er du «redaktør» for
(f.eks. hjemmeside, blogg, sosiale medier, bilde- og
videodelingsarenaer)
Plenum: Hvordan forstår dere uttrykket «steal with
pride» i forbindelse med opphavsrett?
• Egenrefleksjon: Hvor ofte bruker du innhold andre har
delt i din egen undervisningspraksis? Hva er grunner for
ikke å bruke innhold andre har publisert – vet ikke hvor du
skal finne innhold, tar for lang tid, må tilpasses, er for
dårlig, annet?
Plenum: Enkelte lærere og rektorer blogger for å dele sine
erfaringer rundt egen praksis, komme med kommentarer
rundt skole eller dele gode undervisningsopplegg og
ideer. I hvilken grad tror dere slik formidling kan bidra til å
styrke lærerens/skolens omdømme (kan slik formidling
bidra til å høyne lærernes status som fagpersoner – både
innenfor og utenfor utdanningssektoren)?
