1.
Muligheter og utfordringer
med fri programvare og delingskultur
«åpen og fri»
Ole-Kristian Tangen
IKT-sjef Asker kommune
1

2.
Asker kommune
 Moderne bygd mellom Oslo og Drammen
 53.000 innbyggere
 3.000 ansatte

3.
smalltalk om IKT i kommunenorge
 fri programvare og åpne standarder
 Delingskultur
 Asker velger Open office
 Annen fri programvare
 Nettsamfunn / nettplattformer

4.
Men først en liten digresjon
 På nett i 1993
 WAIS, Gopher -> MOSAIC
 Gratis web browsere
 Deling og «stjeling» av html-kode
 Mye av entusiasmen, gløden og viljen fra den
tid vises nå gjennom fri programvaremiljøet

5.
Relevant kommunal IKT utviklingshistorie
 Kommunene har ingen programmerere / systemutviklere
=> 100% outsourcet, regnes ikke som core business
 Har kjøpt «proprietær hyllevare» fra IKT-leverandørene
 Ett og ett nytt fag- eller støttesystem ble kjøpt inn
 Svært kompleks IKT-arkitektur / store driftsutfordringer
=> «proprietær standardisering» - Microsoft plattform
 Alle kommunale tjenester skal nå tilgjengeliggjøres via
internett for innbyggere og næringsliv
=> Alle data må henge sammen
=> Innbyggerne forlanger åpne standarder i løsningene

6.
Hvem er sjefen?
6

7.
Helhetlig perspektiv, alt henger sammen!
Innbygger
Internett Web portal – quot;Mine siderquot;
Web portal 3
Servicetorget
Internett Web portal – Full tilgang (CRM)
Web portal 2
Ansatte
Intranett ansatte – quot;Mine funksjonerquot;
Web portal 1
Fagpersonell Gerica OppAd ESA Komtek
Fagsystemer
Prosesser,
rutiner

8.
Hvordan vi ikke ønsker å fremstå!
Fragmentert og uoversiktlig
e-post Intranett
Kontrakt Personal
Eiendom
Gerica
Agresso PL-lønn Innkjøp
ESA KomTek 8

9.
Innbyggernes møte med kommunen -
Enkel digital inngang
Portal
Kontrakt Eiendom Personal Innkjøp KomTek
Agresso ESA e-post UA Gerica
9

10.
Samhandlingsarkitekturen er kompleks, ting tar tid
 fra å
 tilby innbyggeren å sende et søknadsskjema via internett
 til å
 automatisere integrasjon mellom portalsystem, fagsystem og
sak/arkivsystem
 tilby innbyggerne innsyn i kommunens saksbehandling i prosessen
 web services, xml, sende, motta, sende resultat, videresende
 Tid før kommunene forstår hva man har behov for
 Tid før leverandørene forstår hva kommunene har behov for, og
hvilken rolle den enkelte leverandør har: portal, fag, sak/arkiv
 Foretingsmessige / økonomiske modeller som passer for alle

11.
IKT leverandørene
 Mangler kompetanse på helhetlig informasjonssikkerhet
og prosessforståelse for kommunal saksbehandling
 Leverandørene aner ikke hvilke behov kommunene egentlig har
 Det er bare kommunene som kan fortelle dem behovet sitt
 Hvis ikke, leverer de tjenester som ikke passer inn hos kommunene
 Bruk av åpne standarder vil over tid være en fordel
 Det er langt fra innbyggeren via kommunen ned til programkoden
 Alle leverandørene bygger sin portal eller webversjon, men de er ikke like
 Kommunen ønsker sin overbyggende kommuneportal,
hvor leverandørene leverer hver sin del av kommunal helhet

12.
Hvorfor fri programvare i kommunenorge?
 429 kommuner
 Lik tjenesteproduksjon
 Krevende økonomi ...?
 Samfunnsaktører med oppgave å skape
størst mulig verdier for sine innbyggerne
 Det må være en ideelt utgangspunkt for
utviklingssamarbeide, gjenbruk og delingskultur

13.
Visjonen er god
 Kommune 1 utvikler programvare 1
- programvaren deles fritt med interesserte kommuner
 Kommune 2 utvikler programvare 2
- programvaren deles fritt med interesserte kommuner
 Kommune 3 videreutvikler programvare 2
- programvaren deles fritt med interesserte kommuner
 Kommune 4+5+6+7 utvikler sammen programvare 3
- programvaren deles fritt med interesserte kommuner

14.
Og kommunene ønsker svært ofte
å dele og å samarbeide på IKT sida
 Spør du om noe i en annen kommune, så deles det:
- Løsningsforslag / oversikt over eksisterende løsninger
- Kravspesifikasjoner / konkurransegrunnlag
- Erfaringer med IKT leverandører / prosjekterfaringer
- Dokumentasjon / user guides / opplæring
 Mange IKT IKS driftssamarbeid
 Men programvaren eier vi ikke,
så den kan ikke vi ikke dele med hverandre

15.
Programvaresyklus
 Spesifisering av behov / funksjonalitet i programvare
 Utvikling av programvare
 Drifting av programvare
 Support / service / feilretting av programvare
 Videreutvikling / tilpasninger av programvare
 Kommunene må føle seg trygge gjennom hele
programvaresyklusen

16.
Forretningsmodellene for
fri programvare er ikke på plass
 Hvordan heve kompetansen i kommunene?
- FAD / DIFI / KS / friprogsenteret gjør mye godt arbeide
 Hvordan sikre finansiering av utvikling av programvare?
- Gjennom hele programvaresyklusen
- De sentrale initiativ / krisepakkene tar slutt etter en stund
 Hvem kan drifte og forvalte løsningene?
- Mange IKS'er er etablert basert på IKT drift
 Hvem kan koordinerer utviklingsprosessene?
- Etablere IKS'er basert på IKT utvikling?
- Drifts IKSene tar et ansvar / utvider scope?

17.
Hva gjør Asker med fri programvare?
 Asker er ikke i tet, men tar noe små skritt
 Har i all hovedsak «proprietær hyllevare»
 Sliter på integrasjonssida
 Jobber tett med noen av våre IKT leverandører mht.
tilrettelegging for åpne standarder, integrasjoner og
for større fleksibilitet i løsningene
- Slik jobber vi / - Dette er våre behov
 Aksepterer fortsatt en del kortsiktige proprietære
løsninger for å komme videre eller løse et problem

18.
Hva gjør Asker ?
 Mål i kommunens handlingsprogram 2009-2012
«Styrke bruk av fri programvare i Asker kommune
og norsk offentlig sektor gjennom styrking av
konkurransesituasjonen innenfor
kontorstøtteapplikasjoner»
- Overgang fra Microsoft Office til Open Office

19.
Hvorfor gjør Asker det? - Hindre
 OO fungerer ikke mot kommunens fagsystemer
 OO / fri progrmavare er ikke gratis
 Hva med kompetansen vi i dag har på MS Office?
 Hvorfor skal vi bytte et system som fungerer OK?
 Alle andre bruker MS Office

20.
Hvorfor gjør Asker det? - Muligheter
Integrasjon mot kommunens fagsystemer
- Integrasjonsprosjekt med friprogsenteret (FAD)
- Fokus på integrasjonsproblematikk og
åpne standarder mot våre IKT leverandørene
- Mange fagsystemer fungerer mot OO og de
fleste fagsystemer bruke lite Officefunksjonalitet
 OO / fri progrmavare er ikke gratis
- Men OO har ihvertfall ingen lisenskostnader
- 4 MNOK i lisenskostander å oppgradere MS Office

21.
Hvorfor gjør Asker det? - Muligheter
 Hva med kompetansen vi har på MS Office i dag?
- Nettbasert e-læringsløsning i regi av friprogsenteret (FAD)
 Hvorfor bytte et system som fungerer OK?
- MS Office 2000 er gammelt, OO 3+ vil være fornyende
 Alle andre bruker MS Office
- Noen kommuner har byttet, men bare delvis
- Elevene i Videregående skoler i Akershus bruker OO
- Noen må være tidlig ute og vise at det går bra
- Standarder viktigst, ikke verktøy

22.
Hvorfor gjør Asker det? - Realisme
 Asker kommune har god tid, bruker 2009 og 2010
- Skolene flyttes sommeren 2010
- Andre deler av kommune bestemmes fremover nå
 Trygg på forretningsmodellen
- Vil sikres finansiering til videreutvikling i overskuelig fremtid
 Signal til IKT leverandørene / Microsoft
- Bruk åpne standarder / åpen kildekode
- Senk lisensprisene på MS Office

23.
Annen fri programvare
 e-lærings verktøy - my sqldb - smart@ss

24.
Annen fri programvare
 e-initiativ, høyskolen i Vestfold

25.
Annen kommunal fri programvare
 FriKomPort
 FAD Reiseregningen.no, Mulig knytning mot Visma
 Bærum SOA
 Bergen FDV / kommunal utleievirksomhet

26.
Nettsamfunn / nettplattformer
 Hva kan kommunene bruke dette til?
 Facebook, Nettby – koommunal konto?
 YouTube – kommunalt videoarkiv?
 Flikr – kommunalt bildearkiv?
 Twitter – kommunal blogg?
 FixMyStreet – kommunal tjeneste?


 Spotify

27.
Hva er den kommunale rollen i nettskyen?
 Tilgjengeliggjøre eller dele data med nettskyen
 Budstikka dekker aktuelle kommstyresaker:
http://www.budstikka.no/sec_nyheter/article229459.ece

28.
Nettsamfunn / nettplattformer
 Samhandle med nettskyen
 e-initiativ – flere stemmer hvis kobling mot facebook?

29.
Nettsamfunn / nettplattformer
 Samhandle med nettskyen
 Behandle oppdrag fra «FixMyStreet» via «AskerDialogen»?

30.
Takk for oppmerksomheten