BOLYSTFORUM-HAMAR
13.september 2013
Trender, Boligbehov og Utfordringer
i boligsektoren
Arne Skjelle, Byggenæringens Landsforening

(10 000)
-
10 000
20 000
30 000
40 000
50 000
60 000
70 000
1850
1854
1858
1862
1866
1870
1874
1878
1882
1886
1890
1894
1898
1902
1906
1910
1914
1918
1922
1926
1930
1934
1938
1942
1946
1950
1954
1958
1962
1966
1970
1974
1978
1982
1986
1990
1994
1998
2002
2006
2010
Boliger satt i gang
Befolkningsendring
Kilde: Prognosesenteret AS og SSB
Boligbygging og befolkningsendring
Boligbygging og befolkningsvekst
Vi bygger
landet
Boligmangel

Årlig boligbehov inkl. sanering
Igangsatt 2001 -
2010
Bolig-
etterspørsel
2011-2020
Sanering 2011-
2020
Boligbehov
2011-2020
Boligbehov pr.
år → 2020
Enebolig 82 314 164 084 27 050 191 134 19 113
Småhus 60 785 29 944 10 580 40 524 4 052
Leilighet 116 658 138 397 12 370 150 767 15 077
TOTALT 259 757 332 425 50 000 382 425 38 243
Kilde: SSB, Prognosesenteret
(ved middels befolkningsvekstscenario)
4

Befolkningsvekst
Ca. 6 000 000 i
2040

90
100
110
120
130
140
90
100
110
120
130
140
1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012
Stavanger Oslo Kristiansand Bergen
Trondheim Sør-Østfold Resten av landet
Jo da – Norge vokser og sentraliseres
Årlig befolkningsvekst i utvalgte arbeidsmarkedsregioner1). Indeks.
1990=100. 1990-2012
1) Inndeling etter Bhuller (2009)
Kilde: Statistisk sentralbyrå

Forventet sysselsettingsvekst i 2014 i ulike regioner
NHO –bedriftene Anslag på prosentvis vekst fra 2013
7
0,5
0,9
1,1
1,3
1,4
1,5
1,9
1,9
2,0
2,0
2,1
2,2
2,4
2,4
2,6
2,7
0 0,5 1 1,5 2 2,5 3
Innlandet
Telemark
Sogn og fjordane*
Finnmark*
Buskerud
Møre og Romsdal
Agder
Nordland
Nho totalt
Troms
Vestfold
Østfold
Trøndelag
Hordaland
Rogaland
Oslo-Akershus
Kilde: NHO/Næringslivets økonomibarometer
*lavt antall svar per kvartal gir store feilmarginer i disse regionene

Flest vil bo både tett og sentralt
Andel av befolkningen i mest sentrale kommuner OG som bor i
tettsteder. 1990 -2012
0%
20%
40%
60%
80%
1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2011 2012
Andel tettsteder, mest sentrale kommuner
Andel tettsteder, nest mest sentrale kommuner

Men også ulemper..
• Sterk prisøkning på alle typer boliger i sentrum og rundt de
store byene
• Kø i alle typer transport, bil, tog, buss og trikk
• Ujevn fordelt vekst
• Kostnadsøkningene slår også ut i næringslivets kostnader og
dermed konkurranseutsatt sektors konkurranseevne.

Boligpriser

Nasjonal Dugnad= Samspill
1. Mer effektiv planlegging
2. Raskere og mer helhetlig utbygging
3. Samarbeid med bransjene-langsiktig oppbygging
4. Forutsigbar finansiering

Målsetting :
Halvering av planprosess tid
Optimale planprosesser
• Innsigelsesmyndigheter må tidlig
inn i prosessene og koordineres
• Forpliktende
• Sette tidsfrister
• Statlig retningslinjer
• Samordning – Stat, Fylke og
kommune

Statens virkemidler som premissgiver for økt transport/
boligbygging
• Lovverket
• Forvaltningsnivåer
• Økonomiske incentiver/ tiltaksordninger (Det off. som grunneier/ byggherre/ bestiller)
Plansamarbeid slik myndighetene ofte ser det :
Areal effektivt – VIKTIG –Byutvikling handler om mye mer enn arealutvikling.
By-utvikling er en opphopning av alle andre politikk områder.
Flerkjernet utbygging, bevaring av grønt strukturer, ett transportsystem som er effektivt,
Miljøvennlig, tilgjengelig for alle , med lavest behov for biltransport,(i byene)

Inter City trianglet
Farleder til Bergen
og større Flesland
Riksveinettet
Infrastrukturbygging
En bærekraftig boligbygging krever en
velfungerende infrastruktur mellom bolig,
arbeidsplass og fritid:
• Teknisk infrastruktur
• Vann, avløp
• Sosial infrastruktur
• Skoler, barnehager, forretninger, etc.
• Samferdsel
• Tog, T-bane, vei
E39

Eksempel – Plansamarbeidet , Oslo Akershus
• 2014 skal det vedtas en plan som skal ligge til grunn for regionale organisasjoners
virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet (PBL§8-2). Hva
betyr det for stat, fylke og kommune?
• Plankart med regionale planbestemmelser og retningslinjer
• Partnerskapsavtaler
• Økonomiske incentiver
• Utvikling og fortetting i knutepunkt- et samarbeid med kommuner, fylkeskommuner,
stat og private aktører
• Stat, fylke, kommune, settes sammen tidlig i prosessen for å samordne sine interesser.
• FORPLIKTELSER

PLANSAMARBEIDET
REGIONAL PLAN FOR AREAL OG TRANSPORT I OSLO OG AKERSHUS
BAKGRUNN
 Folketallet i Oslo og Akershus
forventes å øke med
350 000 i løpet av 20 år
 Antall arbeidsplasser i Oslo og Akershus forventes å
øke med 8-9 000 pr år
Godstransporten gjennom Oslo vil øke med 40%
Køene vil øke med 50%
Press på strandsoner ,jord og naturarealer.
 Viktig at Oslo og Akershus samarbeider om
konsekvenser av og tilrettelegging for denne
veksten

Mål for Plansamarbeidet
• Osloregionen skal være en konkurransedyktig og bærekraftig region
• Utbyggingsmønsteret skal være arealeffektivt basert på prinsipper om
flerkjernet utvikling og bevaring av overordnet grønnstruktur
• Transportsystemer skal på en rasjonell måte knytte den flerkjernede
regionen sammen ,til resten av landet og utlandet.
• Transportsystemet skal være effektivt, miljøvennlig, med tilgjengelighet for
alle med lavest mulig behov for biltransport.
• Gjennom plansamarbeidet skal klimautslipp reduseres slik at regionen bidrar
til de nasjonale om at Norge skal være klimanøytralt inne 2030
PLANFORSLAG KLART VÅREN 2014

PLANSAMARBEIDET
REGIONAL PLAN FOR AREAL OG TRANSPORT I OSLO OG AKERSHUS
FASER OG FRAMDRIFT
Utredningsfasen (Sommeren 2013)
• Konkretisere utbyggingsalternativer og konsekvensbeskrive disse
• Delutredning om finansiering, virkemiddelbruk og
gjennomføringsforpliktelser
• Kommunikasjon og dialog gjennom hele planprosessen
Drøftingsfasen (okt/nov 2013)
• Gjennomføre drøftinger med bl a alle kommunestyrene
Konklusjonsfasen (april 2014)
• Utarbeide planforslag med arealkart, bestemmelser og retningslinjer
• Konsekvensutrede planforslaget
• Forslag til finansiering, virkemiddelbruk og gjennomføringsforpliktelser

PLANSAMARBEIDET
REGIONAL PLAN FOR AREAL OG TRANSPORT I OSLO OG AKERSHUS
VIDEREFØRE DAGENS KOMMUNEPLANER
Vise konsekvensene av dagens
areal- og transportpolitikk mot 2030
Utbyggingsmønster:
- Tettere arealbruk i Oslo og de
største stedene i Akershus.
- Nye utbyggingsområder tas i
bruk, særlig i ytterområdene.
Transportsystem:
- Felles transportforutsetninger
- Dagens politikk
Oslopakke 3 innenfor dagens
finansieringsrammer og NTP.
- Optimalisert transportpakke
Fremkommelighetstiltak for buss

PLANSAMARBEIDET
REGIONAL PLAN FOR AREAL OG TRANSPORT I OSLO OG AKERSHUS
FORTETTING I MANGE KNUTEPUNKTER
Vise konsekvensene av regionalt grep
der veksten løses gjennom
konsentrasjon i flere knutepunkter.
Utbyggingsmønster:
- Knutepunktstruktur i tre nivåer alt
etter rolle og tilknytning til
transportsystem
Transportsystem:
Optimalisert transportpakke:
- Jernbane og T-bane ryggrad i
transportsystemet.
- Etableres et bedre bussbasert
tilbringersystem til jernbanen.
Nye byer:
- Vurdere fire nye byer med ulik
lokalisering i regionen

PLANSAMARBEIDET
REGIONAL PLAN FOR AREAL OG TRANSPORT I OSLO OG AKERSHUS
KONSEKVENSBESKRIVELSER
 Transport (Transportarbeid, forurensning, reisemiddelfordeling, kapasitetsutnyttelse,
framkommelighet)
 Arealkonflikter
 Kommunaløkonomiske konsekvenser
 Sammensetning av boligtyper, flyttestrømmer, boligbehov og
boligsosiale forhold
 Næringsutvikling

Statlige innsigelser
 Problemstilling
22 instanser har innsigelsesmyndighet og er lite
forutsigbart. Miljøvernministeren har nylig invitert
fylkesmenn og fylkeskommuner til å gjennomføre forsøk i
to eller tre fylker med statlig samordning av innsigelser til
kommunale arealplaner.
 Tiltak
Fylkesmannen som samordningsmyndighet. Fra 22 til 1.
Pilotprosjekt i 6 fylker over 3. år

Statlige regelverkstiltak på gang
• Høring- forenklinger i plan-og bygningsloven (byggesaksdelen) (25. okt.)
• Energiregler i byggeteknisk forskrift (TEK 15)- passivhusnivå.
• Høring-Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-,areal- og transport-
planlegging. (25.okt).
• Høring og offentlig ettersyn- Ny statlig planbestemmelse for lokalisering av
kjøpesentre og handel. (25.okt)
• Høring- forslag til endringer i plan- og bygningsloven: Femårsregelen for
detaljreguleringer basert på private planforslag, plan- og
utredningsprogram, tidsfrister mv. (9. des.)
• Rundskriv fra MD datert 27.aug. 2013- Retningslinjer for innsigelse i pkan
saker etter plan- og bygningsloven
• Seks fylker valgt som prøvefylker med fylkesmannen som samordner mht.
statlige etaters innsigelser i plansaker.

Gjønnes, Bærum kommune
Tomten
• Totalt areal 130 000 kvadratmeter
• Egen stasjon på nye Kolsåsbanen
Nye Kolsåsbanen
• Sørbyhaugen - Kolsås: 2,9 milliarder
kroner
• Bekkestua - Gjønnes stasjon: 120
millioner kroner
Dagens løsning
• 90 småhus og eneboliger (
Tomteutnyttelse ca. 11 prosent )
Normalt ved kollektivknutepunkt
• 1000 leiligheter fordelt på fire etasjer
(Tomteutnyttelse = 80)
• 650 leiligheter fordelt på fire etasjer
(Tomteutnyttelse = 50)

BNL-Bolig/Infrastruktur prosjekt
Mål for prosjektet :
Målet for prosjektet er å sikre best mulig tilrettelegging for fremtidig
befolkningsøkning og et effektivt arbeidsmarked, gjennom best mulig
statlig,fylkeskommunal og kommunal rammevilkår for infrastruktur-/
og boligbygging.
For å få fungerende bo- og arbeidsmarkeder må vi forenkle planprosessene
og dermed halvere tiden det tar å planlegge nye bygg- og anleggs-
prosjekter,

Hovedoppgaver i BNLs bolig/infrastrukturprosjekt
• Utrede hvilke overordnede virkemidler og belønningsmodeller som kan utvikles for
stat og andre offentlige organer.
• Bidra til nødvendig statlige bevilgninger for å sikre forutsigbare fylkeskommunale og
kommunale planarbeider
• Bidra til bedre samhandling og dialog mellom fylke/kommune og private ved
utbygging
• Sørge for at planloven legger til rette for raskere og mer optimale planprosesser for
infrastruktur og boligbygging.
• Bidra til forenkling av regelverk,forskrifter og lover som regulerer infrastruktur – og
boligbygging
• Det må bygges 38.000 boliger hvert år over tid.

38000 boliger hvert år.

Igangsetting

Igangsatte
boliger per
juni

Boligbehov og bygging
Årstakt boligbygging 2. kvartal 2013 mot boligbehov mot 2020
(basert på middelsalternativet – MMMM - for befolkningsøkning)
-6 000
-4 000
-2 000
0
2 000
4 000
6 000
8 000
Boligbehov pr. år fram til 2020
Årstakt boligbygging 2. kv. 2013
differanse

Igangsetting

Salg