Doping i samfunnet
•Download as PPT, PDF•
0 likes•8,265 views
Antidoping Norge har utarbeidet undervisningsopplegget Ren Skole, spesielt rettet til bruk i den videregående skolen.
Recommended
More Related Content
What's hot
What's hot (20)
More from NDLA
More from NDLA (20)
Doping i samfunnet
- 1. DOPING I SAMFUNNET OG KROPPSKULTUR DOPING I SAMFUNNET OG KROPPSKULTUR
- 2. DOPING I SAMFUNNET OG KROPPSKULTUR Hva er doping? • Straffelovens dopingliste, § 162b Testosteron, anabole steroider, veksthormon og i noen grad sentralstimulerende midler som berører narkotikamidlene. • Idrettens dopingliste Mer omfattende enn straffelovens dopingliste Se antidoping.no I juridisk sammenheng
- 3. DOPING I SAMFUNNET OG KROPPSKULTUR Hvorfor brukes doping? • Kropp økende fokus på den perfekte kropp kropp/utseende brukes til å vise hvem vi er • Prestasjon økende krav til prestasjon i idrett krav til prestasjon/suksess på flere sosiale arenaer
- 4. DOPING I SAMFUNNET OG KROPPSKULTUR Hvorfor brukes doping? Kommentarer fra brukere: Vært mobbet (”Fått mye juling”) Overvektig/tynn ”Har ikke draget” Andre estetiske grunner Slåss, gjengmiljø Dårlig selvtillit Fremgang på trening Idrett og kroppsbygging
- 5. DOPING I SAMFUNNET OG KROPPSKULTUR Samfunn i endring …et annerledes kroppsbilde Utviklingen i det mannlige kroppsidealet blir tydelig når man sammenlikner actionfigurer fra forskjellige tiår
- 6. DOPING I SAMFUNNET OG KROPPSKULTUR Samfunn i endring ”Før var det jentene som skulle ha en «perfekt» kropp. Nå er det like mye gutter som føler seg presset til å gjøre noe med utseende sitt” Arild Helland, Ålesund-politiet
- 7. DOPING I SAMFUNNET OG KROPPSKULTUR Medikamenter som brukes • Muskeloppbyggende midler Anabole androgene steroider (AAS) Veksthormon Insulin • Stimulerende stoffer F.eks. efedrin
- 8. DOPING I SAMFUNNET OG KROPPSKULTUR Generelle kjennetegn på dopingbruk • Uklare motiver for eksperimentering • Mange tester bare en gang (spenning, opprør) • De som oppgir å ha brukt doping oppgir også bruk av andre rusmidler • Overrepresentert i kriminelle miljøer • Interessen vekkes gjennom kamerater og fokus på kropp
- 9. DOPING I SAMFUNNET OG KROPPSKULTUR De vanligste dopingmidlene Anabole androgene steroider (AAS) Deca-durabolin (deca) Dianabol (russere) Winstrol (winny) Sustanon Clenbuterol Primobolan Parabolan Stimulerende middel Efedrin
- 10. DOPING I SAMFUNNET OG KROPPSKULTUR Selges på nettet • Salg av doping foregår ofte på nettet • Innførsel av doping er forbudt i Norge • Mange nettsider selger falske preparater • Siden kan se ”proff” ut - men det er ikke sikkert selgeren er det…
- 11. DOPING I SAMFUNNET OG KROPPSKULTUR Hvor stort er omfanget av dopingmisbruk?
- 12. DOPING I SAMFUNNET OG KROPPSKULTUR Norsk omfangsundersøkelse 5332 personer ble spurt ved sesjon 2,9 % av guttene brukt doping 1 % av jentene brukt doping • AAS-brukere hadde vesentlig høyere forbruk av narkotiske midler • De med dopingerfaring kommer oftere opp i bråk • Brukere av doping er oftere i kontakt med Barnevern- og PP-tjeneste 2009
- 13. DOPING I SAMFUNNET OG KROPPSKULTUR Islandsk omfangsundersøkelse • 3,3 % av studentene bruker eller har brukt androgene anabole steroider 5,5 % gutter - 0,8 % jenter High School-nivå 1.031 ble spurt, 80,9% svarte • AAS-brukere hadde vesentlig høyere forbruk av narkotiske midler og var også overrepresentert i voldsepisoder • Konklusjonen var at problemet på Island er stort og voksende, - nødvendig å iverksette forebyggende arbeid. 2006
- 14. DOPING I SAMFUNNET OG KROPPSKULTUR Steroidebruk flytter grenser Arne Frøland, politioverbetjent i Ålesund (Sunnmørsposten 11/5-2010): ”«Boling» fører til at ungdommene får en oppblomstring av kviser, spesielt på ryggen, markerte humørsvingninger og at de blir mer aggressive. (…) Vi ser helt klart en mer markant bruk av brutal vold blant unge menn. Det er ikke lengre bare «vanlige» slåsskamper, men saker der vi helt klart ser at sperrene ikke lengre er til stede.” Gunnar Orskaug, politistasjonssjef (ØP, 11/10-2010): ”Vi ser at bruk av anabole steroider har økt som følge av den sterke kroppsfikseringen i en del medier(...) Bruk har mange negative effekter. En av de mest åpenbare er at aggresjonskontrollen blir svekket. Slik jeg ser det, vil det være ønskelig med en lovregulering i forhold til disse stoffene, på lik linje med narkotikalovgivningen.”
- 15. DOPING I SAMFUNNET OG KROPPSKULTUR Utviklingen Fra ”operasjon stor”… …til ”operasjon six-pack”
- 16. DOPING I SAMFUNNET OG KROPPSKULTUR ”De som bruker doping er i hovedsak motivert ut fra ønske om en penere kropp” ”Den ideelle mannskroppen er slank med markerte muskler” ”Den ideelle kvinnekroppen er tynn og slank”
- 17. DOPING I SAMFUNNET OG KROPPSKULTUR
Editor's Notes
- HVORFOR BRUKE DOPING? Hvorfor tror dere folk bruker doping? - diskuter Vanligste forklaringer går på kroppskultur og prestasjonskultur Bakgrunn Det er en rekke samfunnsvitenskaplige (teoretiske) forklaringer på hva som ligger til grunn for dopingbruk Likevel kan vi grovt skissere to årsaksforklaringer til dopingbruk. Den ene er knyttet til idrettens prestasjonskultur og den andre er mer knyttet til ”samfunnets” kroppskultur. Innen organisert idrett er dopingbruk primært knyttet til ønsket om å oppnå bedre resultater. Utenfor organisert idrett kan mye tyde på at doping betraktes som et redskap til bedre kroppslig utseende. Prestasjonskultur Den tradisjonelle forklaringen på dopingbruk har sammenheng med den organiserte konkurranseidrettens fokus på prestasjoner, prestasjonsforbedring, seier og rekorder. Gjennom positive prøver er det dokumentert dopingbruk blant enkeltutøvere innen en rekke idretter, i den hensikt å fremme prestasjonene. Det foreligger dokumentasjon for at doping er benyttet systematisk med tanke på å fremme prestasjonen som f.eks. USAs sykkellag under OL i Los Angeles 1984, Tour de France 1998, Ski VW i Lahti 2001 og tidl. Øst-Tyskland. Det er en vanlig oppfatning at fristelsen til å benytte ulovlige midler og metoder henger nøye sammen med utviklingen av internasjonal toppidrett som underholdningsindustri. Vinnerne kan oppnå høy status og store inntekter. Kroppskultur Med kroppskultur menes samfunnets bruk og forståelse av kroppen som uttrykk for kulturelle og samfunnsmessige fenomen. Kroppskultur eller ”fitnesskultur” er en vanlig forklaring på hvorfor kropp har blitt så viktig. I vår tid og i den vestlige del av verden har interessen for kropp som bærer eller ”flagg” for kulturell- og sosial tilknytning blitt veldig populært. Den veltrente og slanke kropp blir sett på som suksess, mens den tykke gir uttrykk for det motsatte. Det er gjennom kroppen og hvordan den ser ut at vi viser hvem vi er og ikke er. Kroppsidentitet og kjønn har lenge vært sentrale forklaringer på hvordan mennesker former sin identitet gjennom å forme sin kropp. Det handler om identitet, rollemodeller, seksualitet og kjønn som sosial konstruksjon.
- HVORFOR BRUKE DOPING? Hvorfor tror dere folk bruker doping? - diskuter Vanligste forklaringer går på kroppskultur og prestasjonskultur Bakgrunn Det er en rekke samfunnsvitenskaplige (teoretiske) forklaringer på hva som ligger til grunn for dopingbruk (se foredragsregistrering). Likevel kan vi grovt skissere to årsaksforklaringer til dopingbruk. Den ene er knyttet til idrettens prestasjonskultur og den andre er mer knyttet til ”samfunnets” kroppskultur. Innen organisert idrett er dopingbruk primært knyttet til ønsket om å oppnå bedre resultater. Utenfor organisert idrett kan mye tyde på at doping betraktes som et redskap til bedre kroppslig utseende. Prestasjonskultur Den tradisjonelle forklaringen på dopingbruk har sammenheng med den organiserte konkurranseidrettens fokus på prestasjoner, prestasjonsforbedring, seier og rekorder. Gjennom positive prøver er det dokumentert dopingbruk blant enkeltutøvere innen en rekke idretter, i den hensikt å fremme prestasjonene. Det foreligger dokumentasjon for at doping er benyttet systematisk med tanke på å fremme prestasjonen som f.eks. USAs sykkellag under OL i Los Angeles 1984, Tour de France 1998, Ski VW i Lahti 2001 og tidl. Øst-Tyskland. Det er en vanlig oppfatning at fristelsen til å benytte ulovlige midler og metoder henger nøye sammen med utviklingen av internasjonal toppidrett som underholdningsindustri. Vinnerne kan oppnå høy status og store inntekter. Kroppskultur Med kroppskultur menes samfunnets bruk og forståelse av kroppen som uttrykk for kulturelle og samfunnsmessige fenomen. Kroppskultur eller ”fitnesskultur” er en vanlig forklaring på hvorfor kropp har blitt så viktig. I vår tid og i den vestlige del av verden har interessen for kropp som bærer eller ”flagg” for kulturell- og sosial tilknytning blitt veldig populært. Den veltrente og slanke kropp blir sett på som suksess, mens den tykke gir uttrykk for det motsatte. Det er gjennom kroppen og hvordan den ser ut at vi viser hvem vi er og ikke er. Kroppsidentitet og kjønn har lenge vært sentrale forklaringer på hvordan mennesker former sin identitet gjennom å forme sin kropp. Det handler om identitet, rollemodeller, seksualitet og kjønn som sosial konstruksjon.
- MEDIKAMENTER SOM BRUKES kort oversikt over typer stoffer Bakgrunn Muskeloppbyggende stoffer a) Anabole androgene steroider (AAS) AAS er et felles navn for androgener (mannlige kjønnshormoner, der testosteron er det viktigste) og syntetiske stoffer med samme virkning. I prinsippet har AAS de samme androgene og anabole virkningene, selv om stoffenes virkningsprofil kan variere betydelig. Med androgen virkning mener vi evnen til å stimulere utviklingen av mannlige kjønnskarakterer (maskulinisering). Den anabole virkningen gir økt proteinsyntese og muskelvekst, og stimulerer skjelettveksten hos unge. Ved prepubertal bruk av AAS vil vekstsonene lukkes og veksten stoppe opp. (Man blir ikke så høy som man ellers ville blitt!) b) Veksthormon Veksthormon finnes naturlig i kroppen. Som navnet sier, har veksthormon vekststimulerende virkning ved å virke på vekstsonene i knoklene. I barnealderen vil redusert produksjon av veksthormon føre til nedsatt lengdevekst (dvergvekst), mens overproduksjon hos barn gir økt lengdevekst (kjempevekst). I tillegg til den vekststimulerende virkningen har veksthormon også stimulerende virkning på proteinsyntesen i mange vev, blant annet i muskulatur (anabol virkning). Den muskelbyggende virkningen er årsaken til at veksthormon står på dopinglisten og er forbudt å bruke av idrettsutøvere. c) Insulin misbrukes i en viss grad. Insulin kan ha en viss muskeloppbyggende effekt. 2) Stimulerende stoffer Efedrin åpner luftveiene, reduserer sult- og søvnfølelse, øker nedbrytning av fett, samt hever smerteterskelen. Kroppens ”alarmsystem” blir satt til siden. Større doser kan resultere i at hjertets slagkraft og frekvens øker noe som kan resultere i hjerteklapp, høyt blodtrykk og i verste fall død. Økende bruk blant jenter for å øke forbrenningen, og dermed bli slankere.
- Generelle kjennetegn ved dopingbruk Motivene blir ofte referert til som et ønske om å ”få større kropp, bli slankere, bli sterkere”. Det er også en generell nysgjerrighet til og/eller eksperimentering med stoff på samme måte som eksperimentering med alkohol og narkotika. Mange tester/eksperimenter med doping en gang, ofte knyttet til spenning. De som eksperimenterer med doping er også overrerepresentert i gruppen asosiale handlinger, kriminalitet. Stor interesse for kropp og utseende (kroppskultur og kroppsfiksering) Miljøene har ofte en ”modellsterk aktør” som er pådriver og ”bakmann” i første forsøk. Veldig mange av de som fortsetter vil også oppleve en enorm virkning av det de prøver, som kan motivere dem til fortsettelse og inn i avhengighet.
- DOPINGMIDLER – ORD OG UTTRYKK Har dere hørt/ kjenner dere til noen av disse dopingmidlene? Denne listen gir en oversikt over noen av de vanligste dopingmedikamentene. Listen kan være til hjelp for de ansatte om å avsløre dopingbruk på skolen. Skulle man for eksempel høre noen av disse medikamentene blir nevnt blant elevene, så bør dette legge grunnlag for eventuelle samtaler med de involverte. Vi anbefaler ikke å gå inn på virkningen til hvert enkelt stoff. Bakgrunn Deca-durabolin (AAS), (”Deca”), nærmere kjent som nandrolon. Gir økt volum og styrke. Mest vanlige AAS i Norge. Dianabol (AAS) (Methandrostenolone), også kjent som ”russere og thairussere”. Gir økt volum og styrke. Winstrol (AAS) (Stanozolol), også kjent som ”winny”. Gir økt volum og styrke. Sammen med Deca det mest brukte anabole steroidet Clenbuterol (Spiropent) er en beta 2-agoinst med kraftige anabole egenskaper, og har således egenskaper som AAS. Clenbuterol kan bli brukt i behandling av astma. Primobolan (AAS) (Methenolone Acetate). Gir økt volum og styrke. Parabolan (AAS) (Trenbolone Cyclohexylmethylcarbonate) Gir økt volum og styrke. Sustanon (AAS) I tillegg: Metyltestosteron (AAS) Anadrol (AAS) Efedrin er et stimulerende middel og har en stimulerende effekt på sentralnervesystemet. Tollvesenet opplever sterk økning i beslag av Efedrin. Dette tyder på at også bruken øker av Efedrin i Norge øker sterkt.
- DOPINGMIDLER – ORD OG UTTRYKK Har dere hørt/ kjenner dere til noen av disse dopingmidlene? Denne listen gir en oversikt over noen av de vanligste dopingmedikamentene. Listen kan være til hjelp for de ansatte om å avsløre dopingbruk på skolen. Skulle man for eksempel høre noen av disse medikamentene blir nevnt blant elevene, så bør dette legge grunnlag for eventuelle samtaler med de involverte. Vi anbefaler ikke å gå inn på virkningen til hvert enkelt stoff. Bakgrunn Deca-durabolin (AAS), (”Deca”), nærmere kjent som nandrolon. Gir økt volum og styrke. Mest vanlige AAS i Norge. Dianabol (AAS) (Methandrostenolone), også kjent som ”russere og thairussere”. Gir økt volum og styrke. Winstrol (AAS) (Stanozolol), også kjent som ”winny”. Gir økt volum og styrke. Sammen med Deca det mest brukte anabole steroidet Clenbuterol (Spiropent) er en beta 2-agoinst med kraftige anabole egenskaper, og har således egenskaper som AAS. Clenbuterol kan bli brukt i behandling av astma. Primobolan (AAS) (Methenolone Acetate). Gir økt volum og styrke. Parabolan (AAS) (Trenbolone Cyclohexylmethylcarbonate) Gir økt volum og styrke. Sustanon (AAS) I tillegg: Metyltestosteron (AAS) Anadrol (AAS) Efedrin er et stimulerende middel og har en stimulerende effekt på sentralnervesystemet. Tollvesenet opplever sterk økning i beslag av Efedrin. Dette tyder på at også bruken øker av Efedrin i Norge øker sterkt.
- Dopingbruk: Idealet som var på tidlig 80- og 90-tallet er ikke det dominerende lenger. Nye undersøkelser viser at det er ikke lenger størrelse, men utseende som er det viktigste motivet i forhold til dopingbruk
- Sitatene er hentet fra Omfangsundersøkelsen: ”Kroppspresentasjon og andre prestasjoner”, av Bjørn Barland og Jan Ove Tangen, PHS Forskning 2009:3 Bruk sitatene som grunnlag for en dialog rundt hva som er dagens kroppsideal og hva som setter idealet. Legg gjerne inn denne 6 minutters videoen som oppsummerer NRKs satsing på temaet Doping som samfunnsproblem:http://www.nrk.no/programmer/tv/brennpunkt/multimedia/1.7343178