Köbenhavn, decembwer 2017

1. Nordisk netværk
for voksnes læring
Kompetanse i et arbeidslivsperspektiv
Industriens hus, lokale Ambition 19, København
7. desember 2017 kl. 08.30-13.00
Åpning av seminariet Jens Oldgard, senior rådgiver Nordisk Ministerråd
Ønsket velkommen og presenterte kort det nordiske samarbeidet og samarbeidsprogrammet i
arbeidslivssektoren. Det skjer mye på dagens arbeidsmarked, jobb forsvinner og andre blir til, grunnet
digitalisering, robotisering, automatisering, etc. Nyere studier viser at tett på 10% av arbeidsplassene i de
Nordiske land vil forsvinne på grunn av automatisering mens nordiske "digitale frontrunners" vil skape nye.
Ministerrådet har initiert et stort forskningsprosjekt om hvordan fremtidens arbeidsliv kan se ut rundt 2030.
FAFO utfører det, bygger på Poul Nielsons rapport og FAFOs rapport om deleøkonomi. Målet er å generere ny
kunnskap og anbefalinger til nordiske politikere, myndigheter, og partene i arbeidslivet.
Sammenfatning av rapporten Kompetanse sett fra arbeidslivet Tormod Skjerve, senior rådgiver Virke, Norge
Gjennomgikk arbeidet og rapporten, trender som skaper utfordringer for kompetanseutvikling. De tre
forskjellige typer arbeidsmarkeder som har ulike behov for kompetanse. Hva slags strukturer, systemer,
samarbeid og rammevilkår kreves for å kunne utvikle den kompetansen som skal sikre sysselsetting, rettferdig
fordeling, produktivitet, konkurransekraft og innovasjon i privat og offentlig sektor? Velfungerende strategisk
kompetanseforsyning til arbeidsmarkedet skaper velferd i samfunnet. Vi vet en hel del om investeringer i
utdanning i arbeidslivet men veldig lite om "Return on investment" av virksomhetenes investering i intern
kompetanseutvikling. I Norge har man opprettet et kompetansepolitiskråd som fortsetter med innføringen av
den nasjonale strategien for kompetansepolitikk. Kompetanse Norge er sekretariat for arbeidet, i rådet er flere
departement, arbeidslivets parter, sametinget og frie interesseorganisasjoner representert.
Rapporten sett i nordisk perspektiv Poul Nielson, fhv. EU-kommisjonær og minister.
Poul Nielson henviste til en artikkel i Washington post om rapporten siste sommer. Hvorfor foreslår man
obligatorisk voksenopplæring for alle i de nordiske lande? Landene som allerede scorer høyt, hva angår
økonomi, livsvilkår og velferd.
- Vi skal ta vare på tusen blomstre. I Norden har vi en mengde vi kan fostre; forskjellige initiativer, metoder og
systemer. Men vi skal stadig passe på at disse tusen blomstene har vilkår for å blomstre.
Nielson mener at hvis arbeidsmarkedet forsetter med den fragmentering vi har opplevd de siste årene byder
det på viss fare ifølge både EU og OECD. Han ser med en viss uro på at den nordiske modellen stadig vekk
utfordres av EU ettersom den har mye å tilføre politikkdannelsen i Europa. Hvis fragmenteringen fortsetter blir
statene nødt til å trå til og ta ansvar, og også finansiere mange systemer som de ikke skal i dag. Dette gjelder
også for oppkvalifisering – det som vi diskuterer her i dag. Eventuelt er det en bra ide som Radikale venstre har
lagt fram, om at folk sparer selv for å vedlikeholde og oppdatere sin utdanning og kompetanse.
Rekommandasjonene i Poul Nielson rapport gjeller de neste 10 – 15 årene og i løpet av den tid vil det komme
fram forskjellige metoder og tiltak og regjeringene vill følge med og følge opp om disse. Det som er enestående
ved den nordiske modellen er at man i gjennom trepartavtaler kommer fram til kompromisser også om
kompetanse.
- Burde universitetene få det som en ny oppgave å etablere et system eller en organisasjon for
oppkvalifisering? spør Nielson. Skulle det for den enkelte være – obligatorisk – eller rettighet? Skal
enkeltpersoner eller medarbeidere selv bestemme hva, når og hvordan de tilegner seg riktig kunnskap og
kompetanse eller er det virksomhetenes ansvar? Er det hensiktsmessig å skille mellom kvalifikasjon og
kompetanse? Men det er helt sikker at vi skal fastholde og videreutvikle vitenskapen.
Refleksjon over rapportens rekommandasjoner
Christine Bernt Henriksen, chefkonsulent DI, Danmark
Christine påpekte at det nylig er tegnet trepartavtale om videre- og etterutdanning av voksne i Danmark. Hun
mener at stillingen i Danmark er derfor forholdsvis god, tilbud til voksne er varierte og tilgjengelige. Hun mener
derimot at det er behov for mye mer informasjon, forskning for å finne ut hvilke behov utdanningen skal dekke
i fremtiden. Christine påpekte metodeproblem i rapporten, at det ikke er klart hva videre- og etterutdanningen
skal løse på virksomhetene. Virksomhetene har mange typer av arbeidsfunksjoner og medarbeidernes
utdannelsesbakgrunn er MEGET forskjellig. Christine etterlyste mer samarbeid på digitaliseringsområdet, det
kunne være særlig nyttig for SME og små eller fåment fag-/yrkesgrupper.

2. Nordisk netværk
for voksnes læring
Erik Schmidt, konsulent FTF, Danmark
Eriks syn er positiv særlig fordi den er skrevet ut fra arbeidslivs perspektiv. Det er underlig at det ikke finnes
betre verktøy, metoder for å undersøke hvilke kompetanser det er behov for? Kompetansebehovsråd er en god
rekommandasjon mener Erik. Det er behov for en arena hvor vi diskuterer hvordan vi koordinerer, organiserer
og gjennomfører kompetanseutvikling. Det er også behov for langt bredere samarbeid, han legger fram
spørsmål om hvordan samspillet mellom kompetanseutvikling i arbeidsliv og det formelle utdanningssystem
kan styrkes?
Diskusjon
Behovet for upartisk veiledning kom fram fra flere deltakere. Karriereveiledning dekker over mer enn
studieveiledning, voksnes behov er bredere en studenters/elevers.
Hvis det ble opprettet et kompetansebehovsråd i Danmark hvem burde sitte i rådet? Hvilke organisasjoner,
ministerier, andre myndigheter burde involveres? Hvis vi ikke er enige om hvem det er og hvem bør ta det opp
så skjer ingenting. Det nordiske samarbeidet er utmerket arena for å drive arbeidet med å finne hvilke
kompetanser behøves og hvordan arbeidslivet utvikler og benytter kompetansene
Det kom fram flere ganger at en metode for samarbeide mellom de to sektorer; arbeidslivet og det formelle
utdanningssystemet er validering av realkompetanser.
Mer arbeidsmarkeds innrettet validering ble etterlyst. Særlig på grunn av at i Danmark er validering av
realkompetanse tolket for snevert og er egentlig bare brukt av utdanningsinstitusjoner for å forkorte
utdanning. Istedenfor å spørre hvilke dokumenter har du på den utdanningen som du har fullført burde man be
voksne om at vise hva de kan, hvilke kompetanser de har og hvilke interesser vil du utvikle videre? Det burde
løftes på et høyere nivå som i noen av de andre nordiske lande.
I Danmark er systemet for voksnes læring velutviklet og det finnes varierte tilbud, men mange mener at det er
ikke særlig brukervennlig, og at det er for ufleksibelt og på mange måter utilgjengelig. Systemet møter ikke
arbeidslivets behov.
Motivasjon og insitament ble nevnt. Hvordan kan vi motivere flere til å delta? Kan vi skape sterkere
insitamenter? Har vi glemt – eller oversett den store gruppe over 50 år, de er på vei ut men deres kompetanser
skal stadigvekk utvikles fordi deres tid på arbeidsmarkedet forlenges.
Avslutning og videre arbeide Antra Carlsen, hovedkoordinator NVL
Refererte til Poul Nielsons rapport: De nordiske regjeringene tilslutter sig prinsippet om innføring av
obligatorisk voksen- og etterutdanning for alle på arbeidsmarkedet i Norden og beslutter sammen med
arbeidsmarkedets parter iverksettelsen av forsøksaktiviteter gjennom felles pilotprosjekter med mål om at
styrke Nordens konkurransekraft.
I alle de Nordiske landene har det kommet fram et ønske om og videre arbeide med kartlegging og
dokumentering av god praksis i arbeidslivet, formidling av eksempler og erfaring. NVL er innenfor
utdanningssektoren men vi samarbeider gjerne med arbeidslivssektoren. Begge sektorer har behov for å vite
mer om det økonomiske perspektivet av kompetanseutvikling. Hvilke kvalitetskriterier kan brukes, hvilke
modeller finnes for insitamenter og finansiering og sist men ikke minst viktig, resultatene av investering i
kompetanseutvikling? På nordisk nivå kunne en tenketank med eksperter, politikere, forskere, representanter
fra arbeidslivets parter og det formelle utdanningssystemet etableres, for å føre arbeidet videre.